Parter: Norges Bandyforbund mot A v/advokat Johannes Wegner Mæland.
Forfatter: Ivar Sølberg, Elise Christiansen, Kåre Th. Claussen.
Saken gjelder begjæring om påtale for påstand om brudd på NIFs lov § 11-20; Særlige bestemmelser om manipulering av idrettskonkurranser.
A er født 0.0.1982. A er bandydommer på flere nivåer for Norges Bandyforbund (NBF). A har lisens som dommer på øverste nivå i Norge, også som hoveddommer. Han er medlem av X Idrettsforening (X).
Styret i NBF vedtok 28. mars 2017 å inngi påtale til Domsutvalget for Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske komite (Domsutvalget) mot A. NBF begjærte samtidig suspensjon av A, sak 4/17. Påtalen gjelder overtredelse av NIFs lov § 11-20-3 (1) bokstav a, g og h. Påtalen ble oversendt Domsutvalget 28. mars 2017 med blant annet slik uttalelse:
Styret er ikke kjent med at det har vært sammenliknbare saker oppe for Domsutvalget etter innføringen av § 11-20-3 i NIFs lov. Styret ser imidlertid viktigheten av å ilegge en lengre utestengelse fra kamparenaen som dommer i alle idretter etter NIFs lov § 11-7 (1) bokstav d og e.
I e-post 4. april 2017 presiserte NBF påtalebegjæringen:
Følgende bestemmelser anses brutt: NIFs lov § 11-20-3 (1) bokstav a, g og h.
Under de muntlige forhandlingene 23. juni 2017 nedla NBF slik skriftlig påstand:
A utelukkes som dommer i alle idretter på livstid, subsidiært at han taper retten til å delta i konkurranser i samme tidsrom (§ 11-7 e).
Sakens bakgrunn:
Gjennom en spillkonto han opprettet medio november 2016 i sin eks-samboers navn, har A spilt pengespill på kamper han selv har dømt som bandydommer. Dette fremgår i en e-post fra A som NBF mottok 27. mars 2017.
Ifølge A gjelder dette 5-8 kamper. Han opplyser å ha spilt for ca. 5.000 kroner. A skal ha satt inn 500 kroner på kontoen da den ble opprettet, og saldoen var 900 kroner da bandysesongen var over. Det er opplyst at det ikke er tatt ut noen penger fra denne spill-kontoen.
[Avsnitt unntatt offentlighet]
A opplyste under de muntlige forhandlingene at han ikke vet om han hadde meldt fra om saken dersom han ikke hadde blitt presset til det, og at han trolig ville ha fortsatt å spille på slike kamper, i alle fall en periode.
Ved Domsutvalgets avgjørelse 19. mai 2017 ble A suspendert fra retten til å opptre som dommer i to måneder.
Lotteri- og stiftelsestilsynets kampfiksingsenhet la 12. juni 2017 frem rapport om kampene A hadde satset penger på fra den aktuelle spill-kontoen. I rapporten står det at A hadde spilt for en samlet innsats på 265,40 €, ca. 2515 kroner, og hatt en samlet gevinst på 330,92 €, ca. 3136 kroner.
Tilsynet kom til at det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon på at A har forsøkt å påvirke resultatet av konkurransen eller enkelthendelser underveis i konkurransen i de kampene han har dømt og samtidig satt penger på.
Norges Bandyforbund, ved juridisk rådgiver Kim-Alexander Jørstad, har i hovedsak anført:
As opptreden rammes av NIFs lov § 11-4 bokstav c, som angir at straff kan ilegges dersom en person bryter de særlige bestemmelsene om manipulering av idrettskonkurranser, jf. § 11-20-3.
A har selv kontaktet sin klubb og NBF, slik at dette fremstår som en tilståelsessak.
Under de muntlige forhandlingene anførte NBF at A bør utelukkes på livstid fra funksjonen dommer i alle idretter, og uansett nivå.
A, ved advokat Johannes Wegner Mæland, innga tilsvar til påtalebegjæringen 4. mai 2017. Under den muntlige høringen møtte A alene. Han gjentok anførslene i tilsvaret, og har i hovedsak anført:
A erkjenner å ha deltatt i pengespill relatert til konkurranser han selv har deltatt i som dommer. Det er på det rene at A ikke har deltatt i noen form for kampfiksing. Han har ikke påvirket resultatet av kampene han har spilt på. Han har ikke blitt kontaktet av andre med ønske om å påvirke resultater og han har aldri mottatt penger for å påvirke resultater. A beklager sin uheldige opptreden på det sterkeste, og er innstilt på å godta den reaksjonen som må komme.
A er ansatt som fotballtrener i X fotball og som eneste (innleid) [---]lærer ved Z skole. En streng reaksjon vil ramme elevene / utøverne hardt fordi det ikke vil være enkelt å skaffe erstatter for A.
Spillingen er gjort som bandydommer. A ber om at avgjørelsen ikke får konsekvenser for hans øvrige arbeid innenfor idretten.
Beløpets størrelse tilsier at han ikke hadde noe ønske om å bli rik ved å spille på disse kampene. Sammen med egenrapporteringen bør dette være formildende.
Omfanget av pengespillet er svært beskjedent. As overtredelse gjelder utelukkende det at han har satset mindre beløp på kamper han selv har dømt. Utelukkelse, eksklusjon eller tap av retten til å inneha valgte eller oppnevnte tillitsverv, vil kunne være ødeleggende for As økonomi.
Det foreligger ikke grunnlag for utelukkelse, eksklusjon, eller tap av retten til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv, jf. § 11-7 første ledd bokstav e, f og d.
Det kan ikke være ulovlig for en som er dommer for en klubb, å spille på egen klubb sine kamper. Dommeren vil i slike tilfeller ikke ha noen mulighet for å påvirke hverken resultat eller utøvers innsats.
Det bør være formildende at han innrapporterte seg selv, at han ifølge lotteritilsynets rapport hadde spilt på lavere summer enn han hadde innrapportert og at han ikke hadde påvirket kampene.
A har nedlagt slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Muntlige forhandlinger ble gjennomført i Oslo 23. juni 2017. Juridisk rådgiver Kim-Alexander H. Jørstad møtte for NBF. A møtte uten advokat. Fra X IF møtte B og C. Tord Jordet og Per Tøyen fra NIF sentralt var også til stede. I tillegg til forklaring fra NBF og A, mottok Domsutvalget vitneforklaring fra seniorrådgiver i Lotteritilsynet, Eirik Hagen Tysse.
Domsutvalget bemerker:
Til grunn for avgjørelsen ligger det skriftlige materialet partene har fremlagt sammenholdt med de opplysningene som kom frem under de muntlige forhandlingene.
Norges Bandyforbund har anført at As handlinger og unnlatelser representerer brudd på NIFs lov § 11-20-3, første ledd bokstav a, g og h. Disse bestemmelsene lyder slik:
§ 11-20-3. Straffbelagte handlinger/unnlatelser
(1)
Følgende handlinger/unnlatelser kan straffes etter dette kapittelet:
a)
Å delta i pengespill relatert til en konkurranse der vedkommende deltar.
... ... ...
g)
Å unnlate å rapportere ved første mulighet til det berørte organisasjonsleddet eller et overordnet organisasjonsledd, fullstendige detaljer knyttet til enhver tilnærming eller invitasjon til å foreta handlinger eller unnlatelser som kan innebære brudd på bestemmelsene i § 11-20.
h)
Å unnlate å rapportere ved første mulighet til det berørte organisasjonsleddet eller overordnet organisasjonsledd, fullstendige detaljer knyttet til hendelser som har ledet til eller kan lede til brudd på disse bestemmelser. Dette omfatter informasjon som vedkommende har blitt eller burde ha blitt kjent med om andre som har mottatt tilnærmelse eller invitasjon til å foreta handlinger eller unnlatelser som kan innebære brudd på disse bestemmelsene.
De særlige bestemmelsene om manipulering av idrettskonkurranser i NIFs lov § 11-20 ble tilføyet av Idrettstinget i februar 2016. Vedtaket innebar implementering i NIFs lov av Olympic Movement Code on Prevention on Manipulation of Competitions, vedtatt som ledd i IOCs arbeid med å beskytte rene utøvere og idrettens integritet, jf også Nasjonal handlingsplan mot kampfiksing i idretten 2013-2015. Ett av tiltakene i planen skulle være å styrke idrettens regelverk mot kampfiksing. Bestemmelsen erstattet, og utvidet, tidligere § 11-4 bokstav c, som dekket de tilfeller hvor person eller organisasjonsledd i idretten selv, på utilbørlig måte, deltar i pengespill på konkurranser man har tilknytning til.
I § 11-20-2 fjerde ledd er «deltaker» definert som «Personer og organisasjonsledd som er omfattet av NIFs lov § 11-3.» NIFs lov § 11-3 inneholder virkeområdet for NIFs straffebestemmelser, og omfatter etter første ledd bokstav d blant annet trener, leder og funksjonær ... som deltar i den idrettslige aktivitet.
Domsutvalget finner det ikke tvilsomt at begrepet «delta» ikke kan tolkes innskrenkende til bare å omfatte utøvere. Begrepet omfatter også dommere, som dermed kan fratas sin rett til å dømme i konkurranser, jf NIFs lov § 11-7 første ledd bokstav e, som hjemler utelukkelse, det vil si tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening. En slik tolkning av NIFs lov er også i samsvar med Lovutvalgets uttalelse i sak 4/17 om forståelsen av begrepet «delta» i denne bestemmelsen.
Ved de handlinger A har innrømmet, er det på det rene at han, med vilje / forsett har deltatt i pengespill relatert til konkurranse der han selv har deltatt, nemlig som dommer. Forholdet rammes av NIFs lov § 11-20-3 første ledd bokstav a. Han har også brutt samme bestemmelse bokstav g og h, ved ikke, ved første anledning, å ha rapportert om denne spillingen til relevant organisasjonsledd.
Fastsettelse av reaksjon/straff:
På bakgrunn av Lotteri- og stiftelsestilsynets undersøkelser og konklusjoner, legger Domsutvalget til grunn at A ikke har forsøkt å påvirke resultatet av konkurransen eller enkelthendelser underveis i de sju kampene han har dømt, og satset penger i sin tidligere samboers navn, fra 30. desember 2016 til 25. februar 2017. Dette er ikke et formildende moment. Det ville ha vært skjerpende om han hadde påvirket / forsøkt å påvirke resultat.
I internasjonal idrett er manipulering av konkurranser for økonomisk vinning et økende problem. Koblingen til spillvirksomhet har gjort idretten mer utsatt for kampfiksing. Internett har de siste årene revolusjonert spillmarkedet. I dag opererer nettbaserte spillselskaper på tvers av landegrensene, og det er utfordrende å regulere markedet. Ofte kan flere land være involvert.
Idrettens samfunnsmessige betydning bygger i stor grad på de positive verdiene som ligger til grunn for aktiviteten. I handlingsplanen mot kampfiksing er det også fremhevet at kampfiksing utgjør en trussel mot idretten, rokker ved idrettens grunnverdier og kan skade idrettens integritet og omdømme.
En dommer har stor innflytelse på en kamp han selv dømmer. Det er helt avgjørende at dommeren er upartisk. Det er derfor svært uheldig at A satset penger på kamper han selv dømte. At dette kunne være med på å påvirke hans upartiskhet i den enkelte kamp er innlysende og uheldig. Men i et større perspektiv vil manglende tillit til dommere generelt, på grunnlag av omstendigheter som denne saken gjelder, være et langt mer alvorlig for idrettens integritet og omdømme.
Domsutvalget har kommet til at A skal tape retten til å være dommer i enhver sammenheng innenfor idretten. Det er ikke grunnlag for å begrense utelukkelsen til å gjelde bestemte idrettsgrener eller konkurransenivå. Det er heller ikke grunnlag for å fastsette tidsbegrenset utelukkelse.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
A, født 0.0.1982, taper for alltid retten til å delta som dommer i konkurranser organisert av organisasjonsledd innen Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite, jf NIFs lov § 11-20-3, første ledd bokstav a, g og h, jf § 11-7 første ledd bokstav e.