Anlegg

Ny strategi anleggspolitikk 

Høringssvar anleggspolitikk. 

Høring - forslag til ny anleggspolitikk

Nedenfor følger målene for anleggsområdet hentet fra Idrettspolitisk dokument 2015 – 2019.

7.4 Idrettsanlegg

Idrettsanlegg er en grunnleggende forutsetning for ønsket aktivitet. Det er behov for mange nye anlegg over hele landet, og det er store ulikheter i tilgangen til anlegg i fylkene og kommunene. Dagens etterslep i spillemidler medfører store lokale utfordringer i frivillighetens evne til lokal utvikling og finansiering. For å skape en fremtidsrettet anleggspolitikk, vil norsk idrett jobbe for at følgende skjer:

a)      Som en del av et «idrettsløft» bevilges det minimum én milliard kroner til idrettsanlegg hvert år over statsbudsjettet.

b)     De regionale forskjellene i anleggsdekning skal reduseres systematisk fra år til år, slik at alle medlemmene får god tilgang til idrettsanlegg uavhengig av bosted.

c)      Spillemidlenes andel av finansieringen økes til 30 prosent ved bygging av idretts- og nærmiljøanlegg.

d)     Ordningen med nasjonalanlegg utvides til å omfatte alle større idretter, under den forutsetning at disse jevnlig benyttes til store konkurranser og mesterskap.

e)     Kapasiteten ved idrettshaller bør utvides, ved bygging av tilleggsarealer for flere idretter gjennom nye bestemmelser i normen for søknad for spillemidler.

f)       Fylkeskommunene skal inviteres til å innta en aktiv rolle i utviklingen av interkommunale anlegg. Fylkeskommunen må kunne være en part i et slikt anleggssamarbeid på lik linje med kommunene.

g)      Bruken av offentlige idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør får driftsstøtte.

h)     Idrettsrådene må inngå avtaler med kommunene som sikrer at offentlige eide anlegg og gymnastikksaler er tilgjengelig for den aktive idretten på helårsbasis.

i)       Vedlikehold og oppgraderinger av nasjonalanlegg, og særlig kostnadskrevende anlegg, finansieres over statsbudsjettet.

j)       Campus Sognsvann påbegynnes som ledd i den videre utviklingen av det nasjonale toppidrettssenterets tilbud om treningsforhold på et høyt internasjonalt nivå. Satsingen på regionale kompetansesentra/ toppidrettssentra opprettholdes og styrkes.

k)      Idrettsrådene må arbeide for at kommunene vedtar førende prinsipper om at det ved bygging av nye skoler skal bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder.

l)      Bygging av idrettsanlegg skal gjøres på en miljøvennlig og energieffektiv måte.

Last ned anleggsrapporten for 2018 

Last ned anleggsrapporten for 2017

Last ned anleggsrapporten for 2016 

Last ned anleggsrapporten for 2015 

Se også: Anleggsrapporten for 2014 (pdf)

Rapport Anlegg og spillemidler 2013

Rapport Anlegg og spillemidler 2012

Rapport Anlegg og spillemidler 2011

Hovedfunn 2018

1. Det ble fremmet 3 404 spillemiddelsøknader i 2018. Anleggskategoriene med flest søknader er mindre utendørsanlegg, fotballanlegg, idrettshus og idrettshaller.
2. Det gis mest i tilskudd til anlegg som i hovedsak brukes av den organiserte idretten. Det er samtidig stor vekst i tildelingene til anlegg som i hovedsak brukes til egenorganisert aktivitet. Fra 2016 til 2018 har samlet tilskudd til anlegg for egenorganisert aktivitet økt med 45%. Tilskuddet til idrettsanlegg har økt med 8% i samme periode.
3. Godkjent søknadsbeløp er 4 920 millioner kroner. Dette er en økning på 453 millioner kroner.
4. Idrettshaller, fotballanlegg og svømmeanlegg utgjør til sammen mer enn to tredjedeler av det totale søknadsbeløpet.
5. De fleste typer anlegg godkjennes for tilskudd på mellom en fjerdedel og en tredjedel av investeringskostnadene. Generelt oppnår mindre kostnadskrevende anlegg å få et større tilskudd relativt til kostnadene, enn store og kostnadskrevende anlegg.
6. Gjennomsnittlig ventetid på utbetaling av spillemidler er uendret, og er i gjennomsnitt 2,4 år. Etterslepet er økt med 332 millioner kroner fra 2017. Ventetiden på utbetaling av spillemidler varierer mellom de forskjellige anleggstypene. Det er eksempelvis betydelig kortere ventetid på utbetaling av støtte til nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv enn til idrettsanlegg generelt.
7. Siden 2014 har det offentliges investeringer i anlegg økt vesentlig, og søknader i 2018 viser det høyeste samlede offentlige investeringsbeløpet i perioden. Idrettslagene og andre søkere (friluftslivsorganisasjoner og andre utenfor NIF) står også bak store investeringer i anlegg. Idrettslag bygger generelt flere antall anlegg, men det offentlige står bak de dyreste anleggene.

Denne artikkelen er et kort sammendrag av deler av organisasjonskurset Anlegg generelt. De fleste idrettskretsene har veiledere som kan holde kurset for interesserte klubber. Kurset tar fire timer og omhandler følgende hovedtemaer:

1. Overordnet anleggsplanlegging
2. Idrettslaget som anleggsbygger
3. Drift av anlegg
4. Kommunen som planmyndighet
5. Spillemidler og mva kompensasjon

Kurset tar utgangspunkt i en prosjektgjennomføringsmodell utviklet av Senter for Idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved Universitet i Trondheim. Modellen deler et prosjekt inn i fire hovedfaser som igjen er delt opp i totalt ni underfaser.

De fire hovedfasene er:

• Idefase
• Prosjektering
• Utførelse
• Drift

I denne artikkelen vil vi først og fremst ha fokus på idefasen og si litt om hvilke lover og regler en må forholde seg til.

Les mer om anleggsplanlegging

Spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg
Norsk Tippings overskudd fordeles til idrett, kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Fra 2015 utgjør idrettens andel 64 prosent hvorav rundt halvparten vil bli gitt som tilskudd til idrettsanlegg.

I spillemiddelsammenheng finnes det tre anleggskategorier som idrettslag kan søke om midler fra:

• Ordinære anlegg (idrettsanlegg)
• Nærmiljøanlegg
• Nasjonalanlegg

I tillegg finnes det en egen ordning for anlegg for friluftsliv i fjellet og ved kysten. Denne ordningen er forbeholdt foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) eller lignende organisasjoner.

Det er Kulturdepartementet som forvalter spillemiddelordningen. De fastsetter regelverk og tilskuddssatser. Regelverket revideres årlig og nytt regelverket offentliggjøres 15. juni hvert år.

Det kan søkes om tilskudd både til bygging av nye og til rehabilitering av eksisterende anlegg.

Les mer om spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg

Søknad om mva kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Nå kan det søkes om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Regjeringen har i sitt budsjettforslag foreslått at det bevilges 185 millioner kroner til dette formålet i 2018.

Søknadsfristen er 1. mars hvert år.

Søknader leveres elektronisk som et eget søknadsskjema her.

Følgende tre forhold må være tilfredsstilt for at en skal få kompensert hele eller deler av mva beløpet:

1. Byggearbeidene må være igangsatt etter 1. januar 2010.
2. Spillemiddelsøknaden må være i formell orden før søknad om kompensasjon kan innvilges, men spillemidlene behøver ikke å være utbetalt.
3. Anlegget må være ferdigstilt før det kan søkes om kompensasjon. Regnskapsskjema og revisorrapport skal inngå som vedlegg til søknaden og må oversendes innen søknadsfristen.

Regelverket og ytterligere informasjon fra Kulturdepartementet:

Informasjon om ny søknadsrunde

Bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettslag

www.godeidrettsanlegg.no (GIA) er en nettløsning etablert i samarbeid mellom Kulturdepartementet (KUD), Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT), som også drifter GIA.

Nettløsningen inneholder informasjon om ulike typer idrettsanlegg, planløsninger, materialvalg, eksempler på planløsning og fremgangsmåte for utvikling av nye og gamle.
GIA skal være et oppslagsverk hvor du kan finne all relevant informasjon du trenger for planlegging, prosjektering, bygging og drift av gode idrettsanlegg.

Utviklingen av GIA vil fortsette. Bidra med din erfaring, kompetanse og kunnskap!

Finn anlegg i norgeskart