Idrettsforbundets visjon er «idrettsglede for alle». Foto: Håkon Jørgensen
Idrettsforbundets visjon er «idrettsglede for alle». Foto: Håkon Jørgensen

Hvem er vi?

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er det øverste organ i Norges største folkebevegelse, med rundt 1,9 millioner medlemskap fordelt på ca. 9500 idrettslag. NIFs visjon er «idrettsglede for alle».

Formål: NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling.

Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet.

Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

NIF har hovedkontor i Idrettens hus på Ullevaal stadion. NIF har 55 særforbund og 11 idrettskretser. Det er 328 idrettsråd. 

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge. Olympiatoppen er en avdeling i NIF, og er gitt det operative ansvar og nødvendig myndighet til å utvikle norsk toppidrett, og har således et helhetlig ansvar for resultatene i norsk toppidrett. 

Ifølge idrettsregistreringen, hvor det enkelte idrettslag rapporterer nøkkelinformasjon til NIF, ble det ved utgangen av 2020 rapportert om i underkant av 1.900.000 medlemskap. 9454 idrettslag var medlemmer av NIF ved årsskiftet.

Idrettstinget er den organiserte idrettens høyeste myndighet og avholdes hvert andre år.

Idrettsstyret er idrettens høyeste myndighet mellom idrettstingene. Styret har som oppgave å gjennomføre de vedtak som er fattet på tinget, samt andre fellesoppgaver både nasjonalt og internasjonalt.

Ledermøtet avholdes årlig mellom idrettstingene. Der samles presidenter for særforbund og ledere av idrettskretser. På ledermøtet diskuteres idrettens satsingsområder, og styret avgir statusrapporter. Her fattes ingen vedtak, annet enn valg av medlemmer i valgkomite til idrettstinget.

Særforbundene organiserer og leder de ulike idrettsgrenene, og har ansvar for konkurransevirksomheten og utvikling av særidretten både nasjonalt og internasjonalt. Særforbundene er medlem av NIF og sine respektive internasjonale særforbund.

Sentraladministrasjonen i NIF samordner en rekke oppgaver på vegne av særforbundene og idrettskretsene, som kontakt med statlige organer, søknader og viderefordeling av spillemidler.

Idrettskretsene er inndelt etter landets fylkesgrenser. Innenfor denne geografiske rammen er kretsene et fellesorgan for all idrett. Deres oppgave er å fremme samarbeid mellom særkretsene og de enkelte idrettslagene, samt mellom idrettens organisasjonsledd og alle øvrige fylkeskommunale instanser og aktører i fylket med ansvar for idrett og fysisk aktivitet. Videre skal idrettskretsene drive med veiledning overfor idrettslag i fylket i økonomiske, administrative og organisatoriske spørsmål.

Særkretsenes oppgave er å administrere de ulike idrettene i fylkene. Blant deres viktigste oppgaver er å gjennomføre utdanningstiltak og å sørge for den praktiske gjennomføringen av kamper, stevner og liknende innen deres idrett. En del særforbund arbeider for å slå sammen flere særkretser til større regioner. Målet med dette er først og fremst en mer kostnadseffektiv drift.

Idrettslagene utgjør det lokale grunnplanet i idrettsorganisasjonen. Lag med én idrett kalles særidrettslag, mens lag med flere grupper av idretter kalles fleridrettslag. Bedriftsidrettslag rekrutterer sine medlemmer fra arbeidsplasser og ulike faglige sammenslutninger.

Idrettsrådene består av alle idrettslagene som er medlemmer av NIF i kommunen. Alle kommuner med flere enn tre idrettslag skal ifølge NIFs lovverk ha et idrettsråd. Viktige oppgaver er å formidle idrettslagenes anleggsbehov til kommunale myndigheter og å fordele midlene fra den statlige tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger.

Idrettsforbundet skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet.

I NIFs formålsparagraf (§1-2) står det at all idrettsaktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Hva legger vi i disse grunnverdiene?

Idrettsglede
Idrettsglede er de gode opplevelsene man får gjennom idrettsaktiviteten.

Gjennom idrettsgleden skal organisasjonen sette fokus på trivsel og legge til rette for mestring på alle nivåer. Organisasjonen ønsker å sette fokus på samspillet i forholdet mellom trener og utøver. Gleden skal komme til uttrykk gjennom trygghet i et godt samspill. Vi skal gi idrettstilbud der deltakerne trives og vil være.

Fellesskap
Fellesskap er å oppleve samhørighet og samhold med andre mennesker.

Organisasjonen skal fremme fellesskap både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Norsk idrett skal skape fellesskap mellom ulike grupper gjennom integrering i idrettslagene. Respekt for andre mennesker; deres meninger, prestasjoner og funksjoner. Norske idrettslag skal være trygge steder å høre til. Organisasjonen skal ha fokus på fellesskap mellom grupper og medlemmene i klubben på tvers av kjønn, alder, funksjonsgrad, sosial eller etnisk bakgrunn.

Helse
Helse er den positive virkning idrett har på til utøverens fysiske, psykiske og sosiale helse.

Deltakelse i idrett skal gi gode vaner for en varig sunn og helsefremmende livsstil. Organisasjonen må fremme en dopingfri idrett. Organisasjonen skal være en pådriver for et positivt kroppsbilde. Prestasjonsutviklingen skal ikke gå på bekostning av utøverens helse. Særforbund og Olympiatoppen skal ta et spesielt ansvar for rådgivning om kosthold, ernæring og eventuelle kosttilskudd som er bygget på et etisk, helsemessig og vitenskapelig grunnlag.

Ærlighet
Ærlighet innebærer å følge vedtatte regler, opptre redelig og verdig i alle situasjoner.

Organisasjonen skal jobbe for at alle respekterer hverandre uavhengig av bakgrunn og ulike meninger. Filming, tøying av regler og utnytting av små formelle feil bør unngås. Utøvere og trenere skal spille med åpne kort og være ærlige og redelige. Idretten ønsker å sette fokus på diskusjoner om hva som er riktig og galt i idrettssammenheng. Alle ledere, på alle nivåer, skal ha ansvar for modellatferd.

I NIFs formålsparagraf (§1-2) står det at organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Hva legger vi i disse verdiene for organisasjonen?

Frivillighet
Frivillighet i idretten er deltakelsen i all ulønnet virksomhet i regi av idrettsorganisasjonen.

  • Synliggjøre at samfunnet får økt sin nytte av idretten gjennom å styrke forutsetningene for disse verdiene.
  • Organisasjonen skal ta vare på det frivillige engasjementet og utvikle frivilligheten i idrettsorganisasjonen.
  • Før det fattes viktige beslutninger i vår organisasjon skal det vurderes hvilke eventuelle konsekvenser beslutningen kan få for frivilligheten.
  • Norsk idrett vil gi mer status til de frivillige i idretten.
  • Synliggjøre overfor politikere og samfunnet for øvrig at idrettens fremste verdier er selve idrettsaktiviteten, frivilligheten og de sosiale arenaer den skaper.
  • Foreldre er den største ressursen i lokale idrettslag, derfor er det viktig å iverksette tiltak for å beholde disse.
  • Vurdere ulike støtteordninger til de som jobber frivillig, for eksempel ekstra kursstøtte.

Norsk idrett skal arbeide for at det er minst mulig byråkrati knyttet til rapportering, søknader og overføringer av midler på lokalt plan.

Demokrati
Demokrati er når den enkeltes mening kommer til uttrykk og hvor flertallets avgjørelse respekteres.

  • Medlemmenes engasjement og mulighet til å påvirke utvikling og styring av idrettslaget som en selvstendig, frittstående og åpen organisasjon må styrkes.
  • Medlemmer og andre organisasjonsledd skal høres før viktige beslutninger fattes.
  • En større satsning på ungdom både i forhold til medansvar og til medbestemmelse på alle nivå.
  • Idrettslagenes påvirkningskraft må styrkes og idrettsrådene må brukes som aktivt redskap overfor kommunene.
  • Idrettsting, Ledermøtet og Idrettsstyret må styrke sin idrettspolitiske rolle.
  • Idrettsorganisasjonen må arbeide for å sikre sin stilling som uavhengig, medlemsbasert frivillig virksomhet.
  • Understreke forskjellen mellom kunde og medlem, mellom kommersiell og ideell virksomhet.


Lojalitet
Lojalitet er når det blir lagt opp til samarbeid og informasjon slik at alle organisasjonsledd blir del av helheten og følger det som er vedtatt.

  • Informasjon om hva organisasjonen står for av verdier, mål, lovverk, bestemmelser, fattede vedtak og internasjonale forpliktelser må styrkes.
  • Si din mening, etterlev vedtak.
  • De enkelte medlemmer – ansattes rettigheter, plikter, roller og ansvar i organisasjonen må tydeliggjøres.


Likeverd
Likeverd er at alle mennesker behandles likt og krever at vi viser respekt for hverandres egenart og særpreg innen de forskjellige idretter og idrettene i mellom.

  • Å være benkesliter er like mye verd som å være ”stjerne”.
  • Valg av idrett er et fritt valg og idretter er like mye verd innenfor organisasjonen.
  • Mangfoldet i idretten krever at vi må vise respekt for hverandres egenart og særpreg.
  • Deltakere på ulike funksjonsnivå, kjønn, kultur, alder og sosial bakgrunn må oppleve mer likeverd i tilbudene som gis.

Idrettens etiske leveregler bygger på NIFs lov og vedtatte regelverk og retningslinjer. De gjelder for alle medlemmer, frivillige, tillitsvalgte og ansatte i norsk idrett. Idretten forventer også at foreldre, samarbeidspartnere og andre som deltar på idrettens arenaer respekterer disse levereglene. Brudd på idrettens etiske leveregler kan medføre reaksjoner i henhold til NIFs lov.

Menneskene

En inkluderende og likeverdig idrett
Idretten skal være en inkluderende arena der alle er like mye verdt, føler tilhørighet og opplever gjensidig respekt. Vi skal speile mangfoldet i samfunnet og aksepterer ikke negativ diskriminering. Alle skal, uansett forutsetninger og ambisjoner, få delta i og påvirke beslutninger som gjelder dem.

En trygg idrett
Idretten skal være en trygg arena hvor vi ta vare på hverandre og alle blir sett, hørt og kan være seg selv. Vi har nulltoleranse for alle former for mobbing, trakassering, vold og overgrep

En ærlig idrett
Idretten skal være en arena hvor vi er ærlige, redelige og har god rolleforståelse. Vi vurderer egen habilitet, viser vilje og evne til å drøfte etiske dilemma, og har rom for diskusjon og uenighet i åpenhet.

Idrettsaktiviteten

En rettferdig idrett
Idretten skal være en rettferdig arena uten juks eller manipulering hvor alle opplever fair-play og respekt for resultater. Vi sier nei til goder og fordeler som kan oppfattes som utilbørlige og setter ikke penger på egne kamper og konkurranser.

En ren idrett
Idretten skal være ren, fri for doping og rus. Vi vil ha en idrett med like konkurransevilkår uten manipulering og uredelighet.

En sunn idrett
Idretten skal bidra til deltakelse for flest mulig lengst mulig, og en sunn utvikling av hele mennesket. Vi skal fremme fysisk og mental helse gjennom lek, mestring og fellesskap, et positivt forhold til mat, kropp og vekt, og et idrettsmiljø som setter helse foran prestasjon.

Organisasjonen

En demokratisk idrett
Idretten skal bygge på demokratiske prinsipper der alle medlemmer har rett til å være med, til å uttrykke seg og bli tatt på alvor. Vi viser lojalitet til demokratiske prosesser og fattede vedtak, samtidig som vi beskytter mindretallet.

En åpen idrett
Idretten skal være en åpen organisasjon med tilgjengelig informasjon om vedtak og prosesser. Vi fremmer samhandling, læring og delingskultur, og lytter til hele organisasjonen gjennom dialog, medvirkning og høringer.

En godt styrt idrett
Idretten skal være en organisasjon som vektlegger etiske standarder, godt styresett, og bærekraftige løsninger. Vi forvalter fellesskapets ressurser med respekt, jobber mot korrupsjon og tar hensyn til klima og miljø i all vår virksomhet.

Nedenfor er navnene på formenn/presidenter siden stiftelsen av organisasjonen som i dag heter Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, samt generalsekretærer etter krigen.

Formenn/presidenter:

Centralforeningen
1861-1864 Otto Richard Kierulf
1864-1867 Nils Christian Irgens
1867-1869 Otto Richard Kierulf
1869-1878 Lars Broch
1878-1881 Lars Christian Dahll
1881-1885 Edvard Eriksen
1885-1887 Olaf Petersen
1887-1892 Andreas Løwlie
1892-1902 Carl Sylow
1902-1904 Thorvald Prydz
1904-1906 Frithjof Jacobsen
1906-1916 Oscar Strugstad
1916-1919 Hans Daae

Riksforbundet
1910-1914 Johan Martens
1914-1918 Johan Sverre
1918-1919 Leif S. Rode

Landsforbundet
1919-1925 Hjalmar Krag
1925-1930 Leif S. Rode
1930-1932 Jørgen Jensen
1932-1936 Daniel Eie
1936-1940 Carl Christiansen

AIF
1924-1926 Harald Liljedahl
1926-1927 Oscar Hansen
1927-1928 Thor Jørgensen
1928-1931 Thorvald Olsen
1931-1935 Trygve Lie
1935-1939 Arthur Ruud
1939-1940 Rolf Hofmo
1940-1941 Olaf Helset (formann i interimstyret, arrestert i 1941)

Norges idrettsforbund (Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité fra 1996)
1946-1948 Olaf Helset
1948-1961 Arthur Ruud
1961-1965 A. Proet Høst
1965-1967 B. Joh. Chr. Schønheyder
1967-1973 Torfinn Bentzen
1973-1984 Ole Jacob Bangstad
1984-1990 Hans B. Skaset
1990-1994 William Engseth
1994-1999 Arne Myhrvold
1999-2004 Kjell O. Kran
2004-2004 Grethe Fossli (fung. president)
2004-2007 Karl-Arne Johannessen
2007-2007 Odd-Roar Thorsen (fung. president)
2007-2011 Tove Paule
2011-2015 Børre Rognlien
2015-2019 Tom Tvedt
2019-         Berit Kjøll

Generalsekretærer fra 1945
1945-1945 Th. A. Fladvad (adm. leder fra 31/5)
1945-1945 Asbjørn Halvorsen (fung. gensek.)
1945-1968 Tormod Normann
1968-1986 Thor Hernes
1986-1988 Magnhild Sundli Brennvall
1988-1989 Harald Tronvik (fung. gensek.)
1989-1991 Arvid Flagestad
1991-1995 Svein-Erik Jensen
1995-1998 Egil Eide
1998-1998 Svein-Erik Jensen (fung. generalsekretær)
1998-2004 Ivar Egeberg
2004-2004 Grete Johansen (konstituert gensek.)
2004-2017 Inge Andersen
2017-2017 Øystein Dale (konstituert gensek.)
2017-2021 Karen Kvalevåg

historikk_idrett.no.jpg
Organisasjonen vi i dag kjenner som Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, ved forkortelsen NIF eller forenklet som Norges idrettsforbund, ble stiftet i 1861 som Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug.

Så kom en rekke navneendringer: I 1893 til Centralforeningen for Udbredelse af Idræt, i 1910 til Norges Riksforbund for Idræt, i 1919: Norges landsforbund for Idrett. Deretter Sammenslutning med Arbeidernes Idrettsforbund i 1940, før organisasjonen tok navnet Norges Idrettsforbund i 1946. 50 år senere ble Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité slått sammen til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité.

Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) ble lagt ned med virkning fra 31.12.2007. Nå har særforbundene ansvaret for funksjonshemmede i sin idrett.