Denne kronikken er et svar på følgende kommentar fra TV 2s sportskommentator Mina Finstad Berg.
NIFs påtalenemnd er ikke et varslingsmottak for varslingssaker i norsk idrett. Bakgrunnen for opprettelsen av påtalenemnda var et ønske om å få flere av de straffverdige sakene fremmet for NIFs domsorganer. Ved å opprette påtalenemnda, er det etablert et juridisk kompetent organ som kan overta ansvaret for å bringe saker inn til NIFs domsutvalg og følge de opp mens de er til behandling i domsutvalget og eventuelt appellutvalget.
Det er fortsatt det enkelte organisasjonsleddet som selv er ansvarlig for å håndtere varslingssaker i egen virksomhet. For å hjelpe organisasjonsleddene med å håndtere varslingssaker, er det imidlertid etablert et enhetlig digitalt varslingssystem som hele idrettsorganisasjonen kan benytte seg av for å varsle og behandle varsler om uønskede hendelser i norsk idrett. NIF tilbyr også direkte veiledning til de som varsler og de som skal behandle et varsel. Det inkluderer veiledning til organisasjonsledd som ønsker eller vurderer å løfte saker til påtalenemnda.
At nemnda i 2022 mottok 36 saker og foreløpig har fremmet påtale i 7 av disse sakene, er ingen indikator på at påtalenemnda er en bremsekloss. Det avgjørende er hvilke saker nemnda faktisk har fått til behandling, det vil si som er sendt inn av enkeltmedlemmer og av organisasjonsledd i norsk idrett.
Det er kun de sakene som er såkalte «straffesaker» som skal fremmes for NIFs domsutvalg. Ett av formålene med opprettelsen av påtalenemnda var nettopp å sørge for at ikke «kranglesakene», men de straffverdige sakene blir behandlet i idrettens dømmende organer. Sammendrag av alle påtalevedtak ligger offentlig tilgjengelig på NIFs hjemmesider, og der vil det fremgå hvorfor saker er besluttet fremmet og hvorfor saker ikke er besluttet fremmet til NIFs domsutvalg. Det er ingen indikasjon på at saker av alvorlig karakter som gjelder forhold i idretten og som er meldt inn til nemnda, er blitt avvist av nemnda.
Det er flere grunner til at saker ikke fremmes til NIFs domsutvalg. Dette kan være manglende bevisførsel, foreldelse, såkalte «kranglesaker» eller at nemnda har besluttet å avvente utfallet av en sivilrettslig behandling av saken.
Påtalenemnda gjør det lettere å få saker til domsutvalget
TV 2s sportskommentator viser i sin kommentar til at et idrettslag i en konkret sak måtte «bruke nærmere 200.000 kroner på å kjøre saken i idrettens egne systemer». Denne økonomiske barrieren for å få saker inn til NIFs domsutvalg er en av hovedgrunnene til at NIFs påtalenemnd ble etablert. Nå er det påtalenemnda, og ikke det enkelte idrettslag, som har ansvar for kostnadene for å føre saken i domsutvalget i de sakene påtalenemnda mener det er grunnlag for dette.
Dette har ført til at det i dag ikke er «lommeboka til idrettslaget», eller særforbundet for den del, som bestemmer om en sak kommer til NIFs domsutvalg. For idretten er dette en særdeles viktig forbedring, noe vi vil tro at TV 2s sportskommentator også er enig i.
Påtalenemnda skal evalueres
NIFs påtalenemnd er et helt nytt organ i norsk idrett og har kun virket i litt over 1 år. Nemnda er nå, og i tråd med Idrettstingets vedtak i 2021, gjenstand for en evaluering. Resultatet av evalueringen skal behandles av idrettsstyret 14.-15. mars.
Beviskravet er ett av flere elementer som inngår i evalueringen av påtalenemnda. Norges Studentidrettsforbund har foreslått å fremme et forslag til Idrettstinget 2023 om å senke beviskravet til alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det kan imidlertid, basert på konklusjonene i evalueringen, være aktuelt for idrettsstyret å fremme andre lovendringsforslag til Idrettstinget.
NIFs sanksjonsregelverk vil revideres
Påtalenemndas mandat vil også inngå i en større revisjon av sanksjonsreglene i NIF som idrettsstyret har foreslått skal gjennomføres i neste tingperiode, og som organisasjonen har stilt seg bak i en høring som ble sendt frem til særforbund og idrettskretser høsten 2022. NIFs ulike sanksjonsbestemmelser har ikke vært gjenstand for en grundig og helhetlig revisjon siden en større lovrevisjon på 1990-tallet. Idrettsstyret mener derfor det er nødvendig å gjennomgå regelverket, for å vurdere om det er egnet til å dekke det behov idretten, som en frivillig medlemsbasert organisasjon, har til å reagere mot uønsket atferd på en adekvat og kostnadseffektiv måte.
Behov for en utvidet lovhjemmel
Som TV 2 også har hatt et sterkt fokus på de siste ukene, har idretten et behov for en utvidet lovhjemmel for å kunne behandle personopplysninger innenfor flere områder enn antidoping og manipulering av idrettskonkurranser. Formålet skal være å sikre at idretten er en trygg arena gjennom å forebygge og reagere mot tilfeller av trakassering, vold og overgrep og andre straffbare forhold.
Vi ser frem til møtet med Kulturdepartementet 7. mars og forventer at idrettens behov blir imøtekommet så raskt som mulig.