Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Voksenidrett

sz01afa5.jpg
Foto: NTB Scanpix

Voksenidrett er idrett for unge voksne og voksne. Mosjonsidretten har sin forankring i lokalmiljøet, både i idrettslagene og bedriftsidrettslagene.

Idretten ser det som naturlig at den voksne befolkningen mosjonerer i tråd med egne ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale behov.

    Idrettspolitisk dokument 2015-2019 definerer «unge voksne» som alle i aldersgruppen 20-35 år, det vil si fra perioden med studier og yrkesvalg samt etableringsfasen for unge familier. «Voksne» defineres som alle fra det året de fyller 36 år og eldre, det vil si den perioden hvor det er grunn til å anse de fleste for relativt «etablerte». 

    For tingperioden 2015-2019 har norsk idrett mål om å bli det mest attraktive treningsfellesskapet for voksne. Som resultatmål skal 15 % av unge voksne i befolkningen ha medlemskap i organisasjonen og 20 % av voksne.  

    For at norsk idrett skal kunne bli størst på idrett og treningsfellesskap for voksne, blir følgende viktig:
    • Særidrettene må legge til rette for rekruttering på alle alderstrinn.
    • Konkurransetilbudet må videreutvikles som treningsmål for alle.
    • Gode konsepter for lokalt treningsfellesskap må deles i organisasjonen.

    Fordelene med å trene organisert

    Hvorfor trene med et idrettslag og ikke bare trene alene, sammen med venner eller i treningssenter? Det går selvsagt an å gjøre alle disse alternativene, men dette er noen av fordelene ved å trene med et idrettslag:

    Fordeler for det voksne medlemmet
    - Det er gøy å trene sammen.
    - Det er motiverende og forpliktende å trene sammen med andre.
    - En får tilhørighet i et sosialt miljø.
    - En kan bli invitert til andre sosiale arrangementer.
    - Miljøet består av frivillige med ekte engasjement og dugnadsånd.
    - Det er givende å bidra til et bedre miljø i lokalsamfunnet.
    - Tilbudet er i nærmiljøet og ikke en lang kjøretur unna.
    - Gruppen er forankret i et idrettslag som gjør tilbudet vedvarende.
    - Medlemmene kan utveksle erfaringer og kompetanse med hverandre.
    - En evt. trener kan gi kompetanse, struktur og variasjon i treningen.
    - Barn, foreldre og besteforeldre kan trene sammen.
    - Treningen er billig.
    - En får adgang/tilgang til anlegg/baner og utstyr.
    - En kan få tilgang til gunstige avtaler. F. eks utstyr til redusert pris.
    - Det er en sikkerhet å ha dyktige instruktører som kan idretten rundt seg.
    - En kan konkurrere på eget nivå for idrettslaget.
    - En kan få utdannelse innen idretten til ulike roller og verv.
    - Idretten har sunne verdier og ikke fokus på slanking eller utseende.
    - Ved at du selv er fysisk aktiv kan du bli en god rollemodell for dine barns deltakelse i idrett.

    Fordeler for idrettslaget
    - Voksnes medlemsavgift og treningsavgift går til å forbedre idrettslagets egne tilbud.
    - Idrettslaget får flere frivillige til dugnadsarbeid, som kioskvakter, funksjonærer til arrangement, osv.
    - Idrettslaget får ressurspersoner til å bekle verv som trener, leder, styremedlemmer redaktør til nettside, osv.
    - Voksne kan bidra med potensielle sponsorer gjennom sin arbeidsplass eller sine kontakter.
    - Voksne tar kanskje mer sannsynlig med sine barn til idrettslaget.
    - Voksne som har egen tilhørighet til idrettslaget har kanskje større motivasjon til å bevare barna sine i idrettslaget.
    - Idrettslaget får kanskje omdømme som en breddeidrettsklubb som er inkluderende for alle.
    - Barn og ungdom ser at det finnes tilbud i et livslangt perspektiv i idrettslaget, og velger kanskje å trene videre i idrettslaget som ungdom og voksne.
    - Voksne blir kanskje lenge i idrettslaget og det gir mer stabile idrettslag.
    - Idrettslaget får utnyttet hall og anlegg bedre, siden voksne kan trene sent.
    - Idrettslaget imøtekommer voksnes etterspørsel etter trening, som alternativt kunne vært ivaretatt av egentrening eller treningssentre.

    Folkehelseperspektivet
    - Treningen bidrar til å få bedre/ivareta fysisk og psykisk helse, å forebygge skader og sykdom, samt å rehabilitere enkle fysiske og psykiske plager.
    - Idrettslag bidrar til å få flere voksne i fysisk aktivitet, noe som er et viktig folkehelsetiltak i et samfunnsperspektiv.

    Som voksen mosjonist kan du trene i regi av idretten på fire måter:
    1. Mosjonsgruppe i et fleridrettslag - finn din krets
    2. Trening på mosjonsnivå i et særidrettslag - finn din idrett
    3. I et bedriftsidrettslag
    4. I et studentidrettslag

    Uavhengig av medlemsskap i et idrettslag eller bedriftsidrettslag, kan du via arbeidsplassen din også delta på Aktiv Bedrift, Bli Sprekere, Ti på Topp og Sykle til jobben-aksjonen.

    Dersom det ikke er noe tilbud om mosjonsidrett i ditt nærmiljø eller arbeidsplass, kan du være den som starter opp en gruppe selv.

    Spørreundersøkelse om mosjonsidrett for voksne

    Temakveld opprette/videreutvikle voksenidrettstilbud

    Les mer om konsepter

    Forslag til aktiviteter

    Hvordan voksne lærer

    Gode eksempler på tilbud i idrettslag

    Oppstart av mosjonsgruppe

    1. Undersøk om idrettslaget ditt er interessert i å opprette en mosjonsgruppe for voksne
    2. Ta kontakt med andre i idrettslaget, venner, naboer og andre foreldre og spør om de vil være med å trene i idrettslaget
    3. Finn egnet aktivitet
    4. Ta på deg oppgaven med å lede gruppen du vil starte opp
    5. Finn egnet treningstid, sted og informer andre om tilbudet
    6. Etter at tilbudet har kommet i gang, må årsmøtet vedta opprettelse 
    7. Idrettslag som innebærer idrettsgrener som kan knyttes til et særforbund, må være medlem av særforbundet som lagets idrettsgrener omfatter. Dette gjelder ikke om idrettslaget utelukkende driver med mosjonsidrett som ikke tilrettelegges av et særforbund. Årsmøtet i idrettslaget vedtar innmelding i det aktuelle særforbundet. 
    8. Ny gruppe som skal knyttes til et særforbund meldes inn her 
    9. Hold kontakten jevnlig med gruppen og arbeid kontinuerlig med å informere andre om tilbudet 
    10. Meld deg på kurs i regi av idrettslag, særforbund eller idrettskrets for å få kompetanseheving

    Organisering av mosjonsgruppe
    Forslag til organisering av mosjonsgruppe for voksne i et fleridrettslag:

    1. Mosjonsgruppen bør ha en representant i hovedstyret. Dette avgjøres på årsmøtet
    2. Det må være en leder av mosjonsgruppa
    3. Det bør fordeles oppgaver mellom de frivillige i mosjonsgruppen, som trener/ instruktør, materialforvalter, kasserer, rekrutteringsansvarlig  
    4. En person kan få i oppgave å være nybegynnerkontakt, og gi informasjon om treningstider, utførelse og utstyr til nyankomne
    5. Lederen av mosjonsgruppen holder oversikten over deltakerne og sender ut praktisk informasjon om treningen
    6. Det kan opprettes en gruppe i sosiale medier
    7. Mosjonsgruppen kan annonsere i lokalavisen og på sosiale medier for å rekruttere flere
    8. Alle deltakere inviterer venner og kolleger til treningen
    9. Deltakerne kan betale en treningsavgift i tillegg til medlemsavgift, dersom det er nødvendig
    10. Mosjonsgruppen kan være selvstyrt eller ha en trener/ instruktør avhengig av type aktivitet. Treneren/instruktøren må nødvendigvis ikke være med på alle treninger

    - Organiser barnevakt på omgang, for de som har behov for det. Kanskje noen ungdom i idrettslaget kan bidra?
    - Ha trening hver gang selv om det ikke kommer så mange. 
    - Tren mens barna trener. Dette avhenger av barnas alder, hva treneren til barna ønsker og tilgang til arena å være på. 
    - Informer kontinuerlig om treningen for å få flere deltakere. 
    - Ha det gøy! Lag stemning og gjør treningen «ufarlig». 
    - Fordel arbeidsoppgaver på flere.
    - Gjør treningen uforpliktende.
    - Ha fokus på det sosiale.
    - Ha kvalitet på treningene. 
    - Evaluer treningen jevnlig. 
    - Instruktørene/trenerne bør være gode på å kommunisere med voksne. 
    - Treneren bør ikke møte opp hver gang, og kan delegere oppgaver. 
    - Treneren kan trene selv også. 
    - Varier gjerne treningen med andre aktiviteter enn kjerneaktiviteten. 
    - Fortell at alle kan delta uansett nivå. Lev også etter denne holdningen. 
    - Annonser om treningen i lokalavisen.
    - Opprett en gruppe på sosiale medier. 
    - Klubben bør legge ytre forhold til rette for at voksne kan finne seg til rette i klubben. F. eks toaletter, lekeplass for barna, sosial møteplass og tilrettelegging som gjelder den særskilte idrett. 
    - Opprett en aktivitet som er «in i tiden».

    Spillemiddelrapport og årsrapport
    Voksne utgjør størsteparten av Norges idrettsforbunds medlemmer. Antall aktive voksne er i noe mindretall i forhold til antall barn og ungdom i organisasjonen. En registreres som aktiv når en er fysisk aktiv, men også dersom en har en rolle med å lede, trene, koordinere, arrangere eller legge praktisk til rette for en gruppes aktiviteter, administrasjon eller anlegg. Over halvparten av særforbundene har flere aktive voksne enn aktive barn og ungdom til sammen innad i sitt forbund. De største av disse er Bedrift-, Golf-, Cykle- og Studentidrettsforbundet. Bedrift-, Fotball-, Golf- og Skiforbundet er forbundene som aktiviserer flest voksne reelt sett. Det har vært en økning i antall aktive voksne i organisasjonen de siste årene. Det er flere voksne menn enn voksne kvinner som trener i idrettslag.

    Idrettslagsundersøkelse
    En undersøkelse blant et utvalg idrettslag (N=337) gjennomført i 2011 viste at 66, 5 % av idrettslag hadde treningstilbud for voksne. Tilbudene varierte fra trening i en særidrett til trimgrupper uten særforbundstilknytning.

    Helsedirektoratet: Anbefaleringer om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
    Voksne og eldre bør være fysisk aktive i minst 150 minutter med moderat intensitet per uke eller minst 75 minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen kan også oppfylles med kombinasjon av moderat og høy intensitet. Økt dose gir større gevinst. Lange perioder med stillesitting bør stykkes opp med korte avbrekk med lett aktivitet. Bytt ut stillesitting mot aktivitet med lav intensitet hvor du står, går eller rusler.

    Helsedirektoratet: Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge, 2014
    I følge Helsedirektoratets undersøkelse oppfyller bare 30 prosent av voksne nordmenn helsemyndighetenes anbefaling om minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. I aldersgruppen 20-64 år ser man at 35 % av kvinnene og 28 % av mennene som oppfyller anbefalingene.

    Helsedirektoratet: Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge, 2015

    Fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmålere viser at én av tre (32 prosent) oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet. Dette er en økning av andelen som oppfyller anbefalingene med fire prosentpoeng siden 2008–2009. Kvinner har et høyere aktivitetsnivå enn menn. I aldersgruppen 20–64 år ser man at 34 prosent av kvinnene og 29 prosent av mennene oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefaling for fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået holder seg stabilt i aldersgruppen 20–69 år, men synker etter dette. Kun 18 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene oppfyller anbefalingene om muskelstyrkende aktivitet minst to dager i uken.

    Fysisk inaktive voksne i Norge, 2009
    For at potensielt aktive voksne skal bli aktive er det viktig med kort reisevei fra bosted til aktivitets- eller treningstilbud, at en ikke er bundet til bestemte dager eller tidspunkt, at tilbudet har lav terskel og at miljøet er godt.

    Ipsos: PP Fysisk aktivitet og idrett i Norge 2018
    Ipsos: Wordrapport om fysisk aktivitet og idrett i Norge 2018
    Andelen av den voksne befolkningen (fra 15 år) som er fysisk aktive har økt jevnt siden 1995. 78 prosent av den voksne befolkningen oppgir at de trener eller mosjonerer minst 1 gang i uken, hvorav 42 prosent trener tre ganger i uken eller oftere. Andelen som driver fysisk aktivitet i idrettslag er 13 prosent, og 5 prosent er aktive i bedriftsidrettslag. Dette har vært stabilt de siste 25 årene. 74 prosent trener på egenhånd, mens 31 prosent trener på treningssenter. Det er flere menn enn kvinner som trener i idrettslag. Voksne trener først og fremst utendørs, men treningssenter/styrkerom og svømmehaller er også mye brukt. Voksnes motivasjon for å trene er blant annet å få fysisk og mentalt overskudd, forebygge helseplager og ha det gøy. Hovedgrunnene til å ikke trene er mangel på tid, at trening er for slitsomt eller at de synes det er kjedelig.