Festtaler og mediekampanjer frontet av kjente idrettspersonligheter har i lang tid slått et slag for idretts magiske evne til å forsone stridene grupper, bekjempe fattigdom og utrydde sykdom blant verdens fattige.
Men, kan virkelig idretten bidra i å bekjempe disse enorme utfordringene?
Ja og nei.
Nei, fordi idrett i beste fall kun er en lite brikke i en sammensatt innsats hvor enkeltfaktorer ikke alene kan skape ønsket utvikling. Ja, fordi idretts språk er universelt og kan på sitt beste bygge lokalsamfunn og samle mennesker på tvers av skillelinjer.
Resolusjoner kurerer ikke alle verdens problemer
La meg utdype: Det er ikke bare FNs-generalforsamling som får verden til å endre seg. At resolusjoner og festtaler ikke kurerer alle verdens problemer, tror jeg også verdens ledere forstår, for det er langt fra der beslutninger tas til der hvor mennesker lever sine liv. Det er nemlig her, i små og store lokalsamfunn hvor mennesker førsøker å skape meningsfulle liv for seg og sine, idretten kan spille en viktig rolle. Dette gjelder ikke kun for fattige lokalsamfunn i Afrika eller i en flyktningleir i Libanon, men også i Levanger og Lisboa.
Lokalt vet vi at idretten er en arena for læring, mestring og sosial tilhørighet. Idretten er med andre ord med på å bygge lokalsamfunn og skaper arenaer for deltakelse, ikke bare i utviklingsland, men også i Norge.
Fra global festtaler til lokale initiativ
Europa står overfor den verste humanitære krisen og det høyeste antallet flyktninger siden andre verdenskrig. Kan norske klubber og idrettslag gjøre livet til barn og unge på flukt bedre? Ja, selvsagt! Syria-krigen har for lengst kommet til Norge, noe sivilsamfunnet, som for eksempel idretten, har tatt konsekvensen av. Nyankomne flykninger har derfor gjennom innsatsen til frivillige trenere og idrettsledere blitt inkludert i idrettsaktiviteter der de bor, godt hjulpet av idrettens flyktningfond (se faktaboks).
At barn og unge ikke bare gis mulighet til å drive med idrett og fysisk aktivitet, men samtidig inkluderes i felleskapet og en dugnadsånd som står sentralt i det norske samfunnet, øker muligheten for raskere integrering og på sikt større samfunnsdeltakelse.
Den frivillige innsatsen til hverdagsheltene i norsk klubber og idrettslag er derfor av stor betydning både for de som berøres direkte, men også for lokalsamfunnene. Som på Geilo, hvor det lokale idrettslaget inviterer flyktninger med på ukentlige fotball- og turntreninger. Slike tiltak viser at FNs resolusjoner først og fremst må vedtas med den hensikt å starte lokale initiativ – der mennesker bor og lever. Først da har vi oppnådd noe.
"Kan norske klubber og idrettslag gjøre livet til barn og unge på flukt bedre? Ja, selvsagt!"
De aller fleste flykningene som er ofre for konfliktene i Midtøsten, kommer seg aldri til Europa. De bor for det meste i overfylte leire i Libanon, Tyrkia og Jordan. Forholdene for barn og unge er bekymringsfulle og grunnleggende rettigheter knyttet til helse og utdanning er vanskelig å realisere. Derfor er det viktig at de store humanitære organisasjonene som jobber inne i leirene også sørger for at barns behov for lek og fysisk aktivitet ivaretas. Igjen kan idrett spille en viktig rolle.
Den internasjonal dagen for idrett, utvikling og fred er ikke kun en markering av hvordan idretten kan brukes som et verktøy til å skape utvikling i fattige utviklingsland, men også en markering av den fantastiske innsatsen som hverdagshelter på Geilo og i andre norske idrettslag bidrar med.
Les mer om Idrettens fredskorps
Fakta om NIFs flyktningfond
Idrettsstyret åpnet flyktningfondet i september 2015. Idrettslag i Norge ble oppfordret til å søke om midler for å invitere til organisert aktivitet i idrettslag for bosatte flyktninger eller på mottak.
92 idrettslag mottok midler i første runde av søknadsprosessen. Rapporter viser at 3000 flyktninger ble aktivisert gjennom midlene. Til runde 2 søkte 500 idrettslag om midler - til en samlet verdi av 10 millioner kr. NIF jobber i disse dager med fordelingen av tilgjengelige midler til søkerne.
Bidragsytere
- Idrettsstyret: 500 000,-
- Inkludering- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI): 200 000,-
- Kavlifondet: 500 000,-
- IOC: 1 320 000,-
- Gjensidigestiftelsen: 1 660 000,-
- Kulturdepartementet: 500 000,-