– Dette er den forespørselen jeg har fått, som har vært enklest å si ja til. Jeg får mange forespørsler, og dessverre er det en del jeg er nødt til å takke nei til. Men dette med likeverd og gjensidig respekt overfor andre mennesker, det setter jeg ekstremt høyt – og det er også noe som er veldig viktig for meg når det gjelder oppdragelsen av egne barn, forteller Bjarte Myrhol om hvorfor han har takket ja til å fronte #STOPP-kampanjen i norsk idrett.
Fellesskap
Skjern-spiller Myrhol har lenge vært en av verdens beste strekspillere – og landslagstrener Christian Berge har blant annet beskrevet ham som «bunnsolid som spiller, menneske og kaptein». For både håndballspillere og andre idrettsutøvere er han et forbilde, og på Idrettsgallaen i 2018 fikk han prisen for «Årets forbilde». På spørsmål om hva han synes er det beste med idretten, svarer han raskt – uten å nøle:
– Et kjempeenkelt spørsmål. Det er fellesskapet. Det at man er samlet som en gjeng, at man lærer hvordan man skal fungere i en gruppe – og hvordan man skal gjøre hverandre sterkere og bedre. Jeg har vært så heldig å være kaptein i mange år, og da blir man litt som en slags mellomleder hvor man får gått enda mer i dybden på hvordan få ut det beste i folk.
– Mye forbedringspotensial
I fjor lanserte Norsk Toppfotball kampanjen «STOPP rasismen», og i desember tok Norges idrettsforbund stafettpinnen videre. Hele norsk idrett sier nå stopp til alle former for diskriminering.
– Jeg opplever håndballen som ganske gode – i alle fall de miljøene jeg har vært en del av. Men at jeg ikke har opplevd diskriminering, betyr så klart ikke at det ikke skjer. Det er mye forbedringspotensial. La oss ta homofili for eksempel: Det er åpenbart at det er flere homofile som spiller håndball enn det man vet om, og jeg synes det er trist at man i 2021 skal måtte stå frem med en legning. Folk skal få være akkurat sånn som de er, men dessverre ligger vi så langt bak at det trolig vil bli et forsideoppslag dersom en håndballspiller står frem som homofil. I mine øyne er det helt feil – fordi det bør være helt vanlig. Men dette viser at vi fortsatt har en lang vei å gå. I tillegg er det for eksempel altfor få med minoritetsbakgrunn som spiller håndball, og jeg mener man må jobbe aktivt med den type rekruttering, forteller Myrhol som selv vokste opp i Stovner bydel i Oslo sammen med mange med innvandrerbakgrunn.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mangler kunnskap
Landslagskapteinen husker spesielt godt en lærer han hadde på ungdomsskolen som nærmest første uken på skolen sa krystallklart fra om at rasisme var det verste han visste.
– Han sa at det kom han til å slå knallhardt ned på, og vi tvilte aldri på at han mente det. Han nevnte også et viktig poeng som har satt seg, og det er at rasisme kan gå alle veier. Derfor handler det om å ha en gjensidig respekt for hverandre, og det tror jeg vi alltid kommer til å måtte jobbe med.
– Vi som trenere og ledere i idretten har en ekstra viktig jobb med å oppdra idrettsbarna. Jeg tror vi er naive hvis vi tror det ikke forekommer diskriminering i barne- og ungdomsidretten. I mange tilfeller handler det nok ikke om at barn og unge ønsker å være slemme, men de har ikke nok kunnskap, legger Myrhol til.
Selv opplever han at det blir mindre og mindre diskriminering på elitenivå – som et resultat av økt fokus på problemet.
– Informasjonsbiten tror jeg er kjempeviktig for at alle skal kunne føle seg velkommen i idretten. Vi må gå i dybden og finne ut av hvordan ståa er, og så må vi anerkjenne at dette er noe vi fortsatt må ha søkelys på og jobbe videre med.
LES MER: Nå kan ditt idrettslag vinne #STOPP-produkter til en verdi av 25.000 kroner