Parter: Norges Rytterforbund mot A v/ advokat Ståle Kihle.
Forfatter: Marit Forsnes. Laila Andresen. Morten Kjær Enger.
Saken gjelder krav om straff etter NIFs lov kapittel 11.
Norges Rytterforbund ved forbundsstyret har 14. november 2016 fremmet begjæring om påtale og straff for A, født 0.0.1973. A var på det tidspunkt medlem av [rideklubb]. Det er anført at han skal dømmes for overtredelse av NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og i.
I påtalebegjæringen er det lagt ned følgende påstand:
«1. A taper for alltid retten til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv, jf. NIFs lov § 11-7 bokstav d.
2. A taper for alltid retten til å delta i konkurranser, organisert trening eller annen idrettslig aktivitet som utøver, trener, leder, funksjonær, helsepersonell eller gjennom å utføre andre oppgaver for medlem eller organisasjonsledd, jf. NIFs lov § 11-7 (1) bokstav e.
3. A taper for alltid retten til å avholde arrangement, eller delta på arrangement arrangert av eller i samarbeid med Norges Rytterforbund og dets organisasjonsledd, jf. NIFs lov § 11-7 (1) bokstav g.»
Påtalebegjæringen har sin bakgrunn i dom avsagt av Bergen tingrett 27. november 2015 hvor A ble domfelt for seksuallovbrudd. Dommen ble anket, og Gulating lagmannsrett har 3. november 2016 avsagt dom [LG-2016-33576] med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1973, dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 193 første ledd, til fengsel i 2 - to - år. Varetekt kommer til fradrag med 2 dager, jf. straffeloven 2005 § 83.
2. A, født 0.0.1973, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B på kr 150.000 - kroneretthundreogfemtitusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen
A ble ved Appellutvalgets avgjørelse 25. april 2016 suspendert i to måneder [NIFA-2016-5]. Suspensjonen har senere blitt forlenget, senest ved domsutvalgets suspensjonsbeslutning 10. januar 2017.
A har ved advokat Ståle Kihle inngitt tilsvar 16. desember 2016 og prosesskriv 23. desember 2016. Norges Rytterforbund har inngitt prosesskriv 19. desember 2016.
Domsutvalget tok 25. januar 2017 opp spørsmålet om foreldelse, og ga partene anledning til å uttale seg. Norges Rytterforbund har avgitt uttalelse 30. januar og 6. februar 2017 og A har uttalt seg 1. februar 2017.
Norges Rytterforbund har i hovedsak anført:
Saken er ikke foreldet etter NIFs lov.
Det vises til Bergen tingretts dom av 27. november 2015 og Gulating lagmannsretts dom av 3. november 2016 hvor A ble idømt ubetinget fengsel i to år for overtredelse av straffeloven (1902) § 193 første ledd.
Med bakgrunn i faktum beskrevet i dommene må det legges til grunn at A har overtrådt NIFs lov § 11-4 bokstav b og i.
A opplyste i sin partsforklaring i lagmannsretten at han, mens han var suspendert, har drevet organisert trening og instruksjon, noe som er i strid med suspensjonen. A mener han i kraft av sin posisjon i det [utenlandsk]registrerte selskapet Q har mulighet for å gjøre dette.
Det bør reageres strengt på forholdene A er dømt for. Han bør tape rettigheter etter NIFs lov § 11-7 for all fremtid. Det dreier seg om et grovt misbruk, jf. lagmannsrettens dom side 11 avsnitt 5. Det vises til Domsutvalgets sak 16/13 [NIFD-2013-16] med etterfølgende anke som ble avvist av Appellutvalget.
Det er straffskjerpende at A har brutt forutsetningene i de tidligere ilagte suspensjoner. Til tross for suspensjonene har han vært aktiv i å påta seg treneroppdrag for enkeltutøvere. Hans tilstedeværelse på idrettsarrangementer har skapt reaksjoner fra andre. Det er nødvendig at A så langt som mulig forhindres i å komme i posisjoner der han oppretter nye tillits- og avhengighetsforhold. Han bør idømmes tap av retten til tillitsverv, til å delta i konkurranser og organisert trening og tap av retten til medlemskap for samtlige organisasjonsledd i NIF.
Tap av retten til å delta i konkurranser og utelukkelse innebærer mer enn deltakelse som idrettsutøver, jf. sak 24-16 [NIFD-2016-24]. Virkeområdet for utelukkelse omfatter også de funksjoner som fremkommer av NIFs lov § 11-3 (1) bokstav d. Han bør også tape retten til å avholde arrangementer og delta i arrangementer i regi av, eller i samarbeid med Norges Rytterforbund. Domsutvalget bes om å vurdere om han har adgang til å tilby treneroppdrag til Rytterforbundets medlemmer.
A har i hovedsak anført:
Saken er foreldet etter NIFs lov.
For øvrig har han anført at hans seksuelle forhold med fornærmede var av likeverdig karakter. A anser seg uskyldig dømt. Den fornærmede i straffesaken har forklart seg uriktig om når den første seksuelle omgangen fant sted. Det tas forbehold om å kreve muntlige forhandlinger.
Det er graverende at Norges Rytterforbund anfører at A skal ha brutt forutsetningene i de tidligere ilagte suspensjoner ved sin tilstedeværelse på arrangementer i Rytterforbundets regi. Rytterforbundet har selv uttalt tidligere at A ikke kan utestenges arenaene tilsluttet Norges Rytterforbund, verken som tilskuer eller privat trener.
Dette viser at Norges Rytterforbund ikke evner å utvise nødvendig objektivitet i behandlingen av saken. Det vises også ved at forbundet går utenfor straffesanksjonene angitt i § 11-7 ved å kreve at A ikke skal ha adgang til å være tilstede på arrangementer i privat regi, eller instruere ryttere i privat regi. Straffesanksjonene er uttømmende oppregnet i § 11-7.
Hva gjelder den nedlagte påstand har A forståelse for denne gitt det faktum som legges til grunn i lagmannsrettens dom. Han mener imidlertid at en straff for all fremtid er vesentlig for streng.
A har lagt ned slik påstand:
«1. A frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.
2. A tilkjennes sakens omkostninger.»
Domsutvalget bemerker
Domsutvalget finner saken tilfredsstillende opplyst ved det skriftlige materialet som foreligger, og at muntlige forhandlinger ikke er nødvendig jf. NIFs lov § 11-12 (5). A har heller ikke fremsatt noe uttrykkelig krav om muntlige forhandlinger.
Ved Gulating lagmannsretts dom av 3. november 2016, som er rettskraftig, ble A domfelt for overtredelse av straffeloven (1902) § 193 første ledd til en straff av fengsel i to år. Straffebudet setter forbud mot å skaffe seg seksuell omgang ved «misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold». Grunnlaget er beskrevet slik:
«I perioden høsten 2000 til ca år 2007 i X og/eller andre steder, som ridetrener, arbeidsgiver og betaler for kost og losji for B født 0.0.1985, misbrukte han sin stilling og det avhengighets- og tillitsforhold som oppstod til å skaffe seg seksuell omgang med B ved gjentatte anledninger.»
Gulating lagmannsrett fant det bevist at A misbrukte sin stilling som blant annet ridetrener til å skaffe seg seksuell omgang i form av jevnlige samleier med fornærmede fra våren 2002 til 2008.
Foreldelse:
Straffansvar kan falle bort på grunn av foreldelse. Det må legges til grunn at det straffbare forhold i vår sak opphørte i 2008. Før 2011 var fristen for foreldelse to år etter NIFs lov § 11-7:
«Fristen for foreldelse er 2 år. Den regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt.
Foreldelsen avbrytes når en sak anmeldes til en domsmyndighet.
Når offentlig straffeforfølgning er innledet, regnes saken likevel ikke som foreldet før to måneder etter den avgjørelse som avslutter saken.»
I bestemmelsens annet ledd (nåværende § 11-10 (2)) er foreldelsesfristen særskilt regulert der det er innledet offentlig straffeforfølgning i saken. Foreldelse inntrer da ikke før to måneder etter den den avgjørelse som avslutter saken. Det er på det rene at påtalebegjæringen fra Norges Rytterforbund er inngitt innen denne fristen.
A har anført at regelen i annet ledd betinger at saken ikke allerede var foreldet etter toårs-regelen § 11-7 første ledd.
Domsutvalget er ikke enig i dette. I saker som er gjenstand for offentlig straffeforfølgning kommer særregelen i annet ledd til anvendelse. Den tidsbestemte foreldelsesfristen i første ledd gjelder da ikke. En slik forståelse fremgår av bestemmelsens forarbeider. Før 1990 gjaldt den alminnelige straffelovs foreldelsesfrister direkte for overtredelser etter NIF-loven som også kunne sanksjoneres ved offentlig straffeforfølgning, jf. daværende straffebestemmelse i NIFs lov § 5. Ved Idrettstinget i 1990 ble NIF-loven endret ved at straffelovens foreldelsesregler ikke lenger skulle gjelde direkte, men i innstillingen fra NIFs lovutredningsgruppe til Idrettsstyret fra april 1990, fremgår at dette ikke innebar at slike saker kunne foreldes før en offentlig straffeforfølgning:
«Lovgrunn
Forslaget innebærer den endring fra gjeldende reglers § 5, at man standardiserer foreldelsesfristen til to år, mens den tidligere kunne variere fra 1-3 år. Videre skal ikke straffelovens foreldelsesregler gjelde direkte lenger for saker som omfattes av denne. Til gjengjeld forutsettes det at slike saker ikke foreldes før to måneder etter at endelig dom er avsagt, noe som innebærer at foreldelse i praksis ikke kan finne sted før en eventuell, offentlig straffesak er «ute av verden», jf annet ledd».
Etter dette er konklusjonen at saken mot A ikke er foreldet.
Skyldspørsmålet:
Domsutvalget legger til grunn følgende faktum som tilstrekkelig bevist, slik dette fremgår av Gulating lagmannsretts dom av 3. november 2016:
«Tiltalte har i lang tid vært aktiv rytter og sprangtrener og har i mange år drevet egen næringsvirksomhet tilknyttet ryttersporten.
... .
I 2002 ... ... .der han ble engasjert som hovedtrener i [rideklubb].
...
Tiltalte er beskrevet som en svært dyktig rytter og en av Norges beste sprangridningsinstruktører. Han har konkurrert nasjonalt og internasjonalt og oppnådd flere gode resultater både som junior og senior. For dette var han kjent i ryttermiljøet i Norge, og han hadde en slags kjendis og idolstatus.
...
Bevisførselen har etterlatt det entydige inntrykk at tiltalte var et viktig forbilde og et stort ideal for alle i ryttermiljøet i hele Norge- og især for de unge ride- og stalljentene som han var trener for.
...
Fornærmede ... begynte med sprangridning i 1999. Tiltalte var hennes trener. Fra høsten 2000 ... ..hjalp hun til som hestepasser i stallen hans ved siden av arbeidet hun utførte for ... ... .Rideklubb. Hun fikk noe betaling for dette i form av «penger i hånden», men viktigst for fornærmede var at tiltalte lot henne få ri flere av sine flinke hester og at han ga henne sprangopplæring.
... .
Fornærmede var ferdig med ungdomsskolen sommeren 2001, 16 år gammel. Hun ble da ansatt på full tid hos tiltalte ... .
...
Tiltalte var i et overmaktsforhold til fornærmede i kraft av å være hennes arbeidsgiver og trener. Tiltalte er 11 ½ år eldre enn fornærmede. Han var voksen, mens fornærmede var en ungdom på 14 år da hun kom inn i tiltaltes sfære.
...
Tiltalte hadde en sterk posisjon i ridemiljøet både som person og i egenskap av å være en dyktig rytter og trener, mens fornærmede hadde en underordnet stilling på grunn av sin unge alder og mer underordnete oppgaver for tiltalte og som hun måtte utføre for å ha anledning til å ri og for å lære å ri og etter hvert for å kunne drive hestesport. Det er videre på det rene at det gjennom dette også besto et avhengighetsforhold og tillitsforhold mellom fornærmede og tiltalte. Fornærmede var 16 år da hun flyttet hjemmefra ... .. Det var tiltalte som i den forbindelse overbeviste fornærmedes foreldre om at hun burde få ta et friår fra skole og dyrke sin lidenskap for hester. Han lovet dem å passe godt på henne ... .. Tiltalte ble nødvendigvis en viktig voksenperson for fornærmede i hverdagen og han var hennes læremester og forbilde i arbeidet med hestene, rideopplæringen og ryttersporten.
... .
Tiltalte har anført at hans seksuelle forhold med fornærmede var av likeverdig karakter. De arbeidet sammen og hadde stort sett lik forståelse med hensyn til hvordan hestene skulle ivaretas og virksomheten drives og det oppstod et slags kjærlighetsforhold mellom dem.
...
Lagmannsretten vurderer dette annerledes. Ut fra bevisførselen er det hevet over rimelig forstandig tvil at det seksuelle forholdet var uønsket fra fornærmedes side i hele den perioden det varte fra høsten 2001 til 2008 og at tiltalte skaffet seg den seksuelle omgangen med fornærmede ved et alvorlig misbruk av sitt overmaktforhold til fornærmede.
... .
Fornærmede har forklart at tiltalte fra første dag brukte et seksualisert språk til henne i stallen og i ridetimene ... ...Han utførte også seksualiserte handlinger. Han tok på kroppen hennes ... ... Fornærmede var seksuelt uerfaren og forstod egentlig ikke hva tiltalte snakket om. Hun visste ikke hvordan hun skulle takle tiltaltes pågåenhet som ble stadig mer intens. Hun tok ikke selv initiativ til noe av dette. Tiltalte har nektet for å ha sagt eller opptrådt på noen seksualisert måte overfor fornærmede. Lagmannsretten fester ikke lit til dette. Tvert om støttes fornærmedes forklaring om dette av flere stall- og ridejenter som har vitnet i saken. Det er gjennomgående forklart om at tiltalte hadde seksualisert prat og atferd.
...
Tiltalte hadde jevnlig og hyppig seksuell omgang med henne. Det skjedde så ofte at det er umulig for henne å si antall ganger bestemt og å skille de enkelte ganger klart fra hverandre.
..
Fornærmede har forklart at tiltalte sprengte hennes grenser. Hun var i praksis et barn da hun først kom i kontakt med tiltalte. Hun klarte ikke å si nei til ham. Hun gjorde det hun trodde han forventet av henne. Denne følelsen hos fornærmede har lagmannsretten også hørt fra andre vitner at de har hatt. Flere av ride- og stalljentene har forklart at det var viktig for dem å være venn med tiltalte slik at de fikk ri hans hester under hans instruksjon og opplæring for å bli flinke ryttere. Han ble kalt «Kong A» og ble nærmest sett på som en gud. Han hadde stor makt i miljøet. Det var derfor ikke aktuelt å si ham imot og de så gjennom fingrene med ting som var mer negative, som f eks at han kunne kjefte på dem og bruke et seksualisert språk og «tafse» på dem.
...
Lagmannsretten legger til grunn som klart at tiltalte ikke ville oppnådd den seksuelle omgangen med fornærmede uten gjennom alvorlig misbruk av sin stilling som arbeidsgiver, trener og den særlige respekt og tillit han nøt hos henne. Den store aldersforskjellen mellom dem taler etter omstendighetene mot at det dreier seg om et likeverdig gjensidig kjærlighetsforhold. Konteksten den seksuelle omgangen finner sted i og i det skjulte under pålegg om ikke å fortelle om det til noen, illustrerer dette tydelig. Tiltalte er seksuelt erfaren, mens fornærmede er helt uerfaren.
....
Mot denne bakgrunn finner lagmannsretten bevist at tiltalte har skaffet seg seksuell omgang ved misbruk av sin stilling som arbeidsgiver, trener og det avhengighetsforhold og tillitsforhold fornærmede hadde til ham.
....
Misbruket av overmaktforholdet er grovt. Tiltalte misbrukte ikke bare sin stilling som arbeidsgiver og trener. Han misbrukte også fornærmedes avhengighetsforhold og tillitsforhold til ham. Den store aldersforskjellen mellom dem, i sær tatt i betraktning fornærmedes unge alder da hun ble kjent med ham, og at tiltalte var en slags omsorgsperson for fornærmede fra hun flyttet hjemmefra til Z, gjør misbruket ytterligere alvorlig.»
Domsutvalget legger til grunn at A i egenskap av å være ridetrener for fornærmede skaffet seg seksuell omgang med henne i form av gjentatte samleier i perioden 2002 til 2008, da hun var i alderen 17 til 23 år.
Det er ikke tvilsomt at As handlinger innebærer brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og i. Han har opptrådt «uhøvisk» og på en måte som «klart kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse». I perioden da det straffbare forholdet pågikk gjaldt tidligere NIF-lover med likelydende bestemmelser. I gjeldende lov fra 2015, er «seksuelle overgrep» uttrykkelig nevnt i § 11-4 (1) bokstav b, men det er ingen tvil om at begrepet «uhøvisk» atferd har omfattet seksuelle overgrep etter tidligere NIF-lover.
Det er ikke tvilsomt at A har utvist nødvendig skyld i form av forsett, jf. NIFs lov § 11-5.
Straffutmåling:
NIFs lov § 11-7 (1) bokstav a til i oppstiller hvilke straffer som kan idømmes. Bestemmelsen er uttømmende og det er ikke adgang til å idømme andre reaksjoner enn de nevnte. Det er anledning til å kombinere straffereaksjoner. Domsmyndighetene er gitt en anledning til å fastsette den straff som alt tatt i betraktning anses passende.
Reaksjonene som er aktuelle i denne saken er tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv etter bokstav d, tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) etter bokstav e, og tap av rett til medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) etter bokstav f.
Norges Rytterforbund har i sin straffepåstand blant annet krevd idømt tap av rettigheter etter § 11-7 (1) bokstav g som gjelder «tap av rett til å avholde arrangement, eventuelt andre arrangementsmessige reaksjoner». Den nedlagte påstanden til Rytterforbundet går lenger enn dette ved at det også kreves at A skal forbys å delta på arrangement i regi av Rytterforbundet. Det er ikke hjemmel for å kreve en slik reaksjon slik Domsutvalget ser det. En reaksjon etter § 11-7 (1) bokstav g er først og fremst aktuell for idrettslag eller organisasjonsledd. Det vises til Kjenner m.fl. «Idrett og juss» 4. utgave side 230. Domsutvalget finner ikke grunnlag for å idømme reaksjon etter denne bestemmelsen.
Utelukkelse innebærer tap av rett til å delta i «konkurranser og organisert trening». Rytterforbundet har fremholdt at virkeområdet for utelukkelse etter § 11-7 (1) bokstav e, også omfatter de funksjoner som fremkommer av NIFs lov § 11-3 (1) bokstav d. Dette er ikke Domsutvalget enig i fordi denne sistnevnte bestemmelsen omhandler virkeområdet for straffebestemmelsene - hvem de gjelder for - og ikke straffereaksjonene. Som nevnt er bestemmelsen i § 11-7 uttømmende, og Domsutvalget kan kun idømme de straffer som fremgår i oppregningen i § 11-7 (1). Når det gjelder As adgang til eventuelt å tilby treneroppdrag til Rytterforbundets medlemmer, er dette noe som faller utenfor de strafferettslige reaksjoner som domsinstansen kan idømme.
Av § 11-7 (2) fremgår at de nevnte reksjoner «kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid». Selve reaksjonsfastsettelsen må basere seg på en vurdering av sakens konkrete omstendigheter, domfeltes subjektive skyld og tidligere rettspraksis hvor tilsvarende problemstillinger er berørt eller behandlet.
Allmennpreventive grunner taler for en streng reaksjon i en slik sak som gjelder et alvorlig seksuelt overgrep. I NIFD-2007-9 uttalte Domsutvalget følgende:
«I tillegg kommer at idrettsarbeidet generelt og tilliten til trenere og andre som har ansvar for utøverne påføres stor skade. Det må være en ufravikelig målsetting å sørge for at foresatte trygt kan knytte sin barn til virksomhet innenfor den organiserte idrett uten fare for overgrep av noen art. Den allmenpreventive betydning av at også idrettens organer reagerer streng er derfor av stor betydning. Videre må det markeres at det stilles strenge krav til personer som innehar en trenerfunksjon.»
Saken ble anket, men Appellutvalget sa seg enig i Domsutvalgets vurdering på dette punkt, jf. NIFA-2007-2.
I avgjørelsen i NIFD-2009-20 ble eksklusjonsperioden fastsatt til å gjelde for alltid. I korthet var forholdet her at en trener og sportssjef i fotballklubb ble dømt for en rekke seksuelle overgrep mot mindreårige gutter og dømt til fire og et halvt år fengsel i lagmannsretten. Forholdet hadde pågått over to år.
I NIFA-2014-7 ble også resultatet eksklusjon og tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv fastsatt for alltid. Appellutvalget delte seg ved avgjørelsen, og mindretallet mente åtte års eksklusjon var passende straff. Saksforholdet gjaldt en trener som hadde utnyttet sin posisjon til å skaffe seg seksuell omgang med fornærmede på 16 år i en periode på ett og et halvt år.
I NIFA-2012-12 ble en 45 år gammel mann dømt til eksklusjon i tre år av Domsutvalget, jf. NIFD-2012-18. Saken ble påanket til Appellutvalget, og Appellutvalget opprettholdt straffutmålingen. Vedkommende ble i tingretten dømt for overtredelse av straffeloven § 195 (1) annet straffalternativ, jf. § 206. Bestemmelsene rammer samleie og seksuell omgang likestilt med samleie med barn under 14 år. Videre ble han dømt for overtredelse av straffeloven § 196 (1), som rammer tilsvarende omgang med barn mellom 14 og 16 år, og endelig straffeloven § 204 første ledd bokstav a), for besittelse av bilder av fornærmede. Straffen ble i tingretten satt til fengsel i 3 år og to måneder.
Domsutvalget finner at det aktuelle forhold berettiger en streng reaksjon. Det dreier seg om grovt misbruk av rollen som trener til å skaffe seg seksuell omgang over en periode på ca seks år, som startet da fornærmede var 17 år. Det fremgår av lagmannsrettens dom at fornærmede har fått psykiske vansker etter det hun har blitt utsatt for.
Domsutvalget har kommet til at A skal idømmes tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv, tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) samt tap av rett til medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) i 20 år.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
A, født 0.0.1973, dømmes for overtredelse av NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og i, til å tape retten til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv, tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening og til tap av retten til medlemskap og derav følgende rettigheter i organisasjonsledd tilsluttet Norges Idrettsforbund i 20 - tjue - år fra 25. april 2016.