Foto: Norges Seilforbund
Foto: Norges Seilforbund

Norges idrettsforbund tar et oppgjør med plasten i ny miljøsatsing

En ny rapport lansert av samarbeidsprosjektet «Plastsmart idrett» viser at plast brukes i stor utstrekning i idretten, og er, som i resten av samfunnet, også et problem her. Det er ikke overraskende. Idretten selv er fast bestemt på å gjøre noe med problemet.

Norges idrettsforbund og WWF Verdens naturfond har siden 2019 samarbeidet om å gjøre idretten plastsmart. Prosjektet har fått støtte av Handelens Miljøfond, som også har vært en aktiv del av prosjektets styringsgruppe. Samarbeidsprosjektet har spredd seg til Skiforbundet, Håndballforbundet, Fotballforbundet, Ishockeyforbundet, Seilforbundet og Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Det er engasjerte mennesker i hele idretten som har gjort dette mulig.

Det er rådgivere i Mepex Consult AS som har stått bak kartleggingen og rapporten. De avdekker at plast brukes i stor utstrekning i idretten: I tekstiler, utstyr, bane/anlegg/arena, reklameplakater og bannere, bespisning, giveaways, premier og startnummer. Mye av plasten er et gode og er nødvendig for å kunne utøve idretten. Men det brukes også mye unødvendig plast. Særlig på idrettsarrangementer er det mye plast som bare brukes en gang. Det skaper store mengder avfall, og utendørs er det også stor risiko for at plastavfall havner på avveie.

Hvert år havner millioner av tonn med plast i havet. Der utgjør den en stor trussel for alt liv i sjøen. Også plastsøppel som havner på bakken ender ofte opp i havet etter å ha blitt ført dit av vind og vær. Det er et paradoks at noe som er brukt for å kun brukes en gang, kan ligge i naturen i hundrevis av år. Til slutt blir plasten brutt ned i bittesmå biter (mikroplast). Slik havner det også i næringskjeden til dyr som lever i havet – og i fisk som vi spiser.

Rapporten viser dermed at idretten også er preget av plastens tidsalder. En løsning på problemet krever handling fra NIF, særforbund, kretslag, klubber og lag, frivillige – og alle 1,9 millioner medlemmer i idretten.

Samarbeidsprosjektet hadde som målsetning å levere fra seg en praktisk veileder til idretten. Det er blitt utarbeidet en sjekkliste på seks punkter, som er tilgjengelig for hele idretten. Sjekklisten viser til at det må settes tiltak fra start til slutt. Engangsplast må fases ut, det må stilles krav til leverandører, det må samarbeides med sponsorer, avfallshåndtering må på plass, og en må sikre at den kildesorterte plasten faktisk blir materialgjenvunnet.

Du kan se hele sjekklisten her.

«Hvis alle som arrangerer Tine fotballskole bruker 1 plastbelagt pappkopp og 1 plastbelagt papptallerken hver dag per barn, og det er 70 000 barn og 14 000 instruktører som er med på fotballskolen hvert år, blir det 420.000 plastbelagte pappkopper og 420.000 plastbelagte papptallerkener bare fra fotballskolen i løpet av ett år» (prosjektrapport Plastsmart idrett, s. 21).