Les NIFs innspill til statsbudsjettet 2025 her:
«Idrettsglede for alle» er en offensiv visjon. Samtidig er det en visjon som forplikter. Hver dag arbeider norsk idrett for å realisere visjonen i store og små lokalsamfunn over hele landet.
– Vår kjerneoppgave er å skape mest mulig idrettsaktivitet, men resultatene av den virksomheten vi tilbyr gir positive effekter på samfunnet langt utover vår visjon om idrettsglede for alle. Idretten er landets viktigste arena og aktør for folkehelse, forebygging, inkludering, integrering og holdningsskapende arbeid, sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai.
Samtidig står Norge overfor store samfunnsutfordringer. Konsekvensene av koronapandemien og prisstigning gir økte kostnader både for idretten selv og for brukerne av idretten. Dessverre ser vi også en urovekkende trend med økende barnefattigdom, utenforskap, psykisk og fysisk uhelse og økende ungdomskriminalitet.
– Norsk idrett er og vil være en del av løsningen. Å gi barn og unge et godt idrettstilbud vil være det viktigste tiltaket for å motarbeide utenforskap. Derfor må myndighetene, også over statsbudsjettet, investere i idrett, slik at vi kan skape aktivitet for flest mulig, flest steder, stadfester idrettspresidenten.
Norges idrettsforbund fremmer syv prioriterte tiltak til statsbudsjettet 2025:
- Fjerning av økonomiske barrierer for idrettsdeltakelse sikrer at alle barn og unge har like muligheter til å delta i idrettsaktiviteter, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Det bør minimum settes av 225 millioner kroner over statsbudsjettet for 2025 for å redusere økonomi som barriere. Det bør også settes av minimum 200 millioner kroner for å følge opp forslag og tiltak i handlingsplanen for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter for barn og unge.
- Rettighetsfesting av momskompensasjon for varer og tjenester og for bygging av idrettsanlegg bidrar til økonomisk forutsigbarhet for både idrettslagene for de øvrige idrettsorganisasjonene.
- Statlig mellomfinansiering av idrettsanlegg vil bidra til å fremskynde bygging og rehabilitering av idrettsanlegg gjennom bedre finansieringsordninger. Regjeringen bør sørge for at statlige tilskudd utbetales raskere, for eksempel ved å opprette en mellomfinansieringsordning for spillemidlene til anleggsformål, og dermed skape forutsigbarhet for idrettslagene og kommunene og minske finansieringskostnadene.
- Støtte fra Enova for grønnere idrettsanlegg vil fremme miljøvennlige og energieffektive løsninger i idrettsanlegg.
- Ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år bør rettighetsfestes og støtten må økes slik at den kan møte behovene i hele befolkningen.
- Finansiering av et nytt nasjonalt toppidrettssenter er nødvendig for å møte toppidrettens behov. Det trengs en ny tverridrettslig og tverrfaglig møteplass der landslagene får en betydelig økning i idrettslige aktivitetsflater, et senter som tilrettelegger for paraidretten og som også har kapasitet til å møte behovene for fremtidens toppidrettsutøver. Det bør settes av midler i statsbudsjettet slik at byggingen av et nytt nasjonalt toppidrettssenter kan starte opp i 2025.
- Finansiering av stipend til toppidrettsutøvere bør skje over statsbudsjettet etter kriterier fastsatt av Norges idrettsforbund og Kulturdepartementet. Norges idrettsforbund mener at spillemidlene til toppidrett primært skal brukes til å forbedre de idrettslige tilbudene til utøvere og særforbund, ikke til livsopphold. Slik ordningen er i dag, går støtte til livsopphold ut over støtte til prestasjonsutvikling.
Politisk gjennomslag for disse prioriteringene vil bidra å redusere økonomiske barrierer for deltakelse, sikre bærekraftig utvikling av idrettsanlegg, støtte toppidrettens utvikling, og fremme inkludering og mangfold.