Tips og råd ved forslag som fremmes til Idrettstinget

For å sikre at iverksettelsen av et vedtak er mest mulig i samsvar med intensjonen bak vedtaket, er det avgjørende at forslaget til vedtak er formulert så presist som mulig. Vedtak fra Idrettstinget er en instruks fra tinget. Det er større sjanse for at oppfølgingen skjer i tråd med intensjonen, dersom vedtaksformuleringen er presis og inneholder alle de nødvendige opplysningene.

Det er viktig å beskrive hva konkret som skal iverksettes, og hvem som er ansvarlig for at dette blir gjort. Idrettsstyret er høyeste myndighet mellom idrettstingene og vil alltid være ansvarlig for iverksettelse av vedtakene, med mindre vedtaket eksplisitt peker på andre organisasjonsledd, eller et annet organ valgt eller oppnevnt av Idrettstinget.

Utgangspunktet er at vedtak må iverksettes/gjennomføres i løpet av den påfølgende tingperioden, med mindre det er holdepunkter for noe annet.  Noen ganger innebærer vedtaket at det skal iverksettes et større tiltak som både er tid- og ressurskrevende. Ettersom tingperioden er kortet ned fra fire til to år, er det ikke gitt at det er realistisk at vedtaket lar seg gjennomføre i løpet av to år. I et slikt tilfelle, bør det fremgå av vedtaket om det skal påbegynnes eller fullføres i tingperioden, eventuelt om det skal iverksettes og fullføres i løpet av f.eks. en fireårsperiode. I det siste tilfellet kan det vurderes om det skal skje en avrapportering på status i arbeidet på det påfølgende tinget.

Forslagsstiller må også vurdere ikrafttredelsestidspunktet for vedtaket. Alle tingvedtak, unntatt lovendringer, trer i kraft umiddelbart, med mindre vedtaket selv sier noe annet. For lovendringer følger det av NIFs lov § 1-5 (1) at dersom tinget ikke har vedtatt et ikrafttredelsestidspunkt, trer lovendringen i kraft 1. januar året etter Idrettstinget, med mindre idrettsstyret beslutter at den skal tre i kraft tidligere.

Hva ønskes oppnådd med forslaget?
I begrunnelsen for forslaget, bør det redegjøres for hva som er utfordringen/behovet, hva forslagsstiller mener vil oppnås med forslaget og hvorfor dette er riktig virkemiddel. Med en slik forklaring, vil det være enklere å vite om det foreslåtte vedtaket er egnet til å oppnå formålet med forslaget. Det kan også være en fordel å redegjøre for hvilke alternative tiltak som har vært vurdert, og hvorfor disse ikke er like godt egnet som et tingvedtak.

Hvilke positive og negative virkninger har forslaget?
I begrunnelsen for forslaget bør det fremgå hva som vil være ønskede/positive og ev. negative virkninger av forslaget, og hvem/hva som vil bli berørt. Samtlige antatte relevante konsekvenser, herunder de økonomiske og administrative, bør beskrives. Det bør også redegjøres for hvilke virkninger forslaget vil få for de deler av organisasjonen som vil bli berørt ved iverksettelsen av forslaget.

Har forslaget økonomiske konsekvenser – i så fall hvilke?
Økonomiske konsekvenser av forslaget på kort og lang sikt bør fremgå, og de bør i størst mulig grad tallfestes, også der det foreligger vesentlig usikkerhet ved elementer som inngår i beregningen. Økonomiske konsekvenser kan være av negativ art der det vil medføre økt ressursbruk, eller av positiv art dersom forslaget vil medføre forenkling eller økte inntekter. Om iverksettelse av forslaget har direkte økonomiske omkostninger må dette beskrives.

Har forslaget administrative konsekvenser – i så fall hvilke?
Administrative konsekvenser og endring i ressursbruk for NIF og NIFs organisasjonsledd bør fremgå, samt eventuelle endringer i organisasjonsstruktur, nye organer, stillinger og andre konsekvenser.

Har forslaget andre konsekvenser?
Andre konsekvenser av forslaget bør også fremgå. Det vil f.eks. være viktig å få frem om forslaget vil få positive konsekvenser for idrettslag, enkeltmedlemmer og/eller NIFs organisasjonsledd. Det bør også fremgå om forslaget f.eks. bidrar til NIFs måloppnåelse eller vedtatte langtidsplan.

Forslag til Idrettstinget bør, i størst mulig grad, være forankret i egen organisasjon. Hvordan og hvilken forankring som er gjennomført, bør fremgå av forslaget. Forankring ut over styrevedtak i eget særforbund/idrettskrets, kan f.eks. sikres gjennom en høring blant medlemmer/tilsluttede organisasjonsledd, ev. at det foreligger et vedtak fra særforbundstinget/idrettskretstinget som pålegger forbunds-/kretsstyret å fremme et forslag med et bestemt innhold til Idrettstinget.

Dersom organisasjonsleddet har hatt forslaget på høring i egen organisasjon, bør dette fremgå, både hvem som er blitt hørt, hovedinntrykket fra høringen, og også ev. større motforestillinger til forslaget. Foreligger det et vedtak fra forslagsstillers ting, bør det refereres til vedtaket i forslaget.

I forslagsskjemaet for lovendringsforslag må det angis hvilken bestemmelse som ønskes endret. Både gjeldende ordlyd og forslag til ny ordlyd bør fremgå, fortrinnsvis i to separate kolonner, der endringsforslagene enten fremgår med over- og understrykninger. Dersom det foreslås en helt ny bestemmelse, bør det fremgå hvor bestemmelsen ønskes plassert.

Det bør angis om endringsforslaget er av språklig, lovteknisk og/eller materiell karakter. Dersom det foreslås en endring som bare er språklig og/eller lovteknisk, bør det forklares hvorfor dette ikke kan vedtas av Idrettsstyret med hjemmel i NIFs lov § 1-5 (3).

Det bør fremgå at forslagsstiller har vurdert om lovendringsforslaget nødvendiggjør andre endringer i NIFs lov, og i så fall hvilke. NIFs juridiske avdeling kan kontaktes dersom det er behov for bistand til formuleringen/plasseringen av lovendringsforslag.

Forslagsstiller bør vurdere ikrafttredelsestidspunktet for lovendringen. Utgangspunktet er at lovendringer trer i kraft 1.januar året etter Idrettstinget, med mindre vedtaket selv sier noe annet. For organisasjonen er det en klar fordel at lovendringene trer i kraft på samme tidspunkt. Kun der det er behov for ikrafttredelse som skal få virkning med det samme, f.eks. der et valg skal foretas i tråd med en foreslått lovendring, vil det være nødvendig med umiddelbar ikrafttredelse.  

Kontrollutvalget i NIF skal forelegges alle forslag til vedtak som skal behandles på Idrettstinget, og kan avgi en uttalelse til disse dersom utvalget finner det nødvendig, jf. NIFs lov § 2-12.  Dette omfatter både lovendringsforslag og øvrige forslag.

NIFs lovutvalg skal avgi uttalelser til alle lovendringsforslag til Idrettstinget, jf. NIFs lov § 4-6.