Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Norsk idrett har et estimert nettotap på 1,5 milliarder kroner grunnet koronakrisen

Grafikk tap i idretten_612.jpg

Norges idrettsforbund har gjennomført en landsomfattende kartlegging av de samlende konsekvensene av koronasituasjonen for norsk idrett. Den indikerer at idretten foreløpig har tapt 1,5 milliarder kroner. En konsekvens av krisen er at fire av ti idrettslag vurderer en varig reduksjon av aktivitetstilbudet. Innsikten er brukt som grunnlag for NIFs innspill til treffsikre støttetiltak i revidert nasjonalbudsjett.

 

Tallenes tale er klar fra en landsomfattende kartlegging av idrettens økonomiske tap i forbindelse med koronakrisen for månedene februar-juni 2020.  

Nesten én milliard tapt for idrettslagene

Basert på innrapporterte tall fra ca 1/3 av alle landets idrettslag, er det så langt estimert et totalt estimert nettotap på 972 millioner kroner. Antall idrettslag som har registrert sine kostnader innehar 57 prosent av den totale medlemsmassen i idrettens medlemssystem. Nesten 40 prosent av idrettslagene, oppgir at en varig reduksjon av aktivitetstilbudet er aktuelt for å komme gjennom krisen og 23 prosent har oppgitt at ytterligere permitteringer er et aktuelt tiltak. Tapene er i hovedsak knyttet til arrangementer, bortfall av andre inntekter og til drift av egne anlegg.

- En stor andel av norske idrettslag drives utelukkende på frivillig basis, og undersøkelsen viser den prekære likviditetssituasjonen mange idrettslag er i. Norges idrettsforbund har brukt denne innsikten for å gi myndighetene innspill til treffsikre tiltakspakker i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er behov for at tiltakene både er tuftet på norsk idretts inntektsmodell og at de når raskt ut til alle idrettslagene som nå opplever alvorlige likviditetsutfordringer, uttaler idrettspresident Berit Kjøll.

- Jeg opplever at kulturminister Abid Raja har lyttet til våre innspill. Arrangementsordningen vil ifølge statsråden utvides både i tid, økonomiske ramme og innretning for å kompensere for tapte arrangementsinntekter og endringene ser ut til å ha tilbakevirkende kraft. Det er positivt. I morgen får vi se de konkrete endringene og helheten i ordningen, og eventuelle andre støttetiltak vi har spilt inn til revidert nasjonalbudsjett. Det ser vi frem til, sier Kjøll.

Særforbundene har tapt 107 millioner

53 av totalt 55 særforbund har rapportert inn et samlet estimert tap på ca. 107 millioner kroner for månedene februar til juni. Tapte inntekter i forbindelse med arrangementer, og reduserte sponsorinntekter er noen av faktorene som påvirker særforbundenes økonomiske situasjon. Så langt har om lag 30 prosent av særforbundene valgt å gå til permitteringer. Andelen er høyest i de største særforbundene. Totalt er nesten halvparten av alle ansatte i særforbundene permittert.

Mørketall for øvrige økonomiske tap i idretten

Selskap hvor idretten har et eierskap eller en interesse, er utelatt fra NIFs oversikt. Mange av disse selskapene har også lidd store tap. Tallgrunnlaget for innrapporterte tap fra idrettsråd, idrettskretser og særkretser er for snevert til å gi et treffsikkert tapsestimat for disse organisasjonsleddene i norsk idrett.   

- Vi har ikke presise tapstall fra selskap der idretten har interesser eller eierskap og vi har få registreringer fra andre organisasjonsledd. I tillegg vet vi at mange idrettslag sliter med innbetalinger av treningsavgifter som følge av nedstengningen av norsk idrett. Vårt totale tapsestimat på 1,5 milliarder for norsk idrett er derfor nøkternt og det beste estimatet vi kan gi på nåværende tidspunkt, sier Kjøll.

NIFs innspill til revidert statsbudsjett

NIF har på bakgrunn av kartleggingen av de samlende økonomiske konsekvensene spilt inn følgende fire behov knyttet til revidert nasjonalbudsjett og som er relatert til koronasituasjonen:

  • Arrangementsordningen må i første omgang forlenges til 31. august. Den må inkludere kompensasjon for inntektsbortfall for klubber og lag som dugnader, leieinntekter, bidrag fra det lokale næringslivet, kiosksalg, parkeringsavgifter og lignende slik at idrettslagene er best mulig intakt og kommer raskt i gang med sine aktivitetstilbud.
  • Kompensasjonsordningen til næringslivet må favne bredere slik at flere klubber og lag som driver utstrakt næringsvirksomhet kan omfattes av ordningen, i tråd med Stortingets beslutning.
  • En likviditetspakke i størrelsesorden 300 millioner kroner i grasrotstøtte til idrettslagene.
  • En tiltakspakke på 50 millioner, øremerket utøvere og lag som rammes av utsettelsen av OL og Paralympics.