Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Ungdomsidrett

Ungdomsløftet_Idrettsglede-for-alle.jpg

Norsk idrett jobber for at flest mulig ungdom er aktive i idrettslaget lengst mulig, som utøvere, trenere, ledere, dommere, styremedlemmer, organisatorer og frivillige.

Idretten skal:
• tilby et fleksibelt og variert aktivitetstilbud i tråd med ungdoms ønsker
og behov - idrett for alle
• tilrettelegge for at ungdom kan ta eierskap over egen aktivitet og få tilbud om utdanning - ungt lederskap
• gi ungdom som ønsker å satse innen en idrett utviklingsmuligheter i tråd med egne ambisjoner - fremtidens utøvere

    Hva?
    Ungdomsidrett er definert som aktiviteter for medlemmer i aldersgruppen 13-19 år, det vil si perioden med ungdomsskole og videregående skole. I dag er rundt 288 000 ungdom aktive i idrettslag tilknyttet Norges idrettsforbund (NIFs nøkkeltall, 2015). Målet er at 40 % av alle 13-åringer og 35 % av alle 19-åringer er aktive i norsk idrett.

    To viktige premissgivere for ungdomsidretten er Ungdomsløftet og Retningslinjer for ungdomsidrett. Disse er beskrevet under.

    Hvorfor?
    Idretten ønsker å beholde så mange som mulig, så lenge som mulig og skape livslang idrettsglede. Ungdom som ikke lenger er aktive utøvere bør tilbys andre roller, som for eksempel å være trener, leder, dommer, styremedlem eller frivillig som utfører andre oppgaver i idrettslaget.

    For å samle hele idretten til en felles innsats for å øke ungdommers rolle og innflytelse i egen aktivitet og i norsk idrett, ble det i 2012 igangsatt en tiårig strategi kalt Ungdomsløftet. I tillegg til at målet er å beholde flest mulig i aktivitet lengst mulig, skal idretten legge til rette for at flere ungdom tar roller som ledere, trenere, dommere og frivillige.

    Hvordan?
    www.ungdomsløftet.no  hjelper ditt idrettslag til å bli enda bedre på ungdomsidrett. Hovedhensikten med nettsiden er å vise frem og spre gode eksempler og ideer om hvordan man kan tilrettelegge for god ungdomsidrett. Nettsiden består av 30 reportasjer og filmer med tips og råd om god ungdomsidrett som kan brukes på tvers av idretter og lokalmiljøer. Det er utøvere, trenere, foreldre og idrettslag selv som forteller hvordan de har løst utfordringene knyttet til ungdomsidrett. Norges idrettsforbund oppfordrer alle idrettslag til å bruke innholdet i ungdomsløtet.no aktivt i sitt kommunikasjonsarbeid mot målgruppen.

    Ønsker idrettslaget å ta opp, diskutere og gjøre noe med ungdomsidretten? Ta opp utfordringene ved å gjennomføre «Temakveld - Ungdomsidrett» (Powepoint-mal). Målet med temakvelden er å gjøre idrettslaget mer bevisst tilbudet de har for ungdom i alderen 13-19 år, samt å diskutere mulige tiltak og handlinger idrettslaget kan iverksette.

    Ungdomsløftet består av tre likeverdige søyler:

    • Idrett for alle - Tilby et fleksibelt og variert aktivitetstilbud i tråd med ungdoms ønsker og behov.
    • Ungt lederskap - Tilrettelegge for at ungdom kan ta eierskap over egen aktivitet og få tilbud om utdanning
    • Fremtidens utøvere - Gi ungdom som ønsker å satse innen en idrett utviklingsmuligheter i tråd med egne ambisjoner

    Nøkkelen til ungdomsløftet ligger likevel i at det enkelte idrettslag setter temaet på dagsorden, og diskuterer hvordan status er hos oss, og hva vi kan gjøre for å beholde flere ungdommer lenger i idrettslaget. Da er det viktig at ungdommene selv involveres. Ungdommene vet best hva de ønsker seg i idretten, hvordan aktiviteten bør organiseres og hvilken rolle de vil ha. Å tilrettelegge for å aktivisere flere ungdom er en stor og viktig jobb. Ting tar tid, men man kan starte i det små og innrette tilbudene etter etterspørsel og ressurser. Det er mange idrettslag som har satt ungdomsidretten på agendaen og tilpasset aktiviteten etter de ønskene og behovene de unge har.

    Retningslinjene er et politisk virkemiddel for å sikre ungdommers rettigheter som individ og aktiv idrettsutøvende. Det innebærer også forpliktelser for andre enn ungdommen selv. Både trenere, ledere, foreldre og organisasjonsledd må følge opp disse i praksis. Les mer om ungdommenes retningslinjer.

    Ungdomsløftet er norsk idretts tiårige satsning frem mot 2022 for å rekruttere og beholde flere ungdom i norsk idrett. Målet er at ungdom mellom 13 og 19 år skal være med lengst mulig som aktive, men også i rollen som trenere, ledere, dommere og frivillige med ansvar for ulike oppgaver i klubben.

    For å oppnå dette har idretten definert tre likeverdige «søyler» som skal nå ulike målgrupper innen ungdomssegmentet.

    Idrett for alle:
    Idretten skal jobbe for å beholde flere ungdom i et variert og inkluderende aktivitetstilbud. Med dette ønsker NIF at flere ungdom skal finne den aktiviteten de ønsker å drive med, i det omfanget de ønsker seg, i sitt eget lokale og sosiale miljø.
    Idrettslagene må få muligheten til å minimere faktorer som gjør at deltakelsen synker, for eksempel pris på medlemskap og aktivitet, krav til utstyr, krav om deltakelse og kvalitet på trenere.

    Det er viktig å skape et trygt og godt sosialt miljø der ungdom kan være i aktivitet, uten krav til prestasjon eller resultater. Det er et mål at ungdommen selv er delaktige i å skape disse aktivitetene i idrettslagene, både som ledere, trenere og aktivitetsledere. Det er derfor viktig at denne søylen, og søylen som omhandler ungt lederskap sees i sammenheng.

    Ungt lederskap: 
    Involvering av ungdom er nøkkelen i ungdomsløftet, både for aktive utøvere og unge trenere/ledere. Norsk idrett ønsker at unge mennesker skal større ansvar for egen idrettshverdag og eget idrettsmiljø. Dette krever kompetanse og det krever at ungdommen får plass til å være med der beslutningene tas, både i idrettslagene og på krets- og forbundsnivå. Den beste læringsarenaen for de yngste lederne er i eget idrettslag. 

    Fremtidens utøvere:
    Ungdom som driver aktivt med idrett, som ønsker å trene mye og bli så god som hun/han kan, skal få muligheten til det. De skal selv være med å påvirke sin egen aktivitet gjennom å planlegge egen treningshverdag og å sette mål for aktiviteten og treningen.

    Muligheten for å kombinere idrett og høyere utdanning er viktig i søylen fremtidens utøvere. 

    Les mer under retningslinjer for ungdomsidrett.

    Norges idrettsforbund tilbyr flere kurs og utdanninger til idrettsengasjerte ungdommer. Her finner du en oversikt over tilbudet for 2017.

    Idrettsskole for ungdom er en støtteordning hvor idrettslag kan søke om midler til å sette i gang et variert lavterskel aktivitetstilbud for ungdom. Les mer om idrettsskole for ungdom her.

    Overskuddet etter Ungdoms-OL på Lillehammer er øremerket et UNG-frivillig Fond. Fondet har som formål å engasjere flere ungdom og unge voksne som frivillige og arrangører i norsk idrett. Det er primært særforbund og idrettskretser som kan søke på disse midlene.

    Ungdoms-OL på Lillehammer var en betydelig læringsarena for Norges idrettsforbund når det gjelder ungdom og frivillighet. Idrettsforbundet sitter i dag på mange nyttige erfaringer for et videre målrettet arbeid med ung frivillighet i norsk idrett. Det er disse erfaringene vi nå skal videreføre i UNG-frivillig Fond. 

    Mål om å engasjere flere ungdom:
    Det er et overordnet mål for norsk idrett å engasjere flere ungdom og unge voksne som trenere, ledere, frivillige og arrangører.

    Målet med fondet er å bruke store idrettsarrangement til å rekruttere flere unge frivillige til fortsatt engasjement i idretten. De unge frivillige skal rekrutteres fra idrettsorganisasjonen, primært eget idrettslag.

    Mål og gjennomføring av UNG-Frivillig Fond:

    • Ha en klar kobling mellom den frivilliges deltakelse i programmet og bidrag i eget idrettslag/lokalt organisasjonsledd etter å ha vært med på arrangementet
    • Bruke større arrangementer til aktivt å rekruttere flere unge fra hele organisasjonen til videre frivillig engasjement i idretten
    • Bruke arrangementene som en læringsarena for økt lokal arrangementskompetanse og lederkompetanse
    • Sette arrangementskunnskap i system, med krav om overføring av kunnskap fra erfarne frivillige til unge frivillige ("mentorordning")
    • Bruke unge frivillige og deres kunnskap til å fornye arrangementet, eksempelvis gjennom bruk av sosiale medier, video, lys, lyd etc.

    Søknadsprosess:
    Et UNG-Frivillig Fond vil gi særforbund/idrettskrets muligheten til å engasjere forbundets/kretsens egne ungdom i sine arrangementer og i sitt strategiske utviklingsarbeid for ungdom. NIF vil oppfordre til rekruttering av ungdom som er underrepresentert i den aktuelle idrettsorganisasjonen.

    Et grunnleggende kriteria for økonomisk støtte er at frivillighetsprosjektene skal være for, av og med ungdom, og at kunnskapen de unge tilegner seg skal tilbakeføres til den lokale idrettsaktiviteten. For at et særforbund/lokal arrangørorganisasjon skal være stønadsberettiget bør arrangementet være av en gitt størrelse, enten av nasjonal eller internasjonal karakter.

    Les mer om søknadskriteriene (PDF)

    Her finner du nyhetssaker og blogginnlegg relatert til ungdomsidrett og ungt engasjement, som har vært publisert på idrettsforbundet.no.

    Ungt engasjement i norsk idrett:
    Idretten bør satse og bruke mer penger på ungdom som er i ferd med å slutte - Johannes Hoon Løvås, Nyborg Idrettslag
    Sluttet med idrett, men fant veien tilbake som ung idrettsleder – Runa Møller Tangstad, Young Active, Brønnøysund Idrettslag
    Lønnen har vært læring, utvikling og opplevelser – Atle Rolstadaas, SK Freidig
    Slik ønsker vi å påvirke IOC! – Runa Møller Tangstad, Sajandan Rutthira, Jens August Dalsegg og Linda Jacobsen 
    Unge kan, bare de får lov  – Sondre Sande Gullord, styremedlem Idrettsstyret

    Gjesteinnlegg Benjamin Hebnes: - La oss få ungdomsutvalg i Akershus! - Guro Røen, Akershus idrettskrets

    Tips og triks!

    Fem tips til å rekruttering av unge frivillige – Kathrine Godager
    Young Active konseptet i Nordland Idrettskrets – Anette Nybø, Nordland idrettskrets

    Idrettens ungdomsår 2016:
    Info om idrettens ungdomsår 2016
    Idrettsgallaseminar – skap morgendagen, 2016
    Ungdoms-OL og leker på vår måte! – Idrettspresident Tom Tvedt
    Seminar om ungdomsidrett på Lillehammer februar 2016
    Morgendagen er her nå! – Idrettspresident Tom Tvedt
    Program og informasjon om ungdomsidrettskonferansen desember 2016
    Opptak fra ungdomsidrettskonferansen desember 2016
    Boka ungdomsidrettstreneren ble lansert i desember 2016

    Internasjonalt (IOA) og nasjonalt Olympisk Akademi (NOA):
    Hvorfor bør du søke om plass på Norges Olympiske Akademi – Michael Eriksson
    Min olympiske opplevelse under Internasjonalt Olympisk Akademi – Signe R. Engelund
    Norges Olympiske Akademi 2016 – Linda Jacobsen

    Idrettens fredskorps:
    • Drømmer du om å bli idrettsfrivillig i Afrika? Søk nå!
    • Idrett, utvikling og fred: Slik kan den lokale idretten spille en rolle – Fredrik Ødegaard
    • Skyhøyt nivå blant årets søkere til Idrettens fredskorps – Caroline Dokken Wendelborg

    Andre relevante artikler og blogginnlegg:
    Barents Games: 4 nasjoner, 4 kulturer, ett samarbeid – Julie Ravlo 
    Ungdomsidrett i Sverige

     

    Seippel, Sisjord og Strandbu (red.) (2016) - Ungdom og idrett
    Boken Ungdom og idrett tar for seg aktivitet på ulike arenaer, organisert og uorganisert. Blant spørsmålene som stilles er; hvem deltar? Hva betyr idretten for ungdom? Hvorfor deltar de? Hvilken rolle spiller foreldre og trenere i ungdomsidretten? Hvordan er ungdomsidretten organisert, og hvordan kunne den vært organisert?

    NTNU (2012) - Ungdomsidrett i endring. Tallenes tale om norsk ungdomsidrett 2006-2011
    I denne rapporten fokuseres det på utviklingen i ungdomsidretten, både knyttet til endring over tid og endring med utøvernes alder. Mange avslutter sin idrettsdeltakelse i løpet av ungdomsårene. Analysen av data fra idrettsregistreringen (idrettsforbundets egen registrering) viser store ulikheter mellom idrettene når det gjelder gutter og jenters deltakelse.

    Seippel, Strandbu og Sletten (2011) - Ungdom og trening
    Rapporten undersøker treningsvaner og sosiale skillelinjer i treningsvaner til ungdom. Skillelinjene som belyses er kjønn, alder, klassebakgrunn, majoritets-/ minoritetsbakgrunn og om foreldrene har god eller dårlig råd. Rapporten tar også for seg om ungdom som trener på ulike arenaer (idrettslag, treningssentre og på egen hånd) skiller seg fra hverandre. I tillegg ser den på om treningsvanene har endret seg i perioden 1992-2010.

    Barneidrett 6-12 år:
    Mari Bjone
    Rådgiver - barneidrett
    Mob: 41 21 05 65
    mari.bjone@idrettsforbundet.no

    Ungdomsidrett 13-19 år:
    Kathrine Godager
    Rådgiver - ungdomsidrett
    Mob: 91 88 17 47
    kathrine.godager@idrettsforbundet.no

    Linda Jacobsen
    Fagkonsulent
    Mob: 94 05 00 79
    linda.jacobsen@idrettsforbundet.no