Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

 
Toppbanner Signe.jpg

Min Olympiske opplevelse

Det er rørende å se hva som oppstår når 180 deltakere fra 90 forskjellige nasjoner samles i to uker, skriver Signe Rismyhr Engelund etter sitt opphold på Internasjonalt Olympisk Akademi. Les hennes reiseskildring fra oppholdet i Hellas.

Tekst: Signe Rismyhr Engelund (26), deltager på det Internasjonale Olympiske Akademiet

Sammen med Michael Eriksson ble jeg plukket ut til å representere Norge og norsk idrett på det Internasjonale Olympiske Akademiet denne sommeren. Jeg hadde en rekke forventninger til turen da jeg satt meg på flyet 11.juni, men at oppholdet skulle bli fylt med så mange inntrykk og opplevelser hadde jeg aldri drømt om.

Internasjonalt Olympisk Akademi samlet i år 180 deltakere fra 90(!) ulike nasjoner. Akademiet har som mål å fremme det olympiske ideal og forsterke fred, solidaritet og gjensidig forståelse og toleranse, på tvers av landegrensene. Hvordan? Gjennom forelesninger, diskusjonsgrupper, idrett, kulturelle- og sosiale aktiviteter. Temaet på årets konferanse var «Olympismen som et effektivt verktøy for utvikling og bærekraft».

Historisk start satte standarden

Første dagen av akademiet ble tilbragt i historiske omgivelser i Athen med tur til Panatenaic Stadium og videre til ærverdige Acropolis og dets tilhørende museum. I tillegg til de fantastiske severdighetene ble nye vennskap stiftet i løpet av reisen rundt i Athen den første dagen. Her møtte jeg en av de som senere skulle bli en av mine svært gode venner, Nina fra London, som til daglig jobber i den olympiske komiteen til Storbritannia.

Den offisielle åpningen av akademiet fant sted denne kvelden, på fantastiske Hill of Pnyx, med den greske presidenten blant hedersgjestene. Allerede etter middagen i Athen gikk det opp for meg at dette var en helt spesiell gjeng. Før man hadde rukket å svelge unna desserten var dansegulvet på hotellet fylt opp av 70-80 danseglade deltakere fra nesten tilsvarende antall nasjoner. Fra første stund bød folk på seg selv. Standarden for resten av oppholdet var satt.

Dagen etter startet reisen til Olympia, blant annet med stopp i oldtidsbyen Delphi, før vi ankom skjønne, lille Olympia og campus for Internasjonalt Olympisk Akademi. Her fikk jeg æren av å dele rom med Suzi fra Palestina. Hun jobber i den olympiske komiteen i Palestina. Suzi var midt i Ramadan under oppholdet på akademiet, noe som lærte meg en hel del om hennes religion.

Hverdagen i Olympia

Det er ikke helt riktig å kalle noe en hverdag i Olympia, for hver dag var forskjellig og hadde ulikt innhold, men noen likhetstrekk hadde dagene. Som morgentrening kl. 07.00, frokost med lokal gresk mat og et varierende antall forelesninger om bærekraft og miljø i idretten. Etter forelesningene var det tid for det som kanskje ga meg mest rent faglig, nemlig diskusjonsgruppene. Her var jeg på gruppe med isdanseren Elena fra Argentina, sprinteren Jamal fra Jamaica og skiskytteren Panagiota fra Hellas, for å nevne noen. Her skulle vi komme opp med spørsmål knyttet til årets tema.

Diskusjonsgruppen min i Olympia. Teksten fortsetter under bildet.

Diskusjonene var både lange og gode. Ett av temaene vi tok opp var foreldrenes rolle som forbilder for en sunn livsstil hos sine barn. Det ble naturlig for meg å spille inn barneidrettsbestemmelsene som er unikt for Norge. Uenighetene som oppsto her vitner om hvor ulike forutsetninger vi har i forskjellige land for å drive idrett. For eksempel var Rodrigo fra Uruguay uenig i at man i så liten grad skulle dyrke konkurranse i barneidretten, da idrett for mange i Uruguay handler om en karriere eller en vei ut av fattigdom.

Et av temaene vi også diskuterte var forholdet mellom Olympiske og Paralympiske komiteer i de ulike landene. Der ble den norske integrerte modellen trukket frem og jeg var stolt da jeg presenterte hvor langt vi har kommet i inkluderingen på dette området.

Gangnam Style, finsk sauna og OL-floka

Etter forelesningene fikk vi tilbud om å delta i kulturelle aktiviteter. Blant dem var dans, som vi senere presenterte for de andre mot slutten av akademiet.  Siste innslag før middagen var idrettsaktiviteter, hvor valget stod mellom fotball, volleyball eller basketball. Fotballaget mitt kom litt skjevt ut, men fikk karret seg til en finaleplass. Der ble det tap, men humøret var likevel på topp til tross for ujevn gressmatte og heseblesende returløp i 35 varmegrader!

Det manglet ikke på samlingspunkter i Olympia. Middagene var høylytte og morsomme. Når magesekken var fylt opp hadde vi ofte «Social Evenings» hvor kulturelle innslag fra respektive land ble presentert. Vi fikk alt fra Gangnam Style fra Sør Korea, Haka fra New Zealand, lønnesirup fra Canada til kjemiske eksplosjoner fra Estland. Selv slo vi oss sammen med Finland og Island og laget et rollespill, som spilte på våre nasjoners spesialiteter; den finske saunaen, den norske langrennsløperen og Islands deltakelse i EM, før vi rundet av med felles OL-floke sammen med alle deltakerne.

De andre kveldene var til fri disposisjon og her var det alt fra EM-kamper på TV, stafetter i fellesområdet, tur på den lokale puben eller bare sosial mingling på akademiet. Og det var kanskje her de beste samtalene og nærmeste vennskapene oppsto. Det var med andre ord ingen grunn til å legge seg for tidlig.

Av andre opplevelser er det også verdt å nevne en dag på stranden, morgenturer for å se soloppgangen, fakkelstafett med OL-ilden, feiring av Olympic Day og ikke minst turen til de antikke ruinene fra de første Olympiske leker, 776 år før Kristus.

Vi er alle så forskjellige, men akk så like

Etter diplomutdeling og avslutningsseremoni ble det et tårevått farvel med deltagerne etter 14 dager i Hellas. En slik opplevelse er vanskelig å beskrive, men kort oppsummert var IOA en ”once-in-a-lifetime”-opplevelse som bød på ny kunnskap, erfaring, forståelse og respekt og en hel haug med nye bekjentskaper. Selv om både forelesninger, diskusjoner og museumsbesøk ga faglig utbytte er det største inntrykket alle menneskene man møtte. Mennesker som alle har viktige roller idretten, som ledere, trenere, lærere eller utøvere. Vi er alle så forskjellige, men akk så like. 

Teksten fortsetter under bildet.

Det er rørende og se hva som oppstår når 180 deltakere fra 90 forskjellige nasjoner er samlet i to uker, nesten uten TV og internett, og kun med idretten som et felles bindeledd. Dype samtaler, utveksling av erfaringer og utfordringer, bred forståelse og tillit, nære vennskap og til og med noen romantiske forhold er utfallet etter to uker sammen. Mange unike bånd ble knyttet og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å treffe mange av disse fantastiske menneskene rundt omkring i verden i fremtiden. I mellomtiden er det vår jobb å ta med oss kunnskapen og verdiene fra akademiet tilbake til våre idrettshverdager, og spre budskapet til andre vi møter på vår vei.

Se også: Hold av datoen til Norges Olympiske Akademi 2017