A (utøver), født 0.0.1995, var på tidspunktet for positiv dopingprøve medlem av X, tilsluttet Hordaland Idrettskrets og Norges Amerikanske idretters forbund. Han har senere flyttet tilbake til [land].
I henhold til § 12-2 i lov for Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske komite (NIFs lov) er kontroll- og påtalekompetansen i dopingsaker tillagt Stiftelsen Antidoping Norge (ADN).
Påtalenemnda i Antidoping Norge vedtok 16. desember 2016 å inngi påtale til Domsutvalget for Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske komite (Domsutvalget) mot utøver. Påtalen gjelder overtredelse av NIFs lov § 12-3 (1) bokstav a) og b), tilstedeværelse av forbudt stoff i dopingprøve. Påtalebegjæringen har slik påstand:
«A dømmes til tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv, for et tidsrom av 4 -fire- år med virkning fra 22.09.2016.»
Utøver ble først oversendt påtalebegjæringen fra ADN med tre ukers tilsvarsfrist jf. NIFs lov § 12-12 (1). Utøver tok kontakt med Domsutvalgets sekretariat og forklarte at han ikke har tilstrekkelig norskkunnskaper til å gjøre seg kjent med innholdet i påtalebegjæringen. Oversatt påtalebegjæring ble etter dette sendt til utøver 13. februar 2017. Utøver har ikke kommet med ny informasjon eller kommentarer til påtalen etter oversendelsen, men har i epost til Domsutvalgets sekretariat 13. februar 2017 fastholdt anførslene han tidligere fremmet overfor ADN.
Sakens bakgrunn:
Utøver avla positiv dopingprøve i Bergen 6. mai 2016. Prøven ble avgitt utenfor konkurranse. Analyserapport av 23. mai 2016 viste at prøven inneholdt eksogene anabole steroider, drostanolon metabolitter (dopinggruppe SI.IA).
I spørreskjema av 22. september 2016 har utøver innrømmet bruk av dopingmidler og erkjent brudd på NIFs lov § 12-3 (1) bokstav a) og b). Utøver har opplyst at han var skadet og at han hadde hørt fra flere, også sin lege, at steroider kunne bidra til å lege skaden. Utøver kjøpte stoffet fra en person han hadde hørt om fra en venn.
Utøver samtykket til frivillig suspensjon og forenklet saksbehandling i e-post av 22. september 2016. Samtykket til forenklet saksbehandling ble seinere trukket tilbake i e-post av 14. november 2016.
ADN anfører:
Utøver har avlagt positiv prøve for et forbudt stoff. Det foreligger således et brudd på NIFs lov § 12-3 (1) bokstav a).
Drostanolon er ikke et særskilt stoff og det skal idømmes fire års utelukkelse for en positiv prøve dersom utøver ikke kan bevise at det ikke foreligger forsett eller grov uaktsomhet jf. NIFs lov § 12-8 (4) bokstav a). Utøver har tilstått bruk av Drostanolon. Utøver skal derfor idømmes fire års utelukkelse.
A anfører:
Utøver har i korrespondanse med ADN og senere overfor Domsutvalget uttrykt at fire års utelukkelse ikke kan være riktig og at han ikke utviste grov uaktsomhet da han tok dopingmidlet. Han tok stoffet i et desperat forsøk på å få orden på kneet. Idrett betyr mye for han, og han var på dette tidspunkt deprimert fordi han ikke kunne trene noe særlig. Utøver angrer på at han tok et dumt valg. Utøver mener to års utelukkelse vil være en mer rettferdig straff.
Domsutvalget bemerker:
Domsutvalget finner sakens faktiske side tilfredsstillende opplyst ved det skriftlige materialet som foreligger. Muntlig forhandling anses unødvendig, og er heller ikke krevd.
Utøver har avlagt dopingprøve som viser tilstedeværelse av et forbudt stoff- drostanolon metabolitter (dopinggruppe SI.IA). Domsutvalget viser til analyserapporten av 23. mai 2016 og utøvers erkjennelse. Utøver har dermed brutt NIFs lov § 12-3 (1) bokstav a) som definerer tilstedeværelse av forbudt stoff som et regelbrudd.
Det følger av NIFs lov § 12-8 (4) bokstav a) at det for brudd på blant annet § 12-3 (1) bokstav a), skal ilegges fire års utelukkelse dersom regelbruddet ikke gjelder et særskilt stoff, og utøver ikke kan bevise at regelbruddet ikke ble begått med forsett eller grov uaktsomhet, jf. WADC artikkel 10.2. Kravet til bevisets styrke er vanlig sannsynlighetsovervekt.
Drostanolon metabolitter er ikke et særskilt stoff som kan gi grunnlag for lavere utelukkelse.
Utøver har innrømmet bruken av stoffet. Han har ellers forklart at han spurte legen om bruk av steroider ville hjelpe på skaden, hvilket legen skal ha bekreftet, men at han ikke ville skrive dette ut til ham pga. eventuelle bivirkninger. Utøver har videre forklart at han ikke hadde særlig kjennskap til stoffet utover at det ville hjelpe på skaden og at flere hadde anbefalt det. Han kjøpte derfor stoffet, som han senere brukte, på egen hånd fra en person som en venn av ham hadde fortalt om.
Domsutvalget legger utøvers erkjennelse og forklaring til grunn og er ikke i tvil om at utøvers handlemåte må anses som et grovt uaktsomt regelbrudd. De forhold utøver har påberopt kan ikke gi grunnlag for å fastsette kortere utelukkelsestid.
NIFs lov § 12-8 (4) bokstav a) kommer til anvendelse og utøver skal etter dette ilegges fire års utelukkelse etter NIFs lov § 12-8 (4) bokstav a). Utholdt suspensjon kommer til fradrag.
Utelukkelsen omfatter i henhold til § 12-8 (3) tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv.
Domsutvalget viser til § 12-18 (5) hvor det fremgår at utelukket utøver kan delta i organisert trening de siste to måneder av ilagt utelukkelse.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
A, født 0.0.1995, dømmes for overtredelse av NIFs lov § 12-3 (1) bokstav a, til tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv for et tidsrom av 4 - fire - år med virkning fra 22. september 2016.