Ikke alle er å finne i idretten
Kulturelle og sosiale barrierer er to av de viktigste årsakene til at sårbare grupper er lavt representert i idretten.
Kulturelle barrierer viser til kulturell praksis som hindrer noen i å delta, mens sosiale barrierer viser til sammenhengen mellom lav sosioøkonomisk status og lav deltakelse i idretten.
Sosiale barrierer
Familien du vokser opp i er definerende for om du deltar i idretten eller ikke. Sjansen for at et barn fra en lavinntektsfamilie aldri har deltatt i idrett (15%) er fem ganger så høy som et barn fra en høyinntektsfamilie (3%)
Dobbelt så mange barn fra lavinntektsfamilier (24%) slutter med idrett i løpet av barneskolen, sammenlignet med barn fra høyinntektsfamilier (12%).
Blant 13-18 åringer er det 61% fra lavinntektsfamilier som deltar eller har deltatt i ungdomsidretten, mot 85 % fra høyinntektsfamilier (Bakken 2019).
Kulturelle barrierer
Minoritetsgutter deltar nesten like ofte som majoritetsgutter i den organiserte idretten. Når vi sammenlikner minoritets- og majoritetsgutter fra like sosioøkonomiske kår, er minoritetsgutter overrepresentert.
Blant jentene er derimot forskjellene store. Her er dobbelt så mange elever på videregående skoler i Oslo med majoritetsbakgrunn (25%) aktive i idretten, sammenlignet med minoritetsjenter (12%) (Bakken, 2017).
