Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Anlegg

kunstlop.jpg

Anleggshjelp, idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Planlegging og gjennomføring.

Det finnes ingen oppskrift på å bygge gode nærmiljøanlegg. Hvert anlegg har sine egne forutsetninger og planprosesser.

Kommunene har ansvar for å lage gode nærmiljøanlegg. Initiativet bør derfor i det alt vesentlige komme fra kommunene. Enkeltpersoner, organisasjoner og andre er også viktige som initiativtakere og pådrivere i å utvikle gode nærmiljøanlegg. Uansett hvem som tar initiativ og står som utbygger, er det viktig å være klar over at det følger en viss byråkratisk prosess med å a realisert et nærmiljøanlegg.



    Last ned anleggsrapporten for 2016
     

    Last ned anleggsrapporten for 2015 

    Se også: Anleggsrapporten for 2014 (pdf)


    Hovedfunn 2015

    1. Overføringene fra Norsk Tippings overskudd til idrettsformål økte med 403 millioner kroner fra 2014 til 2015, og utgjorde i år 2 263 millioner kroner. Overføringene har aldri større. Økningen kommer som et resultat av endringen av tippenøkkelen og fordi Norsk Tippings overskudd øker. Det ble for første gang overført over en milliard kroner til idrettsanlegg i kommunene.
    2. Det ble totalt fremmet 3280 spillemiddelsøknader med en samlet søknadssum på 3,9 milliarder kroner. Det har aldri tidligere vært fremmet så mange søknader, eller søkt om et så stort beløp. 2375 søknader med en søknadssum på 3,7 milliarder kroner gjaldt ordinære idrettsanlegg. Idrettslagene står som avsender av flest søknader, mens det er kommunene som står for de største investeringene. Litt forenklet kan en si at investeringskostnadene fordeles 60 – 20 – 20 mellom kommuner, idretten og staten (spillemidler). 905 søknader omfattet nærmiljøanlegg. Disse søknadene hadde en søknadssum på nær 200 millioner kroner.
    3. Den gjennomsnittlige ventetiden for utbetaling av spillemidler ble redusert fra 2,8 år til 2,7 år, mens etterslepet uttrykt i kroner økte med nær 400 millioner kroner til 2,8 milliarder kroner.
    4. Det planlegges totalt investeringer for 18,7 milliarder kroner. 68 prosent av investeringene gjøres i idrettshaller, fotball- og svømmeanlegg. 7,0 milliarder kroner investeres i idrettshaller, 2,8 milliarder kroner i fotballanlegg og 2,8 milliarder i svømmeanlegg.
    5. Det ble fordelt 1 126 millioner kroner til forskjellige anleggstyper. 313 millioner kroner ble fordelt til idrettshaller, 203 millioner kroner til fotballanlegg og 99 millioner kroner til nærmiljøanlegg i 2015.
    6. Spillemiddeltilskuddene utgjør i gjennomsnitt 22 prosent av anleggskostnaden for idrettsanlegg og 39 prosent for nærmiljøanlegg. Spillemiddelandelen økte med to prosentpoeng for idrettsanlegg, mens den ble redusert med tre prosentpoeng for nærmiljøanlegg.
    7. Anleggssituasjonen viser at anleggsutbyggingen i all hovedsak følger befolkningsveksten, da anleggsdekningen ikke er vesentlig endret fra tidligere. Befolkningen er økt med omtrent 50 000 (+1 %) siden i fjor, og anleggsutbyggingen har fulgt denne utviklingen.

    Nedenfor følger målene for anleggsområdet hentet fra Idrettspolitisk dokument 2015 – 2019.

    7.4 Idrettsanlegg

    Idrettsanlegg er en grunnleggende forutsetning for ønsket aktivitet. Det er behov for mange nye anlegg over hele landet, og det er store ulikheter i tilgangen til anlegg i fylkene og kommunene. Dagens etterslep i spillemidler medfører store lokale utfordringer i frivillighetens evne til lokal utvikling og finansiering. For å skape en fremtidsrettet anleggspolitikk, vil norsk idrett jobbe for at følgende skjer:

    a)      Som en del av et «idrettsløft» bevilges det minimum én milliard kroner til idrettsanlegg hvert år over statsbudsjettet.

    b)     De regionale forskjellene i anleggsdekning skal reduseres systematisk fra år til år, slik at alle medlemmene får god tilgang til idrettsanlegg uavhengig av bosted.

    c)      Spillemidlenes andel av finansieringen økes til 30 prosent ved bygging av idretts- og nærmiljøanlegg.

    d)     Ordningen med nasjonalanlegg utvides til å omfatte alle større idretter, under den forutsetning at disse jevnlig benyttes til store konkurranser og mesterskap.

    e)     Kapasiteten ved idrettshaller bør utvides, ved bygging av tilleggsarealer for flere idretter gjennom nye bestemmelser i normen for søknad for spillemidler.

    f)       Fylkeskommunene skal inviteres til å innta en aktiv rolle i utviklingen av interkommunale anlegg. Fylkeskommunen må kunne være en part i et slikt anleggssamarbeid på lik linje med kommunene.

    g)      Bruken av offentlige idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør får driftsstøtte.

    h)     Idrettsrådene må inngå avtaler med kommunene som sikrer at offentlige eide anlegg og gymnastikksaler er tilgjengelig for den aktive idretten på helårsbasis.

    i)       Vedlikehold og oppgraderinger av nasjonalanlegg, og særlig kostnadskrevende anlegg, finansieres over statsbudsjettet.

    j)       Campus Sognsvann påbegynnes som ledd i den videre utviklingen av det nasjonale toppidrettssenterets tilbud om treningsforhold på et høyt internasjonalt nivå. Satsingen på regionale kompetansesentra/ toppidrettssentra opprettholdes og styrkes.

    k)      Idrettsrådene må arbeide for at kommunene vedtar førende prinsipper om at det ved bygging av nye skoler skal bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder.

    l)      Bygging av idrettsanlegg skal gjøres på en miljøvennlig og energieffektiv måte.


    Denne artikkelen er et kort sammendrag av deler av organisasjonskurset Anlegg generelt. De fleste idrettskretsene har veiledere som kan holde kurset for interesserte klubber. Kurset tar fire timer og omhandler følgende hovedtemaer:

    1. Overordnet anleggsplanlegging
    2. Idrettslaget som anleggsbygger
    3. Drift av anlegg
    4. Kommunen som planmyndighet
    5. Spillemidler og mva kompensasjon

    Kurset tar utgangspunkt i en prosjektgjennomføringsmodell utviklet av Senter for Idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved Universitet i Trondheim. Modellen deler et prosjekt inn i fire hovedfaser som igjen er delt opp i totalt ni underfaser.

    De fire hovedfasene er:

    • Idefase
    • Prosjektering
    • Utførelse
    • Drift

    I denne artikkelen vil vi først og fremst ha fokus på idefasen og si litt om hvilke lover og regler en må forholde seg til.

    Les mer om anleggsplanlegging


    Spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg
    Norsk Tippings overskudd fordeles til idrett, kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Fra 2015 utgjør idrettens andel 64 prosent hvorav rundt halvparten vil bli gitt som tilskudd til idrettsanlegg.

    I spillemiddelsammenheng finnes det tre anleggskategorier som idrettslag kan søke om midler fra:

    • Ordinære anlegg (idrettsanlegg)
    • Nærmiljøanlegg
    • Nasjonalanlegg

    I tillegg finnes det en egen ordning for anlegg for friluftsliv i fjellet og ved kysten. Denne ordningen er forbeholdt foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) eller lignende organisasjoner.

    Det er Kulturdepartementet som forvalter spillemiddelordningen. De fastsetter regelverk og tilskuddssatser. Regelverket revideres årlig og nytt regelverket offentliggjøres 15. juni hvert år.

    Det kan søkes om tilskudd både til bygging av nye og til rehabilitering av eksisterende anlegg.

    Les mer om spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg

    Søknad om mva kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

    I slutten av november 2016 kan det søkes om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Regjeringen har i sitt budsjettforslag foreslått at det bevilges 142,9 millioner kroner til dette formålet i 2016.

    Søknadsfristen satt rundt 1. mars hvert år.

    Søknader leveres elektronisk som et eget søknadsskjema her. 

    Følgende tre forhold må være tilfredsstilt for at en skal få kompensert hele eller deler av mva beløpet:

    1. Byggearbeidene må være igangsatt etter 1. januar 2010.
    2. Spillemiddelsøknaden må være i formell orden før søknad om kompensasjon kan innvilges, men spillemidlene behøver ikke å være utbetalt.
    3. Anlegget må være ferdigstilt før det kan søkes om kompensasjon. Regnskapsskjema og revisorrapport skal inngå som vedlegg til søknaden og må oversendes innen søknadsfristen.

    Regelverket og ytterligere informasjon fra Kulturdepartementet:

    Informasjon om ny søknadsfrist

    Informasjon om ny søknadsrunde

    Bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettslag.



    www.godeidrettsanlegg.no
    (GIA) er en nettløsning etablert i samarbeid mellom Kulturdepartementet (KUD), Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT), som også drifter GIA.

    Nettløsningen inneholder informasjon om ulike typer idrettsanlegg, planløsninger, materialvalg, eksempler på planløsning og fremgangsmåte for utvikling av nye og gamle.
    GIA skal være et oppslagsverk hvor du kan finne all relevant informasjon du trenger for planlegging, prosjektering, bygging og drift av gode idrettsanlegg.

    Utviklingen av GIA vil fortsette. Bidra med din erfaring, kompetanse og kunnskap!


    Finn anlegg i norgeskart