Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Avtaler

Utbruddet av koronaviruset innebærer ulike konsekvenser for idretten, også av juridisk karakter. Denne siden samler inneholder relevant informasjon knyttet til avtalerettslige konsekvenser.

 

Virusutbruddet innebærer at både idretten, og andre, vil få problemer med å gjennomføre inngåtte avtaler på den måten, eller til den tid, som partene avtalte eller forutsatte ved avtaleinngåelsen.

Nedenfor har vi derfor utarbeidet noen generell råd til organisasjonsleddene.

Den 12.mars 2020 fattet Helsedirektoratet, med hjemmel i smittevernloven § 4-1 andre ledd, vedtak om forbud mot/stengning av blant annet idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs, samt treningssentre og svømmehaller, se her. Vedtaket omfatter organisert idrettsaktivitet, enten dette skjer i privat regi, eller i regi av et organisasjonsledd i NIF.

Vedtaket gjelder fra 12. mars 2020 kl. 18:00 og til og med 26. mars 2020 med mulighet for forlengelse. Dette innebærer at idrettens kjerneaktivitet er forbudt, og at overtredelser kan straffes med bot eller fengsel. Vedtaket er hjemlet i smittevernloven, og brudd på smittevernloven kan straffeforfølges. Riksadvokaten har signalisert at eventuelle brudd på smittevernloven, og andre lovbrudd som innebærer økt fare for spredning av viruset, vil bli tatt på største alvor av påtalemyndigheten. Dette understreker alvoret i vedtaket og i situasjonen.

Riksadvokaten har signalisert at eventuelle brudd på smittevernloven, og andre lovbrudd som innebærer økt fare for spredning av viruset, vil bli tatt på største alvor av påtalemyndigheten, og har som følge av koronaviruset laget nasjonale retningslinjer for behandlingen av brudd på smittevernloven, se her: https://www.riksadvokaten.no/document/retningslinjer-for-handtering-av-smittevern-lovbrudd/

Dette understreker alvoret i vedtaket og i situasjonen.

For NIFs organisasjonsledd er det derfor svært viktig å overholde vedtaket og ikke selv organisere idrettsaktivitet, eller medvirke til at andre organiserer idrettsaktivitet, i strid med vedtaket.

NIF oppfordrer alle organisasjonsledd til å etterleve helsemyndighetenes vedtak og råd for å hindre smittespredning. Det er derfor viktig at organisasjonsledd, ansatte, tillitsvalgte og øvrige medlemmer både er kjent med vedtaket som fattet av Helsedirektoratet, og bidrar til å sikre etterlevelse av dette.

For de som trener egenorganisert, er det viktig å følge de råd og anbefalinger som gis av nasjonale og lokale helsemyndigheter.

Det er styret, som høyeste myndighet mellom årsmøter/ting, som er ansvarlig for å vurdere konsekvensen av koronavirus-situasjonen og de tiltak som må iverksettes.

Dersom det er nødvendig med vedtak fra årsmøtet, må styret innkalle til et ekstraordinært årsmøte. Dette kan, som følge av den ekstraordinære situasjonen avholdes digitalt, og NIF vil utarbeide informasjon om hvordan dette kan gjennomføres.

Les mer om gjennomføring av årsmøtet her.

 

De fleste organisasjonsledd har inngått mange ulike avtaler. Noen av avtalene pålegger organisasjonsleddet selv plikter, mens andre avtaler pålegger andre plikter overfor organisasjonsleddet. 

Eksempler på slike avtaler kan være:

  • Utleie av anlegg, eller leie av anlegg
  • Arbeidsavtaler og oppdragsavtaler
  • Samarbeidsavtaler/sponsoravtaler
  • Levering av varer og tjenester til organisasjonsleddet

Ikke alle avtaler påvirkes negativt av koronaviruset, men noen kan det.

Når avtalene gjennomgås, bør man lage en liste over de avtalene som er gjennomgått, for å få en god oversikt over dette. Dersom man ikke finner en avtale, må man kontakte avtaleparten og be om kopi. Det er i begge parters interesse at mulige negative konsekvenser av koronavirus-situasjonen blir klarlagt og håndtert.

Til hver avtale på listen bør det knyttes noen kommentarer til hvilke mulige problemer koronaviruset har skapt eller kan skape for oppfyllelsen av avtalen. Husk at organisasjonsleddet kan være den som er forpliktet til noe, men at det er like viktig å sjekke også der organisasjonsleddet har rettigheter som kan bli påvirket av koronavirus-situasjonen.

Til hver avtale bør det fremgå:

  • når avtalen ble inngått
  • hva partene har forpliktet seg til
  • når partene skal levere det de er forpliktet til
  • hvilke problemer koronavirus-situasjonen har skapt, eller kan skape,
  • hvilken mulighet organisasjonsleddet selv og den andre parten har til å gjennomføre avtalen
  • når disse problemene oppsto, eller vil kunne oppstå
  • og hvilket omfang problemene har fått, eller kan få, for eksempel hvilke økonomisk tap som kan oppstå ved mangelfull oppfyllelse av avtalen.

Etter gjennomgangen, bør de mest kritiske utfordringene løses først. Har man ansatte, er det f.eks. viktig å vurdere ev. permittering.

Kjøp av varer og tjenester vil være omfattet av alminnelig lovgivning, som vil få betydning dersom f.eks. en vare ikke kan leveres iht. avtalen som følge av koronasituasjonen. Dette skriver NHO om lovregler og korona, på sin hjemmeside.

Undersøk vilkårene i avtalen:

  • kan avtalen sies opp?
  • kan man foreta en avbestilling?
  • kan man utsette oppfyllelse av avtalen?
  • har avtalen regulert frister for oppsigelse, avbestilling, eller for å melde fra når det oppstår forhold som får betydning for muligheten til å oppfylle forpliktelsene etter avtalen?
  • har avtalen regulert om det er bestemte formelle krav til en oppsigelse osv.?
  • har avtalen regulert konsekvensene av at en av partene ikke kan gjennomføre sin forpliktelse etter avtalen?

Husk at alle parter i et avtaleforhold har en generell plikt til å redusere sitt eget tap i en situasjon der en avtale misligholdes av en av partene.

Dersom man ser at en fremtidig oppfyllelse av en avtale kan bli forhindret, bør man ta kontakt med motparten for å diskutere situasjonen.

Utgangspunktet i norsk rett er at partene er forpliktet til å oppfylle avtalens forpliktelser til den tid som er avtalt og at manglende oppfyllelse kan medføre erstatningsansvar. Det finnes imidlertid unntak fra dette utgangspunktet, og det er åpenbart at koronapandemien kan være et slikt unntak. Det betyr imidlertid ikke at et organisasjonsledd kan vise til pandemien og mene seg helt fritatt fra de forpliktelsene organisasjonsleddet har påtatt seg. Idrettslag som har avtaler som påvirkes av koronapandemien, må vurdere hver enkelt avtale konkret, og kontakte juridisk bistand ved behov.

Nedenfor gis det en generell gjennomgang av force majeure og hvilken betydning det kan få for oppfyllelse av en eksisterende avtale.  

Med «force majeure» menes ekstraordinære og upåregnelige omstendigheter utenfor partenes kontroll, som partene ikke kan avverge, og som partene heller ikke kunne forutsatt på avtaletidspunktet. Eksempler på dette er krig, naturkatastrofer, opprør og liknende.

Etter norsk rett kan force majeure frita en part fra å oppfylle kontraktsforpliktelsen og erstatningsansvar så lenge situasjonen vedvarer.

Virusutbruddet har utviklet seg i flere faser, fra det første tilfellet ble konstatert i Kina 31.12.2019, til 11.03.2020 da Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte at utbruddet er en pandemi.

Offentlige myndigheter har innført en rekke tiltak og gitt anbefalinger som berører den idrettslige aktiviteten. Den 12.03.2020 vedtok Helsedirektoratet med hjemmel i smittevernloven § 4-1 andre ledd et eget forbud som spesifikt er rettet mot idrett. Fra og med 12. mars 2020 kl. 18:00 er det etablert et forbud mot/stengning av blant annet idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs, samt treningssentre. Vedtaket gjelder fra nevnte tidspunkt og til og med 26.mars 2020 med mulighet for forlengelse. Dette innebærer at idrettens kjerneaktivitet er forbudt, og at overtredelser kan straffes med bot eller fengsel.

Om viruset er en force majeure-situasjon som kan påberopes, og i så fall fra hvilket tidspunkt, er det ikke mulig å gi et generelt svar på. Som nevnt må dette alltid vurderes konkret.

Et nasjonalt vedtak som forbyr all organisert idrettslig aktivitet som følge av en pandemi, vil i utgangspunktet utgjøre en force majeure-situasjon for avtaler som ble inngått før vedtaket ble fattet og som forutsetter gjennomføring av idrettsaktivitet.

Der det et inngått avtaler som forutsetter gjennomføring av idrettsaktivitet i perioden der det foreligger et nasjonalt forbud mot dette, vil organisasjonsledd kunne vise til force majeure som grunnlag for å kunne utsette levering, og/eller unntas for erstatningsansvar.

Ikke alle avtaler vil påvirkes av virusutbruddet og myndighetenes pålegg, og det er viktig at det vurderes konkret for den enkelte avtale om virusutbruddet eller Helsedirektoratets vedtak faktisk utgjør en force majeure situasjon som vanskeliggjør eller umuliggjør gjennomføringen av avtalen.

For avtaler med oppfyllelsesdato før Helsedirektoratets vedtak ble fattet, kan det også ha vært fattet vedtak av lokale myndigheter som påvirket partenes mulighet til å gjennomføre avtalene.

Man må undersøke avtalen for å se om en slik klausul finnes, eller om force majeure-situasjoner er beskrevet på annen måte. Det er derfor viktig å gjennomgå avtaledokumenter eller i standardvilkår som dere har fått tilsendt, eller som ligger på nett, eller i avtaledokumenter eller standardvilkår dere selv har utarbeidet.

Dersom avtalen har en force majeure-klausul, kan denne regulere ulike forhold. Partene kan f.eks. på forhånd ha bestemt at noe skal, eller ikke skal, utgjøre force majeure. Det kan også være avtalt frister en part må overholde for å varsle motparten om forholdene, og det kan være avtalt hva partene skal kunne kreve av hverandre dersom det foreligger force majeure. Dette kan være f.eks. begrensninger i adgangen til å kreve erstatning.

Virkningen av at det er inntatt en force majeure-klausul vil derfor kunne variere avhengig av typen avtale som er inngått (f.eks. kjøpekontrakter, husleieavtaler, entreprise-kontrakter, tjenestekjøp etc.), om det foreligger lover som regulerer force majeure innenfor den aktuelle avtaletypen.

Nei, force majeure er også et generelt avtalerettslig prinsipp som vil kunne påberopes selv om det ikke er regulert i avtalen. Uavhengig av om kontrakten inneholder et vilkår om force majeure eller ikke, vil en pandemi og konsekvensene av denne som gjør det umulig å oppfylle kontrakten, normalt være en slik hendelse som innebærer at det foreligger force majeure.

Det kan også være at slike tilfeller er regulert i lovgivning knyttet til den aktuelle avtaletype, eller at det på annen måte er regulert hvilke konsekvenser det har at en av partene er forhindret fra å oppfylle sin del av en avtale.

For eksempel har kjøpsloven, som gjelder for alle kjøp med mindre annet er fastsatt i lov, regulert hvordan en selger kan fritas for plikten til å oppfylle avtaler. Etter kjøpsloven § 23 har en kjøper rett til oppfyllelse av avtalen, med mindre det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller for så vidt oppfyllelse vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller.

I situasjonen der Helsedirektoratet har nedlagt forbud mot organisert idrettsaktivitet som følge av pandemien vil det foreligge force majeure for avtaler som ikke kan gjennomføres som følge av forbudet.

Det er viktig at organisasjonsledd holder seg oppdatert på eventuelle nye vedtak fra Helsedirektoratet, og eventuelle vedtak fattet av lokale myndigheter, slik at en er kjent med når idrettslaget kan gjenoppta normal aktivitet.

Selv når det ikke lenger foreligger et forbud etter smittevernloven, kan det fremdeles foreligge råd fra offentlige helsemyndigheter om å ikke drive idrettsaktivitet som følge av pandemien. Dette vil kunne medføre at medlemmer, frivillige og publikum ikke ønsker å delta på idrettslig aktivitet, og pandemien vil derfor fremdeles kunne være til hinder for at organisasjonsleddet kan oppfylle sine forpliktelser etter inngåtte avtaler.

Dersom organisasjonsleddets egen ytelse blir påvirket av en force majeure- situasjon, må man si fra til den andre avtaleparten så raskt som mulig, slik at denne kan begrense sitt eget tap. Deretter må man gå i dialog med avtaleparten for å se om det er mulig å bli enige om en annen løsning. Hvis pandemien vil påvirke en annen parts ytelse overfor organisasjonsleddet, bør man også ta kontakt med den andre parten for å forsøke å løse situasjonen.

Dette varierer fra de forskjellige avtaletypene. F.eks. har kjøpsloven og husleieloven regler som regulerer virkningene av en force majeure-situasjon. Som generell hovedregel vil en part som blir forhindret fra å oppfylle en avtale pga. pandemien, bli fritatt for plikten til oppfyllelse helt eller delvis. I hvor stor grad avtaleparten kan komme seg ut av forpliktelsene etter avtalen, eller få utsatt eller redusert sine plikter vil avhenge av eventuell lovgivning, hva som står i avtalen og den konkrete situasjonen. Det er derfor viktig å lese avtalen og få oversikt over leveringsvilkår, oppsigelsesvilkår mm. Ved behov bør en engasjere advokat. Dersom en avtalepart kunne forutsett problemene som pandemien skaper, vil det tale mot at parten blir fritatt for ansvar. Dette kan være tilfelle dersom avtalen ble inngått på et tidspunkt der det allerede var kjent at det var omfattende spredning av viruset i Norge. 

Først og fremst må det vurderes om det er mulig å oppfylle en fremtidig avtale, eller om det er en risiko for at avtalen ikke kan oppfylles som følge av pandemien. Er dette usikkert, er anbefalingen å vente med å inngå kontrakten. Force majeure kan ikke påberopes i en situasjon der den ekstraordinære situasjonen og konsekvensene av denne er kjent på avtaletidspunktet. Blir kontrakten likevel inngått, må det inntas en oppsigelsesadgang ev. også tas et eksplisitt forbehold knyttet til problemer som koronapandemien kan medføre. Avtalepartene bør diskutere dette spesifikt og sikre at avtalen er tydelig på både hva som skal utgjøre en hindring, når og hvordan en slik hindring kan gjøres gjeldende, og hva konsekvensene av en hindring skal være.

Permitteringsreglene gjelder bare for arbeidstakere, og ikke oppdragstakere. En avtale med et enkeltpersonsforetak er ikke en arbeidsavtale.

Dersom et organisasjonsledd har inngått en oppdragsavtale, er det avtalen som regulerer rettighetene og pliktene mellom partene, og som også vil være bestemmende for hvilke konsekvenser korona virus-situasjonen vil få for avtaleforholdet. Det kan være at avtalen inneholder en oppsigelsesklausul eller en force majeure-klausul, se mer om dette overfor.

Mange oppdragstakere får inntektsgrunnlaget sitt svekket/bortfalt som følge av korona virus-situasjonen. Av hensyn til disse, og av hensyn til at idretten er tjent med at disse er tilgjengelige for oppdrag fra idretten når normal aktivitet kan gjenopptas, bør organisasjonsleddet alltid vurdere hvilke alternativer som foreligger.

Et alternativ til en oppsigelse/avslutning av avtalen, vil være å utsette ytelsene til et senere tidspunkt, eller å endre avtalen, slik at tjenesten ytes på en annen måte. Dreier det seg om en trener for en lagidrett, kan det være aktuelt å avtale at leveringen av tjenesten skjer på et senere tidspunkt, eller at treneren i stedet utfører andre oppgaver. Dette kan være f.eks. utarbeidelse av individuelle treningsopplegg, eller å gjennomføre samlinger eller opplæringstiltak gjennom digitale verktøy.

Organisasjonsleddet bør gå i dialog med den enkelte oppdragstaker for sammen å finne gode løsninger, også på lengre sikt.

Dette vil være regulert ulikt i forsikringsavtaler. Skaff derfor oversikt over organisasjonsleddets forsikringer og undersøk om force majeure eller andre lignende omstendigheter, er omtalt. Dersom organisasjonsleddet selv eier anlegg ev. gjennom datterselskaper, må også forsikringsavtalene knyttet til anlegget vurderes. Dersom idrettsanlegg må stenges og organisasjonsleddet derfor taper inntekter, må det avklares om det finnes en avbruddsforsikring som kan dekke deler av tapet. Det samme gjelder dersom arrangementer må avlyses.