NIFs påtalenemnd

Styrer i organisasjonsledd eller enkeltmedlemmer som ønsker at et forhold skal påtales til NIFs domsutvalg, kan anmode påtalenemnda om å påtale forholdet.  

For organisasjonsleddene er påtalenemnda frivillig, dvs. at et organisasjonsledd kan velge om det selv vil påtale et forhold til NIFs domsutvalg, eller fremme en anmodning om påtale til påtalenemnda. Dersom påtalenemnda beslutter å ikke fremme påtale, kan organisasjonsleddet selv fremme påtale direkte overfor NIFs domsutvalg.

Hvis påtalenemnda har besluttet å påtale et forhold til NIFs domsutvalg etter en anmodning, er det påtalenemnda som blir part i saken og ikke den/de som har anmodet om påtale.

Påtalenemnda kan også begjære suspensjon overfor NIFs domsorganer, dvs. en midlertidig utelukkelse mens saken er under behandling, og kan, som part, også anke en avgjørelse fra NIFs domsutvalg til NIFs appellutvalg.

Det ekstraordinære idrettstinget 2023 besluttet å utvide påtalenemndas myndighet til også å omfatte ileggelse av begrenset suspensjon. Styrer i organisasjonsledd og enkeltmedlemmer kan derfor også anmode påtalenemnda om begrenset suspensjon. Fordi behovet for suspensjon ofte oppstår på et tidlig stadium av saken, kan en anmodning om suspensjon fremsettes uten at det samtidig anmodes om påtale. En anmodning om påtale kan dermed inngis på et senere tidspunkt når saken er ferdig behandlet.

NIFs påtalenemnd er valgt av Idrettstinget og består i tingperioden 2023-2025 av følgende medlemmer:

Leder:               Reidar Bruusgaard

Nestleder:         Wenche Merethe Kåsa

Medlem:            Linn-Marie Grymyr Dahl

Medlem:            Jan Kildahl

Medlem:            Faraz Ahmed Ali

Medlem:            Nicolai Løland Dolva

Medlem:            Muhammad Saqib Rizwani

Medlem:            Joachim Nordgreen

Medlem:            Iuliana Pedersen

Medlem:            Kristina Jørgensen

Medlem:            Line Gulbrandsen

Medlem:            Kristina Paulsrud Brenna

NIFs domsorganer kan ilegge sanksjoner for brudd på NIFs straffebestemmelser etter NIFs sanksjonsregelverk. For at saker skal tas opp til behandling av domsorganene, må det foreligge en påtale. NIFs påtalenemnd er gitt myndighet til å fremme påtaler for NIFs domsutvalg forutsatt at det foreligger en anmodning om dette fra styret i et organisasjonsledd eller et enkeltmedlem. Påtalenemnda kan ikke ta opp saker på eget initiativ.  

NIFs påtalenemnd skal være et uavhengig organ når det beslutter i påtalemessige spørsmål, og kan ikke instrueres av verken Idrettstinget, Idrettsstyret eller andre tingvalgte organer. Dette følger av NIFs lov § 4-6 (8).

Påtalenemnda kan også selv ilegge begrenset suspensjon eller begjære suspensjon overfor NIFs domsorganer, og kan påanke avgjørelser fra NIFs domsutvalg til NIFs appellutvalg.

Dersom påtalenemnda beslutter at en sak skal påtales, er det nemnda som blir part i saken, og ikke det organisasjonsledd eller det enkeltmedlemmet som har anmodet om påtale. Se nærmere nedenfor om konsekvensene av en anmodning om påtale.

Påtale

Det følger av NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-1 (1) bokstav b) at følgende kan anmode NIFs påtalenemnd om påtale:

  • Styret i et organisasjonsledd
  • Et medlem i et idrettslag i NIF

Ingen andre kan anmode påtalenemnda om påtale.

Styret i et organisasjonsledd

Styret i organisasjonsledd kan anmode påtalenemnda om påtale. Styrene i idrettslag, idrettskrets, særkrets/region, særforbund og NIF, har selv myndighet til å påtale og begjære suspensjon, jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-1 (1) bokstav a), og kan derfor velge om de selv skal påtale et forhold eller anmode påtalenemnda om å påtale forholdet. Dersom påtalenemnda beslutter ikke å fremme påtale, kan organisasjonsleddet selv fremme påtale direkte overfor NIFs domsutvalg.

Siden det er styret i organisasjonsleddet som har myndighet til å anmode påtalenemnda om påtale, må anmodningen om påtale være besluttet av styret gjennom et styrevedtak.

Her er et forslag til hva som bør fremgå av styrevedtaket:

«Vedtak:

  1. Styret i [navn på organisasjonsleddet] har på bakgrunn av [legg inn en helt kort og overordnet beskrivelse av bakgrunnen for anmodningen] besluttet å anmode NIFs påtalenemnd om å påtale [navn på den/de som ønskes påtalt] for brudd på NIFs straffebestemmelser [og suspendere vedkommende]
  2. Styret gir [navn på den/de som får fullmakt til å følge opp saken] fullmakt til å sende en anmodning om påtale til NIFs påtalenemnd og følge opp ev. kommunikasjon med nemnda.»

Se nærmere nedenfor om rådgivning til de organisasjonsleddene som vurderer å anmode om å påtale et forhold til påtalenemnda.

For at påtalenemnda skal kunne påse at dette kravet er oppfylt, må det i anmodningen om påtale legges ved en protokoll hvor styrevedtaket fremkommer. Se nærmere nedenfor om hvordan man anmoder om påtale.

Enkeltmedlem

Et medlem i et idrettslag i NIF kan anmode påtalenemnda om påtale. Det stilles krav om at vedkommende har gyldig medlemskap i et idrettslag som er medlem i NIF på det tidspunkt vedkommende anmoder om påtale.

Ved anmodning om påtale fra et enkeltmedlem må vedkommende derfor opplyse om hvilket/hvilke idrettslag vedkommende er medlem av. NIFs påtalenemnd vil gjennomgå opplysningene for å sjekke om de er korrekte.  

Suspensjon

Det er de samme som kan anmode om påtale som kan anmode om begrenset suspensjon, dvs. styrer i organisasjonsledd og enkeltmedlemmer. Se nærmere om hvilke krav som stilles under fanen «Hvem kan anmode om begrenset suspensjon».

Påtalenemnda kan også på eget initiativ vurdere om suspensjon skal ilegges.

Påtale

Det å anmode NIFs påtalenemnd om påtale, betyr at man ber påtalenemnda vurdere om saken skal påtales til NIFs domsorganer for brudd på NIFs straffebestemmelser. En anmodning om påtale innebærer altså ikke nødvendigvis at saken blir påtalt til NIFs domsorganer, men at den/de som anmoder ber om at påtalenemnda vurderer om forholdet skal påtales. Dersom påtalenemnda beslutter å påtale, sender nemnda en påtale til NIFs domsutvalg.

Suspensjon

Det å anmode NIFs påtalenemnd om begrenset suspensjon, betyr at man ber påtalenemnda vurdere om vilkårene for å ilegge en person begrenset suspensjon etter NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-2 er oppfylt. En anmodning om suspensjon innebærer altså ikke nødvendigvis at vedkommende man ønsker suspendert faktisk blir suspendert, men at den/de som anmoder ber om at påtalenemnda vurderer om vedkommende skal suspenderes. Dersom påtalenemnda beslutter å ilegge begrenset suspensjon, vil suspensjonens nærmere innhold fremgå av nemndas suspensjonsvedtak.

NIF har en egen rådgiver som bistår organisasjonsledd som ønsker at en sak skal vurderes av påtalenemnda. Her vil styret eller administrasjonen i et idrettslag, idrettskrets, særkrets/region eller særforbund kunne henvende seg for å få råd og veiledning til hvordan man kan løfte en sak til NIFs påtalenemnd. Man vil kunne få bistand til å fatte vedtak, fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon og utfylling av det elektroniske skjemaet for anmodning om påtale.

Ta kontakt med NIFs rådgiver på Kristin.Kvam@idrettsforbundet.no. 

NIF har også utarbeidet en egen veileder for organisasjonsledd som skal sende en sak til påtalenemnda ved å anmode om påtale. Veilederen finner du her.

Anmodning om påtale

En anmodning om påtale skal skje ved utfylling av et elektronisk skjema. Det er utarbeidet ett skjema for organisasjonsledd, og ett for enkeltmedlemmer. Det er ikke mulig å anmode om påtale uten å fylle ut skjemaet.

Alle spørsmål i skjemaet må besvares. Spørsmålene skal besvares så detaljert som mulig. Vedlegg skal ikke erstatte utfylling av skjemaet. 

Organisasjonsledd anbefales å kontakte rådgiver i NIF på Kristin.Kvam@idrettsforbundet.no for veiledning før skjemaet sendes inn. Se mer under fanen "Veiledning til organisasjonsledd". Enkeltmedlemmer kan kontakte sekretariatet til NIFs påtalenemnd på paatalenemnd@idrettsforbundet.no.

Skjema for organisasjonsledd

Skjema for enkeltmedlemmer

Anmodning om suspensjon

En anmodning om suspensjon skal skje på samme måte som ved anmodning om påtale, dvs. ved utfylling av et elektronisk skjema.

Det er det samme skjemaet som benyttes ved anmodning om suspensjon som ved anmodning om påtale. Lenker til skjemaene for hhv. organisasjonsledd og enkeltmedlemmer ligger overfor under «Anmodning om påtale».

Siden behovet for suspensjon gjerne oppstår på et tidlig stadium av saken, er det ikke forventet at skjemaet utfylles like detaljert som ved anmodning om påtale. Skjemaet må imidlertid inneholde tilstrekkelig med opplysninger om saken til at påtalenemnda har grunnlag for å vurdere om suspensjon kan ilegges. Se NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-2 og mer om suspensjon under fanen «Nærmere om suspensjon» under.

Ved anmodning om påtale til påtalenemnda?

Når det er anmodet om påtale, overlates saken til påtalenemnda for videre behandling.

For å hensynta behovet for innsyn og kontradiksjon for den som vurderes påtalt, blir anmodningen om påtale sendt til den saken gjelder med en frist for eventuelle kommentarer. Ved eventuell fremleggelse av ytterligere dokumentasjon fra partene, skal påtalenemnda påse at partene gis anledning til å kommentere dokumenter som den andre parten har sendt inn.

Den/de som har anmodet om påtale har ingen bestemmende myndighet over sakens videre gang, og kan f.eks. ikke instruere påtalenemnda hva gjelder innholdet i påstanden, hvilke vitner som skal føres, eller om en avgjørelse skal ankes. Påtalenemnda vil kunne be om synspunkter, dokumenter og vitneførsel fra den som har anmodet om påtale, dersom påtalenemnda finner det hensiktsmessig. 

Ved påtale til NIFs domsutvalg?  

Dersom påtalenemnda beslutter å påtale et forhold, er det nemnda selv som blir part i saken. Den/de som anmoder har ingen rolle i saksforberedelsen eller under en høring for NIFs domsutvalg. De har ingen partsrettigheter eller innsynsrett i saken som er til behandling. De har heller ikke noe ansvar for ev. sakskostnader i saken.   

Om suspensjon

Suspensjon er en foreløpig og midlertidig reaksjon som kan ilegges en person før det foreligger en endelig avgjørelse. Ved suspensjon taper man med øyeblikkelig virkning de rettigheter som organet som beslutter suspensjon bestemmer, innenfor rammene i NIFs sanksjonsregelverk § 1-7 om straffer.

NIFs sanksjonsregelverk har to ulike bestemmelser om suspensjon. Etter § 1-12-2 kan NIFs påtalenemnd ilegge begrenset suspensjon, mens NIFs domsorganer kan ilegge suspensjon etter § 1-12-3-1.

Begrenset suspensjon ilagt av NIFs påtalenemnd

Det ekstraordinære idrettstinget 2023 besluttet å gi NIFs påtalenemnd myndighet til å ilegge begrenset suspensjon. De som kan anmode påtalenemnda om suspensjon, er de samme som kan anmode påtalenemnda om påtale, dvs. styrer i organisasjonsledd og enkeltmedlemmer. Påtalenemnda kan også på eget initiativ vurdere om suspensjon skal ilegges eller begjæres.

Påtalenemnda vurderer saker på et tidlig stadium, før det foreligger grunnlag for å begjære påtale, men hvor idretten kan ha et umiddelbart beskyttelsesbehov i en uavklart situasjon. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis det blir avdekket en mulig overgrepssak i et idrettslag, og hvor det er behov for å suspendere vedkommende som er mistenkt i saken i påvente av at saken politietterforskes og/eller behandles i idrettslaget. Av denne grunn er det ikke stilt noen særskilte vilkår for ileggelse av begrenset suspensjon, i motsetning til suspensjonen som NIFs domsorganer kan ilegge. Påtalenemndas terskel for å ilegge suspensjoner er derfor lavere enn suspensjoner som ilegges av domsorganene.

Begrenset suspensjon kan omfatte tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv, utelukkelse fra konkurranser og organisert trening, og nektelse av adgang til, eller andre begrensninger i adgangen til bruk av, anlegg, lokaler mv. organisasjonsledd i NIF disponerer. Begrenset suspensjon omfatter ikke eksklusjon, som er den mest inngripende sanksjonen, i motsetning til suspensjonen som NIFs domsorganer kan ilegge. Dersom påtalenemnda mener at suspensjon bør omfatte eksklusjon, kan nemnda begjære suspensjon overfor NIFs domsutvalg.

Påtalenemndas vedtak om begrenset suspensjon kan ikke påklages. Påtalenemnda skal imidlertid oppheve suspensjonen dersom grunnlaget for suspensjon ikke lenger foreligger.

Suspensjon ilagt av NIFs domsorganer

NIFs domsorganer kan ilegge suspensjoner etter § 1-12-3-1. De som kan begjære suspensjon, er de samme som kan påtale et forhold til NIFs domsutvalg, dvs. styrer i organisasjonsledd, NIFs påtalenemnd, når anmodning om påtale er inngitt, og et påtaleorgan etablert av særforbund. NIFs påtalenemnd kan altså enten selv ilegge begrenset suspensjon, eller begjære suspensjon overfor NIFs domsutvalg.

NIFs domsorganer kan bare ilegge suspensjon når det er «grunn til å anta at vedkommende vil bli dømt til straff etter § 1-7 (1) d), e), g) eller f)», og «særlige grunner» foreligger. Dette vil typisk kunne være situasjonen der det er behov for at personen fjernes i sitt tillitsverv i påvente av en avgjørelse.

 Se nærmere om suspensjon i NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-3-1.

Ved anmodning om påtale

Idrettsstyret har vedtatt egne saksbehandlingsregler for NIFs påtalenemnd. Saksbehandlingsreglene finnes her.

Nedenfor gis en kort oversikt over saksgangen:

NIFs påtalenemnd mottar anmodningen om påtale i form av et utfylt elektronisk skjema. Den som har sendt anmodningen om påtale vil bli kontaktet av påtalenemndas sekretariat ved behov.

For å hensynta behovet for innsyn og kontradiksjon for den som vurderes påtalt, blir anmodningen om påtale sendt til den saken gjelder med en frist for eventuelle kommentarer. Ved eventuell fremleggelse av ytterligere dokumentasjon fra partene, skal påtalenemnda påse at partene gis anledning til å kommentere dokumenter som den andre part har sendt inn.

Påtalenemnda vurderer deretter om saken anses tilstrekkelig opplyst til at nemnda kan fatte en påtalemessig avgjørelse i saken. Dersom påtalenemnda ikke anser saken tilstrekkelig opplyst, kan nemnda be den som har anmodet om påtale om å fremlegge den informasjon som påtalenemnda har behov for. Påtalenemnda kan også be NIFs generalsekretær om å innhente opplysninger i medhold av NIFs lov § 2-3.

Når påtalenemnda anser saken tilstrekkelig opplyst, skal nemnda fatte sin beslutning i spørsmålet om påtale. Dette gjøres ved at påtalenemnda utarbeider et skriftlig påtalevedtak, som inneholder en kort redegjørelse for sakens faktum, en bevisvurdering og vurdering av spørsmålet om påtale, dvs. om saken skal påtales til NIFs domsutvalg eller henlegges.

Påtalenemndas vedtak kan ikke ankes. Dersom et organisasjonsledd har anmodet om påtale og påtalenemnda beslutter at nemnda ikke vil fremme påtale, kan imidlertid organisasjonsleddet fremme påtale selv, jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-1 (1) bokstav a).

Dersom påtalenemnda beslutter å påtale et forhold til NIFs domsutvalg, er det nemnda som blir part i saken.

Påtalenemnda kan også beslutte å begjære suspensjon, og kan, som part, også anke en avgjørelse fra NIFs domsutvalg til NIFs appellutvalg.

Ved anmodning om suspensjon

Den innledende saksgangen ved anmodning om suspensjon vi i all hovedsak være lik som ved anmodning om påtale;

NIFs påtalenemnd mottar anmodningen om suspensjon i form av et utfylt elektronisk skjema. Den som har sendt anmodningen om suspensjon vil bli kontaktet av påtalenemndas sekretariat ved behov. For å hensynta behovet for innsyn og kontradiksjon for den som vurderes suspendert, blir anmodningen om suspensjon sendt til den saken gjelder med en frist for eventuelle kommentarer.

Dersom påtalenemnda mener at suspensjonen bør omfatte eksklusjon, som nemnda selv ikke har myndighet til å beslutte, kan påtalenemnda begjære suspensjon overfor NIFs domsutvalg. Den videre saksgangen skjer i så fall i domsutvalget.

Fordi suspensjon er en midlertidig utelukkelse mens saken som sådan er under behandling, skal spørsmålet om suspensjon skal ilegges behandles raskt.

Påtalenemndas beslutning om begrenset suspensjon vil fremgå av et vedtak. Den som blir suspendert skal straks underrettes om vedtaket.

Påtalenemndas vedtak om suspensjon kan ikke påankes, men påtalenemnda skal oppheve suspensjonen dersom grunnlaget for suspensjon ikke lenger foreligger.

Påtalenemndas sak 3/22

Parter: [Idrettslag] mot A

Sammendrag: 

[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav d) (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav d)), ved at A i perioden 2019-2021 skulle ha begått gjentatte underslag på til sammen 293 000 kroner fra en gruppe i idrettslaget ved å benytte gruppens bankkonto til å betale private regninger. A var på tidspunktet for de aktuelle handlingene leder av gruppen.

A ble av [tingrett] domfelt for underslaget til ubetinget fengsel i 75 dager, samt til å betale erstatning til idrettslaget for den del av det underslåtte beløp som ikke tidligere var tilbakebetalt. Det fremgår av dommen at A erkjente straffeskyld.

Påtalenemnda fant at A hadde opptrådt med tilstrekkelig grad av skyld, og at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav d).

Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 7/23

Parter: [Idrettslag] mot A

Sammendrag: 

[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a), b) og e), for å ha utnyttet sin stilling og tillit som trener til å ha seksuell omgang med en utøver.

A ble for forholdet domfelt for overtredelse av straffeloven § 295 ved [tingrett].

Påtalenemnda gjorde gjeldende at A hadde opptrådt med tilstrekkelig grad av skyld, og at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a), jf. NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep pkt. 1, 2, 3 og 7, og bokstav b). Påtalenemnda fant ikke bevismessig dekning for at A hadde brutt NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav e).

Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 5/23

Parter: [Medlem] mot , [idrettskrets] og fire personer

Sammendrag: 

[Medlem] anmodet om påtale av [idrettskrets] og fire personer for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b, for å ha gitt villedende opplysninger eller forklaringer om [medlem] i perioden fra og med 2019 og frem til februar 2023.

Påtalenemnda fant at den fremlagte dokumentasjonen fra [medlem] var tilstrekkelig til å avgjøre saken, og fant ikke behov for å innhente uttalelser fra [idrettskrets] og de fire personene.

Påtalenemnda kunne ikke se at det var holdepunkter for at de påtalebegjærte hadde brutt NIFs sanksjonsregelverk. Etter nemndas vurdering fremstod det som uklart hvilke straffbare handlinger de som var anmodet påtalt skulle ha begått. Det ble i anmodningen nevnt behandling og spredning av personopplysninger om [medlem], uten at det var konkretisert hvilke opplysninger det var snakk om eller på hvilken måte det skulle være kritikkverdig. Det var ikke sagt noe om de aktuelle opplysninger var riktige eller ikke, eller om de påtalebegjærtes skyld i så måte. Det var heller ikke konkretisert eller individualisert hva den enkelte som var anmodet påtalt skulle ha gjort eller sagt.

Anmodningen om påtale fra [medlem] ble ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 9/23

Parter: [Medlem] mot A

Sammendrag: 

NIFs påtalenemnd mottok en anmodning om påtale fra [medlem] i august 2023. Påtalenemnda mottok også en anmodning om påtale fra [medlem] i januar 2022. I forbindelse med påtalenemndas behandling av saken fra 2022, ble [medlem] orientert om at anmodningen om påtale var mangelfull og bad om en konkretisering av saken på flere punkter. [Medlem] valgte i stedet å trekke anmodningen i februar 2022, og saken ble derfor avsluttet fra påtalenemndas side ved vedtak i mai 2022 (påtalenemndas sak 6/22).

Ved gjennomgang av saken fra 2023, fant påtalenemnda at saken i det vesentlige stod i samme stilling som i 2022. Påtalenemnda viste i den forbindelse til at saken syntes å gjelde de samme forhold som ble anmodet påtalt i 2022 og at det ikke fremkom nye opplysninger av vekt.

Påtalenemnda besluttet på denne bakgrunn å avvise den nye anmodningen om påtale.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 32/22

Parter: [Idrettslag X] mot A, B, C, [særforbund] og [idrettslag Y]

Sammendrag: 

[Idrettslag X] anmodet om påtale av tre tidligere medlemmer (A, B og C), [særforbund] og [idrettslag Y], for overtredelse av NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a og j (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a og j. Oppsummert anførte [idrettslag X] som grunnlag for påtaleanmodningen at de tre tidligere medlemmene A, B og C hadde misbrukt sine medlemskap og tillitsverv og/eller tilganger i [idrettslag X], til å overføre flere titalls medlemmer fra [idrettslag X] til [idrettslag Y], uten tillatelse, uten medlemmenes ønske eller annen gyldig grunn.

Påtalenemnda la i saken avgjørende vekt på informasjon inngitt av [særforbund], som opplyste at alle regler var overholdt for overgangene, at hvert enkelt av de aktuelle medlemmene var blitt kontaktet personer og at samtlige medlemmer som nå var medlem av [idrettslag Y], ønsket overgangen. Påtalenemnda fant at siden [særforbund] ikke fant lovbrudd i eget regelverk, måtte dette klart trekke i retning av et negativt påtalevedtak.

Anmodningen om påtale fra [idrettslag X] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 6/23

Parter: [Idrettslag] mot A

Sammendrag: 

[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b og brudd på retningslinjene mot seksuell trakassering og overgrep i idretten.

Påtalenemnda la til grunn at A hadde kommunisert på en seksualisert måte med fornærmede gjennom tekst og bilder på Snapchat, og fant at A hadde brutt retningslinjene mot seksuell trakassering og overgrep i idrett ved å tillate en seksualisert og intim kommunikasjonsform med fornærmede. Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a, jf. retningslinjene mot seksuell trakassering og overgrep i idretten nr. 1, 2, 3, 6 og 8, og bokstav b.

Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 1/23

Parter: [Særforbund] mot [idrettslag]

Sammendrag: 

[Særforbund] anmodet om påtale av [idrettslag] for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og/eller bokstav j (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b og/eller bokstav j). De straffbare handlingene var angivelig knyttet til at [idrettslag], som arrangør av [arrangement], misligholdt en betalingsforpliktelse overfor [aksjeselskap], og at [idrettslag] ikke har gjennomført [arrangement] til tross for mottatt tilskudd fra [kommune]. [Idrettslag] bestred overfor påtalenemnda skyld for de anmeldte handlinger.

Påtalenemnda vurderte saken og fant ikke grunnlag for påtale. Etter påtalenemndas vurdering fremstod saken som en sivilrettslig uenighet knyttet til en betalingsforpliktelse, og nemnda fant det klart at det ikke rammes av NIFs sanksjonsregelverk å innrette seg slik man finner det hensiktsmessig i sivilrettslig sammenheng. Det var heller ikke åpenbart at [idrettslag] hadde opptrådt kritikkverdig ved å bestride kravet i utgangspunktet, og det hadde ikke fremkommet opplysninger som skulle tilsi at [idrettslag], ved å posisjonere seg slik de hadde gjort, hadde overtrådt NIFs sanksjonsregelverk. Når det gjaldt anførselen om ikke gjennomført arrangement, ble heller ikke dette ansett rammet av NIFs sanksjonsregelverk. Det var ikke opplyst om kritikkverdige handlinger knyttet til dette.

Anmodningen om påtale fra [særforbund] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 36/22 

Parter: [Idrettslag] mot A

Sammendrag: 

[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b), ved at A hadde sendt meldinger/bilder/videosnutter med seksualisert innhold til flere mindreårige utøvere og hatt seksuell omgang med to utøvere. A stilte seg overfor påtalenemnda uforstående til påstandene som var fremsatt i anmodningen om påtale, samtidig som de faktiske forholdene i saken ikke ble bestridt.

Etter en samlet vurdering av bevisene, fant påtalenemnda det bevist at A hadde hatt seksuell omgang med to utøvere og at A hadde sendt meldinger/bilder/videosnutter med seksualisert innhold til utøverne. A hadde brutt flere punkter i «Retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep i idretten», vedtatt av Idrettsstyret i september 2010. Påtalenemnda fastslo at retningslinjene er «vedtak» og dermed kan brukes i sanksjonsøyemed, jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a, og fant det videre klart at A hadde opptrådt slik at «det klart kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse», jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav j.

Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 1/22/1 til 1/22/12

Påtalenemnda mottok 12 anmodninger om påtale fra [medlem] rettet mot til sammen ti personer. Den innholdsmessige sammenhengen medførte at påtalenemnda besluttet å behandle sakene samlet.

Sak 1/22/1

Parter: [Medlem] mot syv personer

Sammendrag:

Saken gjaldt ulike forhold i forbindelse med gjennomføring av et ekstraordinært forbundsting i [særforbund], og behandling av en mistillitssak mot [medlem]. [Medlem] anmodet om påtale av til sammen syv personer, og anførte at et innlegg på forbundstinget krenket privatlivets fred og inneholdt usanne og ærekrenkende beskyldninger om grovt kritikkverdige forhold egnet til å skade en annens gode navn. På denne bakgrunn anførte [medlem] at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk», bokstav e og bokstav j.

De som var anmodet påtalt anførte at beskrivelsene i det aktuelle innlegget under forbundstinget lå innenfor det som må aksepteres av karakteristikker om en persons atferd i det offentlige ordskiftet.

Selv om påtalenemnda viste forståelse for at innlegget opplevdes ubehagelig for [medlem], fant påtalenemnda at innlegget inneholdt kritikk som underbygde mistillitsforslaget mot [medlem]. Etter påtalenemndas vurdering var innlegget ikke sjikanerende, og fant at innlegget lå innenfor hva som må aksepteres av karakteristikker om en persons atferd under et offentlig ordskifte. Nemnda viste i den forbindelse til at det må gis en romslig margin før rene meningsytringer o.l. anses straffverdige. Etter en konkret vurdering fant påtalenemnda at forholdet ikke var rammet av NIFs sanksjonsregelverk.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/2

Parter: [Medlem] mot syv personer

Sammendrag:

Saken baserte seg på en klage sendt til Datatilsynet og gjaldt påstand om flere brudd på personvernlovgivningen. [Medlem] anmodet om påtale av til sammen syv personer, og anførte brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» og bokstav j, samt NIFs «Norm for behandling av personopplysninger og informasjonssikkerhet i idretten».

De som var anmodet påtalt anførte at eventuelle brudd på sivilrettslig lovgivning som sådan ikke rammes av NIFs straffebestemmelser. Det ble videre vist til at Datatilsynet hadde ilagt [særforbund] en irettesettelse samt pålegg om å rette opp i enkelte forhold, og at dette tilkjennega at det ikke kunne anses å foreligge straffbare forhold etter NIFs sanksjonsregelverk.

Påtalenemnda konstaterte at brudd på sivilrettslig lovgivning, her personvernlovgivningen, som sådan ikke rammes av NIFs sanksjonsregelverk, og at Datatilsynet er rett organ for behandling av anførslene om brudd på personvernlovgivningen. De aktuelle forholdene måtte derfor vurderes opp mot straffebudene i NIFs sanksjonsregelverk. Påtalenemnda fant det klart at forholdene ikke var rammet av NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b og j. Når det gjaldt § 1-4 (1) bokstav a, konstaterte nemnda at et eventuelt brudd på NIFs norm for behandling av personopplysninger og informasjonssikkerhet i idretten ikke kunne medføre straffansvar.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/3

Parter: [Medlem] mot syv personer

Sammendrag:

Saken gjaldt utsendelse av saksdokumenter til ekstraordinært forbundsting i [særforbund]. [Medlem] anførte at saksdokumentene inneholdt uriktig og villedende informasjon, som høyst sannsynlig påvirket saksbehandlingen og avstemmingen under det ekstraordinære forbundstinget, og anførte brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk», bokstav e og bokstav j.

De som var anmodet påtalt tilbakeviste å ha gitt uriktige eller villedende opplysninger i saksdokumentene, og at det under enhver omstendighet ikke var tale om opplysninger av en slik karakter at eventuelle feil i opplysningene skulle medføre et straffansvar.

Påtalenemnda fant etter en konkret vurdering at det ikke forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk. Etter nemndas vurdering var det ikke ført tilstrekkelige bevis for de påståtte straffbare handlingene, som uansett ikke var tilstrekkelig individualisert til at skyldkravet kunne anses oppfylt. Under enhver omstendighet kunne ikke påtalenemnda se at den type opplysninger det var snakk om var av en slik karakter at eventuelle feil skulle medføre straffansvar etter NIFs sanksjonsregelverk.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/4

Parter: [Medlem] mot syv personer

Sammendrag:

Saken gjaldt påstand fra [medlem] om at forbundsstyret i [særforbund] ble innkalt til i alt elleve e-postbehandlinger av styresaker fra forbundets generalsekretær, og at åtte av disse var i strid med særforbundets lov. [Medlem] anførte i den forbindelse at de aktuelle sakene som skulle behandles var av en slik alvorlig karakter at det ikke var forsvarlig med styrebehandling, herunder at det forelå saksbehandlingsfeil, og at vedtakene derfor måtte kjennes ugyldige. [Medlem] argumenterte for at de syv som var anmodet påtalt, som utgjorde et flertall i det daværende forbundsstyret, måtte holdes ansvarlig for generalsekretærens brudd på bestemmelsene om styrebehandling, og at de skulle straffes for brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk», bokstav e og bokstav j.

De som var anmodet påtalt anførte at gyldigheten av styrevedtak ikke kunne prøves for NIFs domsutvalg, og at det uansett fremstod som uklart hvilke straffbare handlinger de anmeldte skulle ha begått.

Påtalenemnda bemerket at det falt utenfor nemndas mandat å prøve gyldigheten av styrevedtak, og at dette heller ikke kunne prøves av NIFs domsorganer. Videre bemerket påtalenemnda at det fremstod som uklart hvilke straffbare handlinger de som var anmodet påtalt skulle ha begått, og at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for de påståtte straffbare handlingene. De påståtte straffbare handlingene var heller ikke tilstrekkelig individualisert, og det forelå ikke tilstrekkelig grad av skyld. Under enhver omstendighet kunne ikke påtalenemnda se at eventuelle feil var av en slik karakter at det kunne medføre straffansvar etter NIFs regelverk.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/5

Parter: [Medlem] mot syv personer

Sammendrag:

Saken gjaldt anførsler om mangelfull og uriktig protokollføring av styrevedtak, og har sammenheng med påtalenemndas sak 1/22/4. [Medlem] anførte blant annet at de som var anmodet påtalt, som utgjorde et flertall i det daværende forbundsstyret, hadde hindret riktig protokollføring av sannsynlig brudd på personvernlovgivningen, NIFs lov og [særforbunds] lov, og forsettlig hindret styrets mindretall i å protokollføre sine dissenser. Det ble videre anført at en konkret protokoll fra et styremøte var forsettlig ført mangelfullt, samt at protokollføringen var så mangelfull og feilaktig at det kunne vurderes som dokumentforfalskning. På bakgrunn av dette påberopte [medlem] brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk», bokstav e og bokstav j.

De som var anmodet påtalt anførte at gyldigheten av protokollførsel i et forbundsstyre ikke kunne prøves for NIFs domsutvalg. For øvrig ble det tilbakevist at protokollføringen var feil, og at det uansett ikke kunne være forbundet med straffansvar at det forelå feil eller mangler i en styreprotokoll.

Påtalenemnda bemerket at det falt utenfor nemndas mandat å prøve gyldigheten av protokollføringen i et styre, og at dette heller ikke kunne prøves av NIFs domsorganer. Videre bemerket nemnda at det fremstod som uklart hvilke straffbare handlinger de som var anmodet påtalt skulle ha begått, og at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for de påståtte straffbare handlingene. De påståtte straffbare handlingene var heller ikke tilstrekkelig individualisert, og det forelå ikke tilstrekkelig grad av skyld. Under enhver omstendighet kunne ikke påtalenemnda se at eventuelle feil var av en slik karakter at det kunne medføre straffansvar etter NIFs regelverk.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/6

Parter: [Medlem] mot to personer

Sammendrag:

Saken knyttet seg til en prosess i forbindelse med oppsigelse av landslagssjef og landslagstrener for [landslaget]. [Medlem] anførte at oppsigelsene var i strid med et vedtak fattet av forbundsstyret i [særforbund] og avtalene med landslagsutøverne, som medførte at landslaget ble oppløst, og at det derfor forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a.

De som var anmodet påtalt avviste at de hadde opptrådt feil eller ansvarsbetingende i forbindelse med håndteringen av de to engasjementene. De anførte at det ikke var tale om noen oppsigelse, men om en eventuell fornyelse og formalisering av nye avtaler, men at partene der ikke ble enige om premissene for fremtidig organisering og økonomi. Endelig anførte de som var anmodet påtalt at en eventuell feilaktig håndtering av en slik personalsak under ingen omstendighet kunne anses straffbar etter NIFs regelverk.

Påtalenemnda bemerket at det fremstod som uklart både om landslagssjef og landslagstrener faktisk ble oppsagt, og hvorvidt en eventuell oppsigelse rent faktisk var i strid med vedtaket fra forbundsstyret. Etter påtalenemndas vurdering var anmodningen om påtale uklar både når det gjaldt angivelsen av de faktiske forhold og hva det påståtte straffbare forhold bestod i. Påtalenemnda bemerket at eventuelle feil begått i forbindelse med håndteringen av personalsaken under enhver omstendighet ikke var av en slik karakter at det kunne medføre straffansvar etter NIFs sanksjonsregelverk.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/7

Parter: [Medlem] mot én person

Sammendrag:

Saken gjaldt påstand om at leder av kontrollkomiteen i [særforbund] misbrukte sitt tillitsverv til å fremsette personlig politisk motiverte påstander med usanne og ærekrenkende beskyldninger mot [medlem] om grovt kritikkverdige forhold under ekstraordinært forbundsting. På denne bakgrunn anførte [medlem] at vedkommende han anmodet påtalt skulle straffes for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk», bokstav e og bokstav j.

Vedkommende som var anmodet påtalt anførte at [medlem] fremsatte grove beskyldninger basert på spekulasjoner og uten rot i virkeligheten, og tilbakeviste at vedkommende hadde opptrådt uredelig, ulovlig eller i strid med [særforbundets] interesser på noe tidspunkt. Det ble videre anført at uttalelsene som ble fremsatt under det ekstraordinære tinget lå godt innenfor hva som må anses akseptabelt under en debatt om mistillit.

Påtalenemnda gav uttrykk for forståelse for at innlegget var ubehagelig for [medlem]. Etter påtalenemndas vurdering lå imidlertid innlegget innenfor det som må aksepteres av karakteristikker om en persons atferd under det offentlige ordskiftet. Nemnda fant at innlegget ikke var sjikanerende, og fremhevet under henvisning til NIFA-2012-1 at det må gis en romslig margin før rene meningsytringer o.l. anses straffverdig. På denne bakgrunn fant påtalenemnda det klart at forholdet ikke var rammet av NIFs sanksjonsregelverk.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/8

Parter: [Medlem] mot syv personer

Sammendrag:

Saken gjaldt ulike anførsler knyttet til prosessen frem mot ekstraordinært forbundsting i [særforbund], hvor forbundstinget behandlet en sak om mulig mistillit mot [medlem]. Ettersom flere av [medlem] sine anførsler i saken også var fremsatt i andre saker i sakskomplekset, avgrenset påtalenemnda sin behandling i sak 1/22/8 til kun å omfatte en anførsel om at minst tre personer hadde inntatt alkohol under et forbundsstyremøte, og at dette utgjorde brudd på etisk reglement og NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, b, h og j.

De som var anmodet påtalt viste til sine anførsler knyttet til sak 1/22/1, og anførte ellers at anmodningen fremstod som en lang rekke med ufunderte påstander og teorier fra [medlem] som enten var uriktige eller irrelevante i en strafferettslig kontekst. For øvrig ble det anført at det ikke ble nytt alkohol under styremøtet, men at det ble drukket en beskjeden mengde alkohol under middagen etter styremøtet og at enkelte tok med seg glassene sine inn på møterommet igjen etter middagen.

Påtalenemnda anså det ikke nødvendig å ta stilling til om det ble inntatt alkohol under forbundsstyremøtet. Det avgjørende for påtalenemnda var at nemnda uansett ikke kunne se at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk. Når det gjaldt [medlem] sin anførsel om brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav h, bemerket påtalenemnda at bestemmelsen knytter seg til arrangementer der personer under 18 år deltar og at det ikke var anført eller ført bevis for at dette var tilfellet i saken. Etter nemndas vurdering kunne ikke nytelse av alkohol i forbindelse med et forbundsstyremøte anses straffbart etter NIFs sanksjonsregelverk. Når det gjaldt anførselen om brudd på etisk reglement, bemerket påtalenemnda at eventuelle brudd på etisk reglement ikke kunne anses som et selvstendig, strafferettslig grunnlag.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/9

Parter: [Medlem] mot én person

Sammendrag:

[Medlem] anførte at [person] ikke var lovlig valgt som [tillitsverv] i [særforbund] som følge av at vedkommende forsettlig unnlot å opplyse valgkomiteen om et ansettelsesforhold i [særforbund] og derfor skal straffes for brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, e og j.

Vedkommende som var anmodet påtalt anførte at vedkommende i forkant avklarte at vedkommende kunne inneha verv som [verv] samtidig som sitt engasjement i [særforbund], og for øvrig at engasjementet ble avsluttet på eget initiativ da vedkommende ble innstilt som kandidat til [tillitsverv].

Påtalenemnda forstod [medlem] dit hen at [person] skulle ilegges straff fordi vedkommende ikke var valgbar som [leder i seksjon] eller som [tillitsverv] i [særforbund]. Under henvisning til forklaringen fra vedkommende som var anmodet påtalt, fant påtalenemnda det klart at anførselen ikke kunne føre frem og at det ikke forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/10

Parter: [Medlem] mot én person

Sammendrag:

[Medlem] anførte at én person opptrådte uredelig og uhøvisk i en lukket gruppe på sosiale medier, ved at vedkommende spredte usannheter om nærstående for å svekke tilliten til de tillitsvalgte og deres motiver for å engasjere seg i idrettsarbeidet. Det ble særlig vist til én konkret uttalelse fremsatt av vedkommende som var anmodet påtalt. [Medlem] anførte at vedkommende skulle ilegges straff for brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» og bokstav j.

Vedkommende som var anmodet påtalt erkjente å ha gitt den aktuelle uttalelsen og gav uttrykk for at vedkommende innså at uttalelsen var upassende, men at den ikke kunne anses straffbar. Det ble i den forbindelse vist til at uttalelsen ble gitt i et lite, lukket forum og i fortrolighet til medlemmene i gruppen i en situasjon der dialogen var opphetet og «røff» i forkant av styrevalget som skulle finne sted på det forestående forbundstinget, og at vedkommende skriftlig hadde beklaget uttalelsen. Det ble også anført at uttalelsen fremstod som et enkeltstående sleivspark i et lukket forum og at det som sådan kunne fremstå som kritikkverdig, men ikke straffverdig.

Påtalenemnda anså den aktuelle uttalelsen som kritikkverdig, men fant etter en konkret vurdering, og under noe tvil, at forholdet ikke falt innenfor NIFs sanksjonsregelverk. Påtalenemnda la i vurderingen vekt på at det var tale om en enkeltstående uttalelse, at den var fremsatt i en lukket gruppe med et begrenset antall medlemmer, og at vedkommende i ettertid beklaget uttalelsen. Påtalenemnda var også av den oppfatning at uttalelsen ikke var av en slik alvorlighetsgrad at den falt innenfor den aktuelle bestemmelsen, herunder at uttalelsen ikke var straffverdig.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/11

Parter: [Medlem] mot én person

Sammendrag:

Saken gjaldt påstand om at vedkommende som var anmodet påtalt etablerte en lukket gruppe i sosiale medier med den hensikt å spre usannheter og hatefulle påstander mot [medlem] for å svekke [medlems] omdømme og tillit, samt at vedkommende opptrådte uredelig og uhøvisk gjennom en uttalelse om [medlem] fremsatt overfor [organisasjonsledd] og i sosiale medier. På denne bakgrunn anførte [medlem] at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» og bokstav j.

Vedkommende som var anmodet påtalt erkjente at uttalelsen var upassende, men avviste at den var straffbar. Vedkommende viste i den forbindelse til at uttalelsen ble gjengitt i et lite, lukket forum og i fortrolighet til medlemmene av gruppen i en situasjon der dialogen var opphetet og «røff» i forkant av styrevalget som skulle finne sted på det forestående forbundstinget, samt til at det over tid hadde utviklet seg en sterk misnøye mot [medlems] opptreden som [tillitsverv]. Vedkommende anførte at uttalelsen måtte forstås i denne konteksten, og at uttalelsen måtte bedømmes som et enkeltstående og kritikkverdig «sleivspark» i et lukket forum som ikke var straffverdig.

Påtalenemnda fant det klart at [medlems] anførsel om hensikten med å etablere gruppen i sosiale medier ikke kunne føre frem, og viste til at det ikke var fremsatt substansielle bevis. Når det gjaldt den konkrete uttalelsen vedkommende som var anmodet påtalt fremsatte, anså påtalenemnda denne som kritikkverdig, men fant etter en konkret vurdering, og under noe tvil, at forholdet ikke var rammet av NIFs sanksjonsregelverk. Påtalenemnda la i vurderingen vekt på at det var tale om en enkeltstående uttalelse og at den ble fremsatt i en lukket gruppe med et begrenset antall medlemmer. Påtalenemnda var også av den oppfatning at uttalelsen ikke var av en slik alvorlighetsgrad at den falt innenfor den aktuelle bestemmelsen, herunder at uttalelsen ikke var straffverdig.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 1/22/12

Parter: [Medlem] mot én person

Sammendrag:

Saken gjaldt påstand om at nåværende [tillitsverv] i [særforbund], som representerer [særforbund], nektet [medlem] refusjon av nødvendige utgifter som ble pådratt i forbindelse med [medlems] utførelse av vervet som [tillitsverv], herunder utgifter til en juridisk utredning. [Særforbund] avslo å dekke kravet, og [medlem] fremmet kravet for Forliksrådet, som innstilte saken. [Medlem] unnlot deretter å bringe kravet inn for domstolene. [Medlem] anførte at vedkommende som var anmodet påtalt, ved å nekte refusjon av utgiftene, brøt NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a samt [særforbunds] lov om refusjon av utgifter og godtgjørelse.

Vedkommende som var anmodet påtalt anførte at kravet fra [medlem] var et sivilrettslig krav mot [særforbund] som under ingen omstendighet kunne aktualisere straff for vedkommende selv.

Påtalenemnda fant det klart at [medlem] sine anførsler ikke kunne føre frem. Påtalenemnda viste til at kravet var et sivilrettslig krav mot [særforbund], at [medlem] brakte saken inn for Forliksrådet, som innstilte saken, at [medlem] ikke benyttet seg av retten til å bringe saken inn for domstolene og at ansvaret og risikoen for dette lå på [medlem]. Etter påtalenemndas vurdering var nektelse av refusjon av utlegg under ingen omstendighet straffbart etter NIFs sanksjonsregelverk.

Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 28/22 

Parter: [Medlemmer] mot [medlem]

Sammendrag: 

[Medlemmer] anmodet NIFs påtalenemnd om påtale av [medlem] for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b).

[Medlemmer] anførte at [medlem] opptrådte aggressivt og sint, og fremsatte flere kritikkverdige uttalelser overfor en navngitt person under oppstalling på et sjekkpunkt. [Medlem] opplyste til påtalenemnda at hun i etterkant gjennomførte et møte hvor hun beklaget sin oppførsel. Hun forklarte videre at hun anså uoverensstemmelsen som drevet av utenomsportslige forhold, og at hendelsen fant sted på slutten av en lang konkurranse.

Påtalenemnda vurderte [medlem] sin oppførsel som uakseptabel og muligens over terskelen for hva som anses som «uhøvisk» opptreden etter NIFs sanksjonsregelverk. Etter en samlet vurdering kom nemnda likevel til at det ikke var grunnlag for å påtale forholdet. I denne vurderingen la påtalenemnda vekt på at hendelsen syntes å ha sitt utspring i en privatrettslig konflikt, og at den fant sted mot slutten av en lang konkurranse.

Anmodningen om påtale fra [medlemmer] ble ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 29/22 

Parter: [Medlemmer] mot [medlem]

Sammendrag: 

[Medlemmer] anmodet NIFs påtalenemnd om påtale av [medlem] for brudd på dyrevelferdsloven/ forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser og NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b).

[Medlemmer] anførte at [medlem] hadde brutt forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser ved ikke å sørge for tilstrekkelig hvile for hundene eller seg selv, og dermed utsatte hundene for unødvendige belastninger. [Medlemmer] anførte videre at [medlem] hadde opptrådt «uhøvisk» overfor en dommer/TD-aspirant under opplæring.

Påtalenemnda la til grunn at [medlemmer] hadde fremsatt en klage til sanksjonsutvalget i det aktuelle særforbundet om de samme forhold som var til vurdering hos påtalenemnda, men at klagen ikke ble tatt til følge. Påtalenemnda la videre til grunn at Mattilsynet hadde gjennomført en inspeksjon under konkurransen.

Når det gjaldt anførselen om brudd på forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser, bemerket påtalenemnda at brudd på sivilrettslig lovgivning som sådan ikke rammes av NIFs sanksjonsregelverk og at det derfor falt utenfor påtalenemndas mandat å vurdere dette forholdet. Det ble vist til at Mattilsynet i henhold til forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser fører tilsyn og fatter nødvendige vedtak. Påtalenemnda konstaterte at Mattilsynet hadde gjennomført inspeksjon, og at forholdet derfor syntes ivaretatt av rett organ.

Når det gjaldt anførselen om uhøvisk opptreden begått av [medlem], fant påtalenemnda at opptredenen ikke hadde en tilstrekkelig alvorlighet til at den kunne anses som «uredelig eller uhøvisk», jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b.

Anmodningen om påtale fra [medlemmer] for brudd på forskrift om velferd for hest og hund i konkurranse, ble avvist. Anmodningen om påtale fra [medlemmer] for uhøvisk opptreden ble ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 30/22 

Parter: [Medlemmer] mot [særforbund] og [aksjeselskap]

Sammendrag: 

[Medlemmer] anmodet NIFs påtalenemnd om påtale av [særforbund] og [aksjeselskap]. [Medlemmer] fremsatte for det første en anke over en beslutning fattet av sanksjonsutvalget i [særforbund], og det ble gjort gjeldende at [særforbund] hadde brutt NIFs lov for så vidt gjelder sanksjonsutvalgets sammensetning og saksbehandling, slik at vedtaket var ugyldig. For det andre fremsatte [medlemmer] en anmodning om påtale av [aksjeselskap] for brudd på forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser. Det ble anført at [særforbund] ikke hadde gitt sjefsveterinæren tilstrekkelig myndighet eller støtte til å utøve sitt mandat, samt at arrangøren hadde brutt forskriften ved å unnlate sjefsveterinæren å holde jurymøte etter målgang.

Påtalenemnda la til grunn at det lå utenfor nemndas mandat både å behandle anker over vedtak fattet av sanksjonsutvalget i [særforbund], å omgjøre slike vedtak eller på annen måte å vurdere om sanksjonsutvalget hadde fulgt gjeldende saksbehandlingsregler.

Når det gjaldt anførselen om brudd på nevnte forskrift, bemerket påtalenemnda at eventuelle brudd på sivilrettslig lovgivning som sådan ikke rammes av straffebestemmelsene i NIFs sanksjonsregelverk og at det derfor falt utenfor nemndas mandat å vurdere. Påtalenemnda viste til at Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige vedtak for å gjennomføre bestemmelsene i forskriften. I den aktuelle saken hadde Mattilsynet gjennomført inspeksjon, og forholdet var ivaretatt av rett organ.

Anmodningen om påtale fra [medlemmer] ble derfor avvist.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 7/22, 8/22, 9/22 og 20/22 

Parter: [Særforbund] mot [medlemmer] - [Medlemmer] mot [særforbund] m.fl.

Sammendrag: 

Påtalenemnda mottok tre anmodninger om påtale av tidligere styremedlemmer i [særkrets] fra [særforbund], og deretter én anmodning om påtale av [særforbund] og dets forbundsstyremedlemmer fra de samme tidligere styremedlemmer i [særkrets].

Sakene har sitt utspring i et sakskompleks, hvor [særforbund] blant annet vedtok å overta administrasjonen av [særkrets] samt gi oppsigelse og senere avskjed av særkretsens daglige leder. Påtalenemnda har under saksforberedelsen behandlet de tre anmodningene fra [særforbund] samlet, mens saken fra de tidligere styremedlemmene i [særkrets] ble behandlet som en selvstendig sak. Påtalenemnda har fattet ett påtalevedtak for samtlige saker.

Sak 7/22

Saken gjaldt påstander om straffverdig opptreden fra tidligere styre i [særkrets] i forbindelse med [særforbund] sin personalsak mot tidligere daglige leder i [særkrets].

Påtalenemnda vurderte forholdet opp mot NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a, men kom under atskillig tvil til at det ikke var bevismessig dekning for å konstatere brudd på bestemmelsen. Saken ble derfor henlagt etter bevisets stilling, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 8/22

Saken gjaldt påstander om straffverdig opptreden i forbindelse med at medlemmer av tidligere styre i [særkrets] fremsatte en «kravliste» overfor [særforbund].

Påtalenemnda fremholdt at det tidligere styret i [særkrets] neppe var i posisjon til å fremsette krav overfor [særforbund]. Samtidig var påtalenemnda av den oppfatning at det ikke er straffverdig å fremsette denne typen krav, selv om nemnda vanskelig kunne se begrunnelsen for, eller hensiktsmessigheten av, en slik fremgangsmåte. Selv om påtalenemnda vurderte som kritikkverdig, var det etter påtalenemndas syn ikke grunnlag for å konstatere overtredelse av NIFs lov § 11-4. Saken ble derfor henlagt som intet straffbart forhold bevist, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 9/22

Saken gjaldt påstand om straffverdig opptreden ved at styremedlemmene i [særkrets] ikke korrigerte kritikkverdige forhold vedrørende [særkrets] sine økonomiske forhold, herunder at det forelå brudd på [særforbunds] (økonomiske) retningslinjer.

Påtalenemnda fant etter en vurdering av saken ikke tilstrekkelig grunnlag for å konstatere at det tidligere styret i [særkrets] som helhet eller de enkelte styremedlemmene hadde brutt NIFs lovgivning. Saken ble derfor henlagt som intet straffbart forhold bevist, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

Sak 20/22

Saken gjaldt i hovedsak forhold relatert til [særforbund] sin overtakelse av administrasjonen av [særkrets], hvor tidligere styremedlemmer i [særkrets] anførte at [særforbunds] avsettelse av styret og overtakelse av administrasjonen av [særkrets] var urettmessig og i strid med NIFs lov.

Etter en samlet vurdering konstaterte påtalenemnda at [særforbunds] handlinger ikke innebar en overtredelse av NIFs lovgivning. Saken ble derfor henlagt som intet straffbart forhold bevist, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 21/22 

Parter: [Idrettskrets] mot A

Sammendrag: 

[Idrettskrets] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a), b) og j).

[Idrettskrets] anførte at A sine handlinger, atferd og ytringer overfor andre medlemmer, styremedlemmer og øvrige organer innen idretten var sjikanerende, usaklige og trakasserende, samt at A viste en manglende vilje til å følge idrettens vedtak, regelverk og demokratiske spilleregler. Det ble videre anført at A hadde opptrådt på vegne av [idrettslag] uten fullmakt og at A manglet fagkunnskap til å inneha verv som trener eller styremedlem.

A gav overfor påtalenemnda uttrykk at hun ikke kjente seg igjen i [idrettskrets] sine anførsler. A anførte at hun var utsatt for justismord og at hun var uthengt og dømt.

Påtalenemnda fant det ikke bevist at A hadde brutt NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak, jf. NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a). Påtalenemnda fant det derimot bevist at A hadde brutt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» og bokstav j).

Når det gjelder NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), vurderte påtalenemnda saken dit hen at A hadde opptrådt uhøvisk gjennom sine uttalelser både med tanke på form og hyppighet. Uttalelsene ble vurdert til å fremstå som trakasserende, samt at oppførselen generelt sett var egnet til å påvirke idrettslagets virksomhet og medlemmenes arbeid for idrettslaget på en negativ måte. Videre anså påtalenemnda uttalelsene for å krysse grensen for hva som anses som saklig og relevant kritikk, og fremstod som ren sjikane. Når det gjelder NIFs lov § 11-4 (1) bokstav j), la påtalenemnda til grunn at A gjennom sine handlinger, atferd og ytringer åpenbart skadet idrettsarbeidet. Både enkeltpersoner og organisasjonsledd opplevde A sin pågang som svært belastende. Det hadde tatt fokus fra annet idrettsarbeid og direkte medført at personer hadde trukket seg fra verv og at det var vanskelig å rekruttere nye frivillige.

Anmodningen om påtale fra [idrettskrets] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 33/22 

Parter: [Medlem] mot [idrettslag]

Sammendrag: 

[Medlem] anmodet om påtale av [idrettslag], for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a), «bryter NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak». Det ble anført [idrettslag] ikke hadde fulgt årsmøtevedtak om medlemskontingenter, kontingentkategorier og -satser i 2020 og 2021.

De fremgikk av saken at saken ble varslet til styret i [idrettslag] og tatt opp på årsmøtet. Årsmøtet besluttet å sende saken til kontrollutvalget. Påtalenemnda la derfor til grunn at saken var blitt fulgt opp internt. Under enhver omstendighet fant påtalenemnda at forholdet ikke var rammet av NIFs straffebestemmelser, slik at det ikke forelå grunnlag for å påtale forholdet.

Anmodningen om påtale fra [medlem] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 34/22 

Parter: [Særkrets] mot A 

Sammendrag: 

[Særkrets] anmodet om påtale av A, for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), alternativet «begår seksuelle overgrep eller seksuell trakassering». Det ble også vist til NIFs lov § 11-4 (1) bokstavene a), e) og j). A besvarte ikke påtalenemndas henvendelser, og har således ikke inngitt kommentarer til anmodningen.

A ble av [tingrett] domfelt for en rekke seksuallovbrudd, jf. straffeloven kapittel 26, til fengsel i 5 år og 6 måneder og et omfattende rettighetstap. Flere av forholdene A ble domfelt for, ble utført som ledd i A sitt engasjement som dommer eller i idrettssammenheng for øvrig. A erkjente i straffesaken straffeskyld for de fleste forholdene.

Påtalenemnda konstaterte at vilkårene i NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b) og j) gjennom dommen fra [tingrett] var oppfylt. A ble ansett for å ha begått flere seksuelle overgrep og utvilsomt opptrådt på en slik måte at det kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse. Påtalenemnda fant videre at A i henhold til NIFs lov hadde handlet med tilstrekkelig grad av skyld.

Anmodningen om påtale fra [særkrets] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 18/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: 

[Idrettslag] anmodet om påtale av A for påstått brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), alternativet «begår seksuelle overgrep eller seksuell trakassering». Det ble anført at A ved gjentatte anledninger hadde utvist uønsket seksuell oppmerksomhet overfor et medlem i idrettslaget, og ved to anledninger hadde utsatt vedkommende for seksuelle handlinger. A gav overfor påtalenemnda en forklaring som ikke samsvarer med den som er gitt av fornærmede.

Etter en helhetlig vurdering av sakens dokumenter, kom påtalenemnda til at det ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet lot seg bevise at A hadde overtrådt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a) og b). Det ble i den forbindelse særlig vist til at beviskravet er strengt og at bevisbildet i saken var komplekst.

Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 35/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: 

[Idrettslag] anmodet om påtale av A. Grunnlaget var ifølge anmodningen om påtale at A hadde kjøpt alkohol til mindreårige på et lag som A var hjelpetrener for, samt hatt seksuell omgang med én av utøverne under en sosial sammenkomst. [Idrettslag] anførte at A som følge av sin opptreden hadde brutt NIFs lov §§ 11-4 (1) a), b) og j). A har ikke besvart påtalenemndas henvendelser, og har derfor ikke inngitt kommentarer til anmodningen.

A ble domfelt for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, jf. straffeloven § 302, til fengsel i ni måneder av [lagmannsrett], som følge av hendelsen. Det fremgår av dommen at A i forbindelse med lagmannsrettens behandling erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningen, likevel slik at han anførte straffebortfall etter straffeloven § 308 på grunnlag av jevnbyrdighet i alder og utvikling.

Påtalenemnda fant at A hadde opptrådt i strid med NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep, vedtatt av Idrettsstyret i 2010, pkt. 1, 2, 3 og 7, samt idrettslagets egne retningslinjer for alkohol, og følgelig brutt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a). Påtalenemnda fant videre at den seksuelle omgangen med én av utøverne, som A ble domfelt for, utgjorde et brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b). Endelig fant påtalenemnda at handlingene A hadde utført representerte et brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav j). Det ble vist til at både brudd på retningslinjer knyttet til alkohol og seksuelle overgrep er klart uønsket atferd, og egnet til å skade idrettens anseelse.

Selv om den aktuelle sammenkomsten ikke var et formelt arrangement i regi av idrettslaget som sådan, anførte påtalenemnda at kravet til idrettslig tilknytning var oppfylt idet sammenkomsten var forbeholdt utøvere på laget og fordi utøvernes kjennskap til A var gjennom deres felles tilknytning til laget. Det ble også vist til at [lagmannsrett] i sin vurdering la vekt på A sin tilknytning til laget.

Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 23/22 

Parter: [Særforbund] mot A 

Sammendrag: 

[Særforbund] anmodet om påtale av A for påstått brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), ved at A skal ha utsatt flere personer for seksuell trakassering av fysisk og/eller verbal karakter. A er dommer i den aktuelle idretten, og forholdene skal hovedsakelig ha skjedd i forbindelse med konkurranser.

Bakgrunnen for saken var et varsel mot A fra 14 utøvere, hvor det ble anført at A hadde utvist en oppførsel med nærhet, stryking og klemming i hilsesituasjoner som utøverne opplevde som ubehagelig. Det ble i varselet særlig vist til to hendelser mot den samme utøveren, som flere av de andre varslerne hadde vært vitne til. Under den første hendelsen skal A ha gått bak utøveren, tatt et «godt grep» i utøverens rompe og kommet med en upassende kommentar. Under den andre hendelsen skal A skal ha kommet snikende bakfra, stilt seg tett inntil utøveren, tatt grep om utøverens hofte og kysset og klemt utøveren.

A har overfor NIFs påtalenemnd beklaget at utøverne har opplevd hilsningen som ubehagelig. A opplyste at det var hyggelig ment, at han har fulgt utøverne over flere år og følt at han kjente de godt, samt at han aldri har fått tilbakemelding om at oppførselen har vært for nærgående.

Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep og NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a og b. Overtredelsene knyttet seg særlig til de to hendelsene mot den samme utøveren. Det ble også sett hen til maktbalansen mellom partene. A er en voksen mann og utøvende dommer. Varslerne er yngre jenter og utøvere.

Anmodningen om påtale fra [Særforbund] ble derfor tatt til følge

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 26/22 

Parter: [idrettslag] mot A 

Sammendrag: 

[Idrettslag] anmodet om påtale av A, et medlem i idrettslaget, for «uredelig eller uhøvisk opptreden» etter NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), ved at A, uten gyldig politiattest, hadde vært ansvarlig for et arrangement på klubbhuset med barn under 18 år der det ble konsumert alkohol. Det ble videre anført at A hadde registrert gyldig, fremvist politiattest i idrettslagets medlemssystem til tross for at dette ikke var fremvist.

Etter at påtalenemnda hadde gjort gjentatte forsøk på å innhente ytterligere informasjon i saken fra [Idrettslag] uten å lykkes, konkluderte påtalenemnda med at saken ikke var tilfredsstillende opplyst. Påtalenemnda hadde derfor ikke grunnlag for å fatte en påtalemessig avgjørelse i saken.

Anmodningen om påtale fra [Idrettslag] ble derfor avvist.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 24/22 

Parter: [Medlem] mot A 

Sammendrag: 

[Medlem] anmodet på vegne av seg selv og sine barn, [Fornærmede 1] og [Fornærmede 2] om påtale av trener A i [idrettslag] for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b) for å ha utøvd «rettsstridig vold», og NIFs lov § 11-4 (1) i) for å ha fremsatt «diskriminerende … ytringer», ved flere anledninger mot mindreårige utøvere i idrettslaget. Det var i tillegg påberopt brudd på NIFs lov § 11-4 (1) a) for brudd på «NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak» og NIFs lov § 11-4 (1) j) for å ha opptrådt på en slik måte at det «klart kan skade idrettsarbeidet eller idretten anseelse».

Det var oppgitt fem fornærmede, som var i alderen 13-16 og medlemmer av idrettslaget da hendelsene skal ha funnet sted. A var ilagt et forelegg for brudd på straffeloven (2005) § 271 første ledd for én av hendelsene, for å ha gitt [Fornærmede 1] «et klaps i bakhodet med åpen håndflate som følge av at han ikke fulgte med ved "feedback" som ble gitt under svømmetrening». Videre ble A ilagt et forelegg på kr. 8000, for en annen hendelse som fant sted i januar 2019, der A angivelig kastet en svømmefot mot [Fornærmede 3] som resulterte i store smerter. A vedtok ikke forelegget, og ble frikjent for forholdet i en dom fra [tingrett] i mai 2022 som følge av at beviskravet ikke var oppfylt.

[Medlem] anførte at A hadde slått, sparket og «klapset» flere av de fornærmede, i tillegg til å ha opptrådt aggressivt og trakasserende ved høylytt kjefting og svært nedlatende kommentarer. Forholdene skal ha startet kort tid etter at A startet som trener i idrettslaget sommeren 2017.

A anførte på sin side at [Medlem] over tid hadde forsøkt å vanskeliggjøre hans arbeid som trener. A var uenig i beskrivelsene gitt av de fornærmede, og viste ellers til at han hadde fått sin straff i form av et forelegg for hendelsen som involverte [Fornærmede 1], og at han var frikjent for hendelsen som involverte [Fornærmede 3].

Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs lov § 11-4 bokstav b) for utøvelse av «rettsstridig vold» for hendelsen mot [Fornærmede 1], som han også var ilagt et forelegg for. Påtalenemnda fant det ikke bevist at A hadde utøvd «rettsstridig vold» mot [Fornærmede 3], og viste til at A var blitt frikjent for dette forholdet ved dom fra [tingrett]. Hendelsene mot de øvrige fornærmede ble ansett foreldet etter NIFs lov § 11-10 (1).

Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble derfor delvis tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 10/22 

Parter: [Medlem] mot A og B

Sammendrag: 

[Medlem] begjærte påtale av A og B for økonomiske misligheter knyttet til deres verv i [særforbund] og [selskap].

[Medlem] anførte at A og B, som henholdsvis [verv] og [verv] i [særforbund], bevisst skjulte en faktura på kr. 3,5 millioner fra regnskapet i både [selskap Y] og [særforbund] i årene 2014, 2015 og 2016. På spørsmål fra påtalenemnda om mulig foreldelse, ble det anført at forholdet ikke var foreldet fordi det først ble oppdaget i januar 2018.

A og B anførte på sin side at forholdet var foreldet. Det ble videre anført at det var en tvist med [selskap X] om den aktuelle fakturaen og hvem som skulle dekke denne, og at realiteten uansett ikke var/var forsøkt skjult.

Selv om påtalenemnda konstaterte at det var påvist kritikkverdig eller mangelfull prosjektstyring og regnskapsføring, konkluderte påtalenemnda med at forholdet var foreldet, jf. NIFs lov § 11-10 (1), noe det også var før anmodning om påtale ble inngitt til påtalenemnda.

Påtalenemnda henla saken med begrunnelsen at forholdet er foreldet. Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 25/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: 

[Idrettslag] fremmet anmodning om påtale av A for påståtte brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og e, ved at A skal ha utsatt to av idrettslagets medlemmer for seksuell trakassering under og i etterkant av trening samt i forbindelse med arrangementer i idrettslaget.

[Idrettslag] anførte at A hadde seksuelt trakassert medlemmer av en undergruppe i idrettslaget ved upassende kommentarer, fortellinger, spørsmål og påtrengende atferd. Videre ble det anført at han ikke hadde akseptert et nei fra medlemmene. A unnlot å inngi kommentarer til anmodningen om påtale, men gav i samtaler med idrettslaget i forbindelse med håndteringen av sakene uttrykk for at han ikke kjente seg igjen i beskrivelsene.

Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep og NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b. Påtalenemnda la til grunn at As oppførsel mot de aktuelle medlemmene var seksuelt ladet og at oppmerksomheten han gav dem var uønsket og ble opplevd som krenkende. Videre la påtalenemnda til grunn at As oppførsel hadde pågått over tid.

Anmodningen om påtale fra [Idrettslag] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 15/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: 

[Idrettslag] fremmet anmodning om påtale av A for påståtte brudd på NIFs lov §§ 11-4 (1) bokstav a, b og j, ved at A skal ha utsatt en 15 år gammel jente i idrettslaget for seksuell trakassering. A hadde på det aktuelle tidspunktet mange roller i idrettslaget, blant annet som medlem i hovedstyret, som redaktør av idrettslagets hjemmeside og som fotograf.

Det var ubestridt at A hadde sendt en rekke e-poster og SMSer til fornærmede, hvor han blant annet skrev om sine observasjoner og inntrykk av fornærmede. Korrespondansen fra As side inneholdt uttrykk og formuleringer som fremstod som upassende sett hen til fornærmedes alder og relasjon i idrettslaget. Påtalenemnda la til grunn at partenes kommunikasjon og kontakt skjedde i tilknytning til organisert aktivitet i idrettslaget. Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep, vedtatt av Idrettsstyret i 2010, pkt. 1, 3 og 7, og dermed også NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a. Videre fant påtalenemnda at A hadde brutt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og j. Påtalenemnda la i den forbindelse vekt på at As ytringer fremstod som klart usømmelige og/eller upassende sett hen til partenes alder og relasjon, og til at seksuelle krenkelser er uønsket atferd som er egnet til å skade idrettens anseelse hvis slik atferd ikke sanksjoneres.

Anmodningen om påtale fra [Idrettslag] ble derfor tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 19/22 

Parter: [Særkrets] mot A 

Sammendrag: 

[Særkrets] fremmet anmodning om påtale av A for brudd på NIFs lov §§ 11-4 (1) bokstav a, b og j. Bakgrunnen for anmodningen om påtale var oppgitt å være seksuelle overgrep eller seksuell trakassering, eller annen uredelig eller uhøvisk oppførsel, overfor to kvinnelige utøvere. Hendelsene var oppgitt å ha skjedd i en idrettslig sammenheng, men også i relasjon til skole.

Saken mot én av de to utøverne ble ansett foreldet etter NIFs lov, jf. § 11-10, noe som ikke var bestridt av partene.

Ut fra det samlede bevisbildet i saken, var påtalenemnda ikke i tvil om at vilkårene i NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a, b, og j var til stede i relasjon til den andre utøveren. Påtalenemnda kunne imidlertid ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet fastslå at hendelsene hadde skjedd i en utøver/trener relasjon. Det ble i den forbindelse blant annet vist til at saken var behandlet av arbeidsgiver og at A hadde mistet jobben som lærer som følge av saken. Det ble også vist til uttalelser fra partene i saken. Påtalenemnda fant derfor at saken ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til idrettslig aktivitet til at forholdet var rammet av NIFs lov. Saken ble som følge av dette henlagt på bevisets stilling.

Anmodningen om påtale fra [særkrets] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 14/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde begått økonomiske misligheter i egenskap av daglig leder i idrettslaget. [Idrettslag] hadde samtidig innlevert politianmeldelse. Påtalenemnda anmodet om ytterligere informasjon i saken og en status på politietterforskningen. [Idrettslag] valgte imidlertid å trekke anmodningen om påtale.

NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 05/22 

Parter: [Særforbund] mot A 

Sammendrag: [Særforbund] fremmet anmodning om påtale av A for brudd på NIFs straffebestemmelser. [Særforbund] anførte at A hadde hatt en for tett relasjon til en mindreårig spiller, og at A hadde opptrådt på en måte som ikke var forenlig med trenerrollen. A erkjente at han som trener hadde hatt en for tett relasjon med en av spillerne og at det hadde skjedd en rolleblanding i denne relasjonen, men tok sterk avstand fra påstander om seksuell trakassering og overgrep.

Påtalenemnda la til grunn at A hadde hatt en for tett relasjon til en spiller på laget, herunder at han hadde benyttet et kameratslig språk med spilleren som ikke var forenlig med trenerrollen. Nemnda la til grunn at det hadde funnet sted hjemmebesøk, med minst et tilfelle av overnatting. Nemnda fant samtidig at det forelå flere forhold som var med på å komplisere bevisbildet i saken, herunder at den aktuelle spilleren var i en konflikt med sine foreldre. Spilleren, som nå er myndig, har beskrevet at vedkommende ikke selv har opplevd seg trakassert.

Påtalenemnda konstaterte at As atferd som trener var kritikkverdig, og ikke i samsvar med forventet atferd og opptreden for trenere. Samtidig forelå det etter påtalenemndas vurdering ikke tilstrekkelige bevis for at han hadde utvist en atferd med et slikt kvalifisert innhold at det kunne eller burde straffeforfølges etter aktuelle straffebud i NIFs lov § 11-4.

Anmodningen om påtale fra [særforbund] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 04/22 

Parter: [Idrettslag] mot [idrettskrets]

Sammendrag: [Idrettslag] fremmet anmodning om påtale mot [ansatt] og daværende styre i [idrettskrets] for brudd på NIFs straffebestemmelser. Sentralt stod et vedtak fattet av [idrettskrets], der [idrettslag] ble fratatt all treningstid i [idrettsanlegg] i tre år fra og med vedtaksdato.

[Idrettslag] anførte at vedtaket var urimelig strengt, at det var basert på feil faktum, at det forelå saksbehandlingsfeil i form av manglende kontradiksjon og at det var tatt utenforliggende hensyn (myndighetsmisbruk). [Idrettskrets] anførte på sin side at vedtaket var et forvaltningsvedtak, og at NIFs straffebestemmelser var irrelevante.

Fordi NIFs påtalenemnd ikke er et etterforskende organ, tok påtalenemnda ikke stilling til det faktiske grunnlaget for vedtaket fra [idrettskrets]. Videre bemerket påtalenemnda at verken nemnda eller idrettens domsorganer har myndighet til å overprøve denne type vedtak. Påtalenemnda konstaterte imidlertid at vedtaket var meget strengt, og at dette stiller strenge krav til en forsvarlig og åpen saksbehandling.

Etter en konkret vurdering, fant påtalenemnda at saksbehandlingen var mangelfull. Påtalenemnda uttrykte i den forbindelse at det i saker hvor det oppstår en konflikt, er grunnleggende viktig at begge siders anførsler vurderes nøye, at konsekvenser utredes, og at det legges til rette for at vedtak kan påklages. Dette var ikke tilfelle i saken.

At saksbehandlingen led av svakheter, var imidlertid ikke tilstrekkelig til at NIFs straffebestemmelser kom til anvendelse. Påtalenemnda presiserte også at manglende klageadgang ikke er et forhold som rammes av NIFs straffebestemmelser.

NIFs påtalenemnd henla saken etter bevisets stilling.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 11/22 

Parter: [Medlem] mot [Særforbund]

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at [Særforbund] uriktig hadde utestengt/sanksjonert [Medlem] fra nye dommeroppdrag etter en sivil tvist om kjøregodtgjørelse mellom partene. 
 
Påtalenemnda fant ikke grunnlag for å reise påtale i saken. Påtalenemnda anså det tvilsomt om forholdet var omfattet av virkeområdet for straffebestemmelsene, jf. NIFs lov § 11-3. Under enhver omstendighet fant påtalenemnda at forholdet ikke var rammet av noen av alternativene i NIFs lov § 11-4. Påtalenemnda fant at saken fremstod som en sivil tvist mellom [Medlem] og [Særforbund].
 
Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble derfor ikke tatt til følge.

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 16/22 

Parter: [Medlem] mot A

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde opptrådt uredelig eller uhøvisk, ved at A ved flere anledninger hadde spredt rykter om at [Medlem] hadde begått underslag mens vedkommende var styreleder og/eller trener i et idrettslag. Etter at påtalenemnda hadde gjort gjentatte forsøk på å innhente ytterligere informasjon i saken fra [Medlem], uten at dette ble imøtekommet av [Medlem], konkluderte påtalenemnda med at saken ikke var tilfredsstillende opplyst. Påtalenemnda hadde derfor ikke grunnlag for å fatte en avgjørelse i spørsmålet om påtale.

Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble ikke tatt til behandling, og saken ble avsluttet uten ytterligere merknader. 

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 12/22 

Parter: [Idrettslag] mot A 

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde brutt et vedtak fattet av [Idrettslag] om å fratre som trener for et aldersbestemt lag, etter at det hadde oppstått samarbeidsproblemer i trenerteamet. Etter at påtalenemnda anmodet om ytterligere informasjon i saken, valgte [Idrettslag] å trekke anmodningen om påtale.

NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader. 

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 6/22 

Parter: [Medlem] mot A

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde utsatt flere personer for mobbing/trakassering. Det ble også fremmet påstander om enkelte øvrige brudd på NIFs regelverk. Etter at påtalenemnda anmodet om ytterligere informasjon i saken, valgte [medlem] å trekke anmodningen om påtale.

NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader. 

_________________________________________________________________________________________

Påtalenemndas sak 2/22 

Parter: [Særforbund] mot A og B 

Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A og B i forbindelse med skytetrening på en bane hadde opptrådt i strid med reglement for skyteretning mv. Etter å ha mottatt nye opplysninger i saken, trakk [Særforbund] anmodningen om påtale.

NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader. 

_________________________________________________________________________________________

NIFs påtalenemnd kan kontaktes via sekretariatet på paatalenemnd@idrettsforbundet.no

Ønsker du å anmode om påtale og/eller suspensjon, må du fylle ut et skjema. Se mer om dette under fanen "Hvordan anmoder man om påtale og suspensjon?"