NIFs påtalenemnd

Idrettstinget 2021 besluttet å opprette NIFs påtalenemnd. Styrer i organisasjonsledd eller enkeltmedlemmer som ønsker at et forhold skal påtales til NIFs domsutvalg, kan anmode påtalenemnda om å påtale forholdet.  

For organisasjonsleddene er påtalenemnda frivillig, dvs. at et organisasjonsledd kan velge om det selv vil påtale et forhold til NIFs domsutvalg, eller fremme en anmodning om påtale til påtalenemnda. Dersom påtalenemnda beslutter å ikke fremme påtale, kan organisasjonsleddet selv fremme påtale direkte overfor NIFs domsutvalg.

Hvis påtalenemnda har besluttet å påtale et forhold til NIFs domsutvalg etter en anmodning, er det påtalenemnda som blir part i saken og ikke den/de som har anmodet om påtale.

Påtalenemnda kan også begjære suspensjon, dvs. en midlertidig utelukkelse, og kan, som part, også anke en avgjørelse fra NIFs domsutvalg til NIFs appellutvalg.

NIFs påtalenemnd er valgt av Idrettstinget og består i tingperioden 2023-2025 av følgende medlemmer:

Leder:               Reidar Bruusgaard

Nestleder:         Wenche Merethe Kåsa

Medlem:            Linn-Marie Grymyr Dahl

Medlem:            Jan Kildahl

Medlem:            Faraz Ahmed Ali

Medlem:            Nicolai Løland Dolva

Medlem:            Muhammad Saqib Rizwani

Medlem:            Joachim Nordgreen

Medlem:            Iuliana Pedersen

Medlem:            Kristina Jørgensen

Medlem:            Line Gulbrandsen

Medlem:            Kristina Paulsrud Brenna

NIFs domsorganer kan ilegge sanksjoner for brudd på NIFs straffebestemmelser etter NIFs sanksjonsregelverk. For at saker skal tas opp til behandling av domsorganene, må det foreligge en påtale. NIFs påtalenemnd er gitt myndighet til å fremme påtaler for NIFs domsutvalg forutsatt at det foreligger en anmodning om dette fra styret i et organisasjonsledd eller et enkeltmedlem. Påtalenemnda kan ikke ta opp saker på eget initiativ.  

NIFs påtalenemnd skal være et uavhengig organ når det beslutter i påtalemessige spørsmål, og kan ikke instrueres av verken Idrettstinget, Idrettsstyret eller andre tingvalgte organer. Dette følger av NIFs lov § 4-6 (8).

Påtalenemnda kan også anmode som suspensjon, dvs. en midlertidig utelukkelse, og kan påanke avgjørelser fra NIFs domsutvalg til NIFs appellutvalg.

Dersom påtalenemnda beslutter at en sak skal påtales, er det nemnda som blir part i saken, og ikke det organisasjonsledd eller det enkeltmedlemmet som har anmodet om påtale. Se nærmere nedenfor om konsekvensene av en anmodning om påtale.

Det følger av NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-1 (1) bokstav b) at følgende kan anmode NIFs påtalenemnd om påtale:

  • Styret i et organisasjonsledd
  • Et medlem i et idrettslag i NIF

Ingen andre kan anmode påtalenemnda om påtale.

Styret i et organisasjonsledd

Styret i organisasjonsledd kan anmode påtalenemnda om påtale. Styrene i idrettslag, idrettskrets, særkrets/region, særforbund og NIF, har selv myndighet til å påtale og begjære suspensjon, jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-1 (1) bokstav a), og kan derfor velge om de selv skal påtale et forhold eller anmode påtalenemnda om å påtale forholdet. Dersom påtalenemnda beslutter ikke å fremme påtale, kan organisasjonsleddet selv fremme påtale direkte overfor NIFs domsutvalg.

Siden det er styret i organisasjonsleddet som har myndighet til å anmode påtalenemnda om påtale, må anmodningen om påtale være besluttet av styret gjennom et styrevedtak.

Her er et forslag til hva som bør fremgå av styrevedtaket:

«Vedtak:

  1. Styret i [navn på organisasjonsleddet] har på bakgrunn av [legg inn en helt kort og overordnet beskrivelse av bakgrunnen for anmodningen] besluttet å anmode NIFs påtalenemnd om å påtale [navn på den/de som ønskes påtalt] for brudd på NIFs straffebestemmelser [og suspendere vedkommende]
  2. Styret gir [navn på den/de som får fullmakt til å følge opp saken] fullmakt til å sende en anmodning om påtale til NIFs påtalenemnd og følge opp ev. kommunikasjon med nemnda.»

Se nærmere nedenfor om rådgivning til de organisasjonsleddene som vurderer å anmode om å påtale et forhold til påtalenemnda.

For at påtalenemnda skal kunne påse at dette kravet er oppfylt, må det i anmodningen om påtale legges ved en protokoll hvor styrevedtaket fremkommer. Se nærmere nedenfor om hvordan man anmoder om påtale.

Enkeltmedlem

Et medlem i et idrettslag i NIF kan anmode påtalenemnda om påtale. Det stilles krav om at vedkommende har gyldig medlemskap i et idrettslag som er medlem i NIF på det tidspunkt vedkommende anmoder om påtale.

Ved anmodning om påtale fra et enkeltmedlem må vedkommende derfor opplyse om hvilket/hvilke idrettslag vedkommende er medlem av. NIFs påtalenemnd vil gjennomgå opplysningene for å sjekke om de er korrekte.  

Det å anmode NIFs påtalenemnd om påtale, betyr at man ber påtalenemnda vurdere om saken skal påtales til NIFs domsorganer for brudd på NIFs straffebestemmelser. En anmodning om påtale innebærer altså ikke nødvendigvis at saken blir påtalt til NIFs domsorganer, men at den/de som anmoder ber om at påtalenemnda vurderer om forholdet skal påtales. Dersom påtalenemnda beslutter å påtale, sender nemnda en påtale til NIFs domsutvalg.

NIF har en egen rådgiver som bistår organisasjonsledd som ønsker at en sak skal vurderes av påtalenemnda. Her vil styret eller administrasjonen i et idrettslag, idrettskrets, særkrets/region eller særforbund kunne henvende seg for å få råd og veiledning til hvordan man kan løfte en sak til NIFs påtalenemnd. Man vil kunne få bistand til å fatte vedtak, fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon og utfylling av det elektroniske skjemaet for anmodning om påtale.

Ta kontakt med NIFs rådgiver på Kristin.Kvam@idrettsforbundet.no. 

NIF har også utarbeidet en egen veileder for organisasjonsledd som skal sende en sak til påtalenemnda ved å anmode om påtale. Veilederen finner du her.

En anmodning om påtale skal skje ved utfylling av et elektronisk skjema. Det er utarbeidet ett skjema for organisasjonsledd, og ett for enkeltmedlemmer. Det er ikke mulig å anmode om påtale uten å fylle ut skjemaet.

Alle spørsmål i skjemaet må besvares. Spørsmålene skal besvares så detaljert som mulig. Vedlegg skal ikke erstatte utfylling av skjemaet. 

Organisasjonsledd anbefales å kontakte rådgiver i NIF på Kristin.Kvam@idrettsforbundet.no for veiledning før skjemaet sendes inn. Se mer under fanen "Veiledning til organisasjonsledd". Enkeltmedlemmer kan kontakte sekretariatet til NIFs påtalenemnd på paatalenemnd@idrettsforbundet.no.

Skjema for organisasjonsledd

Skjema for enkeltmedlemmer

Ved anmodning om påtale til påtalenemnda?

Når det er anmodet om påtale, overlates saken til påtalenemnda for videre behandling.

For å hensynta behovet for innsyn og kontradiksjon for den som vurderes påtalt, blir anmodningen om påtale sendt til den saken gjelder med en frist for eventuelle kommentarer. Ved eventuell fremleggelse av ytterligere dokumentasjon fra partene, skal påtalenemnda påse at partene gis anledning til å kommentere dokumenter som den andre parten har sendt inn.

Den/de som har anmodet om påtale har ingen bestemmende myndighet over sakens videre gang, og kan f.eks. ikke instruere påtalenemnda hva gjelder innholdet i påstanden, hvilke vitner som skal føres, eller om en avgjørelse skal ankes. Påtalenemnda vil kunne be om synspunkter, dokumenter og vitneførsel fra den som har anmodet om påtale, dersom påtalenemnda finner det hensiktsmessig. 

Ved påtale til NIFs domsutvalg?  

Dersom påtalenemnda beslutter å påtale et forhold, er det nemnda selv som blir part i saken. Den/de som anmoder har ingen rolle i saksforberedelsen eller under en høring for NIFs domsutvalg. De har ingen partsrettigheter eller innsynsrett i saken som er til behandling. De har heller ikke noe ansvar for ev. sakskostnader i saken.   

Suspensjon er en foreløpig og midlertidig reaksjon som kan ilegges en person før det foreligger en endelig avgjørelse. Se nærmere om suspensjon i NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-3-1.

For å kunne ilegge en suspensjon kreves det at det foreligger særlige grunner. Dette vil typisk kunne være situasjonen der det er behov for at personen fjernes i sitt tillitsverv i påvente av en avgjørelse. Dersom den/de som anmoder om påtale ønsker at vedkommende skal suspenderes, må dette fremgå i anmodningen og det bør forklares bakgrunnen for dette. Dersom det er et styre som anmoder om påtale, bør dette fremgå i styrevedtaket.

Idrettsstyret har vedtatt egne saksbehandlingsregler for NIFs påtalenemnd. Saksbehandlingsreglene finnes her.

Nedenfor gis en kort oversikt over saksgangen:

NIFs påtalenemnd mottar anmodningen om påtale i form av et utfylt elektronisk skjema. Den som har sendt anmodningen om påtale vil bli kontaktet av påtalenemndas sekretariat ved behov.

For å hensynta behovet for innsyn og kontradiksjon for den som vurderes påtalt, blir anmodningen om påtale sendt til den saken gjelder med en frist for eventuelle kommentarer. Ved eventuell fremleggelse av ytterligere dokumentasjon fra partene, skal påtalenemnda påse at partene gis anledning til å kommentere dokumenter som den andre part har sendt inn.

Påtalenemnda vurderer deretter om saken anses tilstrekkelig opplyst til at nemnda kan fatte en påtalemessig avgjørelse i saken. Dersom påtalenemnda ikke anser saken tilstrekkelig opplyst, kan nemnda be den som har anmodet om påtale om å fremlegge den informasjon som påtalenemnda har behov for. Påtalenemnda kan også be NIFs generalsekretær om å innhente opplysninger i medhold av NIFs lov § 2-3.

Når påtalenemnda anser saken tilstrekkelig opplyst, skal nemnda fatte sin beslutning i spørsmålet om påtale. Dette gjøres ved at påtalenemnda utarbeider et skriftlig påtalevedtak, som inneholder en kort redegjørelse for sakens faktum, en bevisvurdering og vurdering av spørsmålet om påtale, dvs. om saken skal påtales til NIFs domsutvalg eller henlegges.

Påtalenemndas vedtak kan ikke ankes. Dersom et organisasjonsledd har anmodet om påtale og påtalenemnda beslutter at nemnda ikke vil fremme påtale, kan imidlertid organisasjonsleddet fremme påtale selv, jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-1 (1) bokstav a).

Dersom påtalenemnda beslutter å påtale et forhold til NIFs domsutvalg, er det nemnda som blir part i saken.

Påtalenemnda kan også beslutte å begjære suspensjon, og kan, som part, også anke en avgjørelse fra NIFs domsutvalg til NIFs appellutvalg.

Påtalenemndas sak 28/22 

Parter: [Medlemmer] mot [medlem]

Sammendrag: 

[Medlemmer] anmodet NIFs påtalenemnd om påtale av [medlem] for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b).

[Medlemmer] anførte at [medlem] opptrådte aggressivt og sint, og fremsatte flere kritikkverdige uttalelser overfor en navngitt person under oppstalling på et sjekkpunkt. [Medlem] opplyste til påtalenemnda at hun i etterkant gjennomførte et møte hvor hun beklaget sin oppførsel. Hun forklarte videre at hun anså uoverensstemmelsen som drevet av utenomsportslige forhold, og at hendelsen fant sted på slutten av en lang konkurranse.

Påtalenemnda vurderte [medlem] sin oppførsel som uakseptabel og muligens over terskelen for hva som anses som «uhøvisk» opptreden etter NIFs sanksjonsregelverk. Etter en samlet vurdering kom nemnda likevel til at det ikke var grunnlag for å påtale forholdet. I denne vurderingen la påtalenemnda vekt på at hendelsen syntes å ha sitt utspring i en privatrettslig konflikt, og at den fant sted mot slutten av en lang konkurranse.

Anmodningen om påtale fra [medlemmer] ble ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 29/22 

Parter: [Medlemmer] mot [medlem]

Sammendrag: 

[Medlemmer] anmodet NIFs påtalenemnd om påtale av [medlem] for brudd på dyrevelferdsloven/ forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser og NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b).

[Medlemmer] anførte at [medlem] hadde brutt forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser ved ikke å sørge for tilstrekkelig hvile for hundene eller seg selv, og dermed utsatte hundene for unødvendige belastninger. [Medlemmer] anførte videre at [medlem] hadde opptrådt «uhøvisk» overfor en dommer/TD-aspirant under opplæring.

Påtalenemnda la til grunn at [medlemmer] hadde fremsatt en klage til sanksjonsutvalget i det aktuelle særforbundet om de samme forhold som var til vurdering hos påtalenemnda, men at klagen ikke ble tatt til følge. Påtalenemnda la videre til grunn at Mattilsynet hadde gjennomført en inspeksjon under konkurransen.

Når det gjaldt anførselen om brudd på forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser, bemerket påtalenemnda at brudd på sivilrettslig lovgivning som sådan ikke rammes av NIFs sanksjonsregelverk og at det derfor falt utenfor påtalenemndas mandat å vurdere dette forholdet. Det ble vist til at Mattilsynet i henhold til forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser fører tilsyn og fatter nødvendige vedtak. Påtalenemnda konstaterte at Mattilsynet hadde gjennomført inspeksjon, og at forholdet derfor syntes ivaretatt av rett organ.

Når det gjaldt anførselen om uhøvisk opptreden begått av [medlem], fant påtalenemnda at opptredenen ikke hadde en tilstrekkelig alvorlighet til at den kunne anses som «uredelig eller uhøvisk», jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b.

Anmodningen om påtale fra [medlemmer] for brudd på forskrift om velferd for hest og hund i konkurranse, ble avvist. Anmodningen om påtale fra [medlemmer] for uhøvisk opptreden ble ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 30/22 

Parter: [Medlemmer] mot [særforbund] og [aksjeselskap]

Sammendrag: 

[Medlemmer] anmodet NIFs påtalenemnd om påtale av [særforbund] og [aksjeselskap]. [Medlemmer] fremsatte for det første en anke over en beslutning fattet av sanksjonsutvalget i [særforbund], og det ble gjort gjeldende at [særforbund] hadde brutt NIFs lov for så vidt gjelder sanksjonsutvalgets sammensetning og saksbehandling, slik at vedtaket var ugyldig. For det andre fremsatte [medlemmer] en anmodning om påtale av [aksjeselskap] for brudd på forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser. Det ble anført at [særforbund] ikke hadde gitt sjefsveterinæren tilstrekkelig myndighet eller støtte til å utøve sitt mandat, samt at arrangøren hadde brutt forskriften ved å unnlate sjefsveterinæren å holde jurymøte etter målgang.

Påtalenemnda la til grunn at det lå utenfor nemndas mandat både å behandle anker over vedtak fattet av sanksjonsutvalget i [særforbund], å omgjøre slike vedtak eller på annen måte å vurdere om sanksjonsutvalget hadde fulgt gjeldende saksbehandlingsregler.

Når det gjaldt anførselen om brudd på nevnte forskrift, bemerket påtalenemnda at eventuelle brudd på sivilrettslig lovgivning som sådan ikke rammes av straffebestemmelsene i NIFs sanksjonsregelverk og at det derfor falt utenfor nemndas mandat å vurdere. Påtalenemnda viste til at Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige vedtak for å gjennomføre bestemmelsene i forskriften. I den aktuelle saken hadde Mattilsynet gjennomført inspeksjon, og forholdet var ivaretatt av rett organ.

Anmodningen om påtale fra [medlemmer] ble derfor avvist.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 7/22, 8/22, 9/22 og 20/22 

Parter: [Særforbund] mot [medlemmer] - [Medlemmer] mot [særforbund] m.fl.

Sammendrag: 

Påtalenemnda mottok tre anmodninger om påtale av tidligere styremedlemmer i [særkrets] fra [særforbund], og deretter én anmodning om påtale av [særforbund] og dets forbundsstyremedlemmer fra de samme tidligere styremedlemmer i [særkrets].

Sakene har sitt utspring i et sakskompleks, hvor [særforbund] blant annet vedtok å overta administrasjonen av [særkrets] samt gi oppsigelse og senere avskjed av særkretsens daglige leder. Påtalenemnda har under saksforberedelsen behandlet de tre anmodningene fra [særforbund] samlet, mens saken fra de tidligere styremedlemmene i [særkrets] ble behandlet som en selvstendig sak. Påtalenemnda har fattet ett påtalevedtak for samtlige saker.

Sak 7/22

Saken gjaldt påstander om straffverdig opptreden fra tidligere styre i [særkrets] i forbindelse med [særforbund] sin personalsak mot tidligere daglige leder i [særkrets].

Påtalenemnda vurderte forholdet opp mot NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a, men kom under atskillig tvil til at det ikke var bevismessig dekning for å konstatere brudd på bestemmelsen. Saken ble derfor henlagt etter bevisets stilling, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 8/22

Saken gjaldt påstander om straffverdig opptreden i forbindelse med at medlemmer av tidligere styre i [særkrets] fremsatte en «kravliste» overfor [særforbund].

Påtalenemnda fremholdt at det tidligere styret i [særkrets] neppe var i posisjon til å fremsette krav overfor [særforbund]. Samtidig var påtalenemnda av den oppfatning at det ikke er straffverdig å fremsette denne typen krav, selv om nemnda vanskelig kunne se begrunnelsen for, eller hensiktsmessigheten av, en slik fremgangsmåte. Selv om påtalenemnda vurderte som kritikkverdig, var det etter påtalenemndas syn ikke grunnlag for å konstatere overtredelse av NIFs lov § 11-4. Saken ble derfor henlagt som intet straffbart forhold bevist, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 9/22

Saken gjaldt påstand om straffverdig opptreden ved at styremedlemmene i [særkrets] ikke korrigerte kritikkverdige forhold vedrørende [særkrets] sine økonomiske forhold, herunder at det forelå brudd på [særforbunds] (økonomiske) retningslinjer.

Påtalenemnda fant etter en vurdering av saken ikke tilstrekkelig grunnlag for å konstatere at det tidligere styret i [særkrets] som helhet eller de enkelte styremedlemmene hadde brutt NIFs lovgivning. Saken ble derfor henlagt som intet straffbart forhold bevist, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 20/22

Saken gjaldt i hovedsak forhold relatert til [særforbund] sin overtakelse av administrasjonen av [særkrets], hvor tidligere styremedlemmer i [særkrets] anførte at [særforbunds] avsettelse av styret og overtakelse av administrasjonen av [særkrets] var urettmessig og i strid med NIFs lov.

Etter en samlet vurdering konstaterte påtalenemnda at [særforbunds] handlinger ikke innebar en overtredelse av NIFs lovgivning. Saken ble derfor henlagt som intet straffbart forhold bevist, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 21/22 

Parter: [Idrettskrets] mot A

Sammendrag: 

[Idrettskrets] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a), b) og j).

[Idrettskrets] anførte at A sine handlinger, atferd og ytringer overfor andre medlemmer, styremedlemmer og øvrige organer innen idretten var sjikanerende, usaklige og trakasserende, samt at A viste en manglende vilje til å følge idrettens vedtak, regelverk og demokratiske spilleregler. Det ble videre anført at A hadde opptrådt på vegne av [idrettslag] uten fullmakt og at A manglet fagkunnskap til å inneha verv som trener eller styremedlem.

A gav overfor påtalenemnda uttrykk at hun ikke kjente seg igjen i [idrettskrets] sine anførsler. A anførte at hun var utsatt for justismord og at hun var uthengt og dømt.

Påtalenemnda fant det ikke bevist at A hadde brutt NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak, jf. NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a). Påtalenemnda fant det derimot bevist at A hadde brutt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» og bokstav j).

Når det gjelder NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), vurderte påtalenemnda saken dit hen at A hadde opptrådt uhøvisk gjennom sine uttalelser både med tanke på form og hyppighet. Uttalelsene ble vurdert til å fremstå som trakasserende, samt at oppførselen generelt sett var egnet til å påvirke idrettslagets virksomhet og medlemmenes arbeid for idrettslaget på en negativ måte. Videre anså påtalenemnda uttalelsene for å krysse grensen for hva som anses som saklig og relevant kritikk, og fremstod som ren sjikane. Når det gjelder NIFs lov § 11-4 (1) bokstav j), la påtalenemnda til grunn at A gjennom sine handlinger, atferd og ytringer åpenbart skadet idrettsarbeidet. Både enkeltpersoner og organisasjonsledd opplevde A sin pågang som svært belastende. Det hadde tatt fokus fra annet idrettsarbeid og direkte medført at personer hadde trukket seg fra verv og at det var vanskelig å rekruttere nye frivillige.

Anmodningen om påtale fra [idrettskrets] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 33/22 

Parter: [Medlem] mot [idrettslag]

Sammendrag: 

[Medlem] anmodet om påtale av [idrettslag], for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a), «bryter NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak». Det ble anført [idrettslag] ikke hadde fulgt årsmøtevedtak om medlemskontingenter, kontingentkategorier og -satser i 2020 og 2021.

De fremgikk av saken at saken ble varslet til styret i [idrettslag] og tatt opp på årsmøtet. Årsmøtet besluttet å sende saken til kontrollutvalget. Påtalenemnda la derfor til grunn at saken var blitt fulgt opp internt. Under enhver omstendighet fant påtalenemnda at forholdet ikke var rammet av NIFs straffebestemmelser, slik at det ikke forelå grunnlag for å påtale forholdet.

Anmodningen om påtale fra [medlem] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 34/22 

Parter: [Særkrets] mot A 

Sammendrag: 

[Særkrets] anmodet om påtale av A, for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), alternativet «begår seksuelle overgrep eller seksuell trakassering». Det ble også vist til NIFs lov § 11-4 (1) bokstavene a), e) og j). A besvarte ikke påtalenemndas henvendelser, og har således ikke inngitt kommentarer til anmodningen.

A ble av [tingrett] domfelt for en rekke seksuallovbrudd, jf. straffeloven kapittel 26, til fengsel i 5 år og 6 måneder og et omfattende rettighetstap. Flere av forholdene A ble domfelt for, ble utført som ledd i A sitt engasjement som dommer eller i idrettssammenheng for øvrig. A erkjente i straffesaken straffeskyld for de fleste forholdene.

Påtalenemnda konstaterte at vilkårene i NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b) og j) gjennom dommen fra [tingrett] var oppfylt. A ble ansett for å ha begått flere seksuelle overgrep og utvilsomt opptrådt på en slik måte at det kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse. Påtalenemnda fant videre at A i henhold til NIFs lov hadde handlet med tilstrekkelig grad av skyld.

Anmodningen om påtale fra [særkrets] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 18/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: 

[Idrettslag] anmodet om påtale av A for påstått brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), alternativet «begår seksuelle overgrep eller seksuell trakassering». Det ble anført at A ved gjentatte anledninger hadde utvist uønsket seksuell oppmerksomhet overfor et medlem i idrettslaget, og ved to anledninger hadde utsatt vedkommende for seksuelle handlinger. A gav overfor påtalenemnda en forklaring som ikke samsvarer med den som er gitt av fornærmede.

Etter en helhetlig vurdering av sakens dokumenter, kom påtalenemnda til at det ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet lot seg bevise at A hadde overtrådt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a) og b). Det ble i den forbindelse særlig vist til at beviskravet er strengt og at bevisbildet i saken var komplekst.

Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 35/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: 

[Idrettslag] anmodet om påtale av A. Grunnlaget var ifølge anmodningen om påtale at A hadde kjøpt alkohol til mindreårige på et lag som A var hjelpetrener for, samt hatt seksuell omgang med én av utøverne under en sosial sammenkomst. [Idrettslag] anførte at A som følge av sin opptreden hadde brutt NIFs lov §§ 11-4 (1) a), b) og j). A har ikke besvart påtalenemndas henvendelser, og har derfor ikke inngitt kommentarer til anmodningen.

A ble domfelt for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, jf. straffeloven § 302, til fengsel i ni måneder av [lagmannsrett], som følge av hendelsen. Det fremgår av dommen at A i forbindelse med lagmannsrettens behandling erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningen, likevel slik at han anførte straffebortfall etter straffeloven § 308 på grunnlag av jevnbyrdighet i alder og utvikling.

Påtalenemnda fant at A hadde opptrådt i strid med NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep, vedtatt av Idrettsstyret i 2010, pkt. 1, 2, 3 og 7, samt idrettslagets egne retningslinjer for alkohol, og følgelig brutt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a). Påtalenemnda fant videre at den seksuelle omgangen med én av utøverne, som A ble domfelt for, utgjorde et brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b). Endelig fant påtalenemnda at handlingene A hadde utført representerte et brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav j). Det ble vist til at både brudd på retningslinjer knyttet til alkohol og seksuelle overgrep er klart uønsket atferd, og egnet til å skade idrettens anseelse.

Selv om den aktuelle sammenkomsten ikke var et formelt arrangement i regi av idrettslaget som sådan, anførte påtalenemnda at kravet til idrettslig tilknytning var oppfylt idet sammenkomsten var forbeholdt utøvere på laget og fordi utøvernes kjennskap til A var gjennom deres felles tilknytning til laget. Det ble også vist til at [lagmannsrett] i sin vurdering la vekt på A sin tilknytning til laget.

Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 23/22 

Parter: [Særforbund] mot A 

Sammendrag: 

[Særforbund] anmodet om påtale av A for påstått brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), ved at A skal ha utsatt flere personer for seksuell trakassering av fysisk og/eller verbal karakter. A er dommer i den aktuelle idretten, og forholdene skal hovedsakelig ha skjedd i forbindelse med konkurranser.

Bakgrunnen for saken var et varsel mot A fra 14 utøvere, hvor det ble anført at A hadde utvist en oppførsel med nærhet, stryking og klemming i hilsesituasjoner som utøverne opplevde som ubehagelig. Det ble i varselet særlig vist til to hendelser mot den samme utøveren, som flere av de andre varslerne hadde vært vitne til. Under den første hendelsen skal A ha gått bak utøveren, tatt et «godt grep» i utøverens rompe og kommet med en upassende kommentar. Under den andre hendelsen skal A skal ha kommet snikende bakfra, stilt seg tett inntil utøveren, tatt grep om utøverens hofte og kysset og klemt utøveren.

A har overfor NIFs påtalenemnd beklaget at utøverne har opplevd hilsningen som ubehagelig. A opplyste at det var hyggelig ment, at han har fulgt utøverne over flere år og følt at han kjente de godt, samt at han aldri har fått tilbakemelding om at oppførselen har vært for nærgående.

Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep og NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a og b. Overtredelsene knyttet seg særlig til de to hendelsene mot den samme utøveren. Det ble også sett hen til maktbalansen mellom partene. A er en voksen mann og utøvende dommer. Varslerne er yngre jenter og utøvere.

Anmodningen om påtale fra [Særforbund] ble derfor tatt til følge

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 26/22 

Parter: [idrettslag] mot A 

Sammendrag: 

[Idrettslag] anmodet om påtale av A, et medlem i idrettslaget, for «uredelig eller uhøvisk opptreden» etter NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), ved at A, uten gyldig politiattest, hadde vært ansvarlig for et arrangement på klubbhuset med barn under 18 år der det ble konsumert alkohol. Det ble videre anført at A hadde registrert gyldig, fremvist politiattest i idrettslagets medlemssystem til tross for at dette ikke var fremvist.

Etter at påtalenemnda hadde gjort gjentatte forsøk på å innhente ytterligere informasjon i saken fra [Idrettslag] uten å lykkes, konkluderte påtalenemnda med at saken ikke var tilfredsstillende opplyst. Påtalenemnda hadde derfor ikke grunnlag for å fatte en påtalemessig avgjørelse i saken.

Anmodningen om påtale fra [Idrettslag] ble derfor avvist.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 24/22 

Parter: [Medlem] mot A 

Sammendrag: 

[Medlem] anmodet på vegne av seg selv og sine barn, [Fornærmede 1] og [Fornærmede 2] om påtale av trener A i [idrettslag] for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b) for å ha utøvd «rettsstridig vold», og NIFs lov § 11-4 (1) i) for å ha fremsatt «diskriminerende … ytringer», ved flere anledninger mot mindreårige utøvere i idrettslaget. Det var i tillegg påberopt brudd på NIFs lov § 11-4 (1) a) for brudd på «NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak» og NIFs lov § 11-4 (1) j) for å ha opptrådt på en slik måte at det «klart kan skade idrettsarbeidet eller idretten anseelse».

Det var oppgitt fem fornærmede, som var i alderen 13-16 og medlemmer av idrettslaget da hendelsene skal ha funnet sted. A var ilagt et forelegg for brudd på straffeloven (2005) § 271 første ledd for én av hendelsene, for å ha gitt [Fornærmede 1] «et klaps i bakhodet med åpen håndflate som følge av at han ikke fulgte med ved "feedback" som ble gitt under svømmetrening». Videre ble A ilagt et forelegg på kr. 8000, for en annen hendelse som fant sted i januar 2019, der A angivelig kastet en svømmefot mot [Fornærmede 3] som resulterte i store smerter. A vedtok ikke forelegget, og ble frikjent for forholdet i en dom fra [tingrett] i mai 2022 som følge av at beviskravet ikke var oppfylt.

[Medlem] anførte at A hadde slått, sparket og «klapset» flere av de fornærmede, i tillegg til å ha opptrådt aggressivt og trakasserende ved høylytt kjefting og svært nedlatende kommentarer. Forholdene skal ha startet kort tid etter at A startet som trener i idrettslaget sommeren 2017.

A anførte på sin side at [Medlem] over tid hadde forsøkt å vanskeliggjøre hans arbeid som trener. A var uenig i beskrivelsene gitt av de fornærmede, og viste ellers til at han hadde fått sin straff i form av et forelegg for hendelsen som involverte [Fornærmede 1], og at han var frikjent for hendelsen som involverte [Fornærmede 3].

Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs lov § 11-4 bokstav b) for utøvelse av «rettsstridig vold» for hendelsen mot [Fornærmede 1], som han også var ilagt et forelegg for. Påtalenemnda fant det ikke bevist at A hadde utøvd «rettsstridig vold» mot [Fornærmede 3], og viste til at A var blitt frikjent for dette forholdet ved dom fra [tingrett]. Hendelsene mot de øvrige fornærmede ble ansett foreldet etter NIFs lov § 11-10 (1).

Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble derfor delvis tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 10/22 

Parter: [Medlem] mot A og B

Sammendrag: 

[Medlem] begjærte påtale av A og B for økonomiske misligheter knyttet til deres verv i [særforbund] og [selskap].

[Medlem] anførte at A og B, som henholdsvis [verv] og [verv] i [særforbund], bevisst skjulte en faktura på kr. 3,5 millioner fra regnskapet i både [selskap Y] og [særforbund] i årene 2014, 2015 og 2016. På spørsmål fra påtalenemnda om mulig foreldelse, ble det anført at forholdet ikke var foreldet fordi det først ble oppdaget i januar 2018.

A og B anførte på sin side at forholdet var foreldet. Det ble videre anført at det var en tvist med [selskap X] om den aktuelle fakturaen og hvem som skulle dekke denne, og at realiteten uansett ikke var/var forsøkt skjult.

Selv om påtalenemnda konstaterte at det var påvist kritikkverdig eller mangelfull prosjektstyring og regnskapsføring, konkluderte påtalenemnda med at forholdet var foreldet, jf. NIFs lov § 11-10 (1), noe det også var før anmodning om påtale ble inngitt til påtalenemnda.

Påtalenemnda henla saken med begrunnelsen at forholdet er foreldet. Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 25/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: 

[Idrettslag] fremmet anmodning om påtale av A for påståtte brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og e, ved at A skal ha utsatt to av idrettslagets medlemmer for seksuell trakassering under og i etterkant av trening samt i forbindelse med arrangementer i idrettslaget.

[Idrettslag] anførte at A hadde seksuelt trakassert medlemmer av en undergruppe i idrettslaget ved upassende kommentarer, fortellinger, spørsmål og påtrengende atferd. Videre ble det anført at han ikke hadde akseptert et nei fra medlemmene. A unnlot å inngi kommentarer til anmodningen om påtale, men gav i samtaler med idrettslaget i forbindelse med håndteringen av sakene uttrykk for at han ikke kjente seg igjen i beskrivelsene.

Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep og NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b. Påtalenemnda la til grunn at As oppførsel mot de aktuelle medlemmene var seksuelt ladet og at oppmerksomheten han gav dem var uønsket og ble opplevd som krenkende. Videre la påtalenemnda til grunn at As oppførsel hadde pågått over tid.

Anmodningen om påtale fra [Idrettslag] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 15/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: 

[Idrettslag] fremmet anmodning om påtale av A for påståtte brudd på NIFs lov §§ 11-4 (1) bokstav a, b og j, ved at A skal ha utsatt en 15 år gammel jente i idrettslaget for seksuell trakassering. A hadde på det aktuelle tidspunktet mange roller i idrettslaget, blant annet som medlem i hovedstyret, som redaktør av idrettslagets hjemmeside og som fotograf.

Det var ubestridt at A hadde sendt en rekke e-poster og SMSer til fornærmede, hvor han blant annet skrev om sine observasjoner og inntrykk av fornærmede. Korrespondansen fra As side inneholdt uttrykk og formuleringer som fremstod som upassende sett hen til fornærmedes alder og relasjon i idrettslaget. Påtalenemnda la til grunn at partenes kommunikasjon og kontakt skjedde i tilknytning til organisert aktivitet i idrettslaget. Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep, vedtatt av Idrettsstyret i 2010, pkt. 1, 3 og 7, og dermed også NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a. Videre fant påtalenemnda at A hadde brutt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og j. Påtalenemnda la i den forbindelse vekt på at As ytringer fremstod som klart usømmelige og/eller upassende sett hen til partenes alder og relasjon, og til at seksuelle krenkelser er uønsket atferd som er egnet til å skade idrettens anseelse hvis slik atferd ikke sanksjoneres.

Anmodningen om påtale fra [Idrettslag] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 19/22 

Parter: [Særkrets] mot A 

Sammendrag: 

[Særkrets] fremmet anmodning om påtale av A for brudd på NIFs lov §§ 11-4 (1) bokstav a, b og j. Bakgrunnen for anmodningen om påtale var oppgitt å være seksuelle overgrep eller seksuell trakassering, eller annen uredelig eller uhøvisk oppførsel, overfor to kvinnelige utøvere. Hendelsene var oppgitt å ha skjedd i en idrettslig sammenheng, men også i relasjon til skole.

Saken mot én av de to utøverne ble ansett foreldet etter NIFs lov, jf. § 11-10, noe som ikke var bestridt av partene.

Ut fra det samlede bevisbildet i saken, var påtalenemnda ikke i tvil om at vilkårene i NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a, b, og j var til stede i relasjon til den andre utøveren. Påtalenemnda kunne imidlertid ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet fastslå at hendelsene hadde skjedd i en utøver/trener relasjon. Det ble i den forbindelse blant annet vist til at saken var behandlet av arbeidsgiver og at A hadde mistet jobben som lærer som følge av saken. Det ble også vist til uttalelser fra partene i saken. Påtalenemnda fant derfor at saken ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til idrettslig aktivitet til at forholdet var rammet av NIFs lov. Saken ble som følge av dette henlagt på bevisets stilling.

Anmodningen om påtale fra [særkrets] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 14/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde begått økonomiske misligheter i egenskap av daglig leder i idrettslaget. [Idrettslag] hadde samtidig innlevert politianmeldelse. Påtalenemnda anmodet om ytterligere informasjon i saken og en status på politietterforskningen. [Idrettslag] valgte imidlertid å trekke anmodningen om påtale.

NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 05/22 

Parter: [Særforbund] mot A 

Sammendrag: [Særforbund] fremmet anmodning om påtale av A for brudd på NIFs straffebestemmelser. [Særforbund] anførte at A hadde hatt en for tett relasjon til en mindreårig spiller, og at A hadde opptrådt på en måte som ikke var forenlig med trenerrollen. A erkjente at han som trener hadde hatt en for tett relasjon med en av spillerne og at det hadde skjedd en rolleblanding i denne relasjonen, men tok sterk avstand fra påstander om seksuell trakassering og overgrep.

Påtalenemnda la til grunn at A hadde hatt en for tett relasjon til en spiller på laget, herunder at han hadde benyttet et kameratslig språk med spilleren som ikke var forenlig med trenerrollen. Nemnda la til grunn at det hadde funnet sted hjemmebesøk, med minst et tilfelle av overnatting. Nemnda fant samtidig at det forelå flere forhold som var med på å komplisere bevisbildet i saken, herunder at den aktuelle spilleren var i en konflikt med sine foreldre. Spilleren, som nå er myndig, har beskrevet at vedkommende ikke selv har opplevd seg trakassert.

Påtalenemnda konstaterte at As atferd som trener var kritikkverdig, og ikke i samsvar med forventet atferd og opptreden for trenere. Samtidig forelå det etter påtalenemndas vurdering ikke tilstrekkelige bevis for at han hadde utvist en atferd med et slikt kvalifisert innhold at det kunne eller burde straffeforfølges etter aktuelle straffebud i NIFs lov § 11-4.

Anmodningen om påtale fra [særforbund] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 04/22 

Parter: [Idrettslag] mot [idrettskrets]

Sammendrag: [Idrettslag] fremmet anmodning om påtale mot [ansatt] og daværende styre i [idrettskrets] for brudd på NIFs straffebestemmelser. Sentralt stod et vedtak fattet av [idrettskrets], der [idrettslag] ble fratatt all treningstid i [idrettsanlegg] i tre år fra og med vedtaksdato.

[Idrettslag] anførte at vedtaket var urimelig strengt, at det var basert på feil faktum, at det forelå saksbehandlingsfeil i form av manglende kontradiksjon og at det var tatt utenforliggende hensyn (myndighetsmisbruk). [Idrettskrets] anførte på sin side at vedtaket var et forvaltningsvedtak, og at NIFs straffebestemmelser var irrelevante.

Fordi NIFs påtalenemnd ikke er et etterforskende organ, tok påtalenemnda ikke stilling til det faktiske grunnlaget for vedtaket fra [idrettskrets]. Videre bemerket påtalenemnda at verken nemnda eller idrettens domsorganer har myndighet til å overprøve denne type vedtak. Påtalenemnda konstaterte imidlertid at vedtaket var meget strengt, og at dette stiller strenge krav til en forsvarlig og åpen saksbehandling.

Etter en konkret vurdering, fant påtalenemnda at saksbehandlingen var mangelfull. Påtalenemnda uttrykte i den forbindelse at det i saker hvor det oppstår en konflikt, er grunnleggende viktig at begge siders anførsler vurderes nøye, at konsekvenser utredes, og at det legges til rette for at vedtak kan påklages. Dette var ikke tilfelle i saken.

At saksbehandlingen led av svakheter, var imidlertid ikke tilstrekkelig til at NIFs straffebestemmelser kom til anvendelse. Påtalenemnda presiserte også at manglende klageadgang ikke er et forhold som rammes av NIFs straffebestemmelser.

NIFs påtalenemnd henla saken etter bevisets stilling.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 11/22 

Parter: [Medlem] mot [Særforbund]

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at [Særforbund] uriktig hadde utestengt/sanksjonert [Medlem] fra nye dommeroppdrag etter en sivil tvist om kjøregodtgjørelse mellom partene. 
 
Påtalenemnda fant ikke grunnlag for å reise påtale i saken. Påtalenemnda anså det tvilsomt om forholdet var omfattet av virkeområdet for straffebestemmelsene, jf. NIFs lov § 11-3. Under enhver omstendighet fant påtalenemnda at forholdet ikke var rammet av noen av alternativene i NIFs lov § 11-4. Påtalenemnda fant at saken fremstod som en sivil tvist mellom [Medlem] og [Særforbund].
 
Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 16/22 

Parter: [Medlem] mot A

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde opptrådt uredelig eller uhøvisk, ved at A ved flere anledninger hadde spredt rykter om at [Medlem] hadde begått underslag mens vedkommende var styreleder og/eller trener i et idrettslag. Etter at påtalenemnda hadde gjort gjentatte forsøk på å innhente ytterligere informasjon i saken fra [Medlem], uten at dette ble imøtekommet av [Medlem], konkluderte påtalenemnda med at saken ikke var tilfredsstillende opplyst. Påtalenemnda hadde derfor ikke grunnlag for å fatte en avgjørelse i spørsmålet om påtale.

Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble ikke tatt til behandling, og saken ble avsluttet uten ytterligere merknader. 

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 12/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde brutt et vedtak fattet av [Idrettslag] om å fratre som trener for et aldersbestemt lag, etter at det hadde oppstått samarbeidsproblemer i trenerteamet. Etter at påtalenemnda anmodet om ytterligere informasjon i saken, valgte [Idrettslag] å trekke anmodningen om påtale.

NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader. 

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 6/22 

Parter: [Medlem] mot A

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde utsatt flere personer for mobbing/trakassering. Det ble også fremmet påstander om enkelte øvrige brudd på NIFs regelverk. Etter at påtalenemnda anmodet om ytterligere informasjon i saken, valgte [medlem] å trekke anmodningen om påtale.

NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader. 

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 2/22 

Parter: [Særforbund] mot A og B 

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A og B i forbindelse med skytetrening på en bane hadde opptrådt i strid med reglement for skyteretning mv. Etter å ha mottatt nye opplysninger i saken, trakk [Særforbund] anmodningen om påtale.

NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader. 

_________________________________________________________________________________________

NIFs påtalenemnd kan kontaktes via sekretariatet på paatalenemnd@idrettsforbundet.no

Ønsker du å anmode om påtale, må du fylle ut et skjema. Se mer om dette under fanen "Hvordan anmoder man om påtale?"