Anleggshjelp, idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Planlegging og gjennomføring.
Det finnes ingen oppskrift på å bygge gode nærmiljøanlegg. Hvert anlegg har sine egne forutsetninger og planprosesser.
Kommunene har ansvar for å lage gode nærmiljøanlegg. Initiativet bør derfor i det alt vesentlige komme fra kommunene. Enkeltpersoner, organisasjoner og andre er også viktige som initiativtakere og pådrivere i å utvikle gode nærmiljøanlegg. Uansett hvem som tar initiativ og står som utbygger, er det viktig å være klar over at det følger en viss byråkratisk prosess med å a realisert et nærmiljøanlegg.
Last ned anleggsrapporten for 2017
Last ned anleggsrapporten for 2016
Last ned anleggsrapporten for 2015
Se også: Anleggsrapporten for 2014 (pdf)
Rapport Anlegg og spillemidler 2013
Rapport Anlegg og spillemidler 2012
Rapport Anlegg og spillemidler 2011
Hovedfunn 2017
1. Norsk Tipping genererte 2 864 millioner kroner, inkludert grasrotmidler, til idrettsformål i 2016. Dette er en økning på 202 millioner kroner fra 2015.
2. Det ble fremmet 3 738 spillemiddelsøknader i 2017. Anleggskategoriene med flest søknader er nærmiljøanlegg (1 175 søknader), fotballanlegg (478 søknader) og idrettshus (436 søknader).
3. Godkjent søknadsbeløp er 4 469 millioner kroner. Dette er en økning på 353 millioner kroner fra 2016. Søknadsbeløpene varierer fra 25 000 kroner til 45 920 000 kroner. Følgende anleggskategorier har de største samlede søknadssummene : Idrettshaller (1 721 mill kroner), svømmeanlegg (787 mill kroner), fotballanlegg (710 mill kroner), idrettshus (310 mill kroner) og nærmiljøanlegg (260 mill kroner).
4. Tilskuddet fra spillemidlene utgjør 22 prosent av anleggskostnaden for ordinære anlegg og 38 prosent for nærmiljøanleggene.
5. Den totale godkjente kostnaden for anlegg som inngår i årets spillemiddelsøknader er 21,7 milliarder kroner.
6. Det ble fremmet 1 716 nye søknader til behandling i 2017. 952 omhandlet anlegg hvor egenorganisert aktivitet dominerer, mens 764 gjaldt idrettsanlegg.
7. 83 prosent av søknadssummen for ordinære anlegg gjelder nybygg, mens 17 prosent av søknadssummen gjelder rehabiliteringsprosjekter. Blant nærmiljøanleggene er tilsvarende tall 91 prosent og 9 prosent.
8. "Ventetiden" på tildeling av spillemidler er i gjennomsnitt 2,4 år. Ventetiden er i praksis uendret fra 2016. Etterslepet er økt med 229 millioner kroner, og er nå 3,1 milliarder kroner. Grunnen til at ventetiden har holdt seg lik mens etterslepet har økt er at de totale tildelinger til anlegg har økt prosentvis like mye som søknadssummen.
9. Anleggsdekningen holder seg stabil fra foregående år. Dette antyder at anleggsbyggingen skjer i takt med befolkningsveksten.
Nedenfor følger målene for anleggsområdet hentet fra Idrettspolitisk dokument 2015 – 2019.
7.4 Idrettsanlegg
Idrettsanlegg er en grunnleggende forutsetning for ønsket aktivitet. Det er behov for mange nye anlegg over hele landet, og det er store ulikheter i tilgangen til anlegg i fylkene og kommunene. Dagens etterslep i spillemidler medfører store lokale utfordringer i frivillighetens evne til lokal utvikling og finansiering. For å skape en fremtidsrettet anleggspolitikk, vil norsk idrett jobbe for at følgende skjer:
a) Som en del av et «idrettsløft» bevilges det minimum én milliard kroner til idrettsanlegg hvert år over statsbudsjettet.
b) De regionale forskjellene i anleggsdekning skal reduseres systematisk fra år til år, slik at alle medlemmene får god tilgang til idrettsanlegg uavhengig av bosted.
c) Spillemidlenes andel av finansieringen økes til 30 prosent ved bygging av idretts- og nærmiljøanlegg.
d) Ordningen med nasjonalanlegg utvides til å omfatte alle større idretter, under den forutsetning at disse jevnlig benyttes til store konkurranser og mesterskap.
e) Kapasiteten ved idrettshaller bør utvides, ved bygging av tilleggsarealer for flere idretter gjennom nye bestemmelser i normen for søknad for spillemidler.
f) Fylkeskommunene skal inviteres til å innta en aktiv rolle i utviklingen av interkommunale anlegg. Fylkeskommunen må kunne være en part i et slikt anleggssamarbeid på lik linje med kommunene.
g) Bruken av offentlige idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør får driftsstøtte.
h) Idrettsrådene må inngå avtaler med kommunene som sikrer at offentlige eide anlegg og gymnastikksaler er tilgjengelig for den aktive idretten på helårsbasis.
i) Vedlikehold og oppgraderinger av nasjonalanlegg, og særlig kostnadskrevende anlegg, finansieres over statsbudsjettet.
j) Campus Sognsvann påbegynnes som ledd i den videre utviklingen av det nasjonale toppidrettssenterets tilbud om treningsforhold på et høyt internasjonalt nivå. Satsingen på regionale kompetansesentra/ toppidrettssentra opprettholdes og styrkes.
k) Idrettsrådene må arbeide for at kommunene vedtar førende prinsipper om at det ved bygging av nye skoler skal bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder.
l) Bygging av idrettsanlegg skal gjøres på en miljøvennlig og energieffektiv måte.
Denne artikkelen er et kort sammendrag av deler av organisasjonskurset Anlegg generelt. De fleste idrettskretsene har veiledere som kan holde kurset for interesserte klubber. Kurset tar fire timer og omhandler følgende hovedtemaer:
Kurset tar utgangspunkt i en prosjektgjennomføringsmodell utviklet av Senter for Idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved Universitet i Trondheim. Modellen deler et prosjekt inn i fire hovedfaser som igjen er delt opp i totalt ni underfaser.
De fire hovedfasene er:
I denne artikkelen vil vi først og fremst ha fokus på idefasen og si litt om hvilke lover og regler en må forholde seg til.
Les mer om anleggsplanlegging
Spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg
Norsk Tippings overskudd fordeles til idrett, kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Fra 2015 utgjør idrettens andel 64 prosent hvorav rundt halvparten vil bli gitt som tilskudd til idrettsanlegg.
I spillemiddelsammenheng finnes det tre anleggskategorier som idrettslag kan søke om midler fra:
• Ordinære anlegg (idrettsanlegg)
• Nærmiljøanlegg
• Nasjonalanlegg
I tillegg finnes det en egen ordning for anlegg for friluftsliv i fjellet og ved kysten. Denne ordningen er forbeholdt foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) eller lignende organisasjoner.
Det er Kulturdepartementet som forvalter spillemiddelordningen. De fastsetter regelverk og tilskuddssatser. Regelverket revideres årlig og nytt regelverket offentliggjøres 15. juni hvert år.
Det kan søkes om tilskudd både til bygging av nye og til rehabilitering av eksisterende anlegg.
Les mer om spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg
Søknad om mva kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg
Nå kan det søkes om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Regjeringen har i sitt budsjettforslag foreslått at det bevilges 185 millioner kroner til dette formålet i 2018.
Søknadsfristen er 1. mars hvert år.
Søknader leveres elektronisk som et eget søknadsskjema her.
Følgende tre forhold må være tilfredsstilt for at en skal få kompensert hele eller deler av mva beløpet:
Regelverket og ytterligere informasjon fra Kulturdepartementet:
Informasjon om ny søknadsrunde
Bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettslag
www.godeidrettsanlegg.no (GIA) er en nettløsning etablert i samarbeid mellom Kulturdepartementet (KUD), Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT), som også drifter GIA.
Nettløsningen inneholder informasjon om ulike typer idrettsanlegg, planløsninger, materialvalg, eksempler på planløsning og fremgangsmåte for utvikling av nye og gamle.
GIA skal være et oppslagsverk hvor du kan finne all relevant informasjon du trenger for planlegging, prosjektering, bygging og drift av gode idrettsanlegg.
Utviklingen av GIA vil fortsette. Bidra med din erfaring, kompetanse og kunnskap!
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
Besøksadresse
Sognsveien 73, 0854 Oslo
Postadresse
Postboks 5000
0840 Oslo
Tlf: +47 21 02 90 00
E-post: nif-post@idrettsforbundet.no
