Foto: Lillehammer 2021 / Gisle Johnsen
Foto: Lillehammer 2021 / Gisle Johnsen

Sjekkliste

Denne sjekklisten er ment som et verktøy for å hjelpe idretten å redusere unødvendig bruk av plast – og gir en oversikt over de viktigste tiltakene for hvordan idretten kan bli plastsmart.

Sjekklisten er utarbeidet på bakgrunn av en kartlegging av plastbruken i seks idretter. Vi har vært til stede på ulike idrettsarrangementer og sett på hva slags plast som brukes. Vi har også sett på hvordan plastavfall håndteres, og om det er noen risiko for at den havner i naturen.

Du kan laste ned rapporten fra kartleggingene her.

Hva betyr det å være plastsmart?
De fleste idretter ville hatt store problemer med å utøve idretten sin uten plast. Plast brukes blant annet til å lage treningstøy, fotballsko, ski, turnmatter, håndballer, seilbåter og hockeykøller. Og det er helt greit.

Men mye av plasten som brukes i idretten, er unødvendig og skaper store mengder avfall. Store mengder engangsplast brukes på små og store idrettsarrangementer, til profilering, giveaways og ved salg av mat og drikke. På utendørs arrangementer innebærer dette også en risiko for at plasten kan havne på avveie. Slik plast bør kuttes ut, eller reduseres i størst mulig grad.

Plastsmart idrett handler derfor om kun å bruke plast som er nødvendig for at vi skal kunne utøve idretten vår.

Hvem er sjekklisten til for?

  • Idrettslag: I sjekklisten får dere tips og råd om hvordan dere kan redusere bruk av unødvendig plast. Her finner dere forslag til tiltak dere kan gjennomføre i klubben, og eksempler på hva andre klubber gjør for å kutte plastbruk som kan være til inspirasjon.
  • Norges idrettsforbund og særforbund: Sjekklisten gir også anbefalinger til NIF og særforbundene om hvordan det bør jobbes videre for å redusere plastbruken i idretten. NIF skal legge til rette for at de gode ideene samles og spres slik at vi kan lære av hverandre.

Sjekklisten er utarbeidet av Mepex for WWF og Norges idrettsforbund. 

For at noe skal skje, må vi snakke om det. Det gjelder både på forbundsnivå og i den enkelte klubb. Velg ut arrangementer og arenaer hvor plastbruk og plastreduksjon kan være tema. Dette kan være trenersamlinger, klubbmøter, styremøter, kurs og sommerskoler eller møter i idrettskretsen.

Dette kan dere gjøre:

  • Ta opp temaet på styremøtet i klubben, eller i andre relevante fora. Dere kan bruke denne videostoryen, eller presentasjonen av Plastsmart idrett-rapporten som en innledning. 
  • Velg noen som er ansvarlige for fremdrift dersom det er mulig. Kanskje finnes det personer i klubben eller i lokalmiljøet som har et engasjement for miljø og bærekraft?
  • Heng opp synlig informasjon om at dere skal redusere plastbruk i klubbhus.
  • Arranger en ryddeaksjon! Dette er en god måte å få innblikk i hva slags avfall som havner på avveie. Dere kan bestille gratis ryddeutstyr fra Hold Norge Rent.
  • Knytt det å være plastsmart til klubbens verdigrunnlag. Et eksempel fra Nesøya IL: Vi har respekt for hverandre, respekt for utstyr – og respekt for miljøet.
  • Informer i forkant av arrangementer, på treninger, på e-post, Facebook, eller i andre kanaler dere bruker.

Til inspirasjon:

Lær mer om plastsmart idrett: I denne videostoryen får du innsikt i plastbruken i idretten og inspirasjon til hvordan dere kan redusere plastbruk i egen klubb. 

Lær mer om plastens påvirkning: Se filmene Et hav av plast og Plastens påvirkning fra NRK Skole og LOOP Miljøskole og lær mer om plast og konsekvenser av plastforsøpling. 

Arranger en ryddeaksjon: For Kongelig Norsk Seilforening ble en ryddeaksjon starten på stort engasjement og arbeid for å kutte plastbruk i foreningen. Vil dere arrangere en ryddeaksjon, får dere tips til hvordan dere gjør det på holdnorgerent.no.

Norges Seilforbund sin kampanje #holdhavetrent kan du la deg inspirere av. Den ble laget for å øke bevissthet rundt det at plast ikke skal havne i havet. Les mer her. 

hold havet rent 1920.jpg

Tenk gjennom hva slags plast dere bruker som bare brukes en gang. Kan dere erstatte denne plasten med noe som kan brukes flere ganger? Typiske eksempler er engangsplast til servering av mat og drikke, emballasje, premier og giveaways.

Dere kan gjøre fire hovedgrep:

1. Reduser bruken av engangsplast til mat og drikke 

  • Bruk servise og bestikk som kan vaskes og brukes flere ganger.
  • Velg kioskvarer som ikke er pakket inn i plast.
  • Bruk drikkeflasker som kan vaskes og fylles på med drikke til frivillige/funksjonærer.
  • Oppfordre publikum og utøvere i forkant av arrangementer til å ta med egen kaffekopp og/eller drikkeflaske.
    • Tips: Tilby redusert pris på kaffe/te for de som har med egen kopp.

Til inspirasjon:

Satset på flergangsbruk: Hos Kongelig Norsk Seilforening (KNS) har de kuttet ut alt av engangsartikler til mat og drikke. I stedet har de kjøpt inn bestikk, kopper og tallerkener i hardplast, og har investert i en industrivaskemaskin som bruker ett minutt på hver vask. Det gjør at de også kan bruke flergangsbestikk, -kopper og -tallerkener ved større arrangementer.

Lag store porsjoner: Under fotballskolen på Nesøya lager de en stor porsjon smoothie i stedet for å kjøpe inn smoothie på flaske. 

Visste du at?

  • Pappkopper også inneholder plast? For å holde på væske har slike kopper et belegg av plast på innsiden.
  • Mange engangsartikler i plast ble forbudt den 3. juli 2021. Her finner du listen over produkter som det ikke lenger er lov til å selge.
  • Produkter av såkalt «bionedbrytbar» plast brytes ikke ned i naturen før det har gått mange år, fordi det kreves spesielt tilpassede forhold for den biologiske nedbrytningen. Denne plasten kan verken sorteres sammen med matavfall, eller legges i plastinnsamlingen.

2. Bruk alternative materialer 

Med forbudet mot en rekke engangsartikler i plast (SUP-direktivet) har det kommet mange ulike alternativer på markedet. 

  • Se etter produkter i tre, papp, bagasse, eller andre fiberprodukter
  • Spør leverandører om alternativer
  • Oversikt over leverandører som tilbyr slike produkter:
    • Biotrem
    • Norengros
    • Duni
    • Tingstad
    • Huhtamaki
    • Greenway Norge

Til inspirasjon:

Byttet ut plasten: Til VM i snøsport for parautøvere byttet de ut engangsplast til bespisning med et fibermateriale kalt bagasse. Dette kunne sorteres sammen med matavfallet.

Papp og palmeblader: Til NM på ski på Konnerud byttet de ut engangsartikler i plast med engangsprodukter av papp og palmeblader.

servise i palmeblader kopi.jpg

3. Sats på flergangsbruk

Når ting kan brukes flere ganger blir det mindre avfall. Klubber lokalt kan samarbeide om felles innkjøp til utstyr som benyttes i forbindelse med arrangementer, og sponsorer kan gjøre det samme for profilert utstyr.

Dette kan dere gjøre:

  • Dropp å skrive dato på bannere og profileringsseil
  • Slutt å dele ut gratisting
  • Ta initiativ til utstyrsdeling med andre klubber lokalt
  • Oppfordre utøvere og publikum til å ta med egen flaske, bag etc.

Til inspirasjon:

Utlånsordning: Til Eat Move Sleep-cup stiller BAMA med profileringsutstyr som er til utlån for alle klubber som arrangerer cupen. De har 4-5 sett som går på rundgang. I Buskerud fotballkrets har de også utlånsordning for baneinndelere til 3-er fotball for klubber i kretsen.

Dropp dato: Nesøya IL har sluttet å skrive på datoer på reklameseil og lignende. Da får reklameseil lengre brukstid.

Ombruk av sponsorutstyr: FIS og NSF har hvert sitt team som kjører rundt på alle rennene og setter opp og tar ned sponsormateriellet. Dette bidrar også til at alt av elektriker-strips og skruer plukkes opp, og kastes (elektrikerstrips) og brukes om igjen (skruer). I tillegg benyttes løypemerking og løypedelere i plast til å synliggjøre sponsorer. Dette er også materiell som gjenbrukes av FIS / NSF / lokal arrangør.

Sluttet med gratisting: I Nesøya IL har de sluttet å dele ut gratisting som for eksempel drikkeflasker. De oppfordrer spillere og publikum om å ta med egen drikkeflaske i e-poster de sender ut.

Fant alternativ til isposer: Frisk Asker ishockey lager egne isposer av brødposer og is som skaves av fra isen. Det er både god økonomi og gir mindre avfall.

4. Finn alternativer til premier og giveaways 

  • Bytt til opplevelser i stedet for ting! Forslag til premier kan være:
    • Billetter til fotballkamp
    • Billetter til kino
    • Gratis inngang til badeland, klatrepark o.l.
    • Arranger et møte med en eliteutøver
    • Gave til et godt formål
    • Gavekort
  • Snakk med sponsorer om at dere ikke ønsker gratis ting i plast. Kan dere samarbeide om alternativer til giveaways?

Til inspirasjon:

Alternativ premie: Til en cup som Nesøya IL skulle arrangere, ble det sponset billetter til en eliteseriekamp i stedet for å ha pokal som premie.

«Dette ble en vinn-vinn-situasjon for begge klubber. Når barna får billetter kjøper foreldrene også billett, og man kjøper også gjerne noe i kiosken når man drar på kamp. Det bidrar til god stemning under kamp når tribunene fylles opp», forteller administrativ leder i Nesøya IL. 

Alternativ profilering: Under NM på ski fikk enkelte sponsorer profilere produktene sine inne i Konnerudhallen. En leverandør av treningsutstyr lot publikum teste treningsutstyr og fikk også besøk av en av landslagsutøverne som stilte opp for sponsoren. Ute i publikumsområdene på arenaen fikk alle barn som var til stede teste uteleker. Å la sponsorene profilere seg på en slik måte, gir langt mindre bruk av plast og fare for plastforsøpling.

Det som kjøpes inn har stor påvirkning på det som til slutt blir avfall og skal kastes. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for innkjøp. Snakk med leverandører og sponsorer og still krav om at de må tilby produkter uten plast.

Dette kan dere gjøre:

  • Før dere kjøper inn, still dere disse spørsmålene:
    • Trenger vi dette?
    • Har vi det på lager fra før?
    • Finnes det alternativer som er bedre?
  • Ha oversikt over det dere kjøper inn, hva som blir igjen og hvor det lagres. Slik kan dere gjøre forbedringer og sikre at dere ikke kjøper mer enn dere trenger.
  • Lag en innkjøpsrutine og still krav til leverandører (se eksempel fra VM i snøsport):
    • Kan leverandører tilby plastfrie alternativer?
    • Kan leverandører kutte emballasjeplast der det ikke er nødvendig (for eksempel til å pakke inn t-skjorter og annet treningstøy)
    • Er leverandører miljøsertifisert?

Til inspirasjon:

Til VM i snøsport for parautøvere er det laget en innkjøpsrutine for miljøvennlige innkjøp. Her beskrives vurderinger man bør gjøre i forkant av innkjøp for alt fra emballasje, mat, transport og markedsføring, samt krav som kan stilles til leverandører, for eksempel i form av produkter som ikke er ønskelige. Se innkjøpsrutinen her.

Bruk kompetansen i klubben: ROS IL er flinke til å bruke kompetansen som er i klubben. For eksempel har de medlemmer med erfaring fra storkjøkkendrift i foreldregruppa. Det er svært nyttig for å vurdere hvor mye man trenger å kjøpe inn til større arrangementer.

For å sikre at ingen plast havner på avveie, må vi gjøre det lett å gjøre rett. Avfallsbeholdere må være tilpasset situasjonen de brukes i. For eksempel bør beholdere som står utendørs være lukket slik at avfallet ikke blåser av gårde. Sneip og snus er typiske ting som havner på bakken. Det finnes egne søppelkasser til sneip og snus som motiverer folk til å kaste sneipen og snusen riktig.

Dette kan dere gjøre:

  • Ha synlig informasjon til publikum om at dere vil unngå forsøpling.
  • Bruk avfallsbeholdere med lokk på utendørs arrangementer.
  • Ha dedikerte personer som har ansvar for å holde områdene forsøplingsfrie under arrangementer.
  • Arranger ryddeaksjoner jevnlig. Kanskje klubben kan adoptere et område som dere har ansvar for å holde forsøplingsfritt? Se hvordan på Min bit av Norge (Hold Norge Rent). Dere kan også registrere ryddeaksjoner og kartlegge avfallet dere finner på ryddenorge.no.
  • Sjekk ut «ballot bin» på sneipfritt.no – søppelkassa som motiverer folk til å kaste sneip og snus riktig.
  • Smittevernutstyr, som munnbind, kastes ofte på transportknutepunkter. Ha tilgjengelige avfallsbeholdere der slikt avfall oppstår.
  • Syntetisk tekstiler, som treningstøy, avgir fibre når det vaskes. Anbefal medlemmer og spillere å bruke Guppyfriend-vaskepose ved vask av treningstøy og drakter. Denne vaskeposen samler opp fibre som plaggene slipper ved vask og hindrer at de skylles ut. Et annet alternativ er å installere et filter på vaskemaskinen som samler opp fibrene.
  • Dekkslitasje er en av de største kildene til mikroplastutslipp. Å redusere bilkjøring er derfor et tiltak som bidrar til mindre plast i naturen. Dere kan oppfordre til at man går eller sykler til trening der det er mulig. Går det an å reise kollektivt, eller kjøre sammen for å redusere bilkjøring?

Til inspirasjon: 

Hold granulatet på banen: En stor kilde til mikroplast i naturen er gummigranulat fra kunstgressbaner. Å holde granulatet på banen er derfor viktig for å redusere forsøpling. NFF har utarbeidet en veileder som viser hva man kan gjøre for å holde gummigranulatet der det skal være – på banen.

Få barna med på ryddeaksjon: I Nesøya IL deltar barna på søppelplukking rundt anlegget et par ganger i året. De får velge mellom kake, kjeks og is i belønning.

Visste du at ...

  • munnbind, sneip og snus også inneholder plast?
  • den største kilden til mikroplastutslipp faktisk er slitasje av dekk fra bilkjøring? Å la bilen stå er derfor et godt tiltak som også reduserer utslipp av plast i miljøet.

Hvis plasten skal bli resirkulert må den sorteres for seg. Det kan være utfordrende å få gode rutiner på avfallshåndteringen. Det kan være andre som har ansvar for avfallsløsningen, og som ikke har tilrettelagt for kildesortering, for eksempel kommunen. Det er derfor viktig å ha dialog med de som har ansvaret, og etterspørre kildesortering. Har dere selv inngått avtale om henting av avfall fra arrangement, står dere friere til å kunne kildesortere.

Dette kan dere gjøre:

  • Ta opp avfallshåndtering med dem som har ansvaret. Kan dere snakke med kretsen, eller andre klubber i kommunen om muligheter for samarbeid?
  • Har dere inngått avtale med egen renovatør til et arrangement, kan dere spørre om hjelp til merking og tips og råd til hvordan dere kan lykkes med kildesorteringen.
  • Ha avfallsstasjoner i nærheten av der avfallet oppstår. Det kan for eksempel være ved kioskutsalg, kollektivknutepunkter eller klubbhus.
  • Ha synlig og god informasjon til publikum om hvordan avfallet skal sorteres, og tydelig merking av avfallsdunker. Bruk symbolene i nasjonal merkeordning. Dere kan også merke beholderne med bilder av det som skal kastes der.
  • Informer om kildesortering i forkant av arrangementer.
  • Utendørs: Bruk lukkede beholdere / beholdere med lokk for å hindre at avfall blåser av gårde.
  • Ha dedikerte personer som har ansvar for å følge med på avfallsbeholdere slik at de tømmes før de er stappfulle.

Til inspirasjon:

Kildesortering i lukkede beholdere: Hos Kongelig Norsk Seilforening sorterer de alt avfall. De har kuttet ut de små søppelkassene og har i stedet satt opp store, lukkede avfallsbeholdere merket med nasjonale avfallssymboler. For å fortelle om kildesorteringsordningen lagde de en informasjonsfilm som ble sendt ut til alle medlemmer. De har også informert på Facebook, via e-post og plakater i havna. De har laget en egen sorteringsguide som henger på alle avfallsbeholderne.

Nasjonale symboler: Det er utarbeidet nasjonale symboler for kildesortering. Emballasje skal merkes med symbolene, og mange kommuner har også begynt å merke avfallsbeholdere med de nye merkene. Å benytte de samme merkene skaper gjenkjennelseseffekt og bidrar til å forbedre kildesorteringen.

Identity_merkeordning_eks_1920x1080-41.png

Alle kan gjøre litt, men sammen får vi til mer. Plastsmarte løsninger skapes gjennom samarbeid. Det siste punktet på sjekklisten handler derfor nettopp om det.

Norges idrettsforbund

Norges idrettsforbund ønsker å gjøre idretten mer bærekraftig, og å redusere plastbruken er et viktig grep i dette arbeidet. NIFs rolle er å stake ut kursen, legge til rette for samarbeid med særforbund og idrettskretser og sørge for å samordne og tilgjengeliggjøre verktøy og hjelpemidler som flere kan benytte seg av. NIF har også et ansvar for å snakke høyt om hva vi i fellesskap ønsker å oppnå, og ha dialog og søke samarbeid med andre nasjonale ledd. Ikke minst ønsker vi å påvirke leverandører til idretten om å tilby mer miljøvennlige tjenester og produkter.  

Særforbund

Særforbundene er et viktig bindeledd mellom Idrettforbundet på den ene siden og idrettslag og foreninger på den andre. Særforbundenes primære rolle er å se behovene til sine idretter og legge til rette for at informasjon og tiltak som utarbeides blir relevante. Særforbundene er også viktig for å koordinere samarbeid, kommunikasjon og prosjekter innen de ulike idrettene, og sikre at informasjon når helt ut til klubbnivå.

Idrettslag 

Engasjement på grasrotnivå skaper endring. Klubbenes viktigste rolle er å sette tiltak ut i livet. Det kan påvirke hele lokalmiljøet. Gjennom kartleggingsarbeidet i Plastsmart idrett-prosjektet har vi fått mange gode ideer fra flere av klubbene vi har besøkt. Ideene har vi delt med dere i denne sjekklisten. Vi er helt sikre på at det er mange flere klubber som ønsker å gjøre noe, eller har gode ideer til hvordan en kan redusere plastbruk. Disse ideene vil vi veldig gjerne høre mer om, slik at vi kan lære av hverandre og sikre at de gode ideene kan benyttes av flere.

Dette kan dere gjøre:

  • Spør om hjelp! Hør med kretsen eller særforbundet om hjelp og råd.
  • Lokale samarbeid: Kanskje er det er andre klubber i nærområdet som har gode ideer, og som dere kan samarbeide med?
  • Snakk med sponsorer og leverandører. Kan dere kutte plastbruk ved å samarbeide om felles mål?
  • Ha dialog med kommunen om arrangementer dere skal gjennomføre.
  • Har dere en god idé, fortell oss om den!

Til inspirasjon:

Utlånsordninger for arrangementer: Flere idrettskretser tilbyr utlån av forskjellig utstyr som brukes på idrettsarrangementer. For eksempel i Buskerud idrettskrets kan idrettslag låne baneinndelere for 3-er fotball. Kan slike utlånsordninger brukes på flere områder?

Samarbeid på tvers: Som del av Plastsmart idrett-prosjektet fikk VM i snøsport for parautøvere, Mepex og avfallsselskapet GLØR testet ut om engangsartikler til mat og drikke av materialet bagasse kunne samles inn sammen med matavfallet. Det kunne det, og slik fant vi et godt alternativ til engangsartikler i plast til mat og drikkeservering til VM i snøsport. Vi samarbeidet også med Looping (leverandør av ombrukbare transport-covere) for å finne en ombruksløsning for sponsorbannere, og med Norwegian Trash for å se om vi kunne gjenvinne brukte slalåmporter til akkrediteringskort. Disse prosjektene ble det ikke gått videre med, men tverrfaglige samarbeid gjorde det mulig å teste ut løsninger i praksis. Vi samarbeidet også om å lage et kunnskapsgrunnlag for å sette miljøkrav til leverandører. Det resulterte i at VM i snøsport fikk laget sin egen innkjøpsrutine.

Reparasjon eller byttetjeneste: Kan dere tilby reparasjon av sportsutstyr på arrangementer? Noen frivillighetssentraler har startet opp Repair Cafe, som er et konsept der folk kan komme og få reparert tingene sine, og man har frivillige reparatører som fikser ting. Eller kanskje kan dere ha en byttebod der folk kan ta med og bytte sportsutstyr? Hør med kommunen eller sponsorer om dette kan gjennomføres i samarbeid. Les om Repair Cafe her.