Idrettspresident Berit Kjøll under OL i Tokyo. Foto: Geir Owe Fredheim
Idrettspresident Berit Kjøll under OL i Tokyo. Foto: Geir Owe Fredheim

Idrettspresidenten med tydelig Beijing-standpunkt

Torsdag ble norsk idretts internasjonale strategi for å fremme idrettens verdier og samfunnsrolle lagt frem for pressen. – Jeg markerer, og vil fortsette å markere, min motstand mot menneskerettighetsbrudd – også i Kina, sier idrettspresident Berit Kjøll.

Langrennsløper Johannes Høsflot Klæbo har etterlyst et tydelig standpunkt fra norske idrettsledere når det kommer til menneskerettighetssituasjonen i Kina. Idrettspresident Berit Kjøll er klar på at Idrettsforbundet og norsk idrett tar avstand fra alle brudd på menneskerettigheter.

På Idrettstinget i mai ble det vedtatt at det skal utarbeides en felles internasjonal strategi og veileder for norsk idrett. Strategien skal angi prioriteringer for norsk idretts internasjonale engasjement og bistå tillitsvalgte og øvrige representanter fra norsk idrett i internasjonale idrettsorganisasjoner, blant annet i spørsmål knyttet til idrett og menneskerettigheter.

Krevende for norsk idrett
Torsdag ble strategien lagt frem for pressen – og OL og Paralympics i Beijing ble naturligvis et tema.

– For norsk idrett, og de verdiene vi står for og kjemper for nasjonalt og internasjonalt, er det krevende og utfordrende at land som systematisk bryter grunnleggende menneskerettigheter får arrangere store internasjonale idrettsmesterskap og sole seg i glansen av store idrettsprestasjoner, såkalt sportsvasking. Derfor er også tildelingen av OL og Paralympics til Beijing 2022 krevende for den norske idrettsbevegelsen. Vi må jobbe strategisk og systematisk gjennom våre kanaler og møteplasser for å påvirke internasjonal idrett i den retningen vi ønsker. Det inkluderer en tydelig stemme for at menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter ivaretas ved tildeling, planlegging og gjennomføring av store idrettsarrangementer. Dette må også følges opp og etterprøves, sier Kjøll.

Samtidig understreker hun at utfordringer med menneskerettigheter først og fremst må løses på myndighetsnivå, men at idretten kan bidra på sin måte med sin stemme.

– Det er svært viktig at det i de nye tildelingskriteriene for fremtidige OL og Paralympics, er slik at arrangørland også vurderes på bakgrunn av landets etterlevelse av menneskerettigheter og andre viktige kriterier som bærekraft (eks. gjenbruk av idrettsanlegg). En god «track record» på menneskerettigheter skal være et klart fortrinn ved tildeling av store mesterskap, sier idrettspresidenten.

– Ved systematiske brudd på tildelingskriteriene må dette i ytterste konsekvens kunne føre til at arrangør fratas muligheten til å arrangere mesterskapet, fortsetter hun.

– Boikott setter oss på utsiden
På spørsmål om Norge kommer til å boikotte OL og Paralympics i Beijing, svarer idrettspresidenten at en ensidig boikott fra idretten ikke vil være aktuelt:

– Vi må aldri miste av syne at idretten kanskje er den viktigste internasjonale fellesskapsarenaen vi har. Og jeg mener derfor at det ikke er idrettens rolle å gå i front for å stenge forbindelser mellom folk, land og kulturer. Utgangspunktet for norsk idrett i arbeidet med å bidra til endring er å søke innflytelse gjennom deltakelse. Boikott som virkemiddel setter oss på utsiden og svekker våre muligheter for påvirkning. Norsk idrett vil derfor primært vurdere boikott som et aktuelt virkemiddel når det inngår i en bred internasjonal boikott på tvers av samfunnssektorer.

– Men jeg markerer, og vil fortsette å markere, min motstand mot menneskerettighetsbrudd – også i Kina. Som en av verdens beste idrettsnasjoner skal det ikke være noen tvil om hva norsk idrett skal stå for i vårt internasjonale påvirkningsarbeid, og hvilke kriterier som bør ligge til grunn for tildeling av store internasjonale idrettsarrangementer. Det opplever jeg som et tydelig standpunkt, sier Kjøll.

Ytringsfrihet for alle
Idrettspresidenten forteller at én av de viktigste oppgavene frem mot OL og Paralympics i Beijing er å opplyse og bevisstgjøre egen organisasjon og deltakerne som skal reise til mesterskapene – og hun påpeker at det er full ytringsfrihet for alle i den norske idrettsbevegelsen.

– Dersom våre utøvere eller andre i organisasjonen vår ønsker å uttale seg kritisk om menneskerettighetssituasjonen i Kina, står de fritt til å gjøre dette. Samtidig må vi ha respekt for utøvere som velger å ikke ta et aktivt standpunkt til dette.

Les strategi-dokumentet: «Verdier verdt å kjempe for. Norsk idretts internasjonale strategi for å fremme idrettens verdier og samfunnsrolle»