Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

 

Toppidrettssjefen roper et varsko til alle som har oppdaget et ungt idrettstalent: - Ta det med ro!

ToreO612.jpg
Toppidrettssjef Tore Øvrebø sier det er umulig å se hvilke barn som kan bli best og lykkes som toppidrettsutøvere. Foto: NTBScanpix

Foreldre som tror barnet deres er et idrettstalent - hva sier de egentlig til barna sine? - Dersom foreldre og trenere behandler barna som om de skal bli våre nye toppidrettsstjerner så presses de inn i en rolle de selv aldri kommer til å bli glade i, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

«Se han dribler – han er den nye Messi». «Er det arvtageren etter Marit Bjørgen vi ser?»

Det er kanskje fraser du har hørt fra entusiastiske foreldre og trenere som er overbevist om at de har oppdaget et sjeldent idrettstalent. Alle har vi sett unge talenter i 7-8 årsalderen som skiller seg ut fra massene. Problemet er at de løftes frem og blir hyllet som kandidater til å bli fremtidens toppidrettsutøvere. Ønsker vi virkelig å påføre barna dette presset?

- Ta det med ro
Toppidrettssjef Tore Øvrebø har et klart budskap til alle der ute som nettopp har oppdaget et ungt idrettstalent: - TA det med ro!
- Er han eller hun ikke bra nok i seg selv? Er de kun bra nok som kopi av noen andre idrettsstjerner, spør toppidrettssjefen. Det er dessuten de færreste som synes det er stas å være kopi av noen andre. La barna være seg selv. «Jeg» er ikke den nye Messi – jeg heter Tore, sier Øvrebø og fortsetter:
- Det gir ingen energi når barn får høre «Du skal ta gullmedalje – for meg». Fokuser heller på barnets prestasjon her og nå og la de ha de så bra som overhodet mulig, og se heller hvordan langt det kan gå, sier Øvrebø.

Umulig å se hvem som blir gode
For når alt kommer til alt så er det umulig å se hvilke barn som kan bli best og lykkes som toppidrettsutøvere.
- Det er så mange faktorer som påvirker barns utvikling. Det har masse med motivasjon å gjøre, sosiale faktorer og interessefelt. Vi må ikke glemme at barn som senere blir toppidrettsutøvere også har vært glade barn, med masse energi, som har stått i et godt utviklingsmiljø, fått masse positiv stimuli og som selv har stått på noe voldsomt - og som etter hvert hatt et stort behov for å vinne, sier Øvrebø.

Modellene tar alltid feil
Derfor ber han foreldre og trenere om å ikke forskuttere hvor gode barn kan bli i idrett.
- Modellene som forsøker å finne svaret på dette tar alltid feil, sier Øvrebø og minner om at barneidretten har en egenverdi i seg selv:
- Vi må ikke glemme at barneidrett og barneaktivitet har en verdi i seg selv. Barneidretten skal ikke innrettes slik at den fører til toppidrett. Det blir for instrumentelt, for teknisk og er en dårlig modell for barn, sier toppidrettssjefen.

Men han minner om at god barneidrett kan bli god toppidrett.
- Toppidretten forutsetter at det er en bredde med god barneidrett slik at barn med gode forutsetninger, som opplever gode utviklingsmiljøer, kanskje i ungdomsalderen ønsker å prøve seg inn i et løp mot toppidretten.

- Når er det viktig for barn å ha et behov for å vinne?
- På ett eller annet tidspunkt vil det være viktig å vinne, men jeg vet ikke når. Jeg ser at mange barn som har behov for å vinne, og som vinner, mister den motivasjonen når de møter jevnaldrende på et høyere nivå. Derfor handler det om å slåss for å vinne – og lykkes av og til. De som vinner helt fra start får en tøff mental utfordring når de møter andre som er like gode som dem, eller bedre. Plutselig var det veldig mange som løp fort her.

Barns selvbilde
Øvrebø trekker også frem et annet aspekt ved det å vinne tidlig – som kan bli vanskelig for barn å håndtere.
- Hvis du vinner kjempelett når du er ung, og mange ser på deg som en fin gutt fordi du vinner så mye - hva skjer da med ditt selvbilde hvis du ikke vinner lenger? Er du da ikke så viktig? Da skjer det nok noe som er vanskelig å håndtere for et ungt menneske, påpeker toppidrettssjefen.



- Hva slags opplevelse tror du dagens toppidrettsutøvere har av barneidretten?
- Det er vanskelig å se for seg at alle utøverne i OL-troppen kun har rosenrøde minner fra idrettsoppveksten sin. Noen kommer fra store miljøer, andre fra små miljøer, noen har opplevd gode og omsorgsfulle ledere og trenere – andre ikke. Det å stå i en tøff konkurransesituasjon kan være vanskelig – men mye handler om hvordan man takler vanskelige ting; det å takle tap, vanskelige konflikter, feilvurderinger – men likevel klare å komme tilbake igjen. Lysten på å overvinne og lære av feil og nederlag må være større enn at man vurderer å slutte når man møter motgang, sier Øvrebø som kommer med en siste oppfordring:
- Det er for mye for langt å kreve at et barn vet hva som skal til for å lykkes med å bli best i verden, og det er dårlig gjort å sette slike krav. Barneidretten må være preget av hva som er lurt å gjøre på de forskjellige nivåene og alderstrinnene. Og det er når disse tingene går i takt med barnets egen utvikling at det kan bli toppidrett til slutt.

Les også: