Påtalenemndas sak 14/24
Parter: [Særforbund] v/[medlem] mot A
Sammendrag:
[Særforbund] v/[medlem] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a, i form av brudd på særforbundets regelverk.
Påtalenemnda fant at A hadde begått grove overtredelser av særforbundets regelverk og følgelig hadde brutt NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a.
Anmodningen om påtale ble tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 21/24
Parter: [Medlem] mot [idrettslag], gruppestyre i [idrettslag], daglig leder i [idrettslag], samt medlemmer av hovedstyre og administrasjon i [idrettslag]
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av [idrettslag] gruppestyre i [idrettslag], daglig leder i [idrettslag], samt medlemmer av hovedstyre og administrasjon i [idrettslag] for brudd på NIFs sanksjonsregelverk, herunder mangelfull saksbehandling av varslingssak, distribusjon av uriktige påstander og trakassering/sjikane.
Påtalenemnda fant at håndtering av interne klubbkonflikter, herunder påståtte saksbehandlingsfeil som ikke direkte bryter med eller kan relateres til idrettens sanksjonsbestemmelser, ikke faller inn under påtalenemndas mandat. Når det gjaldt øvrige anførsler, viste påtalenemnda til at disse ikke ligger innenfor kjerneområdet for idrettens disiplinærordning og at interne konflikter bør søkes løst internt i idrettslaget.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 6/24
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a.
Påtalenemnda fant at A hadde utvist en upassende atferd, men kom etter en samlet vurdering til at det ikke var grunnlag for å fremme påtale i saken.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 25/24
Parter: [Idrettslag] mot styret i [særforbund], A, B og [utvalg] i [særforbund]
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av styret i [særforbund], A, B og [utvalg] i [særforbund] for trakassering av [idrettslag].
Påtalenemnda fant at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at det forelå straffbare forhold i saken.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 22/24
Parter: [Idrettskrets] mot A
Sammendrag:
[Idrettskrets] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav d, økonomiske misligheter. Grunnlaget for anmodningen var at A var domfelt for grovt underslag mot [idrettslag].
Påtalenemnda fant at A hadde opptrådt med tilstrekkelig grad av skyld, og overtrådt NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav d.
Anmodningen om påtale ble tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 31/24
Parter: [Medlem] mot A, B og C
Sammendrag:
[Medlem] [Medlem] anmodet om påtale av A, B og C for uredelig eller uhøvisk opptreden i form av trakassering/mobbing, usaklig forskjellsbehandling og falske anklager.
Påtalenemnda konstaterte at [medlem] ikke hadde gyldig medlemskap i et idrettslag i NIF, og derfor ikke fylte vilkårene for å anmode påtalenemnda om påtale, jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-12-1 (1) bokstav b.
Anmodningen om påtale ble derfor ikke tatt til behandling.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 15/24
Parter: Åtte enkeltmedlemmer mot A
Sammendrag:
NIFs påtalenemnd mottok åtte anmodninger om suspensjon og påtale av A for «svært usportslig og upassende opptreden» under et arrangement.
Påtalenemnda kom under tvil til at forholdet som det var funnet bevismessig dekning for, det vil si kjefting/klaging på dommer og på arrangementet, ikke utgjorde en straffbar handling etter NIFs sanksjonsregelverk.
Anmodningen om suspensjon og påtale ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 26/24
Parter: [Idrettslag] mot syv medlemmer
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av syv medlemmer for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b og i.
Påtalenemnda fant at saken ikke egnet seg for behandling i NIFs påtalenemnd. Det ble i den forbindelse lagt vekt på at saken, som omhandlet enkeltmedlemmer i idrettslaget, normalt er et klubbanliggende. Videre ble det lagt vekt på at saken var brakt inn for [organ] i [særforbund] og at [idrettslag] unnlot å selv bringe saken inn for [organ] i [særforbund], og [idrettslag] derfor ikke hadde brukt systemet i [særforbund] uttømmende.
Anmodningen om påtale ble avvist.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 17/24
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for økonomiske misligheter i form av forfalskning av tre sponsorkontrakter og underslag.
Påtalenemnda konstaterte at en sak må være tilfredsstillende opplyst for at nemnda skal kunne ta saken til behandling. I dette tilfellet fant nemnda at grunnleggende informasjon i saken ikke forelå, til tross for at nemnda hadde gjort gjentatte forsøk på å få opplyst saken. Saken var ikke tilfredsstillende opplyst, og påtalenemnda hadde derfor ikke grunnlag for å fatte en påtalemessig avgjørelse.
Anmodningen om påtale ble avvist.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 23/24
Parter: Ukjent organisasjonsledd mot A
Sammendrag:
Påtalenemnda mottok en anmodning om suspensjon og påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk. Det fremgikk ikke av anmodningen hvilket organisasjonsledd som hadde sendt inn anmodningen, og påtalenemnda fikk ikke brakt på det rene hvilket organisasjonsledd det var snakk om tross gjentatte forsøk.
Påtalenemnda konstaterte at en sak må være tilfredsstillende opplyst for at nemnda skal kunne ta saken til behandling. I dette tilfellet fant nemnda at grunnleggende informasjon i saken ikke forelå, til tross for at nemnda hadde gjort gjentatte forsøk på å få opplyst saken. Påtalenemnda hadde derfor ikke grunnlag for å ta saken til realitetsbehandling.
Anmodningen om suspensjon og påtale ble avvist.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 13/24
Parter: [Medlem] mot A
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av A for uredelig eller uhøvisk opptreden i form av brudd på taushetsplikt i forbindelse med utsendelse av en e-post.
Påtalenemnda oppfattet As formulering som ubetenksom og uheldig, men ikke som et grep for å krenke [medlem]. Påtalenemndas konklusjon var at As e-post ikke var tilstrekkelig alvorlig til å kvalifisere til et brudd på NIFs sanksjonsregelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 18/24
Parter: [Medlem] mot A
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av A for uredelig eller uhøvisk opptreden i form av krenkende atferd og verbale angrep mot flere personer i [idrettslag].
Påtalenemnda konstaterte at det ikke forelå noen bevis, og viste til at nemnda selv ikke har hjemler eller ressurser til selvstendig å etterforske saker.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til behandling.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 4/24
Parter: [Medlem] mot [utvalg] og [tillitsvalgt] i [særforbund]
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av [utvalg] og [tillitsvalgt] i [særforbund] for økonomiske misligheter og annen uredelig eller uhøvisk opptreden.
Påtalenemnda fant at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at [særforbund] eller noen som har opptrådt på vegne av [særforbund], hadde gjort seg skyldig i noen forhold som er regnet opp i straffebestemmelsene i NIFs sanksjonsregelverk § 1-4.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 20/24
Parter: [Medlem] mot A, B og C
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av to trenere og styreleder i [idrettslag] for trakassering/mobbing, usaklig forskjellsbehandling og falske anklager.
Anmodningen inneholdt også en klage over vedtak fra [idrettslag] om fratakelse av [medlems] medlemskap i idrettslaget. Denne delen av anmodningen ble avvist av påtalenemnda under henvisning til at nemnda ikke har mandat til å behandle klager over vedtak.
Når det gjaldt de øvrige anførslene fant påtalenemnda at [medlem] ikke hadde henvendt seg til [idrettslag] om disse før inngivelsen av anmodningen om påtale. Påtalenemnda viste til at nemnda ikke er et varslingsmottak eller etterforskningsorgan, og la til grunn at [medlem] først måtte henvende seg til [idrettslag] om de aktuelle forholdene. Påtalenemnda påpekte videre at [medlem], ved ev. ny anmodning om påtale etter idrettslagets behandling, måtte foreta en individualisering av de påståtte straffbare handlingene.
Anmodningen om påtale fra [medlem] ble avvist.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 1/24
Parter: [Medlem] mot A, B og C
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av daglig leder, styreleder og nestleder i idrettslaget og anførte at disse hadde utsatt [medlem] for ulovlig gjengjeldelse som følge av at [medlem] hadde varslet om kritikkverdige forhold i idrettslaget.
Påtalenemnda gjorde gjentatte forsøk på å få saken tilstrekkelig konkretisert og opplyst av [medlem], men dette ble ikke imøtegått av [medlem]. Påtalenemnda fant derfor at saken ikke var tilstrekkelig opplyst, og at det ikke var grunnlag for å fatte en påtalemessig avgjørelse.
Anmodningen om påtale fra [medlem] ble avvist.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 1/24
Parter: [Medlem] mot A, B og C
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av daglig leder, styreleder og nestleder i idrettslaget og anførte at disse hadde utsatt [medlem] for ulovlig gjengjeldelse som følge av at [medlem] hadde varslet om kritikkverdige forhold i idrettslaget.
Påtalenemnda gjorde gjentatte forsøk på å få saken tilstrekkelig konkretisert og opplyst av [medlem], men dette ble ikke imøtegått av [medlem]. Påtalenemnda fant derfor at saken ikke var tilstrekkelig opplyst, og at det ikke var grunnlag for å fatte en påtalemessig avgjørelse.
Anmodningen om påtale fra [medlem] ble avvist.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 12/24
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a), b) og j). Det ble anført at A, som var trener i idrettslaget, hadde trakassert utøvere ved å utøve et utilbørlig slankepress og ved utskjelling/kjefting og forskjellsbehandling. A var blitt sagt opp fra stillingen som trener i idrettslaget.
Påtalenemnda fant ikke grunnlag for påtale av A, og viste blant annet til at saken var hensiktsmessig og forholdsmessig håndtert i arbeidsgiversporet og at det ikke var nødvendig med ytterligere reaksjoner.
Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 9/24
Parter: [Idrettskrets] mot A og B
Sammendrag:
[Idrettskrets] anmodet om påtale av A og B for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a), b) og j) gjennom påstått urettmessig bruk av [idrettsanlegg].
Påtalenemnda fant ikke grunnlag for å reise påtale i saken, og viste til at det heftet tvil om sentrale, bevismessige forhold i saken.
Anmodningen om påtale fra [idrettskrets] ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 7/24
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for seksuelt krenkende atferd mot flere mindreårige utøvere i strid med NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b. A var trener i idrettslaget.
A ble av [lagmannsrett] domfelt for seksuell handling med barn under 16 år og seksuelt krenkende atferd overfor barn under 16 år, til fengsel i ett år og åtte måneder.
Påtalenemnda fant at A hadde opptrådt med tilstrekkelig grad av skyld, og at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a, b og j.
Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 10/23
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for fem ulike forhold som ble anført å utgjøre brudd på NIFs sanksjonsregelverk, herunder at A, som hadde hovedansvar for en sommerskole, overlot ansvaret til idrettslagets styre uten å informere om planene, for snoking i medlemsregister, for snoking i e-postkorrespondanse, for trakasserende innlegg på idrettslagets nettside og for forstyrrende og provoserende oppmøte på trening.
Påtalenemnda fant at alle forholdene, unntatt forholdet knyttet til trakasserende innlegg på idrettslagets nettside, var foreldet. Når det gjaldt anførselen om trakasserende innlegg på idrettslagets nettside, fant påtalenemnda at forholdet utgjorde et brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav j.
Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 8/24
Parter: [Medlem] mot A
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av A for diskriminerende eller hatefull ytring i forbindelse med en podcast på NRK.
Påtalenemnda fant at ytringen ikke hadde tilknytning til idrettslig aktivitet og derfor ikke kunne pådømmes av idrettens organer.
Anmodningen om påtale fra [medlem] ble avvist.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 8/23
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav d, ved at A skulle ha begått gjentatte underslag fra idrettslaget på til sammen kr. 181 235,- ved å benytte lagets bankkonto til private overføringer, overføringer til egen konto, til nærstående og ved private uttak i minibank. A var på det aktuelle tidspunktet styreleder for idrettslaget.
A ble av [tingrett] domfelt for grovt underslag til betinget fengsel i 30 dager. Det fremgår av dommen at A erkjente straffeskyld.
Påtalenemnda fant at A hadde opptrådt med tilstrekkelig grad av skyld, og at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav d).
Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 11/23
Parter: [Særforbund] mot A
Sammendrag:
[Særforbund] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk i forbindelse med en hendelse i [idrettsanlegg], ved at A, som var tilskuer, skulle ha begått en fysisk handling mot en dommer. Det var uenighet mellom sakens parter om hva den fysiske handlingen konkret bestod i.
Påtalenemnda fant ikke tilstrekkelige holdepunkter for at handlingen utgjorde «rettsstridig vold», jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b, men derimot at handlingen utgjorde et brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav j.
Anmodningen om påtale fra [særforbund] ble tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 3/24
Parter: [Særforbund] mot A
Sammendrag:
[Særforbund] anmodet om påtale av A for å ha utøvet rettsstridig vold under konkurranse, jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b.
Påtalenemnda fant at det ikke var tilstrekkelig bevist at A hadde slått [utøver] med knyttet hånd som anført av [særforbund], og at det i alle tilfelle var en reaksjon, i kampens hete, på [utøvers] slag mot As eget hode.
Anmodningen om påtale fra [særforbund] ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 3/23
Parter: [Medlem] mot A
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av A for brudd på straffebestemmelsene i NIFs sanksjonsregelverk som følge av rettsstridig vold og trusler. A bestred forholdene.
Påtalenemnda kom etter en samlet vurdering til at det ikke var grunnlag for å begjære påtale mot A. Det ble vist til at partene var uenige om de faktiske forholdene og at bevisbildet var sprikende. Påtalenemnda la også en viss vekt på at det var en konflikt mellom partene som kunne påvirke hvordan de oppfattet situasjoner og valgte å omtale hverandre.
Anmodningen om påtale fra [medlem] ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 3/22
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav d) (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav d)), ved at A i perioden 2019-2021 skulle ha begått gjentatte underslag på til sammen 293 000 kroner fra en gruppe i idrettslaget ved å benytte gruppens bankkonto til å betale private regninger. A var på tidspunktet for de aktuelle handlingene leder av gruppen.
A ble av [tingrett] domfelt for underslaget til ubetinget fengsel i 75 dager, samt til å betale erstatning til idrettslaget for den del av det underslåtte beløp som ikke tidligere var tilbakebetalt. Det fremgår av dommen at A erkjente straffeskyld.
Påtalenemnda fant at A hadde opptrådt med tilstrekkelig grad av skyld, og at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav d).
Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 7/23
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a), b) og e), for å ha utnyttet sin stilling og tillit som trener til å ha seksuell omgang med en utøver.
A ble for forholdet domfelt for overtredelse av straffeloven § 295 ved [tingrett].
Påtalenemnda gjorde gjeldende at A hadde opptrådt med tilstrekkelig grad av skyld, og at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a), jf. NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep pkt. 1, 2, 3 og 7, og bokstav b). Påtalenemnda fant ikke bevismessig dekning for at A hadde brutt NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav e).
Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 5/23
Parter: [Medlem] mot , [idrettskrets] og fire personer
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av [idrettskrets] og fire personer for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav e, for å ha gitt villedende opplysninger eller forklaringer om [medlem] i perioden fra og med 2019 og frem til februar 2023.
Anmodningen om påtale fra [medlem] ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 9/23
Parter: [Medlem] mot A
Sammendrag:
NIFs påtalenemnd mottok en anmodning om påtale fra [medlem] i august 2023. Påtalenemnda mottok også en anmodning om påtale fra [medlem] i januar 2022. I forbindelse med påtalenemndas behandling av saken fra 2022, ble [medlem] orientert om at anmodningen om påtale var mangelfull og bad om en konkretisering av saken på flere punkter. [Medlem] valgte i stedet å trekke anmodningen i februar 2022, og saken ble derfor avsluttet fra påtalenemndas side ved vedtak i mai 2022 (påtalenemndas sak 6/22).
Ved gjennomgang av saken fra 2023, fant påtalenemnda at saken i det vesentlige stod i samme stilling som i 2022. Påtalenemnda viste i den forbindelse til at saken syntes å gjelde de samme forhold som ble anmodet påtalt i 2022 og at det ikke fremkom nye opplysninger av vekt.
Påtalenemnda besluttet på denne bakgrunn å avvise den nye anmodningen om påtale.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 32/22
Parter: [Idrettslag X] mot A, B, C, [særforbund] og [idrettslag Y]
Sammendrag:
[Idrettslag X] anmodet om påtale av tre tidligere medlemmer (A, B og C), [særforbund] og [idrettslag Y], for overtredelse av NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a og j (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a og j). Oppsummert anførte [idrettslag X] som grunnlag for påtaleanmodningen at de tre tidligere medlemmene A, B og C hadde misbrukt sine medlemskap og tillitsverv og/eller tilganger i [idrettslag X], til å overføre flere titalls medlemmer fra [idrettslag X] til [idrettslag Y], uten tillatelse, uten medlemmenes ønske eller annen gyldig grunn.
Påtalenemnda la i saken avgjørende vekt på informasjon inngitt av [særforbund], som opplyste at alle regler var overholdt for overgangene, at hvert enkelt av de aktuelle medlemmene var blitt kontaktet personer og at samtlige medlemmer som nå var medlem av [idrettslag Y], ønsket overgangen. Påtalenemnda fant at siden [særforbund] ikke fant lovbrudd i eget regelverk, måtte dette klart trekke i retning av et negativt påtalevedtak.
Anmodningen om påtale fra [idrettslag X] ble derfor ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 6/23
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b og brudd på retningslinjene mot seksuell trakassering og overgrep i idretten.
Påtalenemnda la til grunn at A hadde kommunisert på en seksualisert måte med fornærmede gjennom tekst og bilder på Snapchat, og fant at A hadde brutt retningslinjene mot seksuell trakassering og overgrep i idrett ved å tillate en seksualisert og intim kommunikasjonsform med fornærmede. Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a, jf. retningslinjene mot seksuell trakassering og overgrep i idretten nr. 1, 2, 3, 6 og 8, og bokstav b.
Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 1/23
Parter: [Særforbund] mot [idrettslag]
Sammendrag:
[Særforbund] anmodet om påtale av [idrettslag] for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og/eller bokstav j (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b og/eller bokstav j). De straffbare handlingene var angivelig knyttet til at [idrettslag], som arrangør av [arrangement], misligholdt en betalingsforpliktelse overfor [aksjeselskap], og at [idrettslag] ikke har gjennomført [arrangement] til tross for mottatt tilskudd fra [kommune]. [Idrettslag] bestred overfor påtalenemnda skyld for de anmeldte handlinger.
Påtalenemnda vurderte saken og fant ikke grunnlag for påtale. Etter påtalenemndas vurdering fremstod saken som en sivilrettslig uenighet knyttet til en betalingsforpliktelse, og nemnda fant det klart at det ikke rammes av NIFs sanksjonsregelverk å innrette seg slik man finner det hensiktsmessig i sivilrettslig sammenheng. Det var heller ikke åpenbart at [idrettslag] hadde opptrådt kritikkverdig ved å bestride kravet i utgangspunktet, og det hadde ikke fremkommet opplysninger som skulle tilsi at [idrettslag], ved å posisjonere seg slik de hadde gjort, hadde overtrådt NIFs sanksjonsregelverk. Når det gjaldt anførselen om ikke gjennomført arrangement, ble heller ikke dette ansett rammet av NIFs sanksjonsregelverk. Det var ikke opplyst om kritikkverdige handlinger knyttet til dette.
Anmodningen om påtale fra [særforbund] ble derfor ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 36/22
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b), ved at A hadde sendt meldinger/bilder/videosnutter med seksualisert innhold til flere mindreårige utøvere og hatt seksuell omgang med to utøvere. A stilte seg overfor påtalenemnda uforstående til påstandene som var fremsatt i anmodningen om påtale, samtidig som de faktiske forholdene i saken ikke ble bestridt.
Etter en samlet vurdering av bevisene, fant påtalenemnda det bevist at A hadde hatt seksuell omgang med to utøvere og at A hadde sendt meldinger/bilder/videosnutter med seksualisert innhold til utøverne. A hadde brutt flere punkter i «Retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep i idretten», vedtatt av Idrettsstyret i september 2010. Påtalenemnda fastslo at retningslinjene er «vedtak» og dermed kan brukes i sanksjonsøyemed, jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav a, og fant det videre klart at A hadde opptrådt slik at «det klart kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse», jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav j.
Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 1/22/1 til 1/22/12
Påtalenemnda mottok 12 anmodninger om påtale fra [medlem] rettet mot til sammen ti personer. Den innholdsmessige sammenhengen medførte at påtalenemnda besluttet å behandle sakene samlet.
Sak 1/22/1
Parter: [Medlem] mot syv personer
Sammendrag:
Saken gjaldt ulike forhold i forbindelse med gjennomføring av et ekstraordinært forbundsting i [særforbund], og behandling av en mistillitssak mot [medlem]. [Medlem] anmodet om påtale av til sammen syv personer, og anførte at et innlegg på forbundstinget krenket privatlivets fred og inneholdt usanne og ærekrenkende beskyldninger om grovt kritikkverdige forhold egnet til å skade en annens gode navn. På denne bakgrunn anførte [medlem] at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk», bokstav e og bokstav j.
Selv om påtalenemnda viste forståelse for at innlegget opplevdes ubehagelig for [medlem], fant påtalenemnda at innlegget inneholdt kritikk som underbygde mistillitsforslaget mot [medlem]. Etter påtalenemndas vurdering var innlegget ikke sjikanerende, og fant at innlegget lå innenfor hva som må aksepteres av karakteristikker om en persons atferd under et offentlig ordskifte. Nemnda viste i den forbindelse til at det må gis en romslig margin før rene meningsytringer o.l. anses straffverdige. Etter en konkret vurdering fant påtalenemnda at forholdet ikke var rammet av NIFs sanksjonsregelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/2
Parter: [Medlem] mot syv personer
Sammendrag:
Saken baserte seg på en klage sendt til Datatilsynet og gjaldt påstand om flere brudd på personvernlovgivningen. [Medlem] anmodet om påtale av til sammen syv personer, og anførte brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» og bokstav j, samt NIFs «Norm for behandling av personopplysninger og informasjonssikkerhet i idretten».
Påtalenemnda konstaterte at brudd på sivilrettslig lovgivning, her personvernlovgivningen, som sådan ikke rammes av NIFs sanksjonsregelverk, og at Datatilsynet er rett organ for behandling av anførslene om brudd på personvernlovgivningen. De aktuelle forholdene måtte derfor vurderes opp mot straffebudene i NIFs sanksjonsregelverk. Påtalenemnda fant det klart at forholdene ikke var rammet av NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b og j. Når det gjaldt § 1-4 (1) bokstav a, konstaterte nemnda at et eventuelt brudd på NIFs norm for behandling av personopplysninger og informasjonssikkerhet i idretten ikke kunne medføre straffansvar.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/3
Parter: [Medlem] mot syv personer
Sammendrag:
Saken gjaldt utsendelse av saksdokumenter til ekstraordinært forbundsting i [særforbund]. [Medlem] anførte at saksdokumentene inneholdt uriktig og villedende informasjon, som høyst sannsynlig påvirket saksbehandlingen og avstemmingen under det ekstraordinære forbundstinget, og anførte brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk», bokstav e og bokstav j.
Påtalenemnda fant etter en konkret vurdering at det ikke forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk. Etter nemndas vurdering var det ikke ført tilstrekkelige bevis for de påståtte straffbare handlingene, som uansett ikke var tilstrekkelig individualisert til at skyldkravet kunne anses oppfylt. Under enhver omstendighet kunne ikke påtalenemnda se at den type opplysninger det var snakk om var av en slik karakter at eventuelle feil skulle medføre straffansvar etter NIFs sanksjonsregelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/4
Parter: [Medlem] mot syv personer
Sammendrag:
Saken gjaldt påstand fra [medlem] om at forbundsstyret i [særforbund] ble innkalt til i alt elleve e-postbehandlinger av styresaker fra forbundets generalsekretær, og at åtte av disse var i strid med særforbundets lov. [Medlem] anførte i den forbindelse at de aktuelle sakene som skulle behandles var av en slik alvorlig karakter at det ikke var forsvarlig med styrebehandling, herunder at det forelå saksbehandlingsfeil, og at vedtakene derfor måtte kjennes ugyldige. [Medlem] argumenterte for at de syv som var anmodet påtalt, som utgjorde et flertall i det daværende forbundsstyret, måtte holdes ansvarlig for generalsekretærens brudd på bestemmelsene om styrebehandling, og at de skulle straffes for brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk», bokstav e og bokstav j.
Påtalenemnda bemerket at det falt utenfor nemndas mandat å prøve gyldigheten av styrevedtak, og at dette heller ikke kunne prøves av NIFs domsorganer. Videre bemerket påtalenemnda at det fremstod som uklart hvilke straffbare handlinger de som var anmodet påtalt skulle ha begått, og at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for de påståtte straffbare handlingene. De påståtte straffbare handlingene var heller ikke tilstrekkelig individualisert, og det forelå ikke tilstrekkelig grad av skyld. Under enhver omstendighet kunne ikke påtalenemnda se at eventuelle feil var av en slik karakter at det kunne medføre straffansvar etter NIFs regelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/5
Parter: [Medlem] mot syv personer
Sammendrag:
Saken gjaldt anførsler om mangelfull og uriktig protokollføring av styrevedtak, og har sammenheng med påtalenemndas sak 1/22/4. [Medlem] anførte blant annet at de som var anmodet påtalt hadde hindret riktig protokollføring av sannsynlig brudd på personvernlovgivningen, NIFs lov og [særforbunds] lov, og forsettlig hindret styrets mindretall i å protokollføre sine dissenser. Det ble videre anført at en konkret protokoll fra et styremøte var forsettlig ført mangelfullt, samt at protokollføringen var så mangelfull og feilaktig at det kunne vurderes som dokumentforfalskning. På bakgrunn av dette påberopte [medlem] brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk», bokstav e og bokstav j.
Påtalenemnda bemerket at det falt utenfor nemndas mandat å prøve gyldigheten av protokollføringen i et styre, og at dette heller ikke kunne prøves av NIFs domsorganer. Videre bemerket nemnda at det fremstod som uklart hvilke straffbare handlinger de som var anmodet påtalt skulle ha begått, og at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for de påståtte straffbare handlingene. De påståtte straffbare handlingene var heller ikke tilstrekkelig individualisert, og det forelå ikke tilstrekkelig grad av skyld. Under enhver omstendighet kunne ikke påtalenemnda se at eventuelle feil var av en slik karakter at det kunne medføre straffansvar etter NIFs regelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/6
Parter: [Medlem] mot to personer
Sammendrag:
Saken knyttet seg til en prosess i forbindelse med oppsigelse av landslagssjef og landslagstrener for [landslaget]. [Medlem] anførte at oppsigelsene var i strid med et vedtak fattet av forbundsstyret i [særforbund] og avtalene med landslagsutøverne, som medførte at landslaget ble oppløst, og at det derfor forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a.
Påtalenemnda bemerket at det fremstod som uklart både om landslagssjef og landslagstrener faktisk ble oppsagt, og hvorvidt en eventuell oppsigelse rent faktisk var i strid med vedtaket fra forbundsstyret. Etter påtalenemndas vurdering var anmodningen om påtale uklar både når det gjaldt angivelsen av de faktiske forhold og hva det påståtte straffbare forhold bestod i. Påtalenemnda bemerket at eventuelle feil begått i forbindelse med håndteringen av personalsaken under enhver omstendighet ikke var av en slik karakter at det kunne medføre straffansvar etter NIFs sanksjonsregelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/7
Parter: [Medlem] mot én person
Sammendrag:
Saken gjaldt påstand om at leder av kontrollkomiteen i [særforbund] misbrukte sitt tillitsverv til å fremsette personlig politisk motiverte påstander med usanne og ærekrenkende beskyldninger mot [medlem] om grovt kritikkverdige forhold under ekstraordinært forbundsting. På denne bakgrunn anførte [medlem] at vedkommende han anmodet påtalt skulle straffes for brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk», bokstav e og bokstav j.
Påtalenemnda gav uttrykk for forståelse for at innlegget var ubehagelig for [medlem]. Etter påtalenemndas vurdering lå imidlertid innlegget innenfor det som må aksepteres av karakteristikker om en persons atferd under det offentlige ordskiftet. Nemnda fant at innlegget ikke var sjikanerende, og fremhevet under henvisning til NIFA-2012-1 at det må gis en romslig margin før rene meningsytringer o.l. anses straffverdig. På denne bakgrunn fant påtalenemnda det klart at forholdet ikke var rammet av NIFs sanksjonsregelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/8
Parter: [Medlem] mot syv personer
Sammendrag:
Saken gjaldt ulike anførsler knyttet til prosessen frem mot ekstraordinært forbundsting i [særforbund], hvor forbundstinget behandlet en sak om mulig mistillit mot [medlem]. Ettersom flere av [medlem] sine anførsler i saken også var fremsatt i andre saker i sakskomplekset, avgrenset påtalenemnda sin behandling i sak 1/22/8 til kun å omfatte en anførsel om at minst tre personer hadde inntatt alkohol under et forbundsstyremøte, og at dette utgjorde brudd på etisk reglement og NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, b, h og j.
Påtalenemnda anså det ikke nødvendig å ta stilling til om det ble inntatt alkohol under forbundsstyremøtet. Det avgjørende for påtalenemnda var at nemnda uansett ikke kunne se at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk. Når det gjaldt [medlem] sin anførsel om brudd på NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav h, bemerket påtalenemnda at bestemmelsen knytter seg til arrangementer der personer under 18 år deltar og at det ikke var anført eller ført bevis for at dette var tilfellet i saken. Etter nemndas vurdering kunne ikke nytelse av alkohol i forbindelse med et forbundsstyremøte anses straffbart etter NIFs sanksjonsregelverk. Når det gjaldt anførselen om brudd på etisk reglement, bemerket påtalenemnda at eventuelle brudd på etisk reglement ikke kunne anses som et selvstendig, strafferettslig grunnlag.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/9
Parter: [Medlem] mot én person
Sammendrag:
[Medlem] anførte at [person] ikke var lovlig valgt som [tillitsverv] i [særforbund] som følge av at vedkommende forsettlig unnlot å opplyse valgkomiteen om et ansettelsesforhold i [særforbund] og derfor skal straffes for brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, e og j.
Påtalenemnda forstod [medlem] dit hen at [person] skulle ilegges straff fordi vedkommende ikke var valgbar som [leder i seksjon] eller som [tillitsverv] i [særforbund]. Påtalenemnda fant det klart at anførselen ikke kunne føre frem og at det ikke forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/10
Parter: [Medlem] mot én person
Sammendrag:
[Medlem] anførte at én person opptrådte uredelig og uhøvisk i en lukket gruppe på sosiale medier, ved at vedkommende spredte usannheter om nærstående for å svekke tilliten til de tillitsvalgte og deres motiver for å engasjere seg i idrettsarbeidet. Det ble særlig vist til én konkret uttalelse fremsatt av vedkommende som var anmodet påtalt. [Medlem] anførte at vedkommende skulle ilegges straff for brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» og bokstav j.
Påtalenemnda anså den aktuelle uttalelsen som kritikkverdig, men fant etter en konkret vurdering, og under noe tvil, at forholdet ikke falt innenfor NIFs sanksjonsregelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/11
Parter: [Medlem] mot én person
Sammendrag:
Saken gjaldt påstand om at vedkommende som var anmodet påtalt etablerte en lukket gruppe i sosiale medier med den hensikt å spre usannheter og hatefulle påstander mot [medlem] for å svekke [medlems] omdømme og tillit, samt at vedkommende opptrådte uredelig og uhøvisk gjennom en uttalelse om [medlem] fremsatt overfor [organisasjonsledd] og i sosiale medier. På denne bakgrunn anførte [medlem] at det forelå brudd på NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a, bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» og bokstav j.
Påtalenemnda fant det klart at [medlems] anførsel om hensikten med å etablere gruppen i sosiale medier ikke kunne føre frem, og viste til at det ikke var fremsatt substansielle bevis. Når det gjaldt den konkrete uttalelsen vedkommende som var anmodet påtalt fremsatte, anså påtalenemnda denne som kritikkverdig, men fant etter en konkret vurdering, og under noe tvil, at forholdet ikke var rammet av NIFs sanksjonsregelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 1/22/12
Parter: [Medlem] mot én person
Sammendrag:
Saken gjaldt påstand om at nåværende [tillitsverv] i [særforbund], som representerer [særforbund], nektet [medlem] refusjon av nødvendige utgifter som ble pådratt i forbindelse med [medlems] utførelse av vervet som [tillitsverv], herunder utgifter til en juridisk utredning. [Særforbund] avslo å dekke kravet, og [medlem] fremmet kravet for Forliksrådet, som innstilte saken. [Medlem] unnlot deretter å bringe kravet inn for domstolene. [Medlem] anførte at vedkommende som var anmodet påtalt, ved å nekte refusjon av utgiftene, brøt NIFs sanksjonsregelverk §§ 1-4 (1) bokstav a samt [særforbunds] lov om refusjon av utgifter og godtgjørelse.
Påtalenemnda fant det klart at [medlem] sine anførsler ikke kunne føre frem. Påtalenemnda viste til at kravet var et sivilrettslig krav mot [særforbund], at [medlem] brakte saken inn for Forliksrådet, som innstilte saken, at [medlem] ikke benyttet seg av retten til å bringe saken inn for domstolene og at ansvaret og risikoen for dette lå på [medlem]. Etter påtalenemndas vurdering var nektelse av refusjon av utlegg under ingen omstendighet straffbart etter NIFs sanksjonsregelverk.
Anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 28/22
Parter: [Medlemmer] mot [medlem]
Sammendrag:
[Medlemmer] anmodet NIFs påtalenemnd om påtale av [medlem] for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b).
Påtalenemnda vurderte [medlem] sin oppførsel som uakseptabel og muligens over terskelen for hva som anses som «uhøvisk» opptreden etter NIFs sanksjonsregelverk. Etter en samlet vurdering kom nemnda likevel til at det ikke var grunnlag for å påtale forholdet. I denne vurderingen la påtalenemnda vekt på at hendelsen syntes å ha sitt utspring i en privatrettslig konflikt, og at den fant sted mot slutten av en lang konkurranse.
Anmodningen om påtale fra [medlemmer] ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 29/22
Parter: [Medlemmer] mot [medlem]
Sammendrag:
[Medlemmer] anmodet NIFs påtalenemnd om påtale av [medlem] for brudd på dyrevelferdsloven/ forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser og NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b, alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» (nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b).
Påtalenemnda la til grunn at [medlemmer] hadde fremsatt en klage til sanksjonsutvalget i det aktuelle særforbundet om de samme forhold som var til vurdering hos påtalenemnda, men at klagen ikke ble tatt til følge. Påtalenemnda la videre til grunn at Mattilsynet hadde gjennomført en inspeksjon under konkurransen.
Når det gjaldt anførselen om brudd på forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser, bemerket påtalenemnda at brudd på sivilrettslig lovgivning som sådan ikke rammes av NIFs sanksjonsregelverk og at det derfor falt utenfor påtalenemndas mandat å vurdere dette forholdet. Det ble vist til at Mattilsynet i henhold til forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser fører tilsyn og fatter nødvendige vedtak. Påtalenemnda konstaterte at Mattilsynet hadde gjennomført inspeksjon, og at forholdet derfor syntes ivaretatt av rett organ.
Når det gjaldt anførselen om uhøvisk opptreden begått av [medlem], fant påtalenemnda at opptredenen ikke hadde en tilstrekkelig alvorlighet til at den kunne anses som «uredelig eller uhøvisk», jf. NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b.
Anmodningen om påtale fra [medlemmer] for brudd på forskrift om velferd for hest og hund i konkurranse, ble avvist. Anmodningen om påtale fra [medlemmer] for uhøvisk opptreden ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 30/22
Parter: [Medlemmer] mot [særforbund] og [aksjeselskap]
Sammendrag:
[Medlemmer] anmodet NIFs påtalenemnd om påtale av [særforbund] og [aksjeselskap]. [Medlemmer] fremsatte for det første en anke over en beslutning fattet av sanksjonsutvalget i [særforbund], og det ble gjort gjeldende at [særforbund] hadde brutt NIFs lov for så vidt gjelder sanksjonsutvalgets sammensetning og saksbehandling, slik at vedtaket var ugyldig. For det andre fremsatte [medlemmer] en anmodning om påtale av [aksjeselskap] for brudd på forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser.
Påtalenemnda la til grunn at det lå utenfor nemndas mandat både å behandle anker over vedtak fattet av sanksjonsutvalget i [særforbund], å omgjøre slike vedtak eller på annen måte å vurdere om sanksjonsutvalget hadde fulgt gjeldende saksbehandlingsregler.
Når det gjaldt anførselen om brudd på nevnte forskrift, bemerket påtalenemnda at eventuelle brudd på sivilrettslig lovgivning som sådan ikke rammes av straffebestemmelsene i NIFs sanksjonsregelverk og at det derfor falt utenfor nemndas mandat å vurdere. Påtalenemnda viste til at Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige vedtak for å gjennomføre bestemmelsene i forskriften. I den aktuelle saken hadde Mattilsynet gjennomført inspeksjon, og forholdet var ivaretatt av rett organ.
Anmodningen om påtale fra [medlemmer] ble derfor avvist.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 7/22, 8/22, 9/22 og 20/22
Parter: [Særforbund] mot [medlemmer] - [Medlemmer] mot [særforbund] m.fl.
Sammendrag:
Påtalenemnda mottok tre anmodninger om påtale av tidligere styremedlemmer i [særkrets] fra [særforbund], og deretter én anmodning om påtale av [særforbund] og dets forbundsstyremedlemmer fra de samme tidligere styremedlemmer i [særkrets].
Sakene har sitt utspring i et sakskompleks, hvor [særforbund] blant annet vedtok å overta administrasjonen av [særkrets] samt gi oppsigelse og senere avskjed av særkretsens daglige leder. Påtalenemnda har under saksforberedelsen behandlet de tre anmodningene fra [særforbund] samlet, mens saken fra de tidligere styremedlemmene i [særkrets] ble behandlet som en selvstendig sak. Påtalenemnda har fattet ett påtalevedtak for samtlige saker.
Sak 7/22
Saken gjaldt påstander om straffverdig opptreden fra tidligere styre i [særkrets] i forbindelse med [særforbund] sin personalsak mot tidligere daglige leder i [særkrets].
Påtalenemnda vurderte forholdet opp mot NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a, men kom under atskillig tvil til at det ikke var bevismessig dekning for å konstatere brudd på bestemmelsen. Saken ble derfor henlagt etter bevisets stilling, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 8/22
Saken gjaldt påstander om straffverdig opptreden i forbindelse med at medlemmer av tidligere styre i [særkrets] fremsatte en «kravliste» overfor [særforbund].
Påtalenemnda fremholdt at det tidligere styret i [særkrets] neppe var i posisjon til å fremsette krav overfor [særforbund]. Samtidig var påtalenemnda av den oppfatning at det ikke er straffverdig å fremsette denne typen krav, selv om nemnda vanskelig kunne se begrunnelsen for, eller hensiktsmessigheten av, en slik fremgangsmåte. Selv om påtalenemnda vurderte som kritikkverdig, var det etter påtalenemndas syn ikke grunnlag for å konstatere overtredelse av NIFs lov § 11-4. Saken ble derfor henlagt som intet straffbart forhold bevist, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 9/22
Saken gjaldt påstand om straffverdig opptreden ved at styremedlemmene i [særkrets] ikke korrigerte kritikkverdige forhold vedrørende [særkrets] sine økonomiske forhold, herunder at det forelå brudd på [særforbunds] (økonomiske) retningslinjer.
Påtalenemnda fant etter en vurdering av saken ikke tilstrekkelig grunnlag for å konstatere at det tidligere styret i [særkrets] som helhet eller de enkelte styremedlemmene hadde brutt NIFs lovgivning. Saken ble derfor henlagt som intet straffbart forhold bevist, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
Sak 20/22
Saken gjaldt i hovedsak forhold relatert til [særforbund] sin overtakelse av administrasjonen av [særkrets], hvor tidligere styremedlemmer i [særkrets] anførte at [særforbunds] avsettelse av styret og overtakelse av administrasjonen av [særkrets] var urettmessig og i strid med NIFs lov.
Etter en samlet vurdering konstaterte påtalenemnda at [særforbunds] handlinger ikke innebar en overtredelse av NIFs lovgivning. Saken ble derfor henlagt som intet straffbart forhold bevist, og anmodningen om påtale ble ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 21/22
Parter: [Idrettskrets] mot A
Sammendrag:
[Idrettskrets] anmodet om påtale av A for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a), b) og j). [Idrettskrets] anførte at A sine handlinger, atferd og ytringer overfor andre medlemmer, styremedlemmer og øvrige organer innen idretten var sjikanerende, usaklige og trakasserende, samt at A viste en manglende vilje til å følge idrettens vedtak, regelverk og demokratiske spilleregler. Det ble videre anført at A hadde opptrådt på vegne av [idrettslag] uten fullmakt og at A manglet fagkunnskap til å inneha verv som trener eller styremedlem.
Påtalenemnda fant det ikke bevist at A hadde brutt NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak, jf. NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a). Påtalenemnda fant det derimot bevist at A hadde brutt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), alternativet «opptrer uredelig eller uhøvisk» og bokstav j).
Når det gjelder NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), vurderte påtalenemnda saken dit hen at A hadde opptrådt uhøvisk gjennom sine uttalelser både med tanke på form og hyppighet. Uttalelsene ble vurdert til å fremstå som trakasserende, samt at oppførselen generelt sett var egnet til å påvirke idrettslagets virksomhet og medlemmenes arbeid for idrettslaget på en negativ måte. Videre anså påtalenemnda uttalelsene for å krysse grensen for hva som anses som saklig og relevant kritikk, og fremstod som ren sjikane. Når det gjelder NIFs lov § 11-4 (1) bokstav j), la påtalenemnda til grunn at A gjennom sine handlinger, atferd og ytringer åpenbart skadet idrettsarbeidet. Både enkeltpersoner og organisasjonsledd opplevde A sin pågang som svært belastende. Det hadde tatt fokus fra annet idrettsarbeid og direkte medført at personer hadde trukket seg fra verv og at det var vanskelig å rekruttere nye frivillige.
Anmodningen om påtale fra [idrettskrets] ble derfor tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 33/22
Parter: [Medlem] mot [idrettslag]
Sammendrag:
[Medlem] anmodet om påtale av [idrettslag], for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a), «bryter NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak». Det ble anført [idrettslag] ikke hadde fulgt årsmøtevedtak om medlemskontingenter, kontingentkategorier og -satser i 2020 og 2021.
De fremgikk av saken at saken ble varslet til styret i [idrettslag] og tatt opp på årsmøtet. Årsmøtet besluttet å sende saken til kontrollutvalget. Påtalenemnda la derfor til grunn at saken var blitt fulgt opp internt. Under enhver omstendighet fant påtalenemnda at forholdet ikke var rammet av NIFs straffebestemmelser, slik at det ikke forelå grunnlag for å påtale forholdet.
Anmodningen om påtale fra [medlem] ble derfor ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 34/22
Parter: [Særkrets] mot A
Sammendrag:
[Særkrets] anmodet om påtale av A, for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), alternativet «begår seksuelle overgrep eller seksuell trakassering». Det ble også vist til NIFs lov § 11-4 (1) bokstavene a), e) og j).
Påtalenemnda konstaterte at vilkårene i NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a), b) og j) gjennom en dom fra [tingrett] var oppfylt. A ble ansett for å ha begått flere seksuelle overgrep og utvilsomt opptrådt på en slik måte at det kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse. Påtalenemnda fant videre at A i henhold til NIFs lov hadde handlet med tilstrekkelig grad av skyld.
Anmodningen om påtale fra [særkrets] ble derfor tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 18/22
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A for påstått brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), alternativet «begår seksuelle overgrep eller seksuell trakassering». Det ble anført at A ved gjentatte anledninger hadde utvist uønsket seksuell oppmerksomhet overfor et medlem i idrettslaget, og ved to anledninger hadde utsatt vedkommende for seksuelle handlinger. A gav overfor påtalenemnda en forklaring som ikke samsvarer med den som er gitt av fornærmede.
Etter en helhetlig vurdering av sakens dokumenter, kom påtalenemnda til at det ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet lot seg bevise at A hadde overtrådt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a) og b). Det ble i den forbindelse særlig vist til at beviskravet er strengt og at bevisbildet i saken var komplekst.
Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 35/22
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A. Grunnlaget var ifølge anmodningen om påtale at A hadde kjøpt alkohol til mindreårige på et lag som A var hjelpetrener for, samt hatt seksuell omgang med én av utøverne under en sosial sammenkomst. [Idrettslag] anførte at A som følge av sin opptreden hadde brutt NIFs lov §§ 11-4 (1) a), b) og j).
Påtalenemnda fant at A hadde opptrådt i strid med NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep, vedtatt av Idrettsstyret i 2010, pkt. 1, 2, 3 og 7, samt idrettslagets egne retningslinjer for alkohol, og følgelig brutt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a). Påtalenemnda fant videre at den seksuelle omgangen med én av utøverne, som A ble domfelt for, utgjorde et brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b). Endelig fant påtalenemnda at handlingene A hadde utført representerte et brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav j). Det ble vist til at både brudd på retningslinjer knyttet til alkohol og seksuelle overgrep er klart uønsket atferd, og egnet til å skade idrettens anseelse.
Anmodningen om påtale fra [idrettslag] ble derfor tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 23/22
Parter: [Særforbund] mot A
Sammendrag:
[Særforbund] anmodet om påtale av A for påstått brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), ved at A skal ha utsatt flere personer for seksuell trakassering av fysisk og/eller verbal karakter. A er dommer i den aktuelle idretten, og forholdene skal hovedsakelig ha skjedd i forbindelse med konkurranser.
Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep og NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a og b. Overtredelsene knyttet seg særlig til to hendelser mot den samme utøveren. Det ble også sett hen til maktbalansen mellom partene.
Anmodningen om påtale fra [Særforbund] ble derfor tatt til følge
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 26/22
Parter: [idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] anmodet om påtale av A, et medlem i idrettslaget, for «uredelig eller uhøvisk opptreden» etter NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b), ved at A, uten gyldig politiattest, hadde vært ansvarlig for et arrangement på klubbhuset med barn under 18 år der det ble konsumert alkohol. Det ble videre anført at A hadde registrert gyldig, fremvist politiattest i idrettslagets medlemssystem til tross for at dette ikke var fremvist.
Etter at påtalenemnda hadde gjort gjentatte forsøk på å innhente ytterligere informasjon i saken fra [Idrettslag] uten å lykkes, konkluderte påtalenemnda med at saken ikke var tilfredsstillende opplyst. Påtalenemnda hadde derfor ikke grunnlag for å fatte en påtalemessig avgjørelse i saken.
Anmodningen om påtale fra [Idrettslag] ble derfor avvist.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 24/22
Parter: [Medlem] mot A
Sammendrag:
[Medlem] anmodet på vegne av seg selv og sine barn, [Fornærmede 1] og [Fornærmede 2] om påtale av trener A i [idrettslag] for brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b) for å ha utøvd «rettsstridig vold», og NIFs lov § 11-4 (1) i) for å ha fremsatt «diskriminerende … ytringer», ved flere anledninger mot mindreårige utøvere i idrettslaget. Det var i tillegg påberopt brudd på NIFs lov § 11-4 (1) a) for brudd på «NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak» og NIFs lov § 11-4 (1) j) for å ha opptrådt på en slik måte at det «klart kan skade idrettsarbeidet eller idretten anseelse».
Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs lov § 11-4 bokstav b) for utøvelse av «rettsstridig vold» for hendelsen mot [Fornærmede 1], som han også var ilagt et forelegg for. Påtalenemnda fant det ikke bevist at A hadde utøvd «rettsstridig vold» mot [Fornærmede 3], og viste til at A var blitt frikjent for dette forholdet ved dom fra [tingrett]. Hendelsene mot de øvrige fornærmede ble ansett foreldet etter NIFs lov § 11-10 (1).
Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble derfor delvis tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 10/22
Parter: [Medlem] mot A og B
Sammendrag:
[Medlem] begjærte påtale av A og B for økonomiske misligheter knyttet til deres verv i [særforbund] og [selskap].
[Medlem] anførte at A og B, som henholdsvis [verv] og [verv] i [særforbund], bevisst skjulte en faktura på kr. 3,5 millioner fra regnskapet i både [selskap Y] og [særforbund] i årene 2014, 2015 og 2016.
Selv om påtalenemnda konstaterte at det var påvist kritikkverdig eller mangelfull prosjektstyring og regnskapsføring, konkluderte påtalenemnda med at forholdet var foreldet, jf. NIFs lov § 11-10 (1), noe det også var før anmodning om påtale ble inngitt til påtalenemnda.
Påtalenemnda henla saken med begrunnelsen at forholdet er foreldet. Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble derfor ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 25/22
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] fremmet anmodning om påtale av A for påståtte brudd på NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og e, ved at A skal ha utsatt to av idrettslagets medlemmer for seksuell trakassering under og i etterkant av trening samt i forbindelse med arrangementer i idrettslaget.
Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep og NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b. Påtalenemnda la til grunn at As oppførsel mot de aktuelle medlemmene var seksuelt ladet og at oppmerksomheten han gav dem var uønsket og ble opplevd som krenkende. Videre la påtalenemnda til grunn at As oppførsel hadde pågått over tid.
Anmodningen om påtale fra [Idrettslag] ble derfor tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 15/22
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag:
[Idrettslag] fremmet anmodning om påtale av A for påståtte brudd på NIFs lov §§ 11-4 (1) bokstav a, b og j, ved at A skal ha utsatt en 15 år gammel jente i idrettslaget for seksuell trakassering. A hadde på det aktuelle tidspunktet mange roller i idrettslaget, blant annet som medlem i hovedstyret, som redaktør av idrettslagets hjemmeside og som fotograf.
Påtalenemnda fant at A hadde brutt NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep, vedtatt av Idrettsstyret i 2010, pkt. 1, 3 og 7, og dermed også NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a. Videre fant påtalenemnda at A hadde brutt NIFs lov § 11-4 (1) bokstav b og j. Påtalenemnda la i den forbindelse vekt på at As ytringer fremstod som klart usømmelige og/eller upassende sett hen til partenes alder og relasjon, og til at seksuelle krenkelser er uønsket atferd som er egnet til å skade idrettens anseelse hvis slik atferd ikke sanksjoneres.
Anmodningen om påtale fra [Idrettslag] ble derfor tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 19/22
Parter: [Særkrets] mot A
Sammendrag:
[Særkrets] fremmet anmodning om påtale av A for brudd på NIFs lov §§ 11-4 (1) bokstav a, b og j. Bakgrunnen for anmodningen om påtale var oppgitt å være seksuelle overgrep eller seksuell trakassering, eller annen uredelig eller uhøvisk oppførsel, overfor to kvinnelige utøvere. Hendelsene var oppgitt å ha skjedd i en idrettslig sammenheng, men også i relasjon til skole.
Saken mot én av de to utøverne ble ansett foreldet etter NIFs lov, jf. § 11-10, noe som ikke var bestridt av partene.
Ut fra det samlede bevisbildet i saken, var påtalenemnda ikke i tvil om at vilkårene i NIFs lov § 11-4 (1) bokstav a, b, og j var til stede i relasjon til den andre utøveren. Påtalenemnda kunne imidlertid ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet fastslå at hendelsene hadde skjedd i en utøver/trener relasjon. Det ble i den forbindelse blant annet vist til at saken var behandlet av arbeidsgiver og at A hadde mistet jobben som lærer som følge av saken. Det ble også vist til uttalelser fra partene i saken. Påtalenemnda fant derfor at saken ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til idrettslig aktivitet til at forholdet var rammet av NIFs lov. Saken ble som følge av dette henlagt på bevisets stilling.
Anmodningen om påtale fra [særkrets] ble derfor ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 14/22
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde begått økonomiske misligheter i egenskap av daglig leder i idrettslaget. [Idrettslag] hadde samtidig innlevert politianmeldelse. Påtalenemnda anmodet om ytterligere informasjon i saken og en status på politietterforskningen. [Idrettslag] valgte imidlertid å trekke anmodningen om påtale.
NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 05/22
Parter: [Særforbund] mot A
Sammendrag: [Særforbund] fremmet anmodning om påtale av A for brudd på NIFs straffebestemmelser. [Særforbund] anførte at A hadde hatt en for tett relasjon til en mindreårig spiller, og at A hadde opptrådt på en måte som ikke var forenlig med trenerrollen. A erkjente at han som trener hadde hatt en for tett relasjon med en av spillerne og at det hadde skjedd en rolleblanding i denne relasjonen, men tok sterk avstand fra påstander om seksuell trakassering og overgrep.
Påtalenemnda la til grunn at A hadde hatt en for tett relasjon til en spiller på laget, herunder at han hadde benyttet et kameratslig språk med spilleren som ikke var forenlig med trenerrollen. Nemnda la til grunn at det hadde funnet sted hjemmebesøk, med minst et tilfelle av overnatting. Nemnda fant samtidig at det forelå flere forhold som var med på å komplisere bevisbildet i saken, herunder at den aktuelle spilleren var i en konflikt med sine foreldre. Spilleren, som nå er myndig, har beskrevet at vedkommende ikke selv har opplevd seg trakassert.
Påtalenemnda konstaterte at As atferd som trener var kritikkverdig, og ikke i samsvar med forventet atferd og opptreden for trenere. Samtidig forelå det etter påtalenemndas vurdering ikke tilstrekkelige bevis for at han hadde utvist en atferd med et slikt kvalifisert innhold at det kunne eller burde straffeforfølges etter aktuelle straffebud i NIFs lov § 11-4.
Anmodningen om påtale fra [særforbund] ble derfor ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 04/22
Parter: [Idrettslag] mot [idrettskrets]
Sammendrag: [Idrettslag] fremmet anmodning om påtale mot [ansatt] og daværende styre i [idrettskrets] for brudd på NIFs straffebestemmelser. Sentralt stod et vedtak fattet av [idrettskrets], der [idrettslag] ble fratatt all treningstid i [idrettsanlegg] i tre år fra og med vedtaksdato.
[Idrettslag] anførte at vedtaket var urimelig strengt, at det var basert på feil faktum, at det forelå saksbehandlingsfeil i form av manglende kontradiksjon og at det var tatt utenforliggende hensyn (myndighetsmisbruk). [Idrettskrets] anførte på sin side at vedtaket var et forvaltningsvedtak, og at NIFs straffebestemmelser var irrelevante.
Fordi NIFs påtalenemnd ikke er et etterforskende organ, tok påtalenemnda ikke stilling til det faktiske grunnlaget for vedtaket fra [idrettskrets]. Videre bemerket påtalenemnda at verken nemnda eller idrettens domsorganer har myndighet til å overprøve denne type vedtak. Påtalenemnda konstaterte imidlertid at vedtaket var meget strengt, og at dette stiller strenge krav til en forsvarlig og åpen saksbehandling.
Etter en konkret vurdering, fant påtalenemnda at saksbehandlingen var mangelfull. Påtalenemnda uttrykte i den forbindelse at det i saker hvor det oppstår en konflikt, er grunnleggende viktig at begge siders anførsler vurderes nøye, at konsekvenser utredes, og at det legges til rette for at vedtak kan påklages. Dette var ikke tilfelle i saken.
At saksbehandlingen led av svakheter, var imidlertid ikke tilstrekkelig til at NIFs straffebestemmelser kom til anvendelse. Påtalenemnda presiserte også at manglende klageadgang ikke er et forhold som rammes av NIFs straffebestemmelser.
NIFs påtalenemnd henla saken etter bevisets stilling.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 11/22
Parter: [Medlem] mot [Særforbund]
Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at [Særforbund] uriktig hadde utestengt/sanksjonert [Medlem] fra nye dommeroppdrag etter en sivil tvist om kjøregodtgjørelse mellom partene.
Påtalenemnda fant ikke grunnlag for å reise påtale i saken. Påtalenemnda anså det tvilsomt om forholdet var omfattet av virkeområdet for straffebestemmelsene, jf. NIFs lov § 11-3. Under enhver omstendighet fant påtalenemnda at forholdet ikke var rammet av noen av alternativene i NIFs lov § 11-4. Påtalenemnda fant at saken fremstod som en sivil tvist mellom [Medlem] og [Særforbund].
Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble derfor ikke tatt til følge.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 16/22
Parter: [Medlem] mot A
Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde opptrådt uredelig eller uhøvisk, ved at A ved flere anledninger hadde spredt rykter om at [Medlem] hadde begått underslag mens vedkommende var styreleder og/eller trener i et idrettslag. Etter at påtalenemnda hadde gjort gjentatte forsøk på å innhente ytterligere informasjon i saken fra [Medlem], uten at dette ble imøtekommet av [Medlem], konkluderte påtalenemnda med at saken ikke var tilfredsstillende opplyst. Påtalenemnda hadde derfor ikke grunnlag for å fatte en avgjørelse i spørsmålet om påtale.
Anmodningen om påtale fra [Medlem] ble ikke tatt til behandling, og saken ble avsluttet uten ytterligere merknader.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 12/22
Parter: [Idrettslag] mot A
Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde brutt et vedtak fattet av [Idrettslag] om å fratre som trener for et aldersbestemt lag, etter at det hadde oppstått samarbeidsproblemer i trenerteamet. Etter at påtalenemnda anmodet om ytterligere informasjon i saken, valgte [Idrettslag] å trekke anmodningen om påtale.
NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 6/22
Parter: [Medlem] mot A
Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A hadde utsatt flere personer for mobbing/trakassering. Det ble også fremmet påstander om enkelte øvrige brudd på NIFs regelverk. Etter at påtalenemnda anmodet om ytterligere informasjon i saken, valgte [medlem] å trekke anmodningen om påtale.
NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader.
_________________________________________________________________________________________
Påtalenemndas sak 2/22
Parter: [Særforbund] mot A og B
Sammendrag: Saken gjaldt påstand om at A og B i forbindelse med skytetrening på en bane hadde opptrådt i strid med reglement for skyteretning mv. Etter å ha mottatt nye opplysninger i saken, trakk [Særforbund] anmodningen om påtale.
NIFs påtalenemnd avsluttet derfor saken uten ytterligere merknader.
_________________________________________________________________________________________