Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Hvordan inkludere?

TINE stafetten - Temasider inkludering.jpg

Hvordan kan idrettslag inkludere flere barn og ungdom med innvandrerbakgrunn og barn og ungdom fra familier med lav inntekt?

Her finner du gode tips og råd basert på erfaringer fra idrettslag, idrettsråd og idrettskretser som daglig driver med inkluderingsarbeid. Økonomisk støtte til enkeltutøvere, lav pris på idrettstilbudene/gratis tilbud, samarbeid med aktører som er i kontakt med målgruppen og god informasjon til foreldre er virkemidler som fungerer for å få til rekruttering og ivaretakelse av målgruppene.

    Idrettslaget kan stille seg disse spørsmålene:

    • Hvilke målgrupper er med i idrettslaget vårt i dag?
    • Hilkve målgrupper vil vi nå ut til?>
    • Hvordan når vi ut til denne målgruppen?
    • Hva kreves for å få flere til å ville være med i vårt idrettslag?
    • Hva trenger vi for å lykkes i vår ambisjon om å inkludere flere?
    • Ha gratis eller lav egenandel.
    • Ha billig utstyr og/eller utstyr til utlån. Se hvor du kan leie utstyr gratis via BUA.
    • Ha en samtale med foreldrene der dere sammen finner en løsning.
    • Betale deler av utgiftene og jobbe inn resten som dugnad.
    • Dele opp fakturaen slik at familien kan betale i flere omganger.
    • Dersom foreldrene ber om betalingsutsettelse eller får en egen ordning, bør idrettslaget ikke legge på purregebyr.
    • Omfordele midler internt i idrettslaget til å dekke utgiftene for enkeltbarn.
    • Opprette et fond i idrettslaget med oppsparte midler eller sponsormidler.
    • Dersom dette ikke er tilstrekkelig bør idrettslaget ta kontakt med kommunen/NAV for å se om de har ordninger som kan dekke utgiftene.
    • Å ha aktivitet i nærheten av målgruppens bosted.
    • Å la deltakerne prøve aktiviteten uten å måtte melde seg inn.
    • Å ha engasjerte og dyktige trenere/instruktører som har lyst til å gjøre en innsats for lokalmiljøet og som skaper tillit til deltakerne og familiene.
    • Å tilby en aktivitet som er godt kjent for målgruppen.
    • Å ha aktiviteter som er åpne for alle.
    • Å ha lav terskel på aktivitetene.
    • Å tilby ukentlig aktivitet i forskjellige idretter.
    • Å ha trenere, instruktører, dommere og andre forbilder med innvandrerbakgrunn. Det er særlig viktig med ungdommer og kvinner som forbilder.
    • Gjøre små individuelle tilretteleggingstiltak for den enkelte utøver.
    • Å tilby idrettstilbud for foreldrene.
    • Å kontakte målgruppen direkte. 
    • Det gir ekstra trygghet for målgruppene om en person som de kan identifisere seg med tar kontakt og gir informasjon. 
    • Å spre informasjon om tilbudet gjennom «jungeltelegrafen», det vil si å fortelle at  informasjonen idrettslaget deler gjerne må deles videre med andre.
    • Å ha tiltak i forbindelse med, og gi informasjon via skolen, skolehelsetjenesten, Skolefritidsordningen (SFO/AKS) eller Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU).
    • Å samarbeide med kommunen (som NAV, helsestasjon, fritidsklubber, utekontakt, politi, kulturkontor, introduksjonssenter og barnevern med flere).
    • Å samarbeide med andre organisasjonsledd i idretten; idrettsrådet,  idrettskretsen, særkrets/region eller særforbund for eventuelt å:
      • få hjelp til å nå ut til målgruppene med idrettslagets tilbud
      • få faglig støtte
      • få økonomisk støtte
      • få informasjon om støtteordninger idrettslaget kan søke på
      • delta på eventuelle møteplasser om inkludering
    • Å samarbeide med andre organisasjoner.
    • Å skrive om idrettstilbudet på idrettslagets nettsider.
    • Å skrive om idrettstilbudet i sosiale medier.
    • Å engasjere innvandrerforeldre.
    • Å ha en inkluderingsansvarlig i idrettslaget som kan støtte og tilrettelegge for målgruppen, og gi deres foreldre informasjon.
    • Å dele ut og henge opp informasjonsplakater og informasjonsbrosjyrer.
    • Å ha ledere som har ekstra engasjement for å inkludere alle.
    • Å ha forankring i styret gjennom vedtak og styringsdokumenter for idrettslaget.
    • Å ha eierskap og jevnlig involvering av styret.
    • Å ha god forankring over år og faste kontaktpersoner over tid.
    • Å ha tiltak som har vært iverksatt over flere år.
    • Å skrive om inkluderingstiltakene i årsrapporten til idrettslaget.
    • Ta direkte kontakt med foreldrene og inviter dem og barna med. Mødrene kan være spesielt viktig for å få med jentene i idrettslaget.
    • Det gir ekstra trygghet for målgruppene om en person som de kan identifisere seg med tar kontakt og gir informasjon. F. eks en trener, lagleder eller forelder med samme landbakgrunn som målgruppen. 
    • Ha dialog, ikke enveiskommunikasjon. Spør gjerne foreldrene om hva de kan om norsk idrett, før man kommer med masse informasjon til dem.
    • Gi informasjon på et lettfattelig språk. Unngå vanskelige ord og (fag)uttrykk. 
    • Informasjon gir foreldre visshet om at idrettslaget er et trygt sted for barna. Ha derfor dialog med foreldrene om:
      • hvordan et idrettslag fungerer, hva dugnad er og hvordan de selv kan bidra
      • at jenter og gutter har like muligheter og rettigheter i idretten
      • at barna deres kommer til å bli kjent med andre barn
      • at fysisk aktivitet er bra for helsen
      • at en fritidaktivitet gir god språkutvikling
      • at barna sine får et sted å være sammen med vennene sine 
      • gi foreldre visshet om at idrettslaget er et trygt sted for barna
      • aktivitets-og utdanningsmulighetene som finnes i idretten
    • Brosjyrene og filmene "Bli med" kan være til hjelp. Se under filmer og verktøy.
    • Lag en egen brosjyre eller film med en person med innvandrerbakgrunn fra idrettslaget som kan vises til foreldrene.
    • Spør foreldrene om de vil ha en rolle i idrettslaget. La foreldre bidra med det de kan og ønsker. Ansvarliggjør dem.
    • Inviter foreldre og eldre søsken til trener-, leder- og dommerkurs. 
    • Spør om foreldrene kan ta med for eksempel mat fra opprinnelseslandet til dugnaden/møtet.
    • Spør foreldrene om de har gode erfaringer som de kan dele med idrettslaget.
    • Inviter foreldrene med på aktiviteten slik at de kan se hvordan barna sine har det. 
    • Spør om hva som hindrer deltakelse i idrettslaget og finn tilpassede løsninger sammen. 
    • Dersom idrettslaget har en inkluderingssansvarlig kan denne ha ekstra fokus på kommunikasjon med foreldre som ikke har erfaring med norsk idrett eller frivillighet. 
    • Vær bevisst på å inkludere alle på sosiale møteplasser og foreldremøter i idrettslaget.
    • Heng opp plakater, del ut brosjyrer og informer om idrettslaget på helsestasjoner, på voksenopplæringsskoler og til innvandrerorganisasjoner.
    • Idrettslaget kan påvirke kommunen/NAV til å opprette en kontaktpunkt som idrettslaget kan henvende seg til dersom de har spørsmål.
    • Idrettslaget kan påvirke kommunen for å opprette pott som kan dekke treningssavgift og andre utgifter for medlemmer som ikke har råd, på en ubyrokratisk måte.

    Idrettslaget bør se på egne utgifter og mulige tiltak før de tar kontakt med kommunen/NAV. Se mer infromasjon under fanen som heter "Økonomi".

    Idrettslag bør:

    • Ha som mål å speile det lokale mangfoldet. 
    • Opprette samarbeid med relevante aktører, for eksempel skoler, fritidsklubber, kulturkontor og introduksjonssenter.
    • Kommunisere ønske om å speile lokalt mangfold på sine nettsider, i informasjonsbrosjyrer, klubbhåndbok, årsrapporter osv.
    • Ha aktiviteter som er inkluderende og unngå at f. eks mat og kleskoder virker ekskluderende.
    • Jobbe målrettet for å få med trenere og ledere med innvandrerbakgrunn av begge kjønn.
    • Være bevisst kostnadene og holde de på et minimumsnivå i barne- og ungdomsidretten.
    • Forsøke å omfordele midler internt for å dekke utgifter til medlemmer som ikke har råd til det. Dersom dette ikke er tilstrekkelig bør idrettslaget inngå samarbeid med kommunen/NAV for å få en ubyråkratisk ordning om å få dekket trenings- og medlemsavgift for medlemmer som ikke har råd til det.
    • Benytte Lokale aktivitetsmidler (LAM) for å inkludere barn og ungdom som i liten grad deltar i organisert idrett og for å holde kostnadene nede for enkeltmedlemmer. 
    • Være kjent med og gjerne søke støtte fra støtteordninger som har som mål om å øke mangfoldet. 

    Idrettsråd bør:

    • Ha som mål å speile det lokale mangfoldet i idrettsrådet. 
    • Samarbeide med kommunen og eventuelt andre relevante aktører om å økte mangfoldet i  idretten.
    • Å fordele Lokale aktivitetsmidler (LAM) til idrettslag som jobber for å inkludere barn og ungdom som i liten grad deltar i organisert idrett. 
    • Vise mangfold på sine nettsider, i informasjonsbrosjyrer, årsrapporter osv.
    • Påvirke kommunen for å få en ubyråkratisk ordning om å få dekket trenings- og medlemsavgift for medlemmer som ikke har råd til det.
    • Spre informasjon om støtteordninger som har som mål om å øke mangfoldet.

    Særforbund bør:

    • Vurdere mangfoldet i egen idrett/grener.
    • Kartlegge situasjonen i egen idrett/grener og eventuelt igangsette konkrete tiltak for å redusere økonomiske barrierer for deltagelse.
    • Skriftliggjøre tiltak for å øke mangfoldet i særforbundets plandokumenter.
    • Informere og oppfordre idrettslag til å ta i bruk ulike støtteordninger.
    • Jobbe målrettet for å få med kvinnelige trenere og ledere og trenere og ledere med innvandrerbakgrunn.
    • Enten utarbeide egen informasjon om tiltak som øker mangfoldet, eller dele annen tilgjengelig informasjon om dette.
    • Vise gode tiltak som øker mangfoldet og eksempler på idrettslag som lykkes.
    • Vurdere regler som kan virke ekskluderende, f. eks regler om klesplagg.
    • Vise gode modeller og eksempler, samt oppfordre spesielt særidrettslag til å legge til rette for gjenbruk og utlån av utstyr.

     

    Idrettskretser bør:

    • Vurdere mangfoldet i idretten i eget fylke/region.
    • Informere og bevisstgjøre idrettslag til å ta tak i problemstillingen økonomi som barriere og til å øke mangfoldet.
    • Informere idrettslag om mulige samarbeidspartnere og støtteordninger.
    • Arbeide opp mot regionale/lokale myndigheter for å kartlegge og påvirke støtte- og tilskuddsordninger.
    • Kartlegge lokale offentlige og fellesidrettslige ordninger for gjenbruk og utlån av utstyr. Vise gode modeller og eksempler, samt oppfordre idrettslag til å legge til rette for dette regionalt/lokalt.
    • Vise gode tiltak som øker mangfoldet og eksempler på idrettslag som lykkes.

     

    Norges idrettsforbund skal:

    • Forvalte midler (særlig gjennom Post 3) etter overordnede mål for barne- og ungdomsidretten.
    • Forvalte midler og følge opp idrettsråd og idrettskretser i ordningen Inkludering i idrettslag og prosjekter med midler fra ExtraStiftelsen. Herunder målrettet støtte til idrettslag i områder med høy innvandrertetthet.
    • Utarbeide oversikt over tiltak og virkemidler som fungerer for å inkludere.
    • Skape møteplasser og spre relevant informasjon og gode eksempler.
    • Kartlegge relevante nasjonale støtteordninger og informere organisasjonen om disse. Påvirke for å øke omfanget av disse støtteordningene.
    • Påvirke nasjonal politikk for å øke inkludering i idretten.
    • Spre informasjon om verktøyet ALLEMED og utlånsordninger, særlig BUA.