I Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) ønsker vi å få vite om uetisk atferd som er i strid med våre verdier, svekker Idrettforbundets omdømme og/eller andre kritikkverdige forhold. Norges idrettsforbund oppfordrer derfor alle ansatte, innleide m.fl. til å varsle om eventuelle kritikkverdige forhold i vår organisasjon.
Denne rutinen gjelder for alle ansatte og innleide medarbeidere (heretter arbeidstakere) i Norges idrettsforbund, jf. arbeidsmiljøloven (aml) § 2 A-1 (1). I tillegg kan personer som utfører arbeid for Norges idrettsforbund varsle jf. aml. § 1-6.
Varslingsrutinen gjelder også for eksterne varslere, dvs. personer utenfor Norges idrettsforbund som ønsker å melde om kritikkverdige hendelser/observasjoner i Idrettsforbundet.
Varselet må gjelde forhold i Norges idrettsforbund, Olympiatoppen eller i idrettskretsene. Det kan også varsles om forhold som berører vårt bistandsarbeid i utlandet.
Forhold ved andre organisasjonsledd, f.eks. særforbund og idrettslag, må varsles direkte til det organisasjonsleddet det gjelder.
Med kritikkverdige forhold menes forhold, handlinger, unnlatelser eller praksis som er i strid med lov/forskrift/rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i NIF, eller i strid med etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, jf. aml. § 2 A-1 (2).
Noen typetilfeller nevnes her, men listen er ikke uttømmende:
Ytringer som kun angår arbeidstakers eget arbeidsforhold, regnes normalt ikke som varsling, jf. aml. § 2 A-1 (3). Dette kan for eksempel være personalkonflikter, samarbeidsproblemer, faglige og/eller politiske ytringer på arbeidsplassen. Det kan også være generell misnøye med arbeidsplassen, samt misnøye med egen lønn, arbeidsoppgaver eller arbeidstid. Det samme gjelder eventuell misnøye med organisasjonens drift og strategier. Slike forhold tar du direkte opp med din nærmeste leder eller din linjeleder. Slike personalsaker kan også tas direkte til Norges idrettsforbunds HR-sjef.
Varsling er skriftlig eller muntlig melding om uetisk atferd og/eller kritikkverdige forhold til noen som har mulighet til å gjøre noe med forholdet. Varsler må forsikre seg om at varslingsmottaker har oppfattet at meldingen er ment som et varsel.
For arbeidstakere er retten til å varsle slått fast i aml. § 2 A-1(1).
Norges idrettsforbunds generalsekretær har ansvar for at varslingsrutinene tilfredsstiller lovkravet.
Arbeidstakere har varslingsplikt ved kjennskap til følgende handlinger, unnlatelser eller praksis:
Verneombudet har en særlig varslingsplikt jf. aml. § 6-2.
Den som ønsker å varsle bør oppgi fullt navn, med mindre det er ønskelig å være anonym. Det er også en fordel om det oppgis kontaktopplysninger, slik at NIF kan ta kontakt dersom det er behov for mer informasjon.
Et varsel bør inneholde en saklig, objektiv og konkret fremstilling av det mulige, kritikkverdige forholdet. Følgende opplysninger bør være med:
Gi gjerne informasjon om tidligere saker som kan ha betydning for varslingen og informasjon om det er andre som er kjent med forholdet det varsles om.
Et varsel fra en arbeidstaker skal være forsvarlig, jf. aml § 2 A-2. Det betyr at det stilles krav til arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling, og at det ikke kan varsles om åpenbart feilaktige forhold, eller varsles for å skade. Den som varsler må derfor vurdere om det er rimelig grunnlag for kritikken varselet omfatter, hvilken fremgangsmåte som skal velges og til hvem det skal varsles. Varsleren trenger ikke å bevise at det kritikkverdige forholdet/at de kritikkverdige forholdene det varsles om har funnet sted, eller kommer til å finne sted. Det er tilstrekkelig at den som varsler har rimelig grunn til å tro at forholdene det varsles om er riktige.
Det vil normalt anses forsvarlig å varsle internt når varslingen skjer til arbeidsgiver i samsvar med disse rutinene for varsling.
Les mer om kravet til forsvarlig varsling.
a. Intern varsling til nærmeste leder
Arbeidstaker bør alltid varsle direkte til nærmeste leder. Dette kan gjøres ved personlig oppmøte eller skriftlig i en e-post. Dersom arbeidstaker foretrekker det kan det varsles til lederens direkte overordnede.
b. Intern varsling til nærmeste leder via verneombud, tillitsvalgt eller advokat
Arbeidstaker kan også varsles til nærmeste leder via verneombud, via tillitsvalgt i HK Idrett (avdeling NIF) eller via internadvokat.
c. Varsling via NIFs varslingskanal
Arbeidstaker eller ekstern varsler (dvs. ikke arbeidstaker i NIF), kan benytte NIFs varslingskanal.
Slike varsler går direkte til NIFs juridiske avdeling.
I NIFs varslingskanal er det mulighet for å være anonym, men det vil gjøre NIFs undersøkelse og utredning av varselet enklere hvis navn og kontaktinformasjon oppgis. Alle varsler skal uansett behandles fortrolig. Ved anonym varsling vil NIF likevel kunne ha mulighet til å kommunisere anonymt med deg via den elektroniske varslingskanalen.
d. Ekstern varsling til tilsynsmyndighet/offentlig organ
Arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet.
e. Ekstern varsling til media eller offentligheten
Arbeidstakers rett til å varsle eksternt til media eller offentligheten forutsetter at arbeidstakeren er i aktsom god tro om innholdet i varselet, at det kritikkverdige forholdet har allmenn interesse, og at det først er varslet internt i organisasjonen. Kravet om at det først skal varsles internt gjelder ikke dersom arbeidstaker har grunn til å tro at slik intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.
Disse grunnleggende prinsippene skal legges til grunn ved håndtering av et varsel:
Mottaker av varselet skal foreta nødvendige undersøkelser innen rimelig tid og iverksette egnede tiltak på grunnlag av resultatet av sine undersøkelser. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvem som skal involveres i den videre behandlingen i saken. Varsler skal gis mulighet til å legge fremme sitt syn på saken, og skal gis mulighet til å la seg bistå av en tillitsperson.
Mottakeren av et varsel skal alltid vurdere å involvere verneombud i saker som berører arbeidstaker.
Dersom det igangsettes nærmere undersøkelser av en sak skal omvarslet gjøres kjent med varselet, hvilke opplysninger som er gitt, samt få muligheten til å komme med sin versjon av saken. Omvarslet skal få anledning til å la seg bistå av en person denne har tillit til.
Dersom det ikke er funnet kritikkverdige forhold, og omvarslet er gjort kjent med varslingen, skal arbeidsgiver gi en tilbakemelding til både varsler og omvarslet. Tilbakemeldingen gis så raskt som mulig, og skal gis på en slik måte at den det er varslet om kan oppleve å være fri for mistanke.
Dersom det viser seg at en arbeidstaker er ansvarlig for alvorlig kritikkverdige forhold knyttet til sitt arbeid i NIF, kan det få konsekvenser for vedkommendes arbeidsforhold.
De som har behandlet en varslingssak for NIF, skal utarbeide en logg hvor det fremgår hvordan den ble behandlet, hvem som deltok i behandlingen, og resultatet av varslingsundersøkelsen. Logg og øvrige saksdokumenter skal arkiveres og lagres som fortrolig på betryggende måte. Varslinger som kommer inn i NIFs elektroniske varslingskanal mittvarsel.no blir arkivert og lagret i denne kanalen.