– Menn rekrutterer menn, så da får jeg rekruttere kvinner

Fem år gammel bestemte Line Jahr seg for at skihopp var det hun ville satse på. Oppveksten i Vikersund ved verdens største hoppbakke gjorde det til et naturlig valg. Da korsbåndsskaden tvang henne til å legge opp som 32-åring var det med meritter som NM-gull og likestillingspris i bagasjen.

Line Jahr er på hjemmebane når vi møter henne i Lysgårdsbakken på Lillehammer. Arbeidet med likestilling i hoppsporten har vært viktig hele veien og det skinner tydelig igjennom når hun forteller om karrieren.

– Jeg har alltid vært den typen som sier hva jeg mener og om jeg ikke får gehør for det så kjører jeg på og gjør det likevel. Så får bare resultatene understreke at jeg hadde rett.

Denne filosofien har Jahr levd etter både som utøver og trener.

– For du har hele tiden fått høre at du ikke er god nok skihopper som jente. Så da tenker du at du skal vise de gamle gubbene at de tar feil.

 

Eneste kvinnelige hopptrener

Bare et par måneder etter hun la opp kom tilbudet om å bidra i Norges skiforbund sitt rekrutteringsprosjekt for jenter. Energien hun brukte på å realisere drømmene for sin egen hoppkarriere blir nå dedikert til å hjelpe andre jenter med å nå sine mål. Men overgangen fra skihopper til trener førte også med seg noen ubehagelige oppdagelser:

– På slutten av hoppkarrieren følte jeg at vi hadde kommet ganske langt på vei, at jeg endelig begynte å bli akseptert som kvinnelig skihopper – det var OL, vi hadde hatt noen VM – det var ikke så veldig mye som gjensto. Du fikk gjensidig respekt fra andre menn, andre utøvere i miljøet, forteller Jahr.

 Slik var det imidlertid ikke da hun endret status til trener.

– Da jeg begynte som trener følte jeg at jeg hadde tatt et langt skritt tilbake. Jeg så det som en selvfølge at jeg skal være trener. Men jeg husker jo at jeg på min første utenlandstur merket at folk så rart på meg - sånn hva gjør du?

Som eneste kvinnelige hopptrener følte Jahr at hun måtte gå samme vei som hun gikk som kvinnelig utøver på nytt. Hun vil normalisere at også kvinner kan være hopptrenere og bruker de mulighetene hun har til å få flere kvinner inn i støtteapparatet. Ingebjørg Saglien Bråten har kommet inn som hopptrener for rekrutteringslaget til Team Lillehammer UNG, og Jahr rekrutterer sine tidligere utøvere når hun skal ha med assistenter på konkurranser eller samlinger.

– Man sier jo ofte at menn rekrutterer menn, så da får jeg rekruttere kvinner da. sier Jahr bestemt.

 

Treningsregime tilpasset kvinner

Med egen skadehistorikk i mente har Jahr alltid vært opptatt av at jentene hun trener skal holde seg skadefrie. Men da hun lette i idrettslitteraturen fant hun ut at nesten all idrettsforskning er gjort på menn og deretter generalisert til kvinner. Det tror Jahr er uheldig.

– Jeg har jo hatt helt andre perspektiver på fysisk trening for jenter, hvor vi har som hovedmål å holde jentene skadefri og da er det jo kanskje ikke å hoppe hundre spensthopp på en time når man blir tyngre og ikke sterkere som er det beste for jenter.

 

Syklus og trening

Line Jahr har også fokus på å tilpasse treningen etter menstruasjonssyklus:

– Det er viktig med kvinnelige trenere fordi det er stor forskjell på kvinner og herrer og jenter og gutter både når det kommer til anatomi, fysiologi men også hormonelt og følelsesmessig. En ting jeg brenner for er hormonendringene gjennom menstruasjonssyklusen til jenter. Hvordan man kan utnytte den, prate med utøveren og kanskje skape en større forståelse for hvorfor man reagerer sånn som man gjør, sier Jahr.

Hun tror det er viktig at det er flere kvinnelige trenere, ledere og støtteapparat som man kan prate med om syklus.

– For det er litt vanskelig å prate med “Petter 35” som aldri har hatt menstruasjon og som ikke vet hva det betyr.

 

Trengs på det nivået hun er

Line Jahrs utøvere er unge jenter i alderen 13 -14 til de er i starten av tjueårene. En periode hun selv beskriver som kanskje den vanskeligste en kvinne går igjennom i livet.

– Så skal de i tillegg klare å prestere i en veldig manns- og guttedominert idrett. Derfor føler jeg at jeg trengs på det nivået jeg er nå - med å jobbe med unge jenter og få de opp og frem og føle at de blir hørt og sett på lik linje med gutta, sier hun.

Hopptreneren mener det har avgjørende betydning for at jentene skal fortsette i idretten og oppfordrer samtidig andre kvinner til å bli ledere og trenere.