Hvorfor idrett og utvikling?
Foto: Caroline Dokken Wendelborg

Hvorfor idrett og utvikling?

Da FN i 2015 vedtok resolusjonen som ligger til grunn for de 17 bærekraftsmålene, ble idrett omtalt som en viktig tilrettelegger for å kunne nå bærekraftsmålene. Sammen med barnekonvensjonen, som sier at barn har rett til lek og fritid, danner dette grunnlaget for idrettens bidrag til å løse noen av utfordringene verdenssamfunnet står overfor i årene som kommer.

Alle har et forhold til idrett. Akkurat som idretten utgjør en forskjell for veldig mange barn og unge i Norge, og er en hjørnesten i norske lokalsamfunn, kan idretten spille en lignende rolle andre steder i verden. Gjennom godt tilrettelagte idrettsaktiviteter kan barn og unge oppleve mestring, felleskap og utvikling. I tillegg til å kunne utgjøre en trygg mestrings- og læringsarena for barn og unge kan idretten også utgjøre en viktig byggestein i sivilsamfunnet og åpne arenaer for samfunnsdeltakelse og påvirkning. Dette er eksempler på hvordan idretten i seg selv kan være et mål.

«Jeg spiller ikke fotball for å lære om HIV og AIDS, jeg spiller fordi det er gøy!»

Idrett og fysisk aktivitet kan også være et virkemiddel for å nå andre mål enn rent idrettslige, som sosial utvikling og folkehelse. Her benyttes ofte idretten som arena for å komme i kontakt med barn og unge og for å gi viktig livsmestringskompetanse, eller for å gjennomføre vaksinasjonskampanjer.  

Antallet aktører internasjonalt som på en eller annen måte jobber med idrettsutvikling eller utvikling gjennom idrett, har økt kraftig i antall siden starten av 2000-tallet, og mangfoldet blant aktørene er stort. Men i Norge er Idrettsforbundet én av få. I dag omtales ofte denne bevegelsen som Sport for development og representeres av alt fra myndigheter, multinasjonale organisasjoner (FN og IOC), og ned til særforbund og mindre grasrotbevegelser – alle med mål om å bidra til at verden når bærekraftsmålene innen 2030.