Seksuell trakassering og overgrep

Retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep i idretten.

(Vedtatt av Idrettsstyret i september 2010)
Seksuelle overgrep og seksuell trakassering er totalt uforenlig med idrettens verdier. Det er nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming i norsk idrett. Det er et viktig mål å utvikle toleranse og forståelse og å skape erkjennelse av menneskers likeverd for å unngå diskriminering, trakassering og hets. Alle i idretten bør jobbe for å etablere trygge miljøer og en trygg atmosfære for både barn, unge og voksne. Voksne må respektere utøvernes personlige rom og aldri overskride grensene for akseptabel oppførsel.

Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Med seksuelle overgrep menes å lure eller påtvinge et annet menneske seksualitet som det ikke ønsker, eller er utviklingsmessig i stand til å gi sitt samtykke til.

Følgende retningslinjer gjelder i hele norsk idrett:

1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende.

2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket.

3. Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.

4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuelle orientering på en negativ måte.

5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet.

6. Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen.

7. Vise respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.

8. Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen tas opp og avklares åpent i miljøet.

9. Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur.

10. Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene. Støtteapparatet (trenere, ledere, tillitsvalgte, funksjonærer, dommere, foreldre mfl.) har hovedansvar for at retningslinjene gjøres kjent og overholdes i organisasjonen/idrettsmiljøet.

Last ned:
Plakat: Retningslinjer mot seksuell trakassering

Brosjyre på norsk:
Informasjon om og retningslinjer mot seksuell trakassering
og overgrep i idretten

Brosjyre på engelsk:
Guidelines to prevent sexuell harassment and abuse in sports

Se filmene: Trenerens ansvar


De første Retningslinjer mot seksuell trakassering i idretten ble vedtatt av Idrettstyret i 2000.

NIFs kvinneutvalg tok i 2008 initiativ til å revidere retningslinjene og å oppdatere NIFs informasjon på området. Bakgrunnen var bl.a. ny forskning og kunnskap på feltet, justeringer i forhold til nye offentlige føringer og vedtak, konkrete saker innen idretten og NIFs innføring av Politiattest i idretten

Seksuelle overgrep og seksuell trakassering er totalt uforenlig med idrettens verdier og det er Nulltoleranse for diskriminering og trakassering, uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming i norsk idrett.

Å utvikle toleranse og forståelse og å skape erkjennelse av menneskers likeverd for å unngå diskriminering, trakassering og hets er et viktig mål for norsk idrett.
De største endringene fra tidligere retningslinjer er følgende:
1. Retningslinjene er utvidet til å gjelde seksuelle overgrep
2. Rådene og henstillinger til atferd og håndtering er blitt tydeligere
3. Definisjoner og forklaringer, dokumentasjon, forbygging og håndtering
er samlet i en veileder som utfyller og begrunner retningslinjene (Legges ikke frem for Idrettsstyret)
4. NIFs politikk og mål er fremkommet tydeligere.

Det har vært en omfattende involvering og kvalitetssikring av både retningslinjene og veilederen:
• NIFs kvinneutvalg 2009
• NIFs organisasjonsavdeling – juridiske vurderinger
• Likestillingsombudet (LDO)
• Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i Agder
NIF vil takke professor Kari Fasting, Norges Idrettshøyskole for et viktig og omfattende bidrag og Regionalt ressurssenter i Agder (RVTS) for mange konkrete innspill og kvalitetssikring.
En arbeidsgruppe bestående av Kari Fasting (NIH), Håvard Øvregård, Per Tøien og Arne Fagerlie (NIF) har utviklet de endelige dokumentene.