Kapittel 10: Idrettslag

Kommentar til (1):

For nærmere informasjon om stiftelse og opptak av idrettslag i NIF, se Klubbguiden.

Et nytt idrettslag kan bare tas opp som medlem i NIF dersom særforbundet/særforbundene som organiserer idrettene laget ønsker å drive samtykker til slikt opptak. Det betyr at selv om idrettskretsen mener at det er grunnlag for opptak må søknaden avslås dersom særforbundet ikke gir samtykke til opptaket. En idrettskrets kan imidlertid avslå en søknad, selv om særforbundet har samtykket, dersom øvrige vilkår i (2) for opptak ikke er oppfylt.

Øvrige vilkår for opptak følger av (2).

Kommentar til (2):

Bokstav a) fastslår at idrettslaget må ha som formål å drive idrett. Definisjonen av idrett er gitt i § 1-2. Det er også et vilkår at idretten er godkjent av NIF. Dette innebærer normalt at aktiviteten må være organisert av et særforbund tilsluttet NIF.

Idrettsstyret kan godkjenne idretter som ikke organiseres av et særforbund. Før NIF tar stilling til om aktiviteten skal godkjennes som idrett skal eventuelle særforbund med sammenlignbar aktivitet gi en uttalelse. Dersom et idrettslag kun driver aktivitet som ikke er organisert i et særforbund, men også begynner med idrett som organiseres av et særforbund, må idrettslaget melde seg inn i dette. Formålet er å åpne for at nye idretter skal kunne tas opp i NIF i påvente av en eventuell fremtidig tilknytningsform på særforbundsnivå.

Bokstav b) stiller som krav at det søkende idrettslaget er selveiende, frittstående og med utelukkende personlige medlemmer.

Med «selveiende» menes at idrettslaget skal være en forening som selv eier sin formue, og at verken medlemmene eller andre utenforstående kan i kraft av eiendomsrett kan gjøre krav på andel i lagets formue. Dette innebærer at foreningsmedlemmene ikke kan avvikle foreningen og fordele formuen i foreningen mellom seg, tildele medlemmene utbytte eller annen avkastning. Idrettslaget kan heller ikke være eid av andre, f.eks. en bedrift.

Med «frittstående» menes at det er idrettslagets egne medlemmer som, gjennom lagets egne organer (årsmøtet, styret mv.), skal ha det avgjørende ord i lagets forhold.  Frittstående idrettslag kan likevel ha bindinger til andre organisasjoner, og også være medlem av andre organisasjoner. Ved ev. regelverkskonflikt mellom det regelverk idrettslaget er pålagt gjennom sitt medlemskap i NIF og det regelverk det ev. måtte være pålagt gjennom medlemskap i en annen organisasjon, skal NIFs regelverk gå foran. 

Idrettslaget er en juridisk person (rettssubjekt) som selv hefter for gjeld og som selv kan inngå avtaler. En «gruppe» i et idrettslag, f.eks. skigruppa eller f.eks. et «team»/trenings- og konkurransefelleskap, er ikke et selvstendig rettssubjekt, kun en del av idrettslaget. Eksempelvis er det idrettslaget som sådan, og ikke en særidrettsgruppe, som kan være medlem av et særforbund.

Ved vurderingen av om et idrettslag er selveiende og frittstående vil en rekke momenter av både praktisk, økonomisk og juridisk karakter spille inn. Det er ikke tilstrekkelig at idrettslaget formelt og juridisk oppfyller kriteriene. Dette må også gjenspeiles i de faktiske forhold, både administrativt, sportslig og økonomisk. Innenfor idretten vil kontrollen over den idrettslige aktiviteten stå sentralt i vurderingen av om idrettslaget er frittstående eller ikke, og her oppstiller NIFs lov strenge krav. Idrettslaget må som et minimum ha budsjetter og regnskaper som er atskilt fra andre rettssubjekter, og må også i praksis gjennomføre en separat økonomiforvaltning, atskilt fra andre rettssubjekter. 

Idrettslaget skal bestå kun av «personlige medlemmer», dvs. at aksjeselskaper, andre foreninger osv. ikke kan oppnå medlemskap i et idrettslag, jf. § 10-4.

Bokstav c) fastslår at idrettslag skal overholde NIFs og andre overordnede organisasjonsledd lover, instrukser og vedtak, se nærmere NIFs lov § 2-2.

Bokstav d) fastslår at idrettslag som søker opptak i NIF skal ha en lov som er i samsvar med lovnormen for idrettslag. Eventuelle tillegg til lovnormen må ikke være i motstrid med lovnormen eller NIFs lov. Idrettslaget vil f.eks. kunne ha bestemmelser om æresmedlemskap, klubbemblem ol. som kommer i tillegg til lovnormens bestemmelser.

Bokstav e) stiller som krav for opptak at idrettslagets navn er i samsvar med NIFs forskrift om idrettslagsnavn. Formålet med forskriften er bl.a. å unngå at organisasjonsledd som del av avtaler med næringslivet tar navn som f.eks. inneholder betegnelsen på et bilmerke, et TV-selskap, en mobiltelefon osv. eller navn som kan forveksles med slike.

Bokstav f) krever at lag som søker opptak i NIF har gjort opp sine økonomiske forpliktelser til NIF og andre organisasjonsledd. Dette punktet gjelder for idrettslag som tidligere har vært medlem i NIF og som søker om gjenopptak. Med økonomiske forpliktelser siktes til kontingent, avgifter og eventuelle bøter ilagt etter NIFs lov §§ 11-1, 11-2 og § 11-7 (1) b) og c).

Kommentar til (3): 

Opptak kan nektes når det foreligger «saklig grunn». Om det foreligger en saklig grunn til å nekte opptak vil bero på en konkret helhetsvurdering. Forarbeidene til lovendringen i 2011 uttaler bl.a. følgende: «En saklig grunn vil kunne være dersom idrettslaget driver i strid med NIFs formålsbestemmelse. Videre vil det kunne foreligge en saklig grunn for nektelse ved eksempelvis manglende anlegg i et begrenset geografisk område, eller at befolkningsgrunnlaget i et geografisk område tilsier en begrensning i antall klubber. I slike tilfeller av medlemsnekt kreves det at etablering av flere idrettslag påvirker aktivitetstilbudet i det aktuelle geografiske området».

Eksempler på en saklig grunn kan være  at det nye idrettslaget ville undergrave eksistensen til to eksisterende idrettslag i samme geografiske område, at det nye idrettslaget ikke skulle drive aktivitet for egne medlemmer, men bare tilrettelegge for andre idrettslags aktiviteter, at anleggssituasjonen tilsier at det ikke kan etableres nye idrettslag i den aktuelle særidretten.

Et vedtak om avslag på opptak i NIF kan påklages, og idrettskretsen kan omgjøre sitt vedtak dersom klagen gir grunnlag for å endre standpunkt. Dersom idrettskretsen ikke omgjør sin beslutning, skal klage over manglende opptak sendes til NIF for endelig avgjørelse. Idrettsstyret har delegert klagebehandlingen til generalsekretæren.

Ved første gangs opptak er overholdelse av forskrift om idrettslagsnavn en betingelse for opptak. Et idrettslag kan således ikke tas opp som medlem dersom navnet ikke godkjennes. Det er kun ved endring av navn at det er mulig å klage særskilt over manglende godkjenning av navn. 

Kommentar til (4): 

Formålet med bestemmelsen er å stille grunnleggende kriterier for medlemskap i NIF. Skal idrettslaget kunne opptas som medlem må det drive en idrett som er godkjent av NIF og det må være medlem av det eller de særforbund som organiserer den/de aktuelle aktiviteten(e). Det er idrettslaget som søker medlemskap, og blir medlem av særforbundet, ikke den aktuelle særidrettsgruppen. 

NIFs lovutvalg har i sak 13/21-23 gitt følgende uttalelse om hvilke konsekvenser det har for medlemskapet i et særforbund, dersom et idrettslag ikke lenger driver idrett organisert av særforbundet:

«Det er en grunnleggende forutsetning for medlemskap i et særforbund under NIF at idrettslaget driver idrett organisert av NIF og særforbundet. Dersom et idrettslag slutter å drive den idretten særforbundet organiserer og som er godkjent av Idrettsstyret, vil dette være et brudd på forutsetningen for medlemskap i særforbundet og NIF. Idrettslaget kan dermed ikke lenger anses for å være medlem, med de rettigheter og plikter det medfører. Dersom idrettslaget ikke selv tar initiativ til utmelding, plikter særforbundets styre å sørge for at medlemskapet opphører ved å varsle idrettskretsen om at det er grunnlag for beslutning om tap av medlemskap, jf. NIFs lov § 10-2.»

Kommentar til (1):

Et idrettslag kan melde seg ut av NIF frivillig, bli dømt til tap av medlemskap, bli oppløst som idrettslag eller tape medlemskapet pga. vesentlig mislighold av sine medlemsforpliktelser.

Ved frivillig utmelding av NIF kreves vedtak på idrettslagets årsmøte. Etter § 10-2 (1) 2. setning plikter idrettslaget å underrette idrettskretsen 14 dager før lagets årsmøte skal behandle et forslag om utmelding.

Utmeldingen får virkning tre måneder etter at idrettskretsen har mottatt melding om utmeldingen. Idrettskretsene har krav på å få tilsendt kopi av årsmøtevedtaket. Idrettslaget vil fortsatt eksistere som en ordinær forening, men da uten medlemskap i NIF.

Kommentar til (2):

Et idrettslag er et selvstendig rettssubjekt som kan leve videre selv om det melder seg ut av eller taper sitt medlemskap i NIF. Situasjonen er annerledes dersom idrettslaget opphører. Bestemmelsen regulerer hva som skjer med idrettslagets eiendeler i disse situasjonene.

Myndigheten til å godkjenne formål er delegert fra Idrettsstyret til idrettskretsen iht. NIFs delegasjonsreglement.

Kommentar til (3):

Et idrettslag kan tape sitt medlemskap i NIF ved vesentlig mislighold av lagets medlemsforpliktelser, herunder oversitter rapporteringsfrist for organisasjonsdata fastsatt av Idrettsstyret. Dette kan for eksempel være hvis laget ikke lenger driver idrett, ikke er selveiende og frittstående,  gir feilaktig informasjon, eller på annen måte bryter NIFs lov eller vedtak.

For å overholde rapporteringsfrist for organisasjonsdata må idrettslag benytte Idrettens medlemssystem, eller et annet medlemssystem med godkjent integrasjonsavtale med NIF. For mer informasjon se på juss-siden. 

Lovutvalget har i sak 7/91 uttalt: «En medlemsforpliktelse er en forpliktelse som følger som en konsekvens av klubbens medlemskap i NIF i henhold til bestemmelser i organisasjonens lover, vedtak på ting eller i styre som tinget eller styret ensidig har hjemmel til å pålegge medlemslagene. I den foreliggende saken har idrettslaget en betalingsforpliktelse overfor idrettskretsen som har sin bakgrunn i en disposisjon fra klubbens side overfor idrettskretsen (en erkjennelse fra klubben om at den vil betale revisorutgiftene). Saken er en sivilrettslig konflikt, som således ikke dreier seg om en medlemsforpliktelse.»

NIFs lovutvalg har i sak 13/21-23 gitt følgende uttalelse om hvilke konsekvenser det har for medlemskapet i et særforbund, dersom et idrettslag ikke lenger driver idrett organisert av særforbundet:

«Det er en grunnleggende forutsetning for medlemskap i et særforbund under NIF at idrettslaget driver idrett organisert av NIF og særforbundet. Dersom et idrettslag slutter å drive den idretten særforbundet organiserer og som er godkjent av Idrettsstyret, vil dette være et brudd på forutsetningen for medlemskap i særforbundet og NIF. Idrettslaget kan dermed ikke lenger anses for å være medlem, med de rettigheter og plikter det medfører. Dersom idrettslaget ikke selv tar initiativ til utmelding, plikter særforbundets styre å sørge for at medlemskapet opphører ved å varsle idrettskretsen om at det er grunnlag for beslutning om tap av medlemskap, jf. NIFs lov § 10-2.»

Kommentar til (4):

Bestemmelsen gir et idrettslag anledning til å rette de forhold som begrunnet tapet av medlemskap og søke om nytt medlemskap. Et idrettslag kan også ilegges karantene, slik at det får anledning til å at det drives henhold til de krav idretten stiller, før nytt opptak vurderes.

Kommentar til (1):

Bestemmelsen ble vedtatt i 1990 og det ble i begrunnelsen presisert at  «Bestemmelsen gjelder representasjonsrett i administrativ forstand». Det betyr at bestemmelsen omhandler demokratisk representasjon på årsmøter og ting. Retten til å delta i aktivitet og å konkurrere avhenger av særidrettens kamp- og konkurranseregler, jf. (2).

Kommentar til (2):

Etter NIFs lov § 6-2 er særforbundene høyeste faglige myndighet på sin idretts område. NIF har derfor ikke kamp- og konkurranseregler i sitt lovverk, se likevel kapittel 11 og 12 som kan begrense retten til å delta i konkurranser. Det enkelte særforbund vedtar og håndhever sine kamp- og konkurranseregler, herunder avgjør om/når et lag/en utøver er startberettiget (har rett til å konkurrere).

Kommentar til (1): 

Idrettslag er i utgangspunktet åpent for enhver som aksepterer å overholde idrettslagets og overordnede ledds regelverk og vedtak, og har gjort opp sine økonomiske forpliktelser til idrettslaget og andre organisasjonsledd i NIF. I sak 02/14 uttalte lovutvalget at bestemmelsen ikke kan fortolkes dit hen at et innvilget medlemskap kan settes til side dersom det etter opptaket blir kjent at medlemmet har uoppgjorte forpliktelser til andre organisasjonsledd.

Medlemskapet i idrettslaget er personlig. Det er kun personen som er innmeldt som blir medlem. Barns medlemskap i idrettslaget gir ikke foreldrene noen medlemsrettigheter. Uten eget medlemskap kan ikke foreldrene stemme på årsmøtet, de har ikke forslagsrett, og de er ikke valgbare.

Noen idrettslag har æresmedlemskap. Æresmedlemskap er ikke regulert i NIFs lov. Slike medlemmer har de samme rettighetene og pliktene som andre medlemmer med mindre noe annet fremgår av idrettslags egen lov. Idrettslaget kan, gjennom årsmøtevedtak, fastsette at æresmedlemskap skal være en egen kontingentkategori der det ikke betales kontingent.

Kommentar til (2):

Betaling av kontingent er ikke det avgjørende ved etablering av medlemskapet. Først må medlemmet tas opp. Dersom vilkårene for opptak er til stede og idrettslaget aksepterer å oppta vedkommende som medlem, vil betalingen av kontingent medføre at medlemskapet er inngått. Det følger videre av § 2-5 at for å ha stemmerett og være valgbar må man ha vært medlem i én måned. Det betyr i praksis én måned etter at kontingent er betalt.

Kommentar til (3):

Et idrettslags adgang til å nekte en person medlemskap etter søknad ble lovfestet på Idrettstinget 2011. Vedtaket var en lovfesting av tidligere ulovfestet rett. Idrettsstyret begrunnet lovfestingen med følgende: «Det avgjørende må være om et opptak av enkeltmedlem vil kunne hindre at idrettslaget skal kunne realisere sitt formål og å kunne drive forsvarlig organisert aktivitet. Dersom den opptakssøkendes handlinger og adferd er av en slik art at det kan true foreningsforholdet og det kollektive formål knyttet til fellesskap, glede og idrettsutøvelse som den idrettslige virksomheten bygger på, vil det foreligge saklig grunn for nektelse». Videre uttalte Idrettsstyret: «Det samme gjelder der den opptakssøkendes nærstående handlinger og adferd er av samme art. I slike tilfeller skal det imidlertid mer til for å nekte medlemskap fordi man skal legge vekt på annet enn medlemmets egne handlinger».

Nektelse av opptak kan være er en inngripende beslutning, og bestemmelsen inneholder derfor saksbehandlingsregler som er ment å sikre en god behandling av saken, samt gi den det gjelder en klageadgang.

Fra praksis vises til en avgjørelse fra 2010 hvor søknad om medlemskap ble avslått med den begrunnelse at søkerens nærstående handlinger var av en slik art at de truet foreningsforholdet og det kollektive formålet knyttet til medlemskap, glede og idrettsutøvelse som den idrettslige virksomheten bygger på.

Lovutvalget har i sak 12/06 og 08/12 angitt at brudd på dopingbestemmelsene kan være relevante forhold ved vurdering av å nekte opptak av medlem. I slike saker må det samtidig vurderes hvor alvorlig forholdet var og hvor lenge siden ilagt utelukkelse var ferdig sonet.

Hensyn til sikkerhet kan videre være et relevant forhold, for eksempel innen skyting, bueskyting og kampsport. Dersom en person er fradømt retten til å eie våpen, eller har voldsdommer, kan det være en saklig grunn til å nekte medlemskap.

Kommentar til (4):

Idrettskretsen er klageinstans ved nektelse av medlemskap i idrettslag og ved midlertidig fratagelse av medlemskap i idrettslag, jf. §§ 10-4 og 10-6. Samtidig er det en viktig oppgave for idrettskretsen å veilede idrettslagene i saker knyttet til NIFs regelverk og idrettslagets lov, også i de saker som knytter seg til §§ 10-4 og 10-6. Det kan være tilfeller der det er uheldig om idrettskretsen først veileder idrettslaget i håndteringen av en bestemt sak for deretter å vurdere klagen i samme sak. I slike tilfeller er det hensiktsmessig at Idrettsstyret kan flytte klagebehandlingen til en idrettskrets som ikke tidligere har vært involvert i saken. Myndigheten er delegert til generalsekretæren.

Kommentar:

Idrettslag plikter å bruke elektronisk medlemsregister, og registrere opplysninger i samsvar med forskrift gitt av Idrettsstyret. Unnlatelse kan gi grunnlag for at  idrettslaget taper medlemskapet i NIF, jf. § 10-2 (3).

Idrettsstyret har gitt forskrift til bestemmelsen, og NIFs generalsekretær har gitt utfyllende bestemmelser til forskiften.

Idrettsstyret ga følgende begrunnelse for innføring av registreringsplikten: «Organisasjonen har et opplagt behov for å kunne fordele rettigheter og økonomi med utgangspunkt i et sikkert datagrunnlag. Det bør være mulig å identifisere det enkelte medlem og vedkommendes relasjoner, slik at antall medlemmer i det enkelte forbund ikke inneholder dubletter (personer med mer enn ett medlemskap innenfor samme idrett). 

Det vil være fordelaktig om belastningen på lokale og sentrale ledd blir minst mulig når man hvert år skal oppdatere data. I så måte bør en vurdere å basere seg på data medlemsorganisasjonene uansett oppdaterer i egne medlemsregistre. Det bør være mulig å kontrollere at de medlemskapene som oppgis er reelle og aktive medlemskap, f.eks. har betalt kontingent. Den årlige kontrollen bør forenkles, for eksempel slik at den årlige «Idrettsregistreringen» følger samme mal som «Elektronisk selvangivelse», dvs. at man sentralt sender ut en elektronisk oppdatert status til det enkelte organisasjonsledd med anmodning om kontroll og bekreftelse».

Kommentar til (1):

I sak 26/10 uttalte lovutvalget seg om rekkevidden av vedtak om innføring av ekstraordinær kontingent/avgift i idrettslag, og om et medlem kan melde seg ut av idrettslaget med den følge at vedkommende ikke plikter å innbetale den vedtatte ekstraordinære kontingenten/avgiften;  

«Saken reiser grunnleggende spørsmål om når et medlem er forpliktet til å innbetale vedtatt kontingent/avgift. 

I henhold til basis lovnorm for idrettslag § 4 skal medlemskontingenten fastsettes av årsmøtet og betales forskuddsvis. I henhold til regnskaps- og revisjonsbestemmelsenes § 3-1 skal regnskapsåret følge kalenderåret, og i henhold til § 3-3 skal årsregnskapet avgis innen 6 måneder etter utløpet av regnskapsåret. Idrettslag skal således gjennomføre årsmøte i første halvår, og på årsmøtet fatte vedtak om kontingentens størrelse for det påfølgende kalenderår. 

Det følger av NIFs lov § 10-8 (2) at utmelding av idrettslag skal skje skriftlig og får virkning når den er mottatt. Et medlem kan således bringe medlemskapet til opphør med virkning fra det tidspunkt laget mottar en skriftlig utmelding. 

Opphør av medlemskapet innebærer ikke et tilsvarende fritak for innbetaling av vedtatte kontingenter og avgifter. 

Utmelding av idrettslag innebærer således ikke noe fritak for innbetaling av vedtatt ordinær kontingent/avgift eller rett til refusjon av innbetalt avgift.

Et idrettslag kan med virkning for medlemmene på ekstraordinært årsmøte fatte vedtak om innbetaling av kontingent/avgift. Demokratisk fattede vedtak er gyldig for medlemmene, og medlemmene vil således være forpliktet til å innbetale den fastsatte ekstraordinære kontingenten/avgiften. 

Det følger av ovenstående at et medlem som melder seg ut av et idrettslag før det gjennomføres ekstraordinært årsmøte for vedtak om innføring av ekstraordinær kontingent/avgift, ikke er forpliktet av vedtaket.»

Utmeldelse som finner sted etter vedtak om plikt til å innbetale den ekstraordinære kontingenten/avgiften, fritar ikke medlemmet fra plikten til å betale den vedtatte kontingenten/avgiften. Dette gjelder selv om utmelding skjer før kontingentens forfallstidspunkt. 

Kommentar til (2):

Dersom et medlem ikke betaler kontingent etter purring, kan idrettslaget velge om medlemmet skal strykes eller ikke. Det kan være idrettslaget ønsker å gi vedkommende ytterligere mulighet til å betale kontingent, og utsette strykning av medlemmet. Dersom medlemmet imidlertid fortsatt ikke betaler kontingent ved neste kontingentinnkreving, har idrettslaget en plikt til å stryke medlemmet fra medlemslisten. Dette fordi både idrettslaget selv, og idretten generelt er avhengig av å ha et oppdatert og korrekt medlemsregister.

Loven sier at medlemskapet tapes «automatisk». Det innebærer at strykingen ikke forutsetter noe formelt vedtak i idrettslaget eller varsel til medlemmet.

Andre virkninger av manglende betaling av medlemskontingenten fremgår av § 2-5 (1) med kommentarer.

Ønsker medlemmet å melde seg inn i idrettslaget igjen, eller i et annet idrettslag, er det et krav at skyldig kontingent blir betalt før opptak kan finne sted. Se nærmere § 10-4 (1) a).

Kommentar til (3) – (6):

Se egen veileder om NIFs lov § 10-6 fratakelse av medlemskap i idrettslag.

Se veileder til NIFs lov § 10-7.