Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Kommentarer til den nye lovnormen for idrettslag

Kommentarer til den nye lovnormen for idrettslag Idrettsstyret vedtok en ny lovnorm for idrettslag 22. oktober 2015. Nedenfor gis det en gjennomgang av hvilke endringer som er gjort i den nye lovnormen i forhold til den tidligere lovnormen fra 2011.

 

Idrettslag som har spørsmål til lovnormen, bes ta kontaktmed den aktuelle idrettskretsen.

Til § 1 - Formål
Merknad: Uendret.

Til § 2 - Organisasjon
Merknad: I fjerde ledd er «NIFs lov» erstattet med «NIFs regelverk». Forøvrig uendret.

Til § 3 – Medlemmer
Merknader:

Til 1. ledd:
Kun språklig endring.

Til 2. ledd:
Det er presisert at det er styret (hovedstyret) i et idrettslag som kan nekte person medlemskap. Det er også inntatt enkelte nye krav til saksbehandlingen.

Til 3. ledd: Språklig opprydding.

Til 6. ledd: Fjernet «Medlem som har tapt sitt medlemskap kan ikke tas opp igjen før skyldig kontingent er betalt», fordi dette allerede følger av § 3 (1) bokstav b).

Til 7. - 9. ledd: Det er etablert en adgang for et idrettslag til, i særlige tilfeller, å midlertidig kunne frata et medlem medlemskapet i idrettslaget. Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil og skal benyttes med varsomhet. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om det foreligger et særlig tilfelle. I vurderingen skal blant annet hensynet til medlemmets behov for medlemskapet veies opp mot idrettslaget behov for å frata vedkommende medlemskapet. Retten til å frata medlemskap er begrenset til maksimalt ett år. Det vil bli utarbeidet en veileder til bruk for idrettslagene i slike saker.

Til § 4 – Medlemskontingent og avgifter

Merknad:
Uendret.

Til § 5 – Kjønnsfordeling

Merknad:

Bestemmelsen tilsvarer NIFs lov § 2-4, og er endret i samsvar med endring av § 2-4 på Idrettstinget. Den tidligere forskriften til bestemmelsen er opphevet og de viktigste delene fra forskriften er inntatt i bestemmelsen. Det vil bli utarbeidet en veileder til § 2-4 som vil bli publisert på NIFs hjemmeside.

Til § 6 - Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv.

Merknader:
Til 1. ledd: Det fremgår nå eksplisitt av bestemmelsen at de samme kravene som gjelder for å ha stemmerett, også skal gjelde for en person som blir oppnevnt som representant til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd. Dette fulgte tidligere av organisasjonspraksis, men er nå lovfestet. Kravene til valgbarhet omfatter ikke oppnevning til rådgivende utvalg og komiteer. Medlemmer under 15 år kan for eksempel oppnevnes til ungdomsutvalg mv., men ikke representere idrettslaget på et overordnet organisasjonsledds ting/årsmøte.

Til 2. ledd:
De samme hensyn som begrunner at arbeidstaker ikke har stemmerett på årsmøtet, gjør seg gjeldende for personer med en oppdragsavtale som kan sammenlignes med et ansettelsesforhold. Typisk vil det være en person som har inngått en avtale som partene kaller «konsulentavtale», men som innholdsmessig er som en ordinær arbeidskontrakt.

Til 5. ledd: Dette er en ren opprydding, som skal gjøre det lettere å besvare spørsmål om når personer og organisasjonsledd har forslagsrett. At en person har forslagsrett innebærer alltid at vedkommende også har møte- og talerett. Det er presisert at medlemmer under 15 år, som ikke har stemmerett, har forslagsrett.

Til 6. ledd: Dette er en ren opprydding, som skal gjøre det lettere å besvare spørsmål om når personer og organisasjonsledd har talerett. At en person har talerett innebærer alltid at vedkommende også har møterett.

Til § 7 - Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker

Merknader:

Bestemmelsen tilsvarer NIFs lov § 2-6, og er endret i samsvar med endring av § 2-6 på Idrettstinget. Den tidligere forskriften til bestemmelsen er opphevet og de viktigste delene fra forskriften er inntatt i bestemmelsen. Det vil bli utarbeidet en veileder til § 2-6 som vil bli publisert på NIFs hjemmeside.

Til 1. ledd: Her er det kun gjort én enkelt materiell endring; Dersom man blir ansatt, plikter man å tre ut av tillitsvervet på tiltredelsestidspunktet for stillingen. Det kan oppstå habilitetsspørsmål i perioden fra en tillitsvalgt er tilbudt en stilling eller har inngått avtale om ansettelse, og frem til det faktiske tiltredelsestidspunktet. Dette løses av § 9 (inhabilitet), som uansett vil gjelde i perioden frem til tiltredelsen.

Til 2. ledd: Bestemmelsen er snevret inn og arbeidstakers begrensning til å representere i møter gjelder nå kun ledermøter. Ansatte kan fortsatt ikke representere i ledermøte i overordnet organisasjonsledd, men kan delta i andre møter. En rekke idrettslag har ansatt administrasjon, og det er upraktisk at ansatte i et idrettslag ikke kan representere idrettslaget i andre møter i overordnet organisasjonsledd.

Til 5. ledd: Bestemmelsen angir nå hva som blir konsekvensen dersom man har valgt/oppnevnt en person som ikke var valgbar; Dersom en person er oppnevnt eller valgt i strid med bestemmelsen, må vedkommende enten erstattes av et varamedlem, eventuelt må idrettslaget foreta nytt valg eller ny oppnevning. Dersom det ikke er tilstrekkelig antall varamedlemmer til å tilfredsstille kravet til vedtaksførhet, plikter idrettslaget å foreta suppleringsvalg dersom vervet er et valgt tillitsverv eller nyoppnevning dersom vervet er et oppnevnt tillitsverv.

Til § 8 - Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til organisasjonsledd

Merknader: Bestemmelsen tilsvarer NIFs lov § 2-7, og er endret i samsvar med endring av § 2-7 på Idrettstinget. Den tidligere forskriften til bestemmelsen er opphevet og de viktigste delene fra forskriften er inntatt i bestemmelsen. Det vil bli utarbeidet en veileder til § 2-7 som vil bli publisert på NIFs hjemmeside.

Til 1. ledd: For at annen setning skal komme til anvendelse forutsetter det en avtale. Dette fremkommer ikke tilstrekkelig klart av eksisterende ordlyd, og er presisert. Det er presisert at en som fratrer tillitsvervet ikke kan gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt. Er tillitsvervperioden utløpt i løpet av ansettelsesperioden skjer det ingen automatisk gjeninntredelse etter at ansetteselsforholdet er opphørt. Tidligere lovtekst var egnet til å misforstås på dette punktet.

Til 2. ledd: Bestemmelsen er snevret inn og arbeidstakers begrensning til å representere i møter gjelder nå kun ledermøter. Ansatte kan fortsatt ikke representere i ledermøte i overordnet organisasjonsledd, men kan delta i andre møter. En rekke idrettslag har ansatt administrasjon, og det er upraktisk at ansatte i et idrettslag ikke kan representere idrettslaget i andre møter i overordnet organisasjonsledd.

Til 3. ledd: Konsekvensen av valg i strid med valgbarhetsbestemmelsen, er at vedkommende anses som ikke valgt/oppnevnt. Dersom en person er oppnevnt eller valgt i strid med bestemmelsen, må vedkommende enten erstattes av et varamedlem, eventuelt må idrettslag foreta nytt valg eller ny oppnevning. Dersom det ikke er tilstrekkelig antall varamedlemmer til å tilfredsstille kravet til vedtaksførhet, plikter idrettslaget å foreta suppleringsvalg dersom vervet er et valgt tillitsverv eller nyoppnevning dersom vervet er et oppnevnt tillitsverv.

Til § 9 - Inhabilitet
Merknad: Uendret.

Til §10 – Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll
Merknad: Uendret.

Til § 11 – Tillitsvalgtes refusjon av utgifter. Godtgjørelse Merknader:

Til 1. ledd: Dekning av tapt arbeidsfortjeneste er i realiteten en form for godtgjøring. Begrepet er fjernet og inngår nå i begrepet «godtgjøring», som omfatter enhver godtgjøring, for eksempel lønn og honorar. Dette innebærer altså ikke at man ikke lenger kan motta dekning av tapt arbeidsfortjeneste.  Poenget er at det er en form for godtgjøring.

Til 2. og 3. ledd: Det kreves nå at styrets og eventuell daglig leders godtgjørelse klart skal fremgå av vedtatt budsjett og regnskap. Når det gjelder godtgjøring til andre, skal dette fremkomme av budsjett og regnskap og det er derfor ikke behov for en bestemmelse som krever at beløpet fremkommer eksplisitt.

Til § 12 – regnskap, revisjon, budsjett mv. 
Merknader:

Til 1. ledd: Det er nå et krav om at alle idrettslag i NIF bruker kalenderåret som regnskapsår. Begrunnelsen er hensynet til offentlig rapportering, samt både ekstern og intern søknadshåndtering. Idrettsstyret kan imidlertid gi dispensasjon til å benytte avvikende regnskapsår, der det foreligger særlige forhold.

Til 2. ledd: Regnskaps- og revisjonsbestemmelsene gir minimumskrav til regnskapsførselen i små organisasjonsledd. Lovnormen åpner nå opp for det selvsagte, at små organisasjonsledd kan velge å benytte de mer omfattende reglene i regnskapsloven. Denne valgadgangen gjelder kun for hele regnskapsår. Det betyr at et idrettslag ikke kan velge å benytte forskjellige regnskapsregler for forskjellige regnskapsperioder innen ett og samme regnskapsår. Det tilligger idrettslagets styre å treffe en slik beslutning.

Til 4. ledd: Det er inntatt at det vedtatte budsjettet bør fremkomme i en egen kolonne når årsregnskapet fremlegges. For at årsmøtet skal få god informasjon bør budsjettet fremkomme ved regnskapsavleggelsen, slik at årsmøtet blir informert om hva som var planlagt/budsjettert og resultatet (regnskapet).

Til 5. ledd: Det kreves nå at årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer. I tillegg skal eventuell daglig leder signere.

Til 7. ledd: «Herunder låneopptak» er flyttet frem for å klargjøre bestemmelsen.  Dette innebærer at låneopptak bare behøver å behandles på årsmøtet dersom de er av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang. Setningen om at årsmøtet bør vedta et fullmaktsreglement er også slettet.

Til § 13 – Årsmøtet
Til 1. ledd: Alle idrettslag må avholde sine årsmøter innen utgangen av mars. Det er etablert en dispensasjonsadgang for å hindre utilsiktede virkninger.

Til 2. ledd: Dersom dokumentene gjøres tilgjengelig på idrettslagets internettside eller på annen forsvarlig måte, må det fremgå av innkallingen at dokumentene vil bli gjort tilgjengelige senest én uke før årsmøtet.

Til § 14 – Ledelse av årsmøtet
Merknad:
Kun språklige endringer.

Til § 15 – Årsmøtets oppgaver
Merknader:
Til nr. 7: Endret i samsvar med vedtak på Idrettstinget om minstekontingentsats på kr 100. Lagt inn at fastsettelse av treningsavgift er en årsmøtesak, som kan/bør delegeres. Til nr. 10 e): Presisert at årsmøtet kan delegere myndighet til styret til å oppnevne representanter.

Til § 16 – Stemmegivning på årsmøtet
Merknad: Strøket siste ledd som følge av endringer i §§ 5-8, ellers uendret.

Til § 17 – Ekstraordinært årsmøte
Merknader:
Til 2. ledd: Bestemmelsen er tydeliggjort, slik at det nå klart fremgår at idrettslaget har en valgfrihet og kan velge å sende saksdokumentene med innkallingen eller gjøre de tilgjengelig på organisasjonsleddets nettside. I så fall skal det fremgå av innkallingen at dokumentene er gjort tilgjengelige på nettsiden. Det er et krav at de må være tilgjengelige på innkallingstidspunktet.

Til 5. ledd: Innholdet
fulgte tidligere av organisasjonspraksis, men er nå lovfestet.

Til § 18 - Idrettslagets styre
Merknader:
Til 2. ledd bokstav f): Det kreves at idrettslaget oppnevner en ansvarlig for barneidretten.

Til 3. ledd: Det er tilstrekkelig at to styremedlemmer krever at det avholdes et styremøte. 

Til § 19 – Grupper og komiteer
Merknad:
Til 3. ledd: Hele tredje ledd er nytt. 

Til § 20 – Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker
Merknad: Uendret.

Til § 21 – Lovendring
Merknad: Innholdsmessig uendret. 

Til § 22 – Oppløsning. Sammenslutning. Annet opphør Merknad: Justering av overskrift, forøvrig uendret.