Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov

 

Kapittel 1: Innledende bestemmelser

§ 1-1. Organisasjon og virkeområde

§ 1-2. Formål

§ 1-3. Oppgaver

§ 1-4. Selvdømme

§ 1-5. Endring i NIFs lov

§ 1-6. Kontingent

§ 1-7. Regnskapsår

§ 1-8. Oppløsning av NIF

Kapittel 2: Felles bestemmelser for samtlige organisasjonsledd

I. Virkeområde - overordnet myndighet - lover

§ 2-1. Virkeområde

§ 2-2. Organisasjonsleddenes lover, lovnormer og lovendringer

§ 2-3. NIF og organisasjonsledd som overordnet myndighet

II. Tillitsvalgte og ansatte

§ 2-4. Kjønnsfordeling

§ 2-5. Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv.

§ 2-6. Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker

§ 2-7. Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til organisasjonsledd

§ 2-8. Inhabilitet

§ 2-9. Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll

§ 2-10. Refusjon av utgifter. Godtgjørelse

III. Økonomi

§ 2-11. Regnskap, revisjon og kontrollkomité

§ 2-12. Kontrollkomiteen

§ 2-13. Driftsbudsjett

§ 2-14. Utlån og garanti

IV. Årsmøte og ting

§ 2-15. Høyeste myndighet

§ 2-16. Innkalling til årsmøte/ting

§ 2-17. Vedtaksførhet for årsmøte/ting - Behandling av saker

§ 2-18. Valgkomité

§ 2-19. Ekstraordinært årsmøte/ting

§ 2-20. Dirigent/sekretær

§ 2-21. Stemmegivningen

§ 2-22. Disposisjoner av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang

§ 2-23. Oppløsning - Konkurs - Sammenslutning

Kapittel 3: Idrettstinget

§ 3-1. Norsk idretts høyeste myndighet

§ 3-2. Representasjon

§ 3-3. Innkalling

§ 3-4. Idrettstingets oppgaver

§ 3-5. Mellomting

§ 3-6. Ekstraordinært idrettsting

§ 3-7. Ledermøte

Kapittel 4: Idrettsstyret mv.

§ 4-1. Idrettsstyrets myndighet

§ 4-2. Sammensetning. Vedtaksførhet

§ 4-3. Innkalling

§ 4-4. Idrettsstyrets oppgaver

§ 4-5. Generalsekretæren

§ 4-6. Utvalg og komiteer

Kapittel 5: Idrettskretser

§ 5-1. Formål mv.

§ 5-2. Oppgaver

§ 5-3. Medlemmer

§ 5-4. Lover

§ 5-5. Representasjon på idrettskretstinget

§ 5-6. Reiseutgifter

§ 5-7. Innkalling

§ 5-8. Ekstraordinært ting

§ 5-9. Idrettskretstingets oppgaver

§ 5-10. Møter/fellesmøter

§ 5-11. Idrettskretsens styre

§ 5-12. Organisasjonssjefen

Kapittel 6: Særforbund

§ 6-1. Medlemmer. Organisering

§ 6-2. Oppgaver og kompetanse

§ 6-3. Opptak av særforbund, nye idretter og navneendring

§ 6-4. Fleridrettsforbund

§ 6-5. Utmelding

Kapittel 7: Særkretser/regioner

§ 7-1. Opprettelse - Sammenslåing - Nedleggelse

§ 7-2. Oppgaver

§ 7-3. Lover

Kapittel 8: Idrettsråd

§ 8-1. Opprettelse

§ 8-2. Oppgaver

§ 8-3. Medlemmer

§ 8-4. Kontingent

Kapittel 9: Bedriftsidrett

§ 9-1. Organisasjon

§ 9-2. Medlemmer

Kapittel 10: Idrettslag

§ 10-1. Søknad om medlemskap

§ 10-2. Utmelding - Idrettslagets tap av medlemskap

§ 10-3. Representasjonsrett

§ 10-4. Medlemskap i idrettslag

§ 10-5. Registrering av medlemmer i idrettslaget

§ 10-6. Utmelding - Tap /fratakelse av medlemskap i idrettslag

§ 10-7. Idrettslagsallianse

Kapittel 11: Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler og straffebestemmelser

I. Sanksjoner som ikke er straff

§ 11-1. Alminnelige disiplinærforføyninger

§ 11-2. Sanksjon etter kamp- og konkurranseregler

II. Straff

§ 11-3. Virkeområde for straffebestemmelsene

§ 11-4. Straffebelagte handlinger/unnlatelser

§ 11-5. Skyld

§ 11-6. Forsøk. Medvirkning

§ 11-7. Straffer

§ 11-8. Påtaleunnlatelse

§ 11-9. Suspensjon

§ 11-10. Foreldelse

§ 11-11. Domsorganene

§ 11-12. Saksbehandling

§ 11-13. Overordnet organisasjonsledds kompetanse

§ 11-14. Oppnevning av forsvarer og dekning av saksomkostninger

§ 11-15. Straffens ikrafttreden

§ 11-16. Overprøving

§ 11-17. Offentliggjøring

§ 11-18. Gjenopptagelse

§ 11-19. Benådning

§ 11-20. Særlige bestemmelser om manipulering av idrettskonkurranser

§ 11-20-1. Virkeområde mv.

§ 11-20-2. Definisjoner

§ 11-20-3. Straffbelagte handlinger/unnlatelser

§ 11-20-4. Suspensjon

Kapittel 12: Bestemmelser om doping

§ 12-1. Virkeområde

§ 12-2. Kontroll- og påtalemyndighet i dopingsaker

§ 12-3. Regelbrudd

§ 12-4. Dopingkontroll

§ 12-5. Skyldkrav

§ 12-6. Bevis

§ 12-7. Automatisk tap av premier, mesterskap og resultater

§ 12-8. Sanksjoner

§ 12-9. Bortfall av utelukkelse der det ikke er utvist skyld

§ 12-10. Reduksjon av utelukkelse ved ubetydelig utvist skyld

§ 12-11. Reduksjon av utelukkelse ved tilståelse før innkalling til dopingkontroll eller varsel om regelbrudd

§ 12-12. Reduksjon av utelukkelse ved umiddelbar tilståelse etter varsel om regelbrudd

§ 12-13. Betinget utelukkelse ved vesentlig bistand i avdekking av regelbrudd, lovbrudd m.m.

§ 12-14. Utmåling der det foreligger flere grunnlag for redusert sanksjon

§ 12-15. Flere regelbrudd

§ 12-16. Suspensjon

§ 12-17. Utelukkelsens ikrafttredelse

§ 12-18. Status under utelukkelse

§ 12-19. Foreldelse

§ 12-20. Saksbehandling før påtalebegjæring er inngitt

§ 12-21. Forenklet saksbehandling i tilståelsessaker

§ 12-22. Saksbehandling etter at påtalebegjæring er inngitt

§ 12-23. Avgjørelser som kan påankes

§ 12-24. Ankeberettiget

§ 12-25. Saksbehandling ved anke

§ 12-26. Offentliggjøring. Taushetsplikt

§ 12-27. Oppnevning av forsvarer og dekning av saksomkostninger

§ 12-28. Gjenopptagelse

§ 12-29. Benådning

Kapittel 13: Avtaler og samarbeid mellom idrettens organisasjonsledd og næringslivet

§ 13-1. Formål

§ 13-2. Idrettens frie stilling

§ 13-3. Krav til idrettens avtaler og samarbeid med næringslivet

§ 13-4. Forvaltning av deler av et idrettslags virksomhet

Kapittel 14: Idrettens markeds- og rettighetsbestemmelser

§ 14-1. Formål

§ 14-2. Rettigheter til og samarbeid om idrettsarrangement

§ 14-3. Medierettigheter

§ 14-4. Idrettens markedsavtaler

§ 14-5. Utøverens medvirkning og forbeholdsrett

§ 14-6. Bestemmelser om konkurranseforbud

 

 

Kapittel 1: Innledende bestemmelser

 

§ 1-1.Organisasjon og virkeområde

(1) Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er en fellesorganisasjon for idretten i Norge.

(2) NIFs ting er norsk idretts høyeste myndighet. NIF er en frivillig, partipolitisk nøytral og uavhengig organisasjon. I spørsmål som angår Norges forberedelse til og deltakelse i De olympiske leker gjelder Den internasjonale olympiske komités (IOC) charter. I spørsmål som angår Norges forberedelse til og deltakelse i De paralympiske leker gjelder Den internasjonale paralympiske komités (IPC) regelverk.

(3) Under NIF hører følgende organisasjonsledd: Særforbund, idrettskretser, særkretser/regioner, idrettsråd og idrettslag. Idrettslag og særforbund er NIFs medlemmer.

(4) Denne lov gjelder for alle organisasjonsledd og all aktivitet organisert under NIF.

 

§ 1-2.Formål

(1) NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Med idrett menes aktivitet som oppfyller følgende vilkår:

a)

det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter,

 

b)

aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk,

 

c)

aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på.

 

(2) Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet.

(3) Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

 

§ 1-3.Oppgaver

NIFs formål søkes nådd gjennom samarbeid med medlemmer i idrettslag, med organisasjonsledd og med offentlige myndigheter, næringslivet og organisasjoner utenfor idretten, innenfor de rammer som gjelder for idretten nasjonalt og i IOCs charter og IPCs regelverk.

 

§ 1-4.Selvdømme

Tvister med tilknytning til NIF og underliggende organisasjonsledd skal så langt det er mulig med endelig virkning løses innen organisasjonens styrende og dømmende organer.

 

§ 1-5.Endring i NIFs lov

(1) Endringer i NIFs lov vedtas på ordinært eller ekstraordinært ting. Lovendringer skal være oppført på saklisten og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Endring av § 1-8 krever 3/4 flertall av de avgitte stemmer. Endringer i NIFs lov trer i kraft umiddelbart dersom vedtaket ikke sier noe annet.

(2) Et enstemmig idrettsstyre kan, når særlige hensyn tilsier det, vedta midlertidige lovendringer mellom idrettstingene. Lovendringsforslaget må først behandles og anbefales av lovutvalget. Endringene må godkjennes på førstkommende Idrettsting. Lovendringene trer i kraft straks og gjelder til neste Idrettsting. Idrettsstyret kan bare foreta midlertidige lovendringer i NIFs lov kapittel 11, 12, 13 og 14.

(3) Ved endring av bestemmelser i NIFs lov som tidligere er godkjent av IOC og IPC, skal loven oversendes IOC og IPC med anmodning om godkjenning.

 

§ 1-6.Kontingent

(1) NIF og idrettskretser kan ikke kreve kontingent av idrettslagene. Særforbund, særkrets/region, idrettsråd og idrettslag fastsetter selv sin kontingent. Kontingenten vedtas av årsmøtet/tinget.

(2) Idrettstinget kan fatte vedtak om omfang av kontingenter og avgifter, herunder vedta minstesatser.

 

§ 1-7.Regnskapsår

NIFs regnskapsår regnes fra 1. januar til 31. desember.

 

§ 1-8.Oppløsning av NIF

Forslag om oppløsning av NIF kan bare behandles på ordinært Idrettsting etter å ha vært ført opp på saklisten. Blir forslaget vedtatt med minst 3/4 flertall, innkalles til ekstraordinært Idrettsting som avvikles 3 til 6 måneder senere. Blir vedtaket stadfestet av det ekstraordinære Idrettsting med minst 3/4 flertall, er NIF besluttet oppløst. Dette Idrettsting beslutter samtidig disponeringen av NIFs midler. Midlene må bare brukes til idrettslige formål og bruken må godkjennes av departementet.

 

 

Kapittel 2: Felles bestemmelser for samtlige organisasjonsledd

 

I. Virkeområde - overordnet myndighet - lover

§ 2-1.Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for alle organisasjonsledd tilsluttet NIF. Dette gjelder uavhengig av om bestemmelsene er tatt inn i det enkelte organisasjonsledds eget regelverk.

 

§ 2-2.Organisasjonsleddenes lover, lovnormer og lovendringer

(1) Organisasjonsledd tilsluttet NIF skal overholde NIFs regelverk og vedtak og vedta lover som pålegger sine egne medlemmer det samme. I tilfelle et organisasjonsledd har lovbestemmelser som er i strid med bestemmelser i NIFs lov, går NIFs lov foran.

(2) Organisasjonsledd som er tilsluttet eller underordnet annet organisasjonsledd, plikter å overholde dette organisasjonsleddets regelverk og vedtak. NIFs organisasjonsledd plikter å bruke lovnorm fastsatt av Idrettsstyret. Særkretser/regioner plikter å bruke lovnorm fastsatt av særforbundet basert på NIFs lovnorm.

(3) Idrettslag og særforbund skal ved opptak i NIF benytte NIFs lovnorm. Loven med tillegg av eventuelle suppleringer godkjennes av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt.

(4) Endringer i et organisasjonsledds lov kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte/ting etter å ha vært oppført på saklisten og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Endring av § 2-23 krever 3/4 av de avgitte stemmer. Lovendringer må sendes Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt.

(5) Lovendringer i et organisasjonsledds lov som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av organisasjonsleddet selv trer ikke i kraft før de er godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt. I forbindelse med godkjenningen kan Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk. Godkjenningen er begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter.

 

§ 2-3.NIF og organisasjonsledd som overordnet myndighet

(1) Overordnet organisasjonsledd kan kreve å få utlevert regnskaper, protokoller, korrespondanse, bilag, medlemslister mv. fra underordnet organisasjonsledd. Underordnet organisasjonsledd plikter uoppfordret innen rimelig tid å sende kopi av mottatte revisorbrev til overordnet ledd.

(2) Overordnet organisasjonsledd kan, når det foreligger særlige grunner, innkalle til ekstraordinære ting/årsmøter og møter i underordnet organisasjonsledd.

(3) Overordnet organisasjonsledd kan, når det foreligger særlige grunner, overta administrasjonen av underordnet ledd og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv.

(4) Hvis et organisasjonsledd ikke er i stand til å betjene sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal dette organisasjonsledd umiddelbart meddele situasjonen til overordnet organisasjonsledd.


 

II. Tillitsvalgte og ansatte

§ 2-4.Kjønnsfordeling

(1) Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon til årsmøte/ting, skal begge kjønn være representert. Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det ved valg/oppnevning av mer enn tre personer skal velges/oppnevnes minst to personer fra hvert kjønn. Bestemmelsen gjelder også der det velges mer enn ett varamedlem. Ansattes representant teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen.

(2) Ved valg/oppnevning til styrer, råd, utvalg/komité mv. i strid med bestemmelsen, skal styret innen 1 måned etter årsmøtet/ tinget sende ut innkalling til ekstraordinært årsmøte/ting der nytt valg foretas. Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv. blir sittende til nytt styre, komité mv. er valgt.

(3) Ved representasjon må den delegasjon som faktisk møter tilfredsstille bestemmelsen, hvis ikke mister organisasjonsleddet det antall representanter som mangler for å oppfylle bestemmelsen.

(4) Idrettsstyret eller idrettskretsen kan pålegge organisasjonsledd å oppfylle bestemmelsen, herunder å innkalle til nytt årsmøte/ting, jf.  § 2-3, eller foreta ny oppnevning.

(5) Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Det skal så langt mulig søkes om dispensasjon i forkant. Søknad om dispensasjon må være sendt til det organ som avgjør dispensasjonssøknaden innen 14 dager etter årsmøtet/tinget. Dispensasjon kan kun gis for en valgperiode/oppnevning av gangen.

 

§ 2-5.Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv.

(1) For å ha stemmerett og være valgbar må man ha fylt 15 år, vært medlem av idrettslaget i minst én måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene, jf. § 10-4. Det samme gjelder der en person skal oppnevnes som representant til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt, jf. § 2-21.

(2) Et medlem som er arbeidstaker eller oppdragstaker, jf. § 2-6 (3), i et idrettslag har ikke stemmerett på idrettslagets årsmøte. Dette gjelder ikke for spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i laget.

(3) En person kan ikke samtidig innen ett organisasjonsledd inneha mer enn ett av følgende verv: medlem av styre, valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg, revisor, sanksjonsutvalg, domsutvalg, appellutvalg.

(4) En person kan ikke ha tillitsverv knyttet til samme idrett i flere idrettslag som deltar i samme konkurranse.

(5) En person som er utelukket som medlem av IOC, er ikke valgbar til Idrettsstyret og kan ikke være representant til Idrettstinget.

(6) Forslagsrett på årsmøte/ting:

a)

Et medlem har forslagsrett til og på årsmøtet i idrettslaget.

 

b)

Styret i et organisasjonsledd har forslagsrett til og på eget årsmøte/ting.

 

c)

Et representasjonsberettiget organisasjonsledd har forslagsrett til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd, og dets representant(er) har forslagsrett på dette årsmøtet/tinget.

 

d)

Møteberettiget komité/utvalg har forslagsrett til årsmøte/ting i saker som ligger innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde, og dets representant har forslagsrett på årsmøtet/tinget innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde.

 

e)

Et medlem under 15 år har forslagsrett til og på årsmøtet i idrettslaget.

 

(7) Talerett på årsmøte/ting:

a)

Revisor har talerett på årsmøte/ting i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde.

 

b)

Representant fra overordnet organisasjonsledd har talerett på årsmøte/ting i underordnet organisasjonsledd.

 

 

§ 2-6.Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker

(1) En arbeidstaker i et organisasjonsledd er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité mv. i organisasjonsleddet eller overordnede organisasjonsledd. En arbeidstaker i et lag i en idrettslagsallianse er ikke valgbar til verv i øvrige lag i samme idrettslagsallianse. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt.

(2) En arbeidstaker i et organisasjonsledd kan ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller ledermøte i overordnede organisasjonsledd. Det kan heller ikke velges eller oppnevnes representant som er arbeidstaker i det organisasjonsledd representasjonen skjer.

(3) Bestemmelsen får tilsvarende anvendelse på person som har oppdragsavtale som kan sammenlignes med et ansettelsesforhold med organisasjonsledd.

(4) Bestemmelsen gjelder ikke for arbeidstaker som er spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i laget, og er ikke til hinder for at et organisasjonsledd gir de ansatte rett til å utpeke ansattrepresentant(er) til organisasjonsleddets styre.

(5) En person som er valgt eller oppnevnt i strid med bestemmelsen anses ikke som valgt eller oppnevnt.

(6) Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen. Det skal så langt mulig søkes om dispensasjon i forkant. Det kan bare gis dispensasjon for en valgperiode/oppnevning av gangen.

 

 

§ 2-7.Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til organisasjonsledd

(1) En person som har en avtale med organisasjonsledd som gir vedkommende en økonomisk interesse i driften av organisasjonsleddet er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité mv. innen organisasjonsleddet eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt eller aksjonær med vesentlig innflytelse i en juridisk person som har slik avtale som nevnt i første setning. Begrensningen gjelder ikke for styremedlem oppnevnt av organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får en slik avtale, styreverv, ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt. En person som er valgt i strid med bestemmelsen anses som ikke valgt eller oppnevnt.

(2) Person som i henhold til første ledd ikke er valgbar, kan heller ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller ledermøte i overordnede organisasjonsledd eller i det organisasjonsledd representasjonen skjer.

(3) Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen. Det skal så langt mulig søkes om dispensasjon i forkant. Det kan bare gis dispensasjon for en valgperiode/oppnevning av gangen.

 

 

§ 2-8.Inhabilitet

(1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i et organisasjonsledd er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse:

a)

når vedkommende selv er part i saken,

 

b)

når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken,

 

c)

når vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part,

 

d)

når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret i et organisasjonsledd eller annen juridisk person som er part i saken.

 

(2) Likeså er vedkommende inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part.

(3) Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i samme organisasjonsledd.

(4) Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at den tillitsvalgte, oppnevnte representanten eller ansattes tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt og idrettslige interesser ikke tilsier at vedkommende viker sete.

(5) Med part menes i denne bestemmelsen person, herunder juridisk person, som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.

(6) I styrer, komiteer og utvalg treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlemmet skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Før spørsmålet avgjøres, bør varamedlem eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

(7) I øvrige tilfeller avgjør vedkommende selv om vedkommende er inhabil. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller vedkommende ellers finner grunn til det, skal vedkommende selv forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.

(8) Bestemmelsen gjelder ikke på årsmøter i idrettslag.

 

§ 2-9.Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll

(1) Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i organisasjonsledd vedtaksføre når et flertall av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.

(2) Vedtak kan fattes ved skriftlig saksbehandling eller ved fjernmøte. Ved skriftlig saksbehandling sendes kopier av sakens dokumenter samtidig til alle medlemmer med forslag til vedtak. For gyldig vedtak kreves at flertallet av medlemmene gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget, og til at dette treffes etter skriftlig saksbehandling. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakerne kunne høre og kommunisere med hverandre.

(3) Ethvert organisasjonsledd forpliktes ved sitt styre. For idrettslag med gruppestyrer vil det si hovedstyret.

(4) Det skal føres protokoll fra styremøter.

 

§ 2-10.Refusjon av utgifter. Godtgjørelse

(1) Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter som påføres vedkommende i forbindelse med utførelsen av vervet.

(2) Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjørelse for sitt arbeid.

(3) Godtgjørelse til styret og daglig leder skal klart fremgå av vedtatt budsjett og regnskap.


 

III. Økonomi

§ 2-11.Regnskap, revisjon og kontrollkomité

(1) Alle organisasjonsledd er regnskaps- og revisjonspliktige. Regnskapsåret er kalenderåret. Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon til å benytte avvikende regnskapsår.

(2) Små organisasjonsledd skal følge NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser, men kan velge å følge regnskapsloven.

(3) Med små organisasjonsledd menes særkretser/regioner, idrettsråd, idrettslag og bedriftsidrettslag med en årlig omsetning på mindre enn fem millioner kroner.

(4) Store organisasjonsledd skal følge regnskapsloven og revisorloven, men skal alltid engasjere revisor uavhengig av hva som følger av disse lovene.

(5) Med store organisasjonsledd menes NIF, særforbund, idrettskretser og øvrige organisasjonsledd med en årlig omsetning på mer enn fem millioner kroner.

(6) Alle organisasjonsledd som har engasjert revisor skal velge en kontrollkomité med minst to medlemmer.

(7) Bankkonti skal være knyttet til organisasjonsleddet og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal være tegnet for dem som disponerer.

(8) Årsregnskap og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Idrettsstyret kan sette en tidligere frist for de enkelte organisasjonsleddene.

(9) Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer. Dersom organisasjonsleddet har daglig leder skal også vedkommende signere.

 

§ 2-12.Kontrollkomiteen

(1) Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med organisasjonsleddets økonomi. Kontrollkomiteen skal påse at organisasjonsleddets midler er anvendt i henhold til lover, vedtak, bevilgninger og økonomiske rammer, samt at de foretatte økonomiske disposisjoner er i samsvar med organisasjonsleddets lov og beslutninger fattet av årsmøte/ting. Kontrollkomiteen skal videre forsikre seg om at organisasjonsleddets interne økonomiske kontroll er hensiktsmessig og forsvarlig.

(2) Kontrollkomiteen skal påse at organisasjonsleddets regnskapsførsel er pålitelig og at dets årsregnskap og delårsrapporter gir et korrekt uttrykk for organisasjonsleddets drift og finansielle stilling. Kontrollkomiteen skal ved gjennomgang av regnskapene vurdere organisasjonsleddets finansielle stilling, forvaltning og drift.

(3) Kontrollkomiteen skal ha adgang til samtlige regnskaper og de forskjellige styre- og utvalgsprotokoller og skal gjøre seg kjent med avgitte rapporter fra den engasjerte revisor. Kontrollkomiteen kan bygge på det arbeid som den engasjerte revisor har utført der den finner det hensiktsmessig.

(4) Kontrollkomiteen skal føre protokoll over sine forhandlinger og avgi beretninger til årsmøtet/tinget om sin gjennomgåelse av årsregnskapet/årsregnskapene og organisasjonsleddets anliggender for øvrig, herunder budsjetter og budsjettoppfølging, forvaltning generelt og styrets arbeid/beretning.

(5) For organisasjonsledd som ikke har ting hvert år, skal kontrollkomiteen avgi en beretning til det enkelte årsregnskap. For øvrig skal kontrollkomiteen løpende ta opp forhold den finner nødvendig og rapportere gjennom nummererte rapporter til organisasjonsleddets styre og revisor.

(6) Kontrollkomiteen kan be engasjert revisor utføre spesielle revisjonshandlinger som den ønsker utført, dersom kontrollkomiteen finner det påkrevd. Slike arbeidsoppgaver kan ikke være i strid med gjeldende revisorlovgivning. Særskilt instruks må i slike tilfeller utarbeides av kontrollkomiteen. Styret må informeres om eventuelle økonomiske konsekvenser av ekstra arbeidsoppgaver for revisor.

 

 

§ 2-13.Driftsbudsjett

(1) På årsmøte/ting skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet.

(2) Særforbund og idrettskretser skal på årsmøtet/tinget fastsette et langtidsbudsjett på minst 2 år. For særforbund og idrettskretser som ikke avholder ordinært årsmøte/ting hvert år, fastsetter styret årlige budsjetter innenfor rammen av langtidsbudsjettet, og hvis hensiktsmessig fremlegges disse på eventuelle ledermøter eller tilsvarende i perioden mellom årsmøtet/tinget.

(3) Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital.

(4) Det vedtatte budsjettet bør fremkomme i egen kolonne når årsregnskapet fremlegges.

 

§ 2-14.Utlån og garanti

Organisasjonsledd kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret. Organisasjonsledd kan dog delta i NIFs konsernkontoordning etter søknad fra organisasjonsledd og beslutning fra Idrettsstyret.


 

IV. Årsmøte og ting

 

§ 2-15.Høyeste myndighet

Årsmøte/ting er organisasjonsleddets høyeste myndighet. Mellom årsmøtene/tingene er styret høyeste myndighet.

 

§ 2-16.Innkalling til årsmøte/ting

(1) Årsmøte/ting innkalles med følgende minimumsfrister:

NIF:

5 måneder

Idrettskretser:

3 måneder

Særforbund:

2 måneder

Øvrige organisasjonsledd:

1 måned

 

(2) Forslag til årsmøte/ting skal sendes inn senest innen følgende minimumsfrister:

NIF:

4 måneder

Idrettskretser:

2 måneder

Særforbund:

1 måned

Øvrige organisasjonsledd:

2 uker

 

(3) Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag til årsmøte/ting må være gjort tilgjengelig innen følgende minimumsfrister:

NIF og idrettskretser:

1 måned

Særforbund:

2 uker

Øvrige organisasjonsledd:

1 uke

 

(4) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør årsmøtet/tinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om årsmøtet/tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

(5) Innkalling skal skje direkte overfor de representasjonsberettigede. Idrettslag kan innkalle på annen forsvarlig måte, herunder ved kunngjøring i pressen, eventuelt på idrettslagets internettside.

(6) Innkalling kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på organisasjonsleddets internettside eller på annen forsvarlig måte. I så fall skal det fremgå at dokumentene vil bli gjort tilgjengelige innen fristen i tredje ledd.

 

§ 2-17.Vedtaksførhet for årsmøte/ting - Behandling av saker

(1) Et årsmøte/ting er vedtaksført med det antall godkjente medlemmer/representanter som møter.

(2) Årsmøte i idrettslag er vedtaksført dersom det møter et antall stemmeberettigede medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer iht. idrettslagets lov. Dersom årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse.

(3) På årsmøte/ting kan ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede vedtar det ved godkjenning av saklisten.

 

§ 2-18.Valgkomité

Valgkomiteen velges på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og skal legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på årsmøte/ting. Medlemmer til NIFs valgkomité velges etter reglene i §§ 3-4 og 3-7. Medlem av valgkomité som selv blir kandidat til verv, plikter å tre ut av valgkomiteen.

 

§ 2-19.Ekstraordinært årsmøte/ting

(1) Ekstraordinært årsmøte/ting innkalles av organisasjonsleddets styre etter:

a)

vedtak av organisasjonsleddets styre,

 

b)

vedtak av organisasjonsleddets årsmøte/ting,

 

c)

vedtak av styrende organ i overordnet organisasjonsledd,

 

d)

I tillegg:

 

For særforbund:

Skriftlig krav fra de organisasjonsledd som på siste  særforbundsting representerte 1/4 av de stemmeberettigede representanter.

For idrettskrets:

Skriftlig krav fra de organisasjonsledd som på siste  idrettskretsting representerte 1/4 av de stemmeberettigede representanter.

For særkrets/ regioner:

Skriftlig krav fra 1/4 av idrettslagene i  særkretsen/regionen.

For idrettsråd:

Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagene tilsluttet  idrettsrådet.

For idrettslag:

Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagets  stemmeberettigede medlemmer.

 

(2) Ekstraordinært årsmøte/ting innkalles med følgende frister:

NIF og idrettskretser:

Minst 1 måned

Øvrige organisasjonsledd:

Minst 2 uker

 

Innkalling skal skje direkte overfor de representasjonsberettigede. Idrettslag kan innkalle på annen forsvarlig måte, herunder ved kunngjøring i pressen, eventuelt på idrettslagets internettside.

(3) Saklisten og andre nødvendige dokumenter skal enten følge vedlagt innkallingen eller være gjort tilgjengelig på organisasjonsleddets internettside eller annen forsvarlig måte. I sistnevnte tilfelle skal det fremgå av innkallingen at saksdokumentene er gjort tilgjengelig på annen måte og dokumentene skal være gjort tilgjengelig på innkallingstidspunktet.

(4) Et ekstraordinært årsmøte/ting er vedtaksført med det antall godkjente representanter/medlemmer som møter. Ekstraordinært årsmøte i idrettslag er vedtaksført dersom det møter et antall stemmeberettigede medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer. Dersom det ekstraordinære årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse.

(5) Ekstraordinært årsmøte/ting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av årsmøtet/tinget.

(6) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør det ekstraordinære årsmøtet/tinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om det ekstraordinære årsmøtet/tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

 

§ 2-20.Dirigent/sekretær

Ting og årsmøte ledes av valgt dirigent. Verken dirigent eller valgte sekretær behøver å være medlem eller valgt/-oppnevnt representant. Det kan velges flere dirigenter og sekretærer.

 

§ 2-21.Stemmegivningen

(1) Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak, for å være gyldig, være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ingen representant har mer enn én stemme. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt.

(2) Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal være skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt.

(3) Når et valg foregår enkeltvis og ingen kandidat oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

(4) Når det ved valg skal velges flere ved en avstemning, må alle, for å anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentant. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så omvalg mellom de øvrige kandidater og etter denne avstemning anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

 

§ 2-22.Disposisjoner av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang

Disposisjoner, herunder låneopptak, av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til organisasjonsleddets størrelse eller virksomhet, kan kun vedtas av årsmøtet/tinget.

 

§ 2-23.Oppløsning - Konkurs - Sammenslutning

(1) Forslag om oppløsning av særforbund og idrettslag må først behandles på ordinært årsmøte/ting. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte/ting tre måneder senere. For at oppløsning skal skje må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.

(2) Særkrets/region kan bare nedlegges av vedkommende særforbund. Idrettskrets kan bare oppløses av NIF. Idrettsråd kan bare oppløses av vedkommende idrettskrets.

(3) Ved oppløsning eller annet opphør av organisasjonsledd tilfaller organisasjonsleddets overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt. Underretning om at idrettslag skal oppløses, skal sendes til vedkommende idrettskrets 14 dager før laget holder sitt ordinære årsmøte til behandling av saken.

(4) Ved konkurs anses organisasjonsleddet som oppløst når konkurs er avsluttet og det mister således sitt medlemskap i NIF.

(5) Sammenslutning anses ikke som oppløsning. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendringer, jf. § 2-2.

 

 

Kapittel 3: Idrettstinget

 

§ 3-1.Norsk idretts høyeste myndighet

Idrettstinget er NIFs høyeste myndighet og holdes hvert fjerde år innen utgangen av juni.

 

§ 3-2.Representasjon

(1) På Idrettstinget møter med stemmerett:

a)

Idrettsstyret

 

b)

75 representanter fra idrettskretsene fordelt etter rekkefølgen basert på antall lag slik:

 

nr. 1-4 får 5 representanter,

nr. 5-14 får 4 representanter,

nr. 15-19 får 3 representanter,

c)

75 representanter fra særforbund, fordelt slik:

 

hvert særforbund: 1 representant

forbund med minst 1200 lag: 3 tilleggsrepresentanter

forbund med 600-1199 lag: 2 tilleggsrepresentanter.

De resterende særforbundsrepresentanter fordeles på andre forbund i forhold til antall lag (så langt representanttallet rekker).

Representasjon etter bokstavene b) og c) foran beregnes av Idrettsstyret etter det antall lag som fremgår av rapport innsendt pr. 1. januar året før Idrettstinget og meddeles organisasjonene samtidig med innkallingen til Idrettstinget. Idrettsstyret fastsetter nærmere regler.

Som representanter møter lederne i idrettskretser og særforbund. Ved lederens forfall, eller hvor denne er medlem av Idrettsstyret, møter nestlederen. De øvrige representanter må være valgt på idrettskrets- eller særforbundsting eller oppnevnt av styret etter fullmakt fra tinget i idrettskrets eller særforbund og meldt til Idrettsstyret senest 1 måned før Idrettstinget.

d)

3 representanter for idrettsutøvere. En representant for olympiske idretter, en representant for paralympiske idretter og en representant for ikke-olympiske eller ikke-paralympiske idretter. Idrettsstyret fastsetter regler om oppnevning av utøverrepresentanter.

 

Videre møter uten stemmerett:

e)

lovutvalgets medlemmer,

 

f)

lederne i de faste utvalg,

 

g)

kontrollkomiteens medlemmer,

 

h)

valgkomiteens medlemmer,

 

i)

NIFs generalsekretær,

 

j)

NIFs revisor.

 

Ved lederens forfall møter nestlederen. Er både lederen og nestlederen forhindret fra å møte, kan det velges et annet medlem.

(2) Ved behandling av olympiske saker, herunder Norges forberedelse til eller deltakelse i De olympiske leker, skal representanter for de særforbund som er tatt opp på det olympiske program, alltid utgjøre det stemmeberettigede flertall.

(3) Representantenes reise- og diettutgifter betales av NIF etter satser godkjent av Idrettsstyret.

 

§ 3-3.Innkalling

(1) Innkalling til ordinært Idrettsting sendes ut av Idrettsstyret innen 5 måneder før tinget holdes.

(2) Forslag til Idrettstinget må være sendt Idrettsstyret innen 4 måneder før tinget holdes.

Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må av Idrettsstyret være sendt ut eller tilgjengeliggjort senest innen 1 måned før Idrettstinget avholdes.

 

§ 3-4.Idrettstingets oppgaver

(1) Idrettstinget skal:

a)

godkjenne de fremmøtte representantene,

 

b)

godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden,

 

c)

velge dirigent(er) og sekretær(er) samt en redaksjonskomité på 5 medlemmer for tinget,

 

d)

behandle beretninger for NIF,

 

e)

behandle de avsluttede og reviderte regnskaper for NIF,

 

f)

tilsette statsautorisert revisor til å revidere NIFs regnskaper og fastsette dennes honorar,

 

g)

behandle norsk deltakelse i De olympiske og De paralympiske leker,

 

h)

vurdere spørsmål som angår norsk søknad om arrangement av De olympiske og De paralympiske leker,

 

i)

fastsette retningslinjer for søknad om stats- og spillemidler,

 

j)

fastsette retningslinjer for fordeling av de midler som er til disposisjon for NIF,

 

k)

fastsette særidrettenes organisasjonsmessige tilknytning til NIF, herunder status som særforbund,

 

l)

vedta endringer i NIFs lov,

 

m)

behandle innkomne forslag og saker,

 

n)

behandle langtidsbudsjett og langtidsplan,

 

o)

foreta følgende valg til Idrettsstyret:

 

-

president,

 

-

1. og 2. visepresident,

 

-

8 styremedlemmer.

 

Minst ett medlem av Idrettsstyret skal ved valget være 26 år eller yngre. Et flertall av Idrettsstyrets medlemmer skal representere de olympiske idretter. Presidenten og visepresidentene velges enkeltvis. De øvrige styremedlemmene velges samlet.

p)

foreta følgende øvrige valg:

 

-

kontrollkomité bestående av leder, 2 medlemmer med 2 varamedlemmer,

 

-

lovutvalg bestående av leder, nestleder og 3 medlemmer med 2 varamedlemmer,

 

-

domsutvalg bestående av leder, nestleder og 4 medlemmer med 2 varamedlemmer. Leder og nestleder skal være utdannet jurist og ha domstolserfaring. Halvparten av medlemmene og varamedlemmene skal være utdannet jurist,

 

-

appellutvalg bestående av leder, nestleder og 4 medlemmer. Leder og nestleder skal være utdannet jurist og ha domstolserfaring. Halvparten av de øvrige medlemmer skal være utdannet jurist,

 

-

leder og personlig varamedlem i valgkomiteen for neste Idrettsting. Valgkomiteen forøvrig velges på ledermøtet året før Idrettstinget, jf. § 3-7.

 

Leder og nestleder i utvalgene velges enkeltvis. De øvrige utvalgsmedlemmer og varamedlemmer velges samlet.

(2) Valgreglene fremgår av § 2-21.

 

§ 3-5.Mellomting

(1) Idrettsstyret kan innkalle til mellomting hvert annet år for å:

a)

vedta endringer i NIFs lov,

 

b)

behandle innkomne forslag og saker,

 

c)

foreta suppleringsvalg.

 

(2) Bestemmelsene i §§ 3-2 og 3-3 vedrørende innkalling og representasjon gjelder tilsvarende.

 

§ 3-6.Ekstraordinært idrettsting

(1) Ekstraordinært idrettsting innkalles av Idrettsstyret med minst en måneds varsel etter:

a)

vedtak av Idrettstinget,

 

b)

enstemmig vedtak av Idrettsstyret,

 

c)

krav fra idrettskretser og/eller særforbund som representerte minst 40 stemmeberettigede representanter på forrige ting,

 

d)

krav fra minst 2/3 av særforbundene.

 

(2) Ekstraordinært idrettsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av tinget.

 

§ 3-7.Ledermøte

(1) Hvert år mellom idrettstingene holdes ledermøter for Idrettsstyret og lederne for idrettskretsene og særforbundene. Ledermøte avholdes ikke det år det avholdes mellomting.

(2) Ved lederens forfall møter nestlederen. Er både lederen og nestlederen forhindret fra å møte, kan det velges et annet styremedlem.

(3) Ledermøtet innkalles av Idrettsstyret med 3 måneders varsel. Særforbund og idrettskretser kan komme med forslag til saker. Sakliste utarbeides av Idrettsstyret og sendes ut 1 måned før møtet. Ved utarbeidelsen av saklisten skal det særlig legges vekt på spørsmål om statusrapportering i henhold til Idrettstingets vedtatte langtidsplan og langtidsbudsjett, eventuelle endringer i prioriteringer, regnskaps- og budsjettrapportering og prinsipielle organisasjonsmessige saker.

(4) På ledermøtene behandles spørsmål som angår Norges forberedelse til og deltakelse i De olympiske leker og De paralympiske leker.

(5) På ledermøtet året før Idrettstinget foretas valg av 6 medlemmer og 4 varamedlemmer til valgkomiteen. Særforbundenes representanter velger 3 medlemmer og 2 varamedlemmer, og idrettskretsenes representanter velger 3 medlemmer og 2 varamedlemmer.

(6) Representantenes reise- og diettutgifter betales av NIF etter satser fastsatt av Idrettsstyret.

 

 

Kapittel 4: Idrettsstyret mv.

 

§ 4-1.Idrettsstyrets myndighet

Idrettsstyret er NIFs høyeste myndighet mellom idrettstingene med de unntak som følger av § 6-2. Idrettsstyret har det overordnede ansvar for allmenn idrettspolitikk og andre felles oppgaver nasjonalt og internasjonalt.

 

§ 4-2.Sammensetning. Vedtaksførhet

(1) Idrettsstyret består av:

-

president,

 

-

1. og 2. visepresident,

 

-

8 styremedlemmer,

 

-

IOCs representant(er) i Norge,

 

-

en representant for de ansatte i NIF-linjen valgt av og blant de ansatte. Vedkommende har personlig varamedlem,

 

-

en representant for NIFs utøverkomité. Vedkommende har personlig varamedlem.

 

(2) Minst ett medlem av Idrettsstyret skal ved valget være 26 år eller yngre

(3) Styret er vedtaksført når et flertall av medlemmene møter.

(4) Ved behandling av olympiske saker skal flertallet representere de olympiske idretter.

(5) Presidenten eller den/de Idrettsstyret gir fullmakt, representerer og tegner for NIF.

 

§ 4-3.Innkalling

Presidenten innkaller til styremøter som skal holdes minst 4 ganger om året. Styremøter skal dessuten holdes når minst fire av styrets medlemmer krever det.

 

§ 4-4.Idrettsstyrets oppgaver

Idrettsstyret skal blant annet:

a)

iverksette Idrettstingets vedtak,

 

b)

besørge den alminnelige forvaltning,

 

c)

vedta lovnormer. Lovnormene skal sendes til idrettskretsene og særforbundene på høring før endelig vedtak i Idrettsstyret,

 

d)

godkjenne samtlige organisasjonsledds lover,

 

e)

fastsette idrettskretsenes grenser og godkjenne deres navn,

 

f)

utarbeide beretning og legge frem revidert regnskap samt tilrettelegge alle saker for Idrettstinget,

 

g)

behandle søknad om stats- og spillemidler,

 

h)

vedta budsjett og fordele de midler som er til disposisjon,

 

i)

føre kontroll med organisasjonsleddenes økonomi. Denne kontrollen utøves blant annet ved at Idrettsstyret:

 

-

utarbeider og vedtar bestemmelser og instrukser vedrørende regnskap og revisjon for alle organisasjonsledd,

 

-

hvor det er ønskelig, forlanger innsendt regnskaper, medlemsprotokoller mv. til gjennomgåelse,

 

j)

forby internasjonal representasjon eller internasjonalt arrangement som vil være uheldig av hensyn til landets og idrettens interesser,

 

k)

oppnevne utvalg etter behov samt utarbeide instruks for disse,

 

l)

påse at lover og bestemmelser overholdes,

 

m)

etter innstilling fra de enkelte særforbund, ta ut deltakere og ledere til De olympiske leker og De paralympiske leker.

 

 

 

§ 4-5.Generalsekretæren

(1) Generalsekretæren er leder for sekretariatet. Generalsekretæren er ansvarlig for alle administrative funksjoner innen NIF og utfører de pålegg og setter i verk de vedtak som er truffet av Idrettsstyret. For øvrig arbeider generalsekretæren etter instruks utarbeidet av Idrettsstyret.

(2) Generalsekretæren møter med tale- og forslagsrett på Idrettstinget, ledermøtet, i Idrettsstyret og i alle komiteer og utvalg.

 

§ 4-6.Utvalg og komiteer

(1) Idrettsstyret kan utarbeide instruks og retningslinjer for komiteer og utvalg oppnevnt av Idrettsstyret.

(2) Lovutvalget skal avgi uttalelser om innkomne lovforslag og om fortolkningsspørsmål som Idrettsstyret forelegger. Lovutvalget kan også selv fremkomme med forslag.

(3) Kontrollkomiteen skal utføre sitt arbeid i henhold til bestemmelsene i § 2-12 og avgir sin beretning til Idrettstinget.

(4) Doms- og appellutvalg arbeider i henhold til bestemmelsene i kapitlene 11 og 12 og er ikke underlagt de styrende organers instruksjonsmyndighet.

 

 

Kapittel 5: Idrettskretser

 

§ 5-1.Formål mv.

Idrettskretsen er et felles organ for idretten innen sitt geografiske område. Idrettskretstinget er høyeste myndighet, og avholdes året før og etter Idrettstinget. Tingperiodens lengde er 2 år.

 

§ 5-2.Oppgaver

(1) Idrettskretsen skal arbeide med:

a)

lovpålagte oppgaver og saker av felles interesse for idretten,

 

b)

idrettspolitiske innsatsområder, spesielt overfor fylkeskommunen, regionale organer/etater og kommunene, for å styrke idrettens rolle og bedre idrettslagenes rammevilkår,

 

c)

service- og støtteoppgaver overfor idrettsråd, særkretser/regioner og idrettslag for å styrke aktivitets-, kompetanse- og anleggsutviklingen,

 

d)

informasjons- og opplysningsvirksomhet om idrettens verdier og verdiskapning.

 

(2) Idrettskretsen skal arbeide for å utvikle gode rammevilkår for et mangfoldig idrettstilbud uavhengig av særidrettens organisering.

(3) Idrettskretsen har ansvar for at det opprettes idrettsråd i kommunene.

 

§ 5-3.Medlemmer

Alle idrettslag innen vedkommende område, som er opptatt i NIF, er medlemmer av idrettskretsen.

 

§ 5-4.Lover

Idrettskretsene skal ha lover som er i samsvar med lovnorm vedtatt av Idrettsstyret. Den enkelte idrettskretslov skal være godkjent av Idrettsstyret, jf. § 2-2.

 

§ 5-5.Representasjon på idrettskretstinget

(1) På idrettskretstinget møter med stemmerett:

a)

idrettskretsens styre

 

b)

representanter iht. idrettskretsens lov, dog slik at idrettsråd skal være representert.

 

(2) Videre møter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens arbeidsområde:

a)

lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller styremedlem dersom leder er forhindret fra å møte,

 

b)

kontrollkomiteens medlemmer,

 

c)

valgkomiteens medlemmer,

 

d)

revisor.

 

(3) Organisasjonssjefen møter med tale- og forslagsrett.

(4) Representasjon etter første ledd bokstav b) fordeles av idrettskretsens styre.

Idrettskretstinget fastsetter hvor mange som til sammen skal kunne møte og vedtar regler for hvordan fordelingen skal skje. Fordelingen av representanter kunngjøres fra idrettskretsen ved innkalling til idrettskretstinget. Representanter må være valgt på årsmøte/ting eller oppnevnt av styret etter fullmakt og meldt idrettskretsen senest en uke før tinget.

 

 

§ 5-6.Reiseutgifter

Idrettskretsens styre fastsetter hvor stor del av representantenes reiseutgifter som skal dekkes av idrettskretsen. Reiseutgiftsfordeling kan benyttes.

 

§ 5-7.Innkalling

Idrettskretstinget innkalles av idrettskretsens styre med 3 måneders varsel. Forslag som ønskes behandlet, må være sendt inn 2 måneder før tinget. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må være sendt ut senest 1 måned før tinget.

 

§ 5-8.Ekstraordinært ting

(1) Ekstraordinært idrettskretsting innkalles av idrettskretsstyret med minst 1 måneds varsel etter:

a)

vedtak av idrettskretsting,

 

b)

vedtak av idrettskretsstyret,

 

c)

krav fra de organisasjonsledd som på siste idrettskretsting representerte minst 1/4 av de stemmeberettigede representanter.

 

(2) Ekstraordinært idrettskretsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av tinget.

 

§ 5-9.Idrettskretstingets oppgaver

(1) Idrettskretstinget skal:

a)

godkjenne de fremmøtte representantene,

 

b)

godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden,

 

c)

velge dirigent(er), sekretær(er) samt 2 representanter til å underskrive protokollen,

 

d)

behandle beretning og regnskap for idrettskretsen,

 

e)

behandle langtidsplan og langtidsbudsjett for idrettskretsen,

 

f)

behandle innkomne forslag og saker,

 

g)

engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere kretsens regnskap,

 

h)

behandle retningslinjer for fordeling av de midler som er til disposisjon for kretsen,

 

i)

foreta følgende valg:

 

-

leder og nestleder(e),

 

-

... styremedlemmer og ... varamedlemmer,

 

-

kontrollkomité på 2 medlemmer med 2 varamedlemmer,

 

-

representanter til Idrettstinget,

 

-

valgkomité med leder og 2 medlemmer med en vararepresentant for neste idrettskretsting.

 

(2) Leder og nestleder(e) velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til styret velges samlet først og deretter velges varamedlemmene samlet. Valg skjer etter bestemmelsene i § 2-21.

 

§ 5-10.Møter/fellesmøter

Idrettskretsen avholder møter med organisasjonsleddene etter behov og bestemmer selv arrangementsformen.

 

§ 5-11.Idrettskretsens styre

Idrettskretsen ledes og forpliktes av styret som er kretsens høyeste myndighet mellom tingene. Lederen innkaller til styremøte.

Styret skal:

a)

iverksette idrettskretstingets og overordnede organisasjonsledds vedtak og bestemmelser,

 

b)

vedta budsjett og fordele de midler som er til disposisjon,

 

c)

påse at idrettskretsens midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på ting eller av overordnet organisasjonsledd. Styret skal videre påse at idrettskretsen har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring,

 

d)

arbeide med saker som er nevnt i § 5-2,

 

e)

oppnevne utvalg/råd etter behov samt utarbeide mandat/instruks for disse,

 

f)

oppta nye lag i NIF og godkjenne lagets navn, jf. § 10-1.

 

 

§ 5-12.Organisasjonssjefen

(1) Organisasjonssjefen er leder for sekretariatet. Organisasjonssjefen er ansvarlig for alle administrative funksjoner innen idrettskretsen og utfører de pålegg og setter i verk de vedtak som er truffet av idrettskretsstyret.

(2) Organisasjonssjefen har tale- og forslagsrett på idrettskretstinget, ledermøtet, i idrettskretsstyret og arbeidsutvalg og i alle komiteer og utvalg.

 

 

Kapittel 6: Særforbund

 

§ 6-1.Medlemmer. Organisering

De enkelte idretter ledes av særforbund. Flere idretter kan gå sammen i et fleridrettsforbund. Et særforbund består av idrettslag som er tatt opp i NIF og i særforbundet. Representasjon til særforbundsting bestemmes i særforbundenes lov, dog slik at idrettslagene skal være representert.

 

§ 6-2.Oppgaver og kompetanse

(1) Særforbundet er den høyeste faglige myndighet på sin(e) idrett(er)s område. Med faglig myndighet menes myndighet i saker som omfatter vedkommende særidrett med følgende unntak:

a)

spørsmål av organisasjonsmessig art som er felles for flere idretter,

 

b)

spørsmål vedrørende barne- og ungdomsidrett som er felles for flere idretter,

 

c)

økonomisk kontroll i henhold til § 4-4 i). Dette er ikke til hinder for at særforbundene selv iverksetter kontrollrutiner,

 

d)

internasjonal representasjon i henhold til § 4-4 j).

 

(2) Særforbundet skal utvikle egen aktivitet, organisasjon, økonomi og ansatte slik at den imøtekommer de krav og utfordringer særidrettens medlemmer, norsk idrett og internasjonal idrett stiller.

(3) Samarbeid med idrettsorganisasjoner/utøvere utenfor NIF må være godkjent av og underlagt kontroll av særforbundet.

 

§ 6-3.Opptak av særforbund, nye idretter og navneendring

Opptak av særforbund skjer på Idrettstinget. Idrettsstyret utarbeider regler for opptak som godkjennes av Idrettstinget i forbindelse med behandlingen av søknaden om opptak. Opptak av nye idretter samt endring av særforbundets navn, må godkjennes av Idrettsstyret. Idrettsstyret avgjør om den nye aktiviteten er forenlig med NIFs formål og oppfyller NIFs definisjon av idrett. Ved avslag kan særforbundet fremme forslag om opptak av den nye idretten på Idrettstinget.

 

§ 6-4.Fleridrettsforbund

(1) Et fleridrettsforbund er et forbund som organiserer flere idretter, hvor en eller flere idretter er organisert av ulike internasjonale forbund.

(2) Fleridrettsforbund skal følge lovnormen for særforbund. Det skal fremgå av forbundets lov at fleridrettsforbundet er én juridisk enhet, herunder ett organisasjonsledd tilsluttet NIF. Fleridrettsforbundets høyeste organ er forbundstinget og forbundsstyret er høyeste organ mellom forbundstingene.

(3) De enkelte idretter som organiseres av fleridrettsforbundet kan organiseres med avdelinger/seksjoner. Avdelingene/seksjonene er underlagt forbundstingets og forbundsstyrets instruksjonsmyndighet.

 

§ 6-5.Utmelding

(1) Særforbund som ønsker å tre ut av NIF, sender melding om dette direkte til Idrettsstyret og anses trådt ut 3 måneder etter at Idrettsstyret har mottatt meldingen.

(2) Ved utmelding eller tap av medlemskap tilfaller særforbundets eiendeler NIF eller formål godkjent av Idrettsstyret hvis det er ytet offentlig støtte/spillemidler til disse eiendeler.

 

 

Kapittel 7: Særkretser/regioner

 

§ 7-1.Opprettelse - Sammenslåing - Nedleggelse

(1) Særkretser/regioner opprettes, sammenslås og nedlegges av særforbundet.

(2) Særkretser/regioner kan opprettes av særforbundet når det er minst fem lag som utøver vedkommende idrett. Særkretsens/regionens grenser fastsettes av særforbundet. Særforbundet kan også opprette egne konkurranseområder. Organisering av bedriftsidretten er beskrevet i kapittel 9.

(3) Med region menes sammenslåtte særkretser og særkretser som har et geografisk område som er større enn et fylke.

 

§ 7-2.Oppgaver

Særkretsens/regionens formål er å arbeide for idrettens utvikling innen kretsen/regionen og å fremme samarbeidet mellom lagene. Den skal bistå sitt forbund i alle spørsmål som gjelder idretten innen kretsen/regionen.

 

§ 7-3.Lover

Særforbundene utarbeider en egen lovnorm for sine særkretser/regioner basert på lovnorm for særkretser/regioner utarbeidet av Idrettsstyret. Særkretsenes/regionenes lover godkjennes av Idrettsstyret etter innstilling fra særforbund. For øvrig gjelder reglene i § 2-2 annet ledd.

 

 

Kapittel 8: Idrettsråd

 

§ 8-1.Opprettelse

(1) I alle kommuner med mer enn tre idrettslag skal det være idrettsråd for idrettslag som er medlem i NIF. Idrettskretsen har ansvar for at det opprettes idrettsråd i kommunene.

(2) Med dispensasjon fra Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt kan det opprettes felles idrettsråd for to eller flere kommuner.

 

 

§ 8-2.Oppgaver

(1) Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen.

(2) Idrettsrådet skal:

-

styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet,

 

-

foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene,

 

-

dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram,

 

-

være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke.

 

(3) Idrettsrådet skal være et idrettspolitisk organisasjonsledd med oppgaver primært på lokalt nivå.

(4) Alle saker som er av felles interesse for idretten skal sendes til kommunen gjennom idrettsrådet.

 

§ 8-3.Medlemmer

(1) Alle idrettslag innen vedkommende område, som er opptatt i NIF, er medlemmer av idrettsrådet. Et idrettslag kan bare være medlem av ett idrettsråd.

(2) Bedriftsidrettens tilknytning til idrettsrådet blir fastsatt på idrettsrådets årsmøte.

 

§ 8-4.Kontingent

(1) Er kontingent innført, fastsettes denne av årsmøtet i idrettsrådet.

(2) Idrettslag som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke tale- eller stemmerett på årsmøtet i idrettsrådet.

 

 

Kapittel 9: Bedriftsidrett

 

§ 9-1.Organisasjon

(1) Bedriftsidretten ledes av Norges Bedriftsidrettsforbund som er en organisasjon tilsluttet NIF med status som særforbund. Norges Bedriftsidrettsforbund skal ha lov godkjent av Idrettsstyret. For øvrig gjelder reglene i § 2-2.

(2) Hvor det er hensiktsmessig, oppretter Norges Bedriftsidrettsforbund innen idrettskretsene bedriftsidrettskretser som har status som særkretser. Innen en bedriftsidrettskrets kan Norges Bedriftsidrettsforbund opprette lokale kretser (bedriftsidrettsråd).

 

§ 9-2.Medlemmer

(1) I Norges Bedriftsidrettsforbund kan tas opp som medlemmer bedriftsidrettslag ved bedrifter, firmaer, etater, yrkesgrupper, fagforeninger og andre faglige sammenslutninger hvis idrett og friluftsliv drives etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer og konkurranseregler for bedriftsidretten.

(2) Søknad om medlemskap sendes bedriftsidrettskretsen som avgir innstilling om opptak til idrettskretsen som foretar opptaket.

(3) Norges Bedriftsidrettsforbund medlemmer plikter å overholde NIFs lov og bestemmelser, og forbundet skal vedta særskilt lovnorm som foreskriver at lagsmedlemmer plikter å underkaste seg NIFs lov og bestemmelser og påse at denne blir brukt.

 

 

Kapittel 10: Idrettslag

 

§ 10-1.Søknad om medlemskap

(1) Søknad om medlemskap i NIF sendes idrettskretsen som innhenter uttalelse fra idrettsrådet og særforbundet eller den særforbundet gir fullmakt.

(2) For at laget skal opptas må det:

a)

ha til formål å drive idrett som er godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt,

 

b)

være selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Gruppe av idrettslag regnes ikke som idrettslag. Startfelleskap eller annen samarbeidsform mellom idrettslag regnes ikke som idrettslag,

 

c)

forplikte seg til å overholde NIFs og dets organisasjonsledds regelverk og vedtak, jf. § 2-2,

 

d)

ha en lov som er i samsvar med NIFs lovnorm. Lovnormen med eventuelle tillegg må godkjennes av idrettskretsen,

 

e)

ha et navn som er i samsvar med forskrift om navn på idrettslag, vedtatt av Idrettsstyret,

 

f)

ha gjort opp sine økonomiske forpliktelser til NIF og andre organisasjonsledd i NIF.

 

(3) Idrettskretsen treffer avgjørelse om opptak og godkjenning av navn, jf. annet ledd. Opptak kan nektes hvis det foreligger saklig grunn. Avgjørelsen om opptak kan påklages av idrettslaget eller særforbundet til Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt. Klagefristen er 3 uker fra vedtak ble mottatt. Klagen sendes til idrettskretsen, som eventuelt omgjør vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til NIF innen 14 dager. For opptak av nye bedriftsidrettslag gjelder kapittel 9. Idrettsstyret kan gi forskrift om kretsens opptak av lag.

(4) Idrettslaget må være medlem i de(t) særforbund som organiserer idretten(e) laget driver, med mindre laget utelukkende driver mosjonsidrett som ikke tilrettelegges av et særforbund i NIF.

 

 

§ 10-2.Utmelding - Idrettslagets tap av medlemskap

(1) Idrettslag som ønsker å tre ut av NIF, sender melding om dette til vedkommende idrettskrets og anses trådt ut av NIF 3 måneder etter at meldingen er mottatt av kretsen. Underretning om at lag skal utmeldes av NIF skal sendes til vedkommende idrettskrets 14 dager før lagets årsmøte behandler saken.

(2) Ved utmelding eller tap av medlemskap tilfaller idrettslagets eiendeler NIF eller formål godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt hvis det er ytet offentlig støtte/spillemidler til disse eiendeler.

(3) Dersom et idrettslag vesentlig misligholder sine medlemsforpliktelser, herunder oversitter rapporteringsfrist for organisasjonsdata fastsatt av Idrettsstyret, kan idrettskretsen etter å ha varslet idrettslaget og latt det få anledning til å uttale seg, beslutte at idrettslaget taper sitt medlemskap i NIF. Avgjørelsen kan påklages til Idrettsstyret. Klagefristen er 3 uker fra vedtak er mottatt. Klagen skal sendes til idrettskretsen, som eventuelt kan omgjøre vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til NIF innen 14. dager. Idrettskretsens vedtak trer ikke i kraft før klagefristen er utløpt, eventuelt når klagesaken er avgjort.

(4) Idrettslag som taper sitt medlemskap, kan etter søknad gjenopptas mot å betale den gjeninnmeldelsesavgift som Idrettsstyret til enhver tid fastsetter. Idrettslag som tidligere har blitt fratatt sitt medlemskap, kan av idrettskretsen ilegges inntil ett års karantene før gjenopptagelse.

 

 

§ 10-3.Representasjonsrett

(1) Idrettslag får representasjonsrett i andre organisasjonsledd fra det tidspunkt det har vært medlem av NIF i seks måneder og de pålagte forpliktelser er oppfylt. Idrettslaget har da representasjonsrett etter antall dokumenterte medlemmer etter seks måneders virksomhet.

(2) Idrettslaget kan delta i konkurranser etter bestemmelsene i de særforbund laget er medlem av.

 

§ 10-4.Medlemskap i idrettslag

(1) For at en person skal opptas i et idrettslag må vedkommende:

a)

akseptere å overholde idrettslagets og overordnede organisasjonsledds regelverk og vedtak,

 

b)

ha gjort opp eventuelle økonomiske forpliktelser til idrettslaget og andre organisasjonsledd i NIF.

 

(2) Medlemskap i idrettslag er først gyldig fra den dag kontingent er betalt.

(3) Styret i et idrettslag kan i særlige tilfeller nekte en person medlemskap. Før vedtak treffes, skal personen gjøres kjent med bakgrunnen for saken og gis en frist på 2 uker til å uttale seg. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet samt informere om klageadgang. Vedtaket kan påklages til idrettskretsen innen 3 uker etter at det er mottatt. Klagen skal sendes til idrettslagets styre, som eventuelt kan omgjøre vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til idrettskretsen innen 2 uker.

(4) Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt kan, når det foreligger særlige forhold, flytte klagebehandlingen til en annen idrettskrets.

 

 

§ 10-5.Registrering av medlemmer i idrettslaget

Alle idrettslag plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med forskrift gitt av Idrettsstyret.

 

§ 10-6.Utmelding - Tap /fratakelse av medlemskap i idrettslag

(1) Utmelding skal skje skriftlig og får virkning når den er mottatt.

(2) Idrettslaget kan frata medlemskap fra medlem som etter purring ikke betaler fastsatt medlemskontingent. Medlem som skylder kontingent for to år taper automatisk sitt medlemskap i laget og skal strykes fra lagets medlemsliste.

(3) Styret i et idrettslag kan i særlige tilfeller frata en person medlemskapet for en periode på inntil 1 år. Før vedtak treffes, skal vedkommende gjøres kjent med bakgrunnen for saken og gis en frist på 2 uker til å uttale seg. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet samt informere om klageadgang.

(4) Ved fratakelse av medlemskap kan den saken gjelder kreve at vedtaket behandles av ordinært/ekstraordinært årsmøte, og har rett til å være til stede ved årsmøtets behandling av saken. Kravet må fremsettes innen én uke etter at vedtaket er mottatt, og årsmøtet må deretter avholdes innen én måned.

(5) Ved fratakelse av medlemskap kan idrettslagets vedtak påklages til idrettskretsen innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Klagen skal sendes til idrettslagets styre, som eventuelt kan omgjøre vedtaket dersom det er fattet av styret selv. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til idrettskretsen innen 2 uker. Idrettslagets vedtak trer ikke i kraft før klagefristen er utløpt, eventuelt når klagesaken er avgjort. NIFs lov § 10-4 (4) gjelder tilsvarende.

 

 

§ 10-7.Idrettslagsallianse

(1) En idrettslagsallianse kan opprettes der det foreligger en særskilt grunn knyttet til organisering av idretten i laget. Alliansen skal bestå av et allianseidrettslag og ett eller flere idrettslag. Alliansen kan ikke bestå av mer enn ett idrettslag innen hver særidrett.

(2) Allianseidrettslaget og idrettslag(ene) må ha som formål å drive idrett organisert i NIF.

(3) Idrettslag i idrettslagsalliansen kan ikke drive mer enn én særidrett.

(4) Idrettslag i en idrettslagsallianse plikter å benytte samme navn og logo som allianseidrettslaget, i tillegg til angivelse av idrett, og er i den forbindelse bundet av allianseidrettslagets lov og vedtak. Medlemmer i idrettslagene plikter å inneha medlemskap også i allianseidrettslaget.

(5) Etablering av en idrettslagsallianse samt opprettelse av nye idrettslag i alliansen krever samtykke fra Idrettsstyret.

(6) Oppløsning av en idrettslagsallianse med påfølgende sammenslutning av allianseidrettslaget og idrettslag(ene) til et ordinært idrettslag, krever vedtak med 2/3 flertall på berørte årsmøter. Sammenslutning av allianseidrettslaget med ett eller flere idrettslag i idrettslagsalliansen uten oppløsning av idrettslagsalliansen krever vedtak med 2/3 flertall på berørte årsmøter. Idrettslag i en idrettslagsallianse har ikke adgang til å tre ut av idrettslagsalliansen.

(7) Idrettsstyret kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsens første ledd. Før vedtak fattes skal Idrettsstyret innhente uttalelse fra vedkommende særforbund. Idrettsstyret kan gi forskrift til bestemmelsen, og kan delegere sin myndighet etter denne bestemmelse.

 

 

Kapittel 11: Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler og straffebestemmelser

 

I. Sanksjoner som ikke er straff

§ 11-1.Alminnelige disiplinærforføyninger

(1) Organisasjonsledd kan tildele dem som omfattes av § 11-3 (1) alminnelige disiplinærforføyninger for brudd på idrettens regelverk, vedtak eller alminnelig god oppførsel. Følgende disiplinærforføyninger kan benyttes, uten at det regnes som straff etter dette kapittel:

a)

irettesettelse,

 

b)

bortvisning,

 

c)

utelukkelse jf. § 11-7 e) i inntil én måned,

 

d)

bot på inntil kr 5.000 for enkeltperson og kr 25.000 for organisasjonsledd såfremt mulighet for bot fremkommer av et skriftlig regelverk som er gjort kjent.

 

(2) Alminnelige disiplinærforføyninger må ikke tildeles uten at saken er undergitt en forsvarlig saksbehandling, hensett til forseelsens art og alvorlighet, graden av skyld og reaksjonens strenghet.

 

§ 11-2.Sanksjon etter kamp- og konkurranseregler

(1) Særforbund kan ha egne kamp- og konkurranseregler som gir hjemmel for sanksjoner ved overtredelse. Følgende sanksjoner kan benyttes, uten at det regnes som straff etter dette kapittel:

a)

irettesettelse,

 

b)

bot oppad begrenset til kr 50 000 pr. person og kr 500 000 pr. organisasjonsledd,

 

c)

tap av plassering/resultat/poeng,

 

d)

utelukkelse jf. § 11-7 e) på inntil tre måneder fra deltakelse i et bestemt tidsrom eller et bestemt antall kamper/konkurranser. Utelukkelse kan besluttes slik at den helt eller delvis sones i terminfestet konkurransesesong.

 

(2) Dersom det påstås strengere sanksjoner enn de som fremkommer av første ledd, skal saken påtales til et domsorgan, jf. § 11-11.

(3) I særlige tilfeller kan Idrettsstyret godkjenne andre sanksjoner inntatt i kamp- og konkurransereglene.

Sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler må ikke tildeles uten at reglene er gjort kjent og saken er undergitt en forsvarlig saksbehandling, hensett til forseelsens art og alvorlighet, graden av skyld og sanksjonens strenghet.


 

II. Straff

§ 11-3.Virkeområde for straffebestemmelsene

(1) Straffebestemmelsene gjelder for:

a)

organisasjonsledd og medlem av idrettslag,

 

b)

utøver som deltar på idrettsarrangement, trening eller annen idrettslig aktivitet organisert av et organisasjonsledd innen NIF,

 

c)

utøver som representerer organisasjonsledd på konkurranser eller organisert trening,

 

d)

trener, leder, funksjonær, helsepersonell eller annen person som i sammenheng med idrettsaktivitet bistår utøver eller organisasjonsledd, eller på annen måte deltar i den idrettslige aktivitet,

 

e)

utøver eller annen person som overfor organisasjonsledd har forpliktet seg til å følge straffebestemmelsene.

 

(2) Organisasjonsledd har en plikt til å informere om straffebestemmelsene og kan sette som vilkår for deltakelse i organisasjonsleddets aktivitet at utøver eller annen person aksepterer å overholde NIFs straffebestemmelser.

(3) Straffebestemmelsene får anvendelse på regelbrudd begått i Norge og utlandet.

(4) Straffebestemmelsene får ikke anvendelse på personer under 15 år.

(5) Organisasjonsledd i NIF kan ikke ha egne straffebestemmelser. I særlige tilfeller kan Idrettsstyret godkjenne at særforbund foretar suppleringer til straffebestemmelsene for bruk innen angjeldende særforbund. Ved tolkningstvil skal NIFs straffebestemmelser gjelde.

 

§ 11-4.Straffebelagte handlinger/unnlatelser

(1) Straff etter disse bestemmelser kan ilegges, dersom person eller organisasjonsledd:

a)

bryter NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak,

 

b)

utøver rettsstridig vold, begår seksuelle overgrep eller seksuell trakassering, eller opptrer uredelig eller uhøvisk,

 

c)

bryter de særlige bestemmelsene om manipulering av idrettskonkurranser i § 11-20-3,

 

d)

begår økonomiske misligheter, betaler, lar betale, tar imot eller inngår avtale om å ta imot godtgjørelse som er i strid med idrettens bestemmelser,

 

e)

gir uriktige eller villedende opplysninger eller forklaringer,

 

f)

arrangerer eller deltar i arrangement eller organisert trening med utelukket eller ekskludert idrettslag eller medlem av idrettslag tilsluttet NIF,

 

g)

ikke håndhever eller respekterer straff eller suspensjon gitt i medhold av straffebestemmelsene i kapittel 11 eller dopingbestemmelsene i kapittel 12,

 

h)

nyter alkohol/rusmidler på bane/anlegg eller garderobe for spillere, ledere eller lag, eller serverer alkohol ved arrangementer i regi av NIF eller underordnede ledd der personer under 18 år deltar, eller

 

i)

på annen måte opptrer slik at det klart kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse.

 

(2) Ved tribunevold og andre alvorlige tilfeller av bråk og uorden i tilknytning til et idrettsarrangement, kan idrettslag og andre organisasjonsledd som har ansvar for eller deltar i arrangementet, ilegges straff uavhengig av om forholdet rammes av reglene foran og uten at det kan påvises skyld.

Endret på Idrettstinget 2015. Endret av Idrettsstyret på møte nr. 7, 11. februar 2016.

 

§ 11-5.Skyld

(1) For å kunne straffedømmes må det foreligge forsett eller uaktsomhet med unntak av de tilfeller som er beskrevet i § 11-4 (2).

(2) En forutsetning for at organisasjonsledd kan straffes er at noen som har handlet for organisasjonsleddet, har utvist skyld.

(3) Manglende kjennskap til bestemmelsene i dette kapittel etter at disse er trådt i kraft er ikke straffbefriende eller straffnedsettende.

 

§ 11-6.Forsøk. Medvirkning

(1) Forsøk likestilles med fullbyrdet forgåelse, dog slik at forsøk kan straffes mildere.

(2) Medvirkning rammes med mindre det motsatte er bestemt.

 

§ 11-7.Straffer

(1) De straffene som kan idømmes er:

a)

irettesettelse,

 

b)

bot,

 

c)

inndragning av fordel vunnet ved straffbar handling,

 

d)

tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv,

 

e)

tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse). I særlige tilfeller kan utelukkelsen begrenses til deltakelse i konkurranser. Utelukkelse gjelder som hovedregel deltakelse i nasjonale og internasjonale konkurranser, dog kan domsorganet begrense utelukkelsen til internasjonale konkurranser,

 

f)

tap av rett til medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon),

 

g)

tap av rett til å avholde arrangement, eventuelt andre arrangementsmessige reaksjoner,

 

h)

tap av premier, mesterskap, poeng, resultat eller plassering når den straffbare handlingen kan ha hatt innflytelse på det oppnådde resultat,

 

i)

tap av hedersbevisning.

 

(2) Straff etter bokstav d) til g) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. Idømt straff omfatter alle organisasjonsledd i NIF. Domsorganet kan begrense straffen slik at den kun skal gjelde for en eller flere bestemte idretter eller organisasjonsledd.

(3) Det kan gis betinget dom med angivelse av prøvetid.

 

§ 11-8.Påtaleunnlatelse

(1) Selv om overtredelse av straffebestemmelse anses bevist, kan påtaleberettiget organisasjonsledd unnlate påtale såfremt slike særlige forhold er til stede at organisasjonsleddet, etter en samlet vurdering, finner at overveiende grunner taler for ikke å påtale handlingen. Organisasjonsleddet kan gjøre unnlatelse av påtale betinget av slike vilkår det finner hensiktsmessig. Kopi av beslutning om påtaleunnlatelse sendes NIF.

(2) Dersom den som er meddelt påtaleunnlatelse mener at straffeskyld ikke foreligger, kan vedkommende bringe saken inn for NIFs domsutvalg innen én måned etter at påtaleunnlatelsen er meddelt.

(3) Beslutning om å unnlate påtale kan omgjøres av Idrettsstyret. Frist for beslutning om omgjøring av vedtak er 14 dager etter at Idrettsstyret ble kjent med påtaleunnlatelsen.

 

§ 11-9.Suspensjon

(1) Når det er grunn til å anta at en person vil bli dømt til straff etter § 11-7 (1) d), e) eller f) og særlige grunner taler for det, kan den domsmyndighet som behandler saken, beslutte at den det gjelder suspenderes. Suspensjon kan besluttes for inntil to måneder av gangen. Den samlede suspensjonstid må ikke overstige den tid vedkommende antas å ville miste sine rettigheter ved endelig dom.

(2) I suspensjonstiden taper vedkommende de rettigheter som domsmyndigheten bestemmer, innenfor de rammer som fremgår av § 11-7. Suspensjonstiden skal komme til fradrag i den straff som måtte bli utmålt.

(3) Den som blir suspendert skal straks underrettes om beslutningen og at suspensjonsvedtaket kan ankes inn for høyere domsinstans.

 

§ 11-10.Foreldelse

(1) Fristen for foreldelse er 5 år. Den regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt. Foreldelsen avbrytes når en sak påtales til en domsmyndighet.

(2) Når offentlig straffeforfølging er innledet, regnes saken likevel ikke som foreldet før to måneder etter den avgjørelse som avslutter saken.

 

§ 11-11.Domsorganene

(1) Alle straffesaker behandles av NIFs domsutvalg og appellutvalg.

(2) Særforbund kan ha eget domsutvalg og appellutvalg dersom det er krav om dette fra internasjonalt særforbund. Videre kan særforbund som har tilstrekkelig sakstilfang og kompetanse eller hvor det foreligger særlige grunner søke NIF om å ha egne domsorgan.

(3) Påtalebegjæring fra særforbund med eget domsutvalg rettes til særforbundets domsutvalg. Øvrige påtalebegjæringer rettes til NIFs domsutvalg. NIFs domsutvalg kan treffe beslutning om å overføre en sak til et særforbunds domsutvalg. Særforbundets domsutvalg kan treffe beslutning om å overføre en sak til NIFs domsutvalg for behandling.

 

§ 11-12.Saksbehandling

(1) Så vel enkeltperson som organisasjonsledd kan anmelde brudd på § 11-4, men bare styret i idrettslag, idrettskrets, særkrets/region, særforbund og NIF kan reise straffesak (påtale forholdet). Særforbund kan etablere eget påtaleorgan med samtykke fra NIF.

(2) Påtalebegjæring skal inngis skriftlig til vedkommende domsmyndighet så snart som mulig. Domsinstansen må først vurdere om den er inngitt til riktig instans. I motsatt fall videresendes påtalebegjæringen til rette vedkommende med underretning herom til vedkommende som innga påtalebegjæringen.

(3) En påtalebegjæring kan helt eller delvis avvises av domsutvalget dersom utvalget enstemmig finner det klart at det ikke foreligger et reelt behov for en avgjørelse, påtalebegjæringen ikke har et fornuftig formål eller fremstår som åpenbart grunnløs. Beslutningen om å avvise en påtalebegjæring kan ankes, jf. § 11-16.

(4) Er mottakeren riktig instans, sendes påtalebegjæringen snarest mulig og senest innen 2 uker til den saken gjelder, som gis en svarfrist på minst 21 dager til å komme med sine bemerkninger til påtalebegjæringen. Vedkommende skal ved utsendelsen gjøres oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av påtalebegjæringen dersom svar ikke gis innen den fastsatte fristen.

(5) Enhver sak skal avgjøres så raskt som mulig. Domsinstansen skal påse at saken under forberedelsen ikke forsinkes ugrunnet og kan i den forbindelse sette frister, avskjære bevis og foreta annen forberedende saksbehandling. Enhver sak skal utredes nøye før den blir avgjort. Enhver part har rett til å kreve muntlig forhandling med mindre domsutvalget enstemmig finner at dette ikke er nødvendig. Dersom det tas opp muntlig forklaring av parter eller vitner, skal partene varsles og ha rett til å være til stede eventuelt sammen med rådgiver. Bare de bevis som foreligger i saken og som begge parter er gjort kjent med, kan legges til grunn for avgjørelsen. Enhver rimelig tvil skal komme den saken gjelder til gode.

(6) Ingen i domsorganet kan være med på forberedelsen av saken eller avgjørelsen dersom vedkommende selv har interesse i saken, har inngitt anmeldelse eller påtalebegjæring, eller vært med på behandlingen av saken i lavere instans, på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne eller det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til dennes habilitet.

(7) Avgjørelser skal begrunnes. Det skal redegjøres for hvilket forhold som anses som bevist og hvilken straffebestemmelse som legges til grunn.

(8) Melding om avgjørelse og begrunnelsen for denne skal sendes partene Samtidig skal underretning gis om ankefrist og hvilken instans anken skal sendes til.

(9) Domsutvalget settes med tre medlemmer under behandlingen av hver sak, slik at enten leder eller nestleder er representert. Der domsutvalget har fattet avgjørelse om suspensjon, skal domsutvalget ved den videre behandling av saken så langt det er mulig settes med andre medlemmer enn de som deltok ved behandlingen av suspensjonsspørsmålet.

(10) Appellutvalget settes med tre medlemmer under behandlingen av hver sak, slik at enten leder eller nestleder skal være representert. Der appellutvalget har fattet avgjørelse om suspensjon, skal appellutvalget ved den videre behandling av saken så langt det er mulig settes med andre medlemmer enn de som deltok ved behandling av suspensjonsspørsmålet.

 

 

§ 11-13.Overordnet organisasjonsledds kompetanse

(1) Dersom et overordnet organisasjonsledd blir kjent med at det kan ha blitt begått en straffbar handling i et underordnet organisasjonsledd, kan det underordnede ledd pålegges å behandle saken for å vurdere om det foreligger en straffbelagt handling som nevnt i § 11-4.

 

§ 11-14.Oppnevning av forsvarer og dekning av saksomkostninger

(1) Som hovedregel skal partene dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. Dersom en part helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger. Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger.

(2) Når særlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer, tolk og sakkyndig.

(3) Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for tingrett. Domsinstansen godkjenner honorarenes størrelse. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til appellutvalget av partene og NIF innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Der appellutvalget skal avgjøre spørsmål om saksomkostninger etter ankeforhandlingen, skal NIF gis adgang til å kommentere omkostningsspørsmålet før avgjørelse treffes.

(4) Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige.

(5) Når en part er til stede under muntlige forhandlinger etter anmodning fra domsinstansen, kan instansen beslutte å erstatte dennes reise- og diettutgifter etter statens satser. Tapt arbeidsfortjeneste erstattes ikke.

 

§ 11-15.Straffens ikrafttreden

(1) Dommen trer i kraft når saken er endelig avgjort. Eventuell suspensjon går til fradrag i straffen, jf. § 11-9 (2).

(2) Soning av dom regnes kun i den tid den dømte er medlem av NIF. Ved utmeldelse blir soning utsatt og løper videre ved en eventuell innmeldelse.

 

§ 11-16.Overprøving

(1) Partene kan anke en avgjørelse til NIFs appellutvalg. Avgjørelser fattet av et særforbunds domsutvalg påankes til særforbundets appellutvalg, eventuelt til NIFs appellutvalg dersom særforbundet ikke har opprettet eget appellutvalg.

(2) Anken må fremsettes skriftlig og senest innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Anken fremsettes for den domsinstans som har behandlet saken og sendes av denne sammen med sakens dokumenter til ankeinstansen.

(3) En anke som er fremsatt etter at ankefristen er utløpt, skal avvises med mindre ankeinstansen finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last eller det av særlige grunner finnes rimelig at anken likevel blir prøvd.

(4) En anke kan helt eller delvis avvises av appellutvalget dersom utvalget enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Dette gjelder ikke anke over avgjørelser der det med hjemmel i § 11-7 (1) bokstav d), e) eller f), er ilagt sanksjon ut over ett år.

(5) Anken skal behandles så snart som mulig. Bestemmelsene i § 11-12 får tilsvarende anvendelse.

(6) Ankeinstansen kan:

a)

avvise saken pga. formelle feil,

 

b)

oppheve underinstansens avgjørelse, sende saken tilbake til ny behandling og gi retningslinjer for den nye behandling,

 

c)

stadfeste den påankede avgjørelsen,

 

d)

avsi ny dom.

 

 

§ 11-17.Offentliggjøring

(1) En straffesak er ikke offentlig før det er besluttet å påtale forholdet. Det organisasjonsledd som har påtalt forholdet kan bestemme at beslutningen om påtalebegjæring skal gjøres offentlig kjent, etter at varsel om regelbruddet er gitt vedkommende.

(2) Forhandlingene i domsinstansene er offentlige med mindre domsinstansen selv, eller domsinstansen etter begjæring fra en av partene, finner at forhandlingene skal gå for lukkede dører.

(3) Domsinstansens avgjørelse er i sin helhet offentlig. Domsinstansen kan, når det foreligger spesielle grunner, bestemme at kun slutningen skal gjøres offentlig kjent.

 

§ 11-18.Gjenopptagelse

(1) Til fordel for den som er ilagt straff, kan en sak som ellers er endelig avgjort av NIFs dømmende instanser, gjenopptas når det fremkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. Til skade for den som er frifunnet, kan en sak som ellers er endelig avgjort, gjenopptas når det på grunn av egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis er overveiende sannsynlig at vedkommende er skyldig i en straffbar handling.

(2) Begjæringen om gjenopptagelse sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjæringen om gjenopptagelse avslått, kan den overprøves unntatt for avslag behandlet av NIFs appellutvalg.

(3) Blir begjæringen om gjenopptagelse tatt til følge, bestemmer gjenopptakelsesinstansen hvordan saken videre skal behandles og kan selv avgjøre saken.

(4) Bestemmelsene i § 11-12 får anvendelse så langt de passer.

 

§ 11-19.Benådning

Idrettsstyret kan etter søknad, når særlige omstendigheter taler for det, gi benådning.

 

§ 11-20.Særlige bestemmelser om manipulering av idrettskonkurranser

 

§ 11-20-1.Virkeområde mv.

(1) De øvrige bestemmelsene i kapittel 11 får anvendelse så langt de passer. Ved motstrid eller tolkningstvil skal de særlige bestemmelsene i § 11-20 ha forrang.

(2) NIF og tilsluttede organisasjonsledd skal anerkjenne rettskraftige avgjørelser avsagt i samsvar med reglene i «Olympic Movement Code on the Prevention of the Manipulation of Competitions» (Koden).

(3) Idrettsstyret kan gi utfyllende retningslinjer til § 11-20 i henhold til Koden.

 

§ 11-20-2.Definisjoner

Fordel: Direkte eller indirekte økonomisk fordel. Dette omfatter, men er ikke begrenset til, bestikkelser, gaver eller andre fordeler, gevinster og mulige gevinster. Økonomiske fordeler som pengepremier, deltakelseshonorarer eller utbetaling i henhold til sponsoravtale eller annen avtale i samsvar med idrettens regelverk, omfattes ikke.

Konkurranse: Enhver idrettskonkurranse, turnering, kamp eller stevne organisert i samsvar med regelverket til et organisasjonsledd i NIF eller annen idrettsorganisasjon NIF eller NIFs organisasjonsledd er tilsluttet.

Innsideinformasjon: Informasjon om en konkurranse som en person innehar som følge av sin relasjon til idretten eller konkurransen. Dette omfatter ikke informasjon som er publisert, allment kjent, offentliggjort eller enkelt tilgjengelig for offentligheten.

Deltaker: Personer og organisasjonsledd som er omfattet av NIFs lov § 11-3.

Pengespill: Ethvert veddemål av økonomisk verdi med formål å vinne en premie med økonomisk verdi, der veddemålet er knyttet til en tilfeldig hendelse relatert til en fremtidig idrettskonkurranse.

 

§ 11-20-3.Straffbelagte handlinger/unnlatelser

(1) Følgende handlinger/unnlatelser kan straffes etter dette kapittelet:

a)

Å delta i pengespill relatert til en konkurranse der vedkommende deltar.

 

b)

Å utføre handlinger eller unnlatelser som medfører en uregelmessig endring eller påvirkning av forløpet eller resultatet av en konkurranse eller dens enkeltbegivenheter for å oppnå en økonomisk fordel for seg selv eller andre med formål å fjerne hele eller deler av den usikkerhet som er forbundet med konkurranser på en måte som er i strid med idrettens regelverk eller verdigrunnlag.

 

c)

Å tilby, kreve, motta, forsøke å oppnå eller akseptere en fordel knyttet til manipulering av en idrettskonkurranse.

 

d)

Å bruke innsideinformasjon til pengespill, til manipulering av konkurranser eller til annet formål i strid med idrettens regelverk eller verdigrunnlag, til fordel for seg selv eller andre.

 

e)

Å avsløre innsideinformasjon når vedkommende visste eller burde vite at en slik avsløring kunne lede til at informasjonen ble brukt i forbindelse med pengespill, manipulering av konkurranser eller annet formål i strid med idrettens regelverk.

 

f)

Å gi eller motta en fordel for utlevering av innsideinformasjon, uavhengig av om innsideinformasjonen faktisk utleveres.

 

g)

Å unnlate å rapportere ved første mulighet til det berørte organisasjonsleddet eller et overordnet organisasjonsledd, fullstendige detaljer knyttet til enhver tilnærming eller invitasjon til å foreta handlinger eller unnlatelser som kan innebære brudd på bestemmelsene i § 11-20.

 

h)

Å unnlate å rapportere ved første mulighet til det berørte organisasjonsleddet eller overordnet organisasjonsledd, fullstendige detaljer knyttet til hendelser som har ledet til eller kan lede til brudd på disse bestemmelser. Dette omfatter informasjon som vedkommende har blitt eller burde ha blitt kjent med om andre som har mottatt tilnærmelse eller invitasjon til å foreta handlinger eller unnlatelser som kan innebære brudd på disse bestemmelsene.

 

i)

Å ikke samarbeide med et organisasjonsledd som foretar undersøkelser for å avdekke mulige brudd på bestemmelsene i § 11-20. Dette innebærer blant annet en plikt til, uten ugrunnet opphold, å gi nøyaktig og fullstendig informasjon eller dokumentasjon om mulige brudd på bestemmelsene, samt å gi nødvendig bistand til andre organisasjonsledd som foretar undersøkelser.

 

j)

Å motarbeide eller forsinke undersøkelser foretatt av et organisasjonsledd i forbindelse med å avdekke mulige brudd på bestemmelsene i § 11-20. Dette inkluderer blant annet å unndra, manipulere eller ødelegge dokumentasjon eller annen informasjon som kan være relevant for undersøkelsene.

 

(2) Ved vurderingen av om det foreligger overtredelse av første ledd skal følgende forhold ikke vektlegges:

a)

Om deltakeren faktisk deltok i den aktuelle konkurransen.

 

b)

Utfallet av konkurransen der pengespillet ble plassert eller var tiltenkt plassert.

 

c)

Om en fordel eller ikke-økonomisk fordel faktisk ble gitt eller mottatt.

 

d)

Type pengespill, eller utfallet av dette.

 

e)

Om deltakerens innsats eller ytelse eller bidrag i den aktuelle konkurransen ble eller kunne bli påvirket av den/de aktuelle handlingene/unnlatelsene.

 

f)

Om utfallet av den aktuelle konkurransen ble eller kunne bli påvirket av den/de aktuelle handlingene/unnlatelsene.

 

g)

Om manipuleringen samtidig innebar en overtredelse av en teknisk regel gitt av nasjonalt eller internasjonalt særforbund.

 

h)

Om en representant fra NIF, nasjonalt eller internasjonalt særforbund var til stede under konkurransen.

 

 

§ 11-20-4.Suspensjon

Hvis en person med overvekt av sannsynlighet mistenkes for brudd på § 11-20-3 og idrettens anseelse kan skades, kan domsmyndigheten beslutte å suspendere vedkommende. Suspensjon kan besluttes for inntil to måneder av gangen. For øvrig gjelder § 11-9 (2) og (3).

 

 

Kapittel 12: Bestemmelser om doping

 

§ 12-1.Virkeområde

(1) Dopingbestemmelsene gjelder for

a)

enkeltmedlem og organisasjonsledd,

 

b)

utøver som deltar på idrettsarrangement arrangert av et organisasjonsledd i NIF. Med idrettsarrangement menes konkurranse og organisert trening,

 

c)

utøver som representerer organisasjonsledd på konkurranser eller trening,

 

d)

trener, leder, funksjonær, helsepersonell eller annen person som i sammenheng med idrettsaktivitet bistår utøver eller organisasjonsledd,

 

e)

utøver eller annen person som overfor organisasjonsledd har forpliktet seg til å følge dopingbestemmelsene.

 

(2) Organisasjonsledd har en plikt til å informere om dopingbestemmelsene og kan sette som vilkår for deltakelse i organisasjonsleddets aktivitet at utøver eller annen person aksepterer å overholde NIFs dopingbestemmelser.

(3) Dopingreglene får anvendelse på regelbrudd begått i Norge og utlandet.

(4) Den som melder seg ut av et idrettslag tilsluttet NIF, er fortsatt pliktig til å underkaste seg dopingkontroll i ett år etter utmelding.

(5) Dopingbestemmelsene regulerer alle deler av antidopingarbeidet og er i samsvar med World Anti-Doping Code (WADC) og internasjonale standarder gitt av World Anti-Doping Agency (WADA). WADC og de internasjonale standardene skal anses som en del av dopingbestemmelsene og skal gjelde for alle forhold som ikke er direkte regulert i dopingbestemmelsene. Ved motstrid og tolkningstvil skal WADC og de internasjonale standardene ha forrang.

(6) NIF vil anerkjenne rettskraftige avgjørelser avsagt av internasjonale idrettsorganisasjoner, nasjonale antidopingorganisasjoner og Court of Arbitration for Sport (CAS) som er i samsvar med reglene i WADC.

(7) Organisasjonsledd i NIF kan ikke ha egne dopingbestemmelser. Dersom internasjonale særforbund delegerer myndighet til nasjonale særforbund i dopingsaker, skal slike saker behandles iht. NIFs dopingbestemmelser.

(8) Idrettsstyret kan gi forskrift til kapittel 12.

(9) Idrettsstyret kan gi særskilte regler om doping av hest og hund. Dersom slike regler ikke er gitt, gjelder de regler om doping av hest eller hund som til enhver tid er fastsatt av relevant internasjonalt eller nasjonalt særforbund. Dersom særskilte regler ikke er gitt av Idrettsstyret, kan det reises sak etter NIFs straffebestemmelser § 11-3 flg. for brudd på regler gitt av internasjonalt eller nasjonalt særforbund.1

 

1

Idrettsstyret har vedtatt bestemmelser om doping og ulovlig medisinering for hest.

 

 

§ 12-2.Kontroll- og påtalemyndighet i dopingsaker

(1) Kontroll- og påtalemyndigheten i dopingsaker er tillagt Stiftelsen Antidoping Norge (Antidoping Norge).

(2) Med kontrollmyndighet menes at personer nevnt i § 12-1 plikter å akseptere dopingkontroll bestemt av Antidoping Norge.

(3) Med påtalemyndighet menes myndighet til å fatte påtalemessige avgjørelser i medhold av dopingbestemmelsene, herunder adgang til å undersøke mulige regelbrudd og opptre som part i dopingsaker. Påtalemyndigheten omfatter også saker som involverer doping av hest og hund.

(4) Antidoping Norge kan gi regler for antidopingvirksomheten i henhold til WADAs internasjonale standarder.

 

§ 12-3.Regelbrudd

(1) Følgende forhold anses som regelbrudd:

a)

tilstedeværelse av et forbudt stoff, dets metabolitter eller markører i utøvers dopingprøve,

 

b)

bruk av et forbudt stoff eller metode,

 

c)

unnlate å møte til pålagt dopingkontroll, nekte å avgi dopingprøve eller unndra seg dopingkontroll på annen måte,

 

d)

tre brudd på meldeplikten innenfor en tolv måneders periode, jf. forskrift til NIFs lov,

 

e)

manipulere, forbytte eller ødelegge dopingprøve, gi uriktige eller villedende opplysninger eller forhindre dopingkontroll på annen måte,

 

f)

innføre, erverve eller besitte forbudt stoff eller metode til eget bruk,

 

g)

tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, distribuere, sende eller overdra et forbudt stoff eller metode til tredjeperson,

 

h)

forskrive eller gi et forbudt stoff eller metode,

 

i)

profesjons- eller idrettsrelatert omgang med støttepersonell som er utelukket eller som har begått lov- eller regelbrudd som ville ha utgjort brudd på dopingbestemmelsene, jf. WADC art 2.10,

 

j)

medvirkning til regelbrudd, medvirkning til forsøk på regelbrudd og medvirkning til brudd på ilagt utelukkelse, jf. § 12-8 (10).

 

(2) Forsøk på brudd på § 12-3 (1) b), e), g) og h) likestilles med fullbyrdet forgåelse.

(3) Dopinglisten omfatter forbudte stoffer og metoder. Dopinglisten spesifiserer enkelte stoffer som særskilte stoffer (heretter kalt særskilte stoffer). Dopinglisten trer i kraft etter beslutning fattet av WADA. Dopinglisten er gjeldende og håndheves inntil ny liste trer i kraft.

 

§ 12-4.Dopingkontroll

(1) Antidoping Norge kan gjennomføre dopingkontroller uten forvarsel i og utenfor konkurranse.

(2) Dopingkontroll kan også foretas av andre organisasjoner når det følger av avtale med Antidoping Norge eller av internasjonale regler.

(3) Dersom utøver på meldepliktutøverlisten1 legger opp, og deretter ønsker å fortsette som aktiv utøver, må utøver skriftlig varsle sitt internasjonale særforbund og Antidoping Norge senest 6 måneder før slik deltakelse for å gjøre seg tilgjengelig for dopingkontroll. Utøver kan ikke delta i nasjonale eller internasjonale konkurranser i denne 6-månedersperioden, jf. WADC 5.7. WADA kan gi fritak fra denne regelen, jf. WADC art. 5.7.1. Utøver som deltar i nasjonale eller internasjonale konkurranser i denne 6-månedersperioden, mister automatisk plasseringer i disse konkurransene.

(4) Utøver som er utelukket for brudd på dopingbestemmelsene plikter å akseptere dopingkontroll i utelukkelsesperioden.

 

1

Jf. meldepliktforskriftens §§ 2 og 3.

 

 

§ 12-5.Skyldkrav1

(1) Utøver plikter å sørge for at intet forbudt stoff tilføres utøvers kropp og at ingen forbudt metode benyttes. Utøver er uten hensyn til skyld ansvarlig for ethvert forbudt stoff som blir funnet i utøvers dopingprøve, eller bruk av forbudt stoff eller metode, jf. § 12-3 (1) a) og b).

(2) Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene gir verken fritak for sanksjon eller redusert sanksjon.

 

1

For å kunne dømme for brudd på § 12-3 (1) c)-j), må det foreligge skyld.

 

 

§ 12-6.Bevis

(1) Antidoping Norge har bevisbyrden for at et regelbrudd har funnet sted. Bevisbyrden som skal anvendes er om Antidoping Norge kan bevise at et regelbrudd er begått, hensyntatt forholdets alvorlighetsgrad. Ved bevisvurderingen skal domsinstansen anvende en høyere bevisbyrde enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men lavere enn at all rimelig tvil skal komme den det gjelder til gode (klar sannsynlighetsovervekt).

(2) Dersom dopingbestemmelsene pålegger utøver eller person å føre bevis for et særskilt faktisk forhold eller en omstendighet, skal beviskravet være sannsynlighetsovervekt.

(3) Bevis for faktiske omstendigheter tilknyttet et regelbrudd kan bringes til veie på enhver pålitelig måte.

(4) Avvik fra regler gitt av Antidoping Norge i henhold til WADAs internasjonale standarder, jf. § 12-2 (4), skal kun få betydning dersom avviket har medført et positivt analyseresultat eller annet regelbrudd. Dersom det med sannsynlighetsovervekt kan føres bevis for avvik fra slike regler som med rimelighet kan ha forårsaket en positiv prøve eller annet regelbrudd, må Antidoping Norge bevise at avviket ikke er årsaken til den positive prøven eller regelbruddet. Antidoping Norge må i så fall oppfylle bevisbyrden nevnt i første ledd. Det legges til grunn at WADA-akkrediterte laboratorier har utført analyse og oppbevaring av dopingprøve i samsvar med WADAs internasjonale standard for laboratorieanalyse.

 

§ 12-7.Automatisk tap av premier, mesterskap og resultater

Et regelbrudd avdekket gjennom positiv prøve under konkurranse medfører at utøver automatisk taper premier, mesterskap og resultater fra konkurransen.

 

§ 12-8.Sanksjoner

(1) Et regelbrudd avdekket under stevne kan medføre tap av premier, mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Dersom utøver kan bringe på det rene at regelbruddet er forårsaket uten skyld, skal utøvers resultater fra øvrige konkurranser under stevnet beholdes, med mindre regelbruddet kan ha påvirket de øvrige resultatene.

(2) Med mindre det anses som urimelig, taper utøver premier, mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til suspensjon eller utelukkelse trer i kraft.

(3) Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv.

(4) For brudd på § 12-3 (1) a), b) og f) skal det ilegges fire års utelukkelse dersom;

a)

regelbruddet ikke gjelder et særskilt stoff, og utøver eller person ikke kan bevise at regelbruddet ikke ble begått med forsett eller grov uaktsomhet, jf. WADC art. 10.2,

 

b)

regelbruddet gjelder et særskilt stoff og Antidoping Norge kan bevise at regelbruddet ble begått med forsett eller grov uaktsomhet, jf. WADC art. 10.2.

 

Dersom pkt. a) eller b) over ikke kommer til anvendelse, skal det ilegges to års utelukkelse.

(5) For brudd på § 12-3 (1) c) og e) skal det ilegges fire års utelukkelse. Der utøver ved unnlatt oppmøte til dopingkontroll kan bevise at regelbruddet ikke var utført med forsett eller grov uaktsomhet skal det ilegges to års utelukkelse, jf. WADC art. 10.3.1.

(6) For brudd på § 12-3 (1) d) skal det ilegges to års utelukkelse med mulighet for reduksjon til inntil ett år avhengig av skyldgrad, jf. WADC art. 10.3.2.

(7) For brudd på § 12-3 (1) g) og h) skal det ilegges fire års utelukkelse med mulighet for ileggelse av inntil livstids utelukkelse avhengig av forholdets alvorlighet. Brudd på § 12-3 (1) g) og h) som involverer mindreårige anses som et særlig alvorlig regelbrudd som skal medføre livstids utelukkelse dersom regelbruddet er begått av støttepersonell og det ikke er knyttet til et særskilt stoff, jf. WADC art. 10.3.3.

(8) For brudd på § 12-3 (1) i) skal det ilegges to års utelukkelse med mulighet for reduksjon til inntil ett år avhengig av skyldgrad og omstendighetene i saken, jf. WADC art. 10.3.5.

(9) For brudd på § 12-3 (1) j skal det ilegges fra to til fire års utelukkelse, avhengig av forholdets alvorlighet, jf. WADC art. 10.3.4.

(10) Brudd på ilagt utelukkelse medfører at utelukkelsen skal starte på nytt fra og med tidspunkt for brudd på ilagt utelukkelse. Ny utelukkelse kan reduseres avhengig av utøvers skyldgrad og omstendighetene i saken, jf. WADC art. 10.12.3. Beslutning om ny utelukkelse fattes av Antidoping Norge. Antidoping Norges beslutning kan påankes, jf. § 12-23.

(11) Idrettsstyret kan ilegge organisasjonsledd som bryter dopingbestemmelsene følgende reaksjoner:

a)

irettesettelse,

 

b)

bot som ikke må overstige grense fastsatt i § 11-1,

 

c)

reduksjon av økonomisk støtte.

 

 

§ 12-9.Bortfall av utelukkelse der det ikke er utvist skyld

Dersom utøver eller person kan bevise at regelbrudd er forårsaket uten skyld, skal utelukkelse falle bort. Regelbruddet regnes heller ikke som første gangs regelbrudd der dette senere kan ha betydning.

 

§ 12-10.Reduksjon av utelukkelse ved ubetydelig utvist skyld

(1) Dersom brudd på § 12-3 (1) a), b) og f) omhandler særskilt stoff og utøver eller person kan bevise at regelbrudd skyldes ubetydelig utvist skyld, skal sanksjonen være minimum en advarsel og maksimalt to års utelukkelse.1 Skyldgraden er avgjørende for fastsettelsen av sanksjonen.

(2) Dersom brudd på § 12-3 (1) a), b) og f) skyldes et forurenset produkt som inneholder et forbudt stoff, og det forbudte stoffet ikke fremgår på pakningen eller avdekkes gjennom et rimelig internettsøk, skal sanksjonen være minimum en advarsel og maksimalt to års utelukkelse. Utøver eller person må i tillegg bevise at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld. Skyldgraden skal være avgjørende for fastsettelse av sanksjonen.

(3) Dersom utøver eller person i andre tilfeller enn de som er omfattet av første og andre ledd kan bevise at brudd på § 12-3 (1) a), b) eller f) skyldes ubetydelig utvist skyld, kan utelukkelsen reduseres til minimum halvparten av laveste angitte utelukkelsestid, før eventuell ytterligere reduksjon etter §§ 12-11 til 12-13. Dersom angitt utelukkelse for regelbruddet er livstids utelukkelse, kan utelukkelsen ikke reduseres til mindre enn åtte år. Skyldgraden skal være avgjørende for fastsettelsen av utelukkelsestiden.

 

1

Utøver som er 18 år eller eldre må i tillegg bevise hvordan det forbudte stoff ble tilført utøvers kropp eller kom i vedkommendes besittelse.

 

 

§ 12-11.Reduksjon av utelukkelse ved tilståelse før innkalling til dopingkontroll eller varsel om regelbrudd

Ved tilståelse av regelbrudd før innkalling til dopingkontroll eller før varsel om brudd på § 12-3 (1) b) til j) er gitt iht. § 12-21 (2), der tilståelsen på dét tidspunkt utgjør det eneste bevis for regelbruddet, kan utelukkelsen reduseres med inntil en halvpart.

 

§ 12-12.Reduksjon av utelukkelse ved umiddelbar tilståelse etter varsel om regelbrudd

Utøver eller person som har begått regelbrudd som ellers ville gitt fire års utelukkelse etter § 12-8 (4) og (5), kan få utelukkelsen redusert til minimum to år etter samtykke fra WADA og Antidoping Norge dersom tilståelse gis umiddelbart etter at varsel om regelbruddet er gitt. Forholdets alvorlighet og skyldgrad skal være avgjørende for fastsettelsen av utelukkelsestiden.

 

§ 12-13.Betinget utelukkelse ved vesentlig bistand i avdekking av regelbrudd, lovbrudd m.m.

Dersom utøver eller person yter vesentlig bistand til Antidoping Norge, politi eller profesjonsmessig disiplinærorgan som resulterer i avdekking av brudd på dopingbestemmelsene, alminnelig lovgivning eller forskrifter begått av en annen person, kan Antidoping Norge gjøre inntil ¾ av ilagt utelukkelse betinget, jf. WADC art. 10.6.1.1 - 10.6.1.3. Dersom angitt utelukkelse for regelbruddet er livstids utelukkelse, kan ubetinget del av utelukkelsen ikke utgjøre mindre enn åtte år. Etter rettskraftig avgjørelse kan ilagt utelukkelse kun gjøres betinget etter samtykke fra WADA og relevant internasjonalt særforbund.

 

§ 12-14.Utmåling der det foreligger flere grunnlag for redusert sanksjon

Sanksjon skal vurderes etter §§ 12-8 til 12-10 før sanksjonen eventuelt gjøres betinget eller reduseres ytterligere i medhold av §§ 12-11 til 12-13. Dersom utøver eller person er berettiget til redusert utelukkelse eller betinget sanksjon etter §§ 12-11 til 12-13, kan utelukkelse ikke reduseres eller gjøres betinget med mer enn ¾ av den utelukkelse som ellers ville ha blitt ilagt.

 

§ 12-15.Flere regelbrudd

(1) For andre gangs regelbrudd skal utelukkelsen fastsettes som den lengste av følgende alternativer:

a)

seks måneder,

 

b)

halvparten av ilagt utelukkelse for første regelbrudd, uten å hensynta eventuell reduksjon etter §§ 12-11 til 12-13, eller

 

c)

det dobbelte av den utelukkelse som ville ha blitt ilagt dersom regelbruddet hadde vært første gangs regelbrudd, uten å hensynta eventuell reduksjon etter §§ 12-11 til 12-13.

 

Utelukkelse beregnet etter a) - c) over kan reduseres i henhold til §§ 12-11 til 12-13.

(2) Ved tredje gangs regelbrudd skal alltid livstids utelukkelse ilegges, med mindre §§ 12-9 eller 12-10 kommer til anvendelse, eller det er et brudd på § 12-3 (1) d). I slike tilfeller skal det ilegges utelukkelse på minimum 8 år og opp til livstids utelukkelse.

(3) Det regnes som flere regelbrudd dersom det kan fastslås at det senere regelbruddet ble begått av utøver eller person etter at vedkommende fikk varsel om det tidligere regelbruddet eller etter at det beviselig ble gjort rimelig forsøk på å varsle vedkommende om det tidligere regelbruddet. Dersom det fastslås at begge regelbrudd ble begått før varsel ble gitt eller forsøkt gitt, anses det å foreligge ett forhold, og den strengeste utelukkelsestiden benyttes.

(4) Dersom det etter rettskraftig dom avdekkes fakta knyttet til regelbrudd som fant sted før utøver eller person ble varslet om det tidligere regelbruddet, skal saken bringes inn for domsutvalget for ileggelse av tilleggssanksjon der den strengeste utelukkelsestiden benyttes. Utøver taper også premier, mesterskap og resultat, jf. § 12-8 (2).

(5) For at første til fjerde ledd skal komme til anvendelse, er det en forutsetning at regelbruddene fant sted i samme tiårsperiode.

 

§ 12-16.Suspensjon

(1) Ved positiv prøve for annet enn særskilt stoff eller bruk av forbudt metode, skal utøver eller person suspenderes så snart innledende saksbehandling iht. § 12-20 er gjennomført. Suspensjon kan besluttes for inntil to måneder av gangen. Den samlede suspensjonstiden må ikke overstige den tid vedkommende antas å ville bli utelukket ved endelig dom. Beslutning om slik suspensjon fattes av Antidoping Norge. Antidoping Norges beslutning kan påankes, jf. § 12-23. Ilagt suspensjon kan bortfalle dersom den det gjelder kan bevise overfor domsutvalget at den positive prøven skyldes et forurenset produkt. Domsutvalgets beslutning om å forkaste anke begrunnet i at den positive prøve skyldes et forurenset produkt, kan ikke ankes videre. Tredje til sjette ledd gjelder så langt de passer.

(2) Når det er grunn til å anta at en utøver eller person vil bli ilagt sanksjon etter disse dopingbestemmelsene, kan domsutvalget i andre saker enn de som følger av første ledd beslutte at den det gjelder skal suspenderes. Suspensjon kan besluttes for inntil to måneder av gangen. Den samlede suspensjonstiden må ikke overstige den tid vedkommende antas å ville bli utelukket ved endelig dom.

(3) Suspensjon innebærer utelukkelse i samsvar med § 12-8 (3). Utholdt og overholdt suspensjon skal komme til fradrag i den sanksjon som måtte bli utmålt.

(4) Den som blir suspendert, skal straks underrettes om beslutningen og at suspensjonsvedtaket kan ankes inn for høyere domsinstans.

(5) Den det gjelder kan be om muntlig behandling av suspensjonsspørsmålet enten før eller umiddelbart etter at vedtaket om suspensjon er fattet. Dette gjelder ikke suspensjon ilagt etter første ledd.

(6) Utøver eller person kan skriftlig akseptere suspensjon uten at spørsmålet behandles av domsutvalget eller Antidoping Norge. Vedkommende skal orienteres om adgangen til frivillig suspensjon samtidig med at det gis varsel om regelbrudd.

 

§ 12-17.Utelukkelsens ikrafttredelse

(1) Utelukkelse trer i kraft den dag utelukkelse først blir ilagt.

(2) Dersom det har vært vesentlige forsinkelser i saksbehandlingen som ikke kan tilbakeføres til utøver eller person, kan domsorganet fastsette tidligere ikrafttredelse av utelukkelse. Ilagt utelukkelse kan tidligst tre i kraft på tidspunkt for prøvetaking ved positiv prøve eller tidspunkt for annet regelbrudd. Ved slik tilbakevirkende utelukkelse skal utøver tape premier, mesterskap og rekorder fra tidspunkt for utelukkelsens ikrafttredelse.

(3) Dersom utøver eller person tilstår et regelbrudd umiddelbart etter å ha blitt varslet om regelbruddet iht. § 12-20 (2), kan domsorganet la utelukkelsen tre i kraft fra tidspunkt for prøvetaking ved positiv prøve eller tidspunkt for annet regelbrudd. Utøver eller person må likevel sone minst halvparten av ilagt utelukkelse. Denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse der utelukkelse allerede er redusert i medhold av § 12-12.

 

§ 12-18.Status under utelukkelse

(1) Utelukket utøver eller person taper retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv, jf. § 12-8 (3).

(2) Utøver eller person som er ilagt lenger utelukkelse enn fire år, kan etter fire år og i den resterende utelukkelsesperioden delta i idrett på lokalt nivå i andre idretter enn den vedkommende utøvet da regelbruddet fant sted. Dette omfatter ikke konkurranser som kan kvalifisere til nasjonalt eller internasjonalt mesterskap.

(3) Utøver som ønsker å gjeninntre i idretten etter avsluttet utelukkelse må under eventuell suspensjonstid og under utelukkelsen være tilgjengelig for dopingkontroll og på forespørsel oppgi pliktig utøverinformasjon.

(4) NIF og organisasjonsledd i NIF skal helt eller delvis frata økonomisk støtte til utøver eller person som er utelukket som følge av brudd på bestemmelsene i § 12-3. Dette gjelder ikke dersom §§ 12-9 eller 12-10 kommer til anvendelse.

(5) Utelukket utøver kan delta i organisert trening de siste to måneder av ilagt utelukkelse, eventuelt siste fjerdedel av ilagt utelukkelse dersom den perioden er kortere.

 

§ 12-19.Foreldelse

Fristen for foreldelse er 10 år. Fristen regnes fra den dag det sanksjonsbare forhold er opphørt. Foreldelsen avbrytes når utøver eller person er varslet om regelbruddet iht. § 12-20 (2), eller det er gjort rimelig forsøk på å varsle vedkommende.

 

§ 12-20.Saksbehandling før påtalebegjæring er inngitt

(1) Saksbehandlingen i dopingsaker skal være forsvarlig og følge WADC og de til enhver tid gjeldende internasjonale standarder fastsatt av WADA.

(2) Ved regelbrudd skal utøver eller person informeres så raskt som mulig etter at Antidoping Norge har foretatt nødvendige undersøkelser. Vedkommende skal informeres om sine rettigheter.

(3) I medhold av § 12-2 har Antidoping Norge rett til å inngi påtalebegjæring med krav om at sak blir reist for brudd på dopingbestemmelsene.

(4) Påtalebegjæring skal inngis skriftlig til domsutvalget i NIF så snart som mulig, etter at nødvendige undersøkelser er utført.

 

§ 12-21.Forenklet saksbehandling i tilståelsessaker

(1) Antidoping Norge kan gi utøver eller person som tilstår et regelbrudd anledning til å velge forenklet saksbehandling gjennom vedtakelse av en sanksjon uten domsbehandling. Forenklet saksbehandling kan kun gjennomføres der det nedlegges påstand om utelukkelse på inntil fire år.

(2) Den saken gjelder skal forelegges alle sakens dokumenter før det tilbys forenklet saksbehandling. Ved tilbud om forenklet saksbehandling skal vedkommende motta et utkast til en begrunnet avgjørelse av saken, og gis en frist på 14 dager til å vedta sanksjonen. Vedkommende kan innen 14 dager etter at sanksjonen er vedtatt, trekke tilbake vedtakelsen og kreve saken behandlet av domsutvalget.

(3) En vedtatt sanksjon har samme virkning som en dom. Dommen kan ikke påankes av partene. For andre enn sakens parter kan avgjørelsen påankes i medhold av § 12-23 flg.

 

§ 12-22.Saksbehandling etter at påtalebegjæring er inngitt

(1) Domsutvalget skal snarest mulig og innen 14 dager sende påtalebegjæringen til den saken gjelder. Vedkommende skal gis en svarfrist på minst 21 dager til å komme med bemerkninger til påtalebegjæringen. Vedkommende skal ved utsendelsen gjøres oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av påtalebegjæringen dersom svar ikke gis innen den fastsatte frist.

(2) Enhver sak skal avgjøres så raskt som mulig. Domsinstansen skal påse at saken under forberedelsen ikke forsinkes ugrunnet og kan i den forbindelse sette frister, avskjære bevis og foreta annen forberedende saksbehandling. Enhver sak skal utredes nøye før den blir avgjort. Part har rett til å kreve muntlig forhandling med mindre domsutvalget enstemmig finner at dette ikke er nødvendig. Dersom det tas opp muntlig forklaring av parter eller vitner, skal partene varsles og ha rett til å være til stede eventuelt sammen med rådgiver. Bare de bevis som foreligger i saken og som begge parter er gjort kjent med, blir å legge til grunn for avgjørelsen. Dersom utøver eller person ikke behersker norsk skal domsinstansen bekoste tolk.

(3) Ingen i domsorganet kan være med på forberedelsen av saken eller avgjørelsen dersom vedkommende selv har interesse i saken, har inngitt påtalebegjæring, vært med på behandlingen av saken i lavere instans, på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne eller det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes habilitet.

(4) Avgjørelsen skal begrunnes. Det skal redegjøres for hvilket forhold som anses som bevist og hvilken dopingbestemmelse som legges til grunn.

(5) Melding om avgjørelse og begrunnelsen for denne skal sendes Antidoping Norge og den saken gjelder, samt andre ankeberettigede. Samtidig skal underretning gis om frist for overprøving av avgjørelsen og til hvem kravet om overprøving skal rettes.

(6) Domsutvalget settes med tre medlemmer under behandlingen av hver sak, slik at enten leder eller nestleder skal være representert. Der domsutvalget har fattet avgjørelse om suspensjon, skal domsutvalget ved den videre behandling av saken om mulig settes med andre medlemmer enn dem som deltok ved behandlingen av suspensjonsspørsmålet.

(7) Appellutvalget settes med tre medlemmer under behandlingen av hver sak, slik at enten leder eller nestleder skal være representert. Der appellutvalget har fattet avgjørelse av suspensjon, skal appellutvalget ved den videre behandling av saken om mulig settes med andre medlemmer enn de som deltok ved behandling av suspensjonsspørsmålet.

 

§ 12-23.Avgjørelser som kan påankes

Følgende avgjørelse kan påankes:

a)

avgjørelser fattet av NIFs domsorgan,

 

b)

avgjørelser fattet av Antidoping Norge etter §§ 12-8 (10), 12-13, 12-16 og 12-21,

 

c)

øvrige avgjørelser nevnt i WADC art. 13.2.

 

 

§ 12-24.Ankeberettiget

(1) Ankeberettigede er:

a)

utøver eller person som saken gjelder,

 

b)

Antidoping Norge,

 

c)

WADA,

 

d)

relevant internasjonalt særforbund,

 

e)

nasjonal antidopingorganisasjon i det land utøver er bosatt,

 

f)

Den internasjonale olympiske komité (IOC) og Den internasjonale paralympiske komité (IPC) der saken har betydning for De olympiske leker eller De paralympiske leker.

 

(2) Avgjørelse som ilegger suspensjon kan kun påankes av den som er suspendert.

 

§ 12-25.Saksbehandling ved anke

(1) Anke over beslutning fattet av Antidoping Norge, jf. §§ 12-8 (10), 12-13, 12-16 og 12-21, behandles av domsutvalget. Annet til ellevte ledd gjelder så langt de passer ved domsutvalgets behandling av slike ankesaker.

(2) Anker over domsutvalgets avgjørelser behandles slik:

a)

Avgjørelse som gjelder internasjonale topputøvere som definert av internasjonalt særforbund, eller avgjørelse knyttet til et internasjonalt stevne, kan påankes direkte til CAS uten behandling i NIFs appellutvalg,

 

b)

WADA kan anke alle avgjørelser direkte til CAS uten behandling i NIFs appellutvalg,

 

c)

Øvrige avgjørelser påankes til NIFs appellutvalg.

 

(3) WADA, IOC, IPC og relevant internasjonalt særforbund kan påanke avgjørelse avsagt av NIFs appellutvalg til CAS.

(4) Anken må fremsettes skriftlig og senest innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Anken fremsettes for NIFs domsutvalg og sendes av domsutvalget sammen med sakens dokumenter til NIFs appellutvalg.

(5) En anke som er fremsatt etter at ankefristen er utløpt, skal avvises med mindre NIFs appellutvalg finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last, eller det av særlige grunner finnes rimelig at anken likevel blir prøvd.

(6) Ved vesentlig forsinkelse i å ta stilling til om utøver eller person har begått et regelbrudd, kan WADA påanke saken til CAS.

(7) Anken skal behandles så snart som mulig. Bestemmelsene i § 12-22 får tilsvarende anvendelse.

(8) NIFs appellutvalg kan:

a)

avvise saken pga. formelle feil,

 

b)

oppheve underinstansens avgjørelse, sende saken tilbake til ny behandling og gi retningslinjer for den nye behandling,

 

c)

stadfeste den påankede avgjørelsen,

 

d)

avsi ny dom.

 

(9) Anken gir ikke utsatt iverksettelse med mindre ankeinstansen bestemmer annerledes.

(10) Fristen for å anke til CAS er 21 dager fra mottak av avgjørelsen. Følgende gjelder for parter som ikke var part i avgjørelsen, men som har ankerett til CAS:

a)

parten har innen 15 dager fra mottak av avgjørelsen rett til å anmode om kopi av saksdokumentene fra den instans som avsa avgjørelsen,

 

b)

dersom anmodning er gjort innenfor fristen i pkt. a over, har parten en frist på 21 dager fra mottak av saksdokumentene til å anke til CAS.

 

(11) Uavhengig av ovennevnte utløper WADAs ankefrist det seneste tidspunkt av enten 21 dager etter den ordinære ankefristens siste dag eller 21 dager etter WADAs mottak av avgjørelsen og sakens dokumenter.

 

§ 12-26.Offentliggjøring. Taushetsplikt

(1) En sak som reises iht. dopingbestemmelsene er ikke offentlig før det er besluttet å påtale saken. Antidoping Norge kan bestemme at beslutningen om påtale skal gjøres offentlig kjent, etter at varsel om regelbruddet er gitt utøver eller person, samt relevant antidopingorganisasjon jf. WADC art. 14.3.

(2) Forhandlingene i domsinstansene er offentlige med mindre domsinstansen selv, eller domsinstansen etter begjæring fra en av partene, finner at forhandlingene skal gå for lukkede dører.

(3) Domsinstansens avgjørelse er i sin helhet offentlig. Domsinstansen kan, når det foreligger spesielle grunner, bestemme at kun slutningen skal gjøres offentlig kjent.

(4) Dopingsaker publiseres iht. WADC art. 14.3, jf. 14.6.

 

§ 12-27.Oppnevning av forsvarer og dekning av saksomkostninger

(1) Som hovedregel skal partene i en dopingsak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. Dersom den saken gjelder helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger. Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger.

(2) Når særlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig.

(3) Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for tingrett. Domsinstansen godkjenner honorarenes størrelse. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til appellutvalget av partene og NIF innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Der appellutvalget skal avgjøre spørsmål om saksomkostninger etter ankeforhandling, skal NIF gis adgang til å kommentere omkostningsspørsmålet før avgjørelse treffes.

(4) Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige.

(5) Når en part er til stede under muntlige forhandlinger etter anmodning fra domsinstansen, kan instansen beslutte å erstatte dennes reise- og diettutgifter etter statens satser. Tapt arbeidsfortjeneste erstattes ikke.

 

§ 12-28.Gjenopptagelse

(1) Til fordel for den som er ilagt sanksjon, kan en sak som ellers er endelig avgjort av NIFs dømmende instanser, gjenopptas når det fremkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. Til skade for den som er frifunnet, kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det på grunn av egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis er overveiende sannsynlig at vedkommende er skyldig i en sanksjonsbar handling.

(2) Begjæringen om gjenopptagelse sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjæringen om gjenopptagelse avslått av NIFs domsutvalg, kan den overprøves.

(3) Blir begjæringen om gjenopptagelse tatt til følge, bestemmer gjenopptagelsesinstansen hvordan saken videre skal behandles og kan selv avgjøre saken.

(4) Bestemmelsene i § 12-22 får anvendelse så langt de passer.

 

§ 12-29.Benådning

Idrettsstyret kan etter søknad, når særlige omstendigheter taler for det, gi benådning for ilagt utelukkelse knyttet til retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv.

 

 

Kapittel 13: Avtaler og samarbeid mellom idrettens organisasjonsledd og næringslivet

 

§ 13-1.Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å regulere vilkårene for samarbeid mellom idretten og næringslivet (kommersielle aktører) og samtidig ivareta idrettens særtrekk og ideelle verdigrunnlag.

 

§ 13-2.Idrettens frie stilling

(1) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid med næringslivet skal NIF og tilsluttede organisasjonsledd ta vare på sin frie stilling, herunder opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående rettssubjekt.

(2) Organisasjonsleddene skal beholde bestemmende myndighet over alle forhold knyttet til medlemskapet og den sportslige aktiviteten.

 

§ 13-3.Krav til idrettens avtaler og samarbeid med næringslivet

(1) Avtaler og samarbeid mellom idretten og næringslivet skal være i overensstemmelse med idrettens regelverk og etiske grunnverdier.

(2) Reklame og markedsføring tilknyttet idretten skal ikke stride mot NIFs formål eller idrettens etiske grunnverdier. Firma-/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle norgesmesterskapskonkurranser.

(3) Inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid mellom idretten og næringslivet skal skje skriftlig. Kun organisasjonsledd kan være part i slike avtaler/samarbeid med mindre annet fremgår av NIFs lov § 14-4 (2).

(4) En henvisning til idrettens regelverk skal inntas i alle avtaler/samarbeidsforhold, og det skal der fremkomme at bestemmelser i tilfelle motstrid skal fortolkes i samsvar med idrettens regelverk. Organisasjonsledd skal gjøre avtalemotpart/samarbeidspartner oppmerksom på idrettens regelverk.

(5) Særforbundene kan utarbeide egne bestemmelser for inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid mellom deres tilsluttede organisasjonsledd og næringslivet. Slike bestemmelser skal være i overensstemmelse med NIFs regelverk samt vedkommende internasjonale særforbunds regelverk.

(6) Særforbundenes bestemmelser skal sendes NIF til orientering.

 

§ 13-4.Forvaltning av deler av et idrettslags virksomhet

(1) Et idrettslag kan la andre forvalte deler av idrettslagets virksomhet i henhold til denne bestemmelsen og de øvrige bestemmelsene i kapittel 13.

(2) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid hvor et idrettslag lar andre forvalte hele eller deler av idrettslagets virksomhet, skal idrettslaget:

-

opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående idrettslag,

 

-

ikke direkte eller indirekte overføre rettigheter eller beslutningsmyndighet over idrettslagets sportslige virksomhet til avtaleparten,

 

-

beholde alle de inntekter idrettslaget oppebærer som er knyttet til idrettslagets medlemskap i NIF,

 

-

ha rett til å utnevne minst en representant i avtalepartens styre,

 

-

besørge at idrettslaget er part, herunder arbeidsgiver og oppdragsgiver mv, i alle avtaler som vedrører idrettslagets sportslige virksomhet,

 

-

sikre at avtalen/samarbeidet er tidsbegrenset med balanserte oppsigelsesvilkår, og

 

-

til enhver tid påse at avtalen/samarbeidet etterleves i henhold til særforbundets bestemmelser, jfr. § 13-3.

 

(3) Inngåelse av avtaler/samarbeid som nevnt over skal forhåndsgodkjennes av idrettslagets årsmøte. Idrettslaget må også innhente godkjenning fra særforbundet før avtalen/samarbeidet etableres.

 

 

Kapittel 14: Idrettens markeds- og rettighetsbestemmelser

 

§ 14-1.Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å regulere idrettens interne rettighetsforhold hva gjelder arrangementsmessige og markedsmessige forhold under iakttakelse av idrettens oppbygning og organisering samt hensynet til solidaritet innen idrettsorganisasjonen.

 

§ 14-2.Rettigheter til og samarbeid om idrettsarrangement

(1) Det organisasjonsledd som arrangerer et idrettsarrangement, har eiendomsretten til dette med tilhørende aktiviteter, så langt det ikke er i strid med overordnet organisasjonsledds rettigheter.

(2) Særforbund har eiendomsretten til de særidrettsarrangementer det selv arrangerer og til særidrettsarrangementer som er en del av et arrangementssystem regulert av særforbundets regelverk.

(3) Eiendomsretten til et idrettsarrangement innebærer blant annet rett til å stille betingelser for deltakelse, rett til å kreve vederlag fra publikum og rett til å utnytte de økonomiske muligheter som arrangementet gir grunnlag for, herunder medierettigheter.

(4) Organisasjonsledd som samarbeider med annet rettssubjekt om et idrettsarrangement skal besørge at arrangementet er underlagt og gjennomføres i henhold til idrettens regelverk. Organisasjonsleddet skal besørge at det får en rimelig andel av de inntekter arrangementet genererer. Samarbeidet skal reguleres skriftlig og overordnet organisasjonsledd har rett til innsyn i alle avtaler og dokumenter knyttet til arrangementet og samarbeidet.

(5) NIFs lov § 13-4 kommer ikke til anvendelse ved et slikt samarbeid som nevnt i (4).

 

§ 14-3.Medierettigheter

(1) Med medierettigheter forstås rett til å oppta, overføre eller videreformidle lyd, bilde, tekst og liknende fra et idrettsarrangement via tv, radio, internett eller på annen måte.

(2) Særforbundet innehar medierettighetene knyttet til de arrangementer særforbundet har eiendomsretten til, jf. § 14-2 (2). Avtaler om medierettighetene skal inngås av det enkelte særforbunds styre.

(3) De organisasjonsledd som deltar i arrangementer som eies av særforbundet og som gir medieinntekter, har krav på en rimelig godtgjørelse for sin deltakelse. Ved denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på medvirkningens omfang og hensynet til solidaritet mellom særforbundets medlemmer.

 

§ 14-4.Idrettens markedsavtaler

(1) Retten til å inngå markedsavtaler tilhører idrettens organisasjonsledd. Som markedsavtale regnes enhver avtale som gir et rettssubjekt rett til å utnytte et organisasjonsledd og/eller dets tilknyttede utøvere i sin markedsføring eller øvrige virksomhet.

(2) Et organisasjonsledd kan tillate at en utøver gis rett til å inngå egne markedsavtaler innenfor de rammer som er fastsatt av særforbundet. Dette gjelder både utøvere som er medlem i et idrettslag og utøvere som deltar på landslag eller har andre representasjonsoppgaver. Organisasjonsleddet skal godkjenne slik avtaler og besørge at det mottar en rimelig andel av de inntekter utøvernes egne markedsavtaler genererer.

(3) En utøver kan bare etablere ansettelsesforhold knyttet til sin sportslige virksomhet med et organisasjonsledd.

(4) Innenfor de begrensninger som følger av NIFs regelverk og særforbundets rammer, har utøver selv eiendomsretten til eget navn, bilde og signatur.

 

§ 14-5.Utøverens medvirkning og forbeholdsrett

(1) Et organisasjonsledd kan i rimelig utstrekning kreve at deres tilknyttede utøvere medvirker i gjennomføringen av markedsavtaler mellom organisasjonsleddet og næringslivet.

(2) Ved vurderingen av hva som er rimelig i henhold til foregående ledd skal det blant annet legges vekt på:

-

medvirkningens omfang, herunder hensynet til utøverens personlige integritet og privatlivets fred,

 

-

den godtgjørelse eller andre fordeler utøveren har hatt eller får gjennom tilknytningen til organisasjonsleddet,

 

-

hensynet til solidaritet mellom særforbundets tilrettelegging av elite- og breddeidretten.

 

(3) En utøver kan ta forbehold om ikke å bli benyttet i markedsføring dersom slik medvirkning vil stride mot utøverens etiske eller moralske overbevisning.

(4) Alle avtaler som omfatter utbetaling av godtgjørelse til utøvere som medvirker, skal inneholde bestemmelse om at sponsorstøtte til utøver som omfattes av avtalen, faller bort dersom utøver blir dømt for brudd på dopingbestemmelser som er i samsvar med World Anti-Doping Code.

 

§ 14-6.Bestemmelser om konkurranseforbud

Idrettsstyret og styret i særforbund kan nekte organisasjonsledd og medlem av organisasjonsledd tilsluttet NIF rett til å utøve eller til å medvirke i konkurrerende virksomhet gjennom deltakelse, medlemskap eller samarbeid med andre rettssubjekter. Nektelse krever saklig grunn.