Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Økonomi som barriere

NDFU_2.jpg
Alle foto: Peirik/Johan Kaos

Vår visjon er «Idrettsglede for alle». Men i dag forsvinner mange barn og unge fra idretten på grunn av familiens økonomi. Barnefattigdom hindrer idrettsglede. Dette vil vi gjøre noe med.

Norsk idrett vil redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltagelse:

  • Vi vil begrense kostnadene til trening og konkurranser.
  • Vi ønsker gratis bruk av offentlige idrettsanlegg for barn og ungdom.
  • Konkurransetilbudet skal gjøres enkelt og rimelig.
  • Bruk av kostbart utstyr skal begrenses for barn og unge.
  • Idrettslagene skal tilrettelegge for gjenbruk og utlån av utstyr.

Sammen skal vi finne gode løsninger som sikrer barn og unges deltakelse i idrett. Hvert idrettslag kan gjøre det lettere for alle å delta uavhengig av familiens økonomi.

Vi anbefaler verktøyet ALLEMED. Gjennom film og diskusjonskort er dette et ferdig opplegg for å ta opp temaet i idrettslaget.

    HVA – er barnefattigdom og hvilke konsekvenser får det for idrettsdeltagelse?
    Det er vist en klar sammenheng mellom lav husstandsinntekt og lavere deltagelse i idrettsaktivitet. Rapporten «Deltagelse i frivillige organisasjoner» fra Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor (2012) viser at 34 % av barn og unge mellom 9 og 20 år fra familier med inntekter under 345.000 kroner er med i idrettslag, mens tilsvarende tall for inntektsgrupper over 345.000 kroner varierer fra 55 % til 61 %. 

    HVORFOR – gjøre noe med det?
    Idretten er en viktig arena for veldig mange barn og unge. Det er en viktig sosialiseringsarena og læringsarena, så vel som en arena hvor barn og unge utvikler seg både fysisk, psykisk og mentalt. Idrett skaper tilhørighet, fellesskapsfølelse og livslange vennskapsbånd. Alle bør få oppleve idrettsglede. Vi må derfor være oppmerksomme på hvordan økonomi kan ekskludere - slik at alle barn og unge som ønsker å delta i organisert idrett har muligheten til det.

    HVORDAN – gjøre noe med utfordringene?
    Alle organisasjonsledd i norsk idrett må utfordres på deres bevissthet om økonomi som barriere og kunnskap om hvordan man skal overkomme barrieren. Vi må alle være med å hindre en fòr dyr breddeidrett for barn og unge.

    Vi har alle et felles ansvar for å diskutere spørsmål knyttet til kostnader i idretten:

    • Hvor høy skal medlems- og treningsavgiften være?
    • Hva slags krav har vi til klær og utstyr?
    • Hvilke turneringer og konkurranser skal vi delta på?
    • Hvor langt skal/må vi reise? 

    Et bevisst valg på alle nivåer i norsk idrett kan sikre at barn og unge kan delta i organisert idrett, til tross for familiens lave betalingsevne.

    Idretten kan redusere økonomi som barriere gjennom:

    • Redusering av kostnadsnivået generelt
    • Egne ordninger for de som ikke har råd

    Hva kan idrettslaget gjøre:

    • Holde utstyrskostnader nede
    • Holde kostnader til konkurranse/tur/reiser nede
    • Ordninger for omfordeling internt i IL
    • Dialog med kommune dersom IL ikke klarer å ordne det med egne løsninger
    • Diskutere og være oppmerksom på økonomi som barriere
    • Bruke ALLEMED-verktøyet 

    Trenger ditt idrettslag flere tips og råd? Les også «Når familieøkonomien stopper idrettsgleden. Hva kan idrettslaget gjøre?» og «De vanskelige spørsmålene som idrettslagene må kunne svare på om høyt kostnadsnivå».

    Se videoen fra Fritidserklæringen - konferanse om barn og unges deltakelse, 7. november 2016 av NIFs Håvard Øvregård: «Korleis kan idretten bidra til fritidsaktivitet for alle?»

    RESOLUSJON 2015:
    I 2015 vedtok Idrettstinget følgende resolusjon:

    Alle barn og unge skal kunne delta i idrett, uavhengig av økonomi. Idrettstinget vil redusere økonomiske hindringer for deltakelse.

    Idrettsglede for alle er norsk idretts visjon. Idretten skaper tilhørighet, livslange vennskap og er utviklende for kropp og sinn. Ingen skal måtte stå utenfor.

    Norsk idrett vil begrense kostnadene til trening og konkurranser og arbeide for gratis bruk av offentlige idrettsanlegg for barn og ungdom. Konkurransetilbudet skal gjøres enkelt og rimelig. Bruk av kostbart utstyr skal begrenses for barn og unge.

    Idrettslagene må tilrettelegge for gjenbruk og utlån av utstyr.
    Sammen skal vi finne gode løsninger som sikrer barn og unges deltakelse i idrett.

    Les mer under bildet.

    IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015-2019:
    Under Idrettstinget i 2015 ble også Idrettspolitisk dokument 2015-2019 (IPD) vedtatt. IPD er en plan for hele den organiserte idretten i Norge, og skal være styrende for hele norsk idrett. Økonomi som barriere er omtalt både i programerklæringen og i de idrettspolitiske føringer i nåværende IPD:

    Programerklæring (nr. 3 av 9):
    Norsk idrett vil redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltagelse. 

    Idrettspolitiske føringer (nr. 3 av 5):
    For å redusere økonomiske hindringer som står i veien for at alle barn og ungdommer skal ha råd til å delta i idrett, blir følgende viktig: 

    • Særidrettene må systematisk forenkle og begrense kostnadsdrivende sider ved konkurransesystemer og idrettsutstyr for barn og unge.
    • Særidrettene må unngå å utvikle kulturer for omfattende reisevirksomhet og kostbare samlinger som forutsetning for at ungdom skal få utvikle sitt talent.
    • Idrettskretsene og idrettsrådene må arbeide med å finne løsninger for barn og unge som har begrensede økonomiske ressurser.
    • Idrettslagene må tilrettelegge for lokalt gjenbruk og utlån av utstyr.

    UTVIKLINGSPLAN FOR BARNE- OG UNGDOMSIDRETT:
    For å lette arbeidet med Idrettspolitisk dokument (IPD) er det blitt utarbeidet utviklingsplaner for fire ulike felt innenfor norsk idrett, blant annet barne- og ungdomsidretten. Utviklingsplanen skal beskrive ønsket tilstand og status på et gitt tidspunkt i fremtiden, og være grunnlaget for valg av tiltak i handlingsplanene til de ulike organisasjonsleddene.

    I utviklingsplanen for barne- og ungdomsidrett er målet å redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltagelse gjennom å:

    • Kartlegge økonomiske barrierer i hver idrett, og arbeider systematisk med idrettslagene for å redusere treningsavgift, reiser til konkurranser og krav til idrettsutstyr slik at kostnadene for deltagelse er på et minimum i barneidretten (særidrettene).
    • Samarbeide regionalt og lokalt for å ivareta barn og unge som lever i familier med begrensede økonomiske ressurser, både i idrettslagene og i samarbeid med det offentlige.
    • Det legges til rette for lokalt gjenbruk og utlån av utstyr.

    I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) bor 9,4 % av barn og unge under 18 år i Norge i hushold med vedvarende lavinntekt. Dette tilsvarer ca. 92 000 barn og unge.

    Det er store variasjoner i antall barn som lever i hushold med vedvarende lavinntekt både på fylkes- og kommunenivå. I Oslo bor 1 av 6 barn, like under 17 %, i slike hushold. Lavest andel er det i Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Troms og Akershus, som alle har en andel på mellom 6 og 7 %.

    Statistikk og bakgrunnsinformasjon om barnefattigdom er tilgjengelig på Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet sine nettsider. 

    Barnefattigdom og idrettsdeltagelse
    Det er vist en klar sammenheng mellom lav husstandsinntekt og lavere deltagelse i idrettsaktivitet. Rapporten «Deltagelse i frivillige organisasjoner» fra Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor (2012) viser at 34 % av barn og unge mellom 9 og 20 år fra familier med inntekter under 345.000 kroner er med i idrettslag, mens tilsvarende tall for inntektsgrupper over 345.000 kroner varierer fra 55 % til 61 %.

    Økonomi som barriere får store konsekvenser for idrettsdeltagelse blant barn av innvandrere.

    NOU 2011:14 Bedre integrering sier blant annet at forskjellen i idrettsaktivitet blant gutter med minoritets- og majoritetsbakgrunn er først og fremst på grunn av familieøkonomi, mens det er en sterkt medvirkende grunn til underrepresentasjonen av jenter med minoritetsbakgrunn.

    I tabellen nedenfor kan du se forskjellen på idrettsdeltagelse blant ungdom i Oslo (etter kjønn, innvandrerbakgrunn og sosioøkonomisk familiebakgrunn). Tabellen er hentet fra ISF/NOVA 2016: Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo (side 58).

    Les også mer om økonomi som barriere i rapporten: Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid (2016) - Rapport fra Strategiutvalget for idrett (side 52-53).

    I Fritidserklæringen, signert 7.juni 2016, går kommunene, frivilligheten og staten sammen for en felles innsats slik at alle barn og unge, uavhengig av familiens økonomi, skal få delta jevnlig i en organisert fritidsaktivitet.

    Fritidserklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, herunder artikkel 31: «Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.»

    Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.

    For å realisere dette må alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

    Partene har blitt enige om følgende:

    1. Alle barn og ungdom skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og til å delta i lek som passer for barnets alder. Gjennom lek og aktivitet blir barn og ungdom inkludert i fellesskap og opplever tilhørighet og mestring.
    2. Barn og ungdom skal involveres og ha innflytelse over sin lek og fritidsaktivitetene de skal delta i.

    Løsningene må finnes i fellesskap og sammen vil vi:

    1. Samarbeide lokalt og nasjonalt
    2. Fremme betydningen av å satse på lokale lag og foreningers aktivitetstilbud
    3. Formidle gode ideer og lokale eksempler på hvordan kommuner og frivillighet kan samarbeide
    4. Utfordre hverandre på holdninger og handlinger

    Last ned Fritidserklæringen her.

     

    «Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo stort sett klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo ikke sikkert man har det så bra likevel.» - Jente 15, Oslo

    ALLEMED er et gratis verktøy som er utviklet for å skape diskusjon og finne gode løsninger på hva dere kan gjøre for å få med ALLE barn og unge på idrettsaktivitet.

    Verktøyet gir deg en enkel måte å ta opp og arbeide med et tema som for mange kan være vanskelig å snakke om. Målet med ALLEMED er å sikre at alle barn og unge som ønsker det får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter uavhengig av foresattes økonomi.

    Hvordan bruker du ALLEMED verktøyet?
    ALLEMED kan for eksempel brukes på et foreldremøte, et styremøte eller under et seminar. Du kan arbeide med ALLEMED på tre forskjellige måter:

    • Teamdugnad (2-20 personer)
    • Stordugnad (20-200 personer)
    • Kort informasjon

    Hvilken dugnad du velger avhenger av antall mennesker som skal delta. Dugnadene er enkle å forstå og kan gjennomføres av hvem som helst uten mye forkunnskap om temaet. En person må lede dugnaden og denne personen følger kun kjøreplanen under gjennomføringen. Kjøreplanen forteller skritt for skritt hvordan dugnaden skal gjennomføres. 

    Du kan finne kjøreplanene og mer informasjon om ALLEMED verktøyet her. Her kan du også bestille utstyr (samtalekort) dersom det er ønskelig.

    ALLEMED verktøy – presentasjoner og videoer:
    ALLEMED verktøyet har også utarbeide 8 ulike filmer. Filmene kan du benytte som du ønsker. Det er gitt informasjon i kjøreplanen til den enkelte dugnad om hvor filmen passer inn.



    Norges idrettsforbund har inngått en samarbeidsavtale med BUA for å gjøre det enklere for idrettslag å tilby gratis utlån av idrettsutstyr i sitt lokalmiljø.

    BUA er en nasjonal forening som skal gjøre det enklere for barn og unge å låne utstyr til idrett, lek og tur. BUA`s visjon er at alle barn og unge skal få muligheten til å bli mer fysisk aktive og prøve mange forskjellige aktiviteter - uten at hver og en må eie alt utstyr selv. Å låne utstyr er smart, god privatøkonomi og ikke minst miljøvennlig. I tillegg kan gratis utlånsordninger gi barn og unge økt aktivitetsnivå, uavhengig av familiens sosioøkonomiske status.

    Se video om BUA her. 

    Samarbeidet mellom Norges idrettsforbund og BUA har som formål å gi barn og unge enklere tilgang til utstyr gjennom utlånsordninger slik at de kan utøve idrett og være fysisk aktive etter eget ønske og behov.

    BUA tilbyr nye og gamle utlånsordninger en tjenestepakke som består av:

    • Et enkelt web-basert IT-verktøy for administrasjon av utlån
    • Kommunikasjon og synliggjøring
    • Maler og markedsmateriell
    • Nettverk og nettverkssamlinger
    • Løpende støtte til etablering, drift og utvikling
    • Statistikk og nøkkeltall

    Les mer om BUA og hvordan idrettslag kan melde sin interesse her. 

    Her kan du lese mer om NIFs støtte- og tilskuddsordninger, som for eksempel Inkludering i idrettslag og Lokale aktivitetsmidler (LAM).

    Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (Bufdir): 

    Formål: Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon.

    Søknadsfrist: november/ desember

    Hvem kan søke:

    • Sentralledd i frivillige organisasjoner kan søke direkte til Bufdir.
    • Idrettslag kan søke dersom kommunen er med på ordningen (se oversikt over kontaktpersoner i kommunene her.

    Les mer tilskuddsordningen på Bufdir sine sider.

    Ressurser:

    Se videoen fra Fritidserklæringen - konferanse om barn og unges deltakelse, 7. november 2016 av NIFs Håvard Øvregård: «Korleis kan idretten bidra til fritidsaktivitet for alle?»

    Nyhetssaker og blogginnlegg: