Hvorfor inkludere?

Inkludering som begrep

Begrepet inkludering handler om å tilpasse miljøet til mangfoldet, og gi alle reell mulighet til å delta i fellesskapet. I et inkluderende miljø har alle sin naturlige tilhørighet, og ingen betegnes som inkluderte.

NIF har valgt å bruke begrepet «inkludering» for å vise at idretten ikke bare må fysisk legge til rette for at alle kan få delta («integrering»), men også faglig, sosialt og kulturelt. Idretten skal strekke seg mot å tilpasse seg alle og gi et tilfredsstillende idrettstilbud hvor ingen opplever å bli eksludert.

Med inkludering menes tilgang av en gruppes fellesskap, mulighet til å bidra inn i et fellesskap, mulighet til å si sin mening om egen opplæring, deltakelse i læringsaktiviteter, deltakelse i sosiale fellesskap samt sosialt og faglig læringsutbytte for alle (Statped.no, 2021).

Det er mange grunner til at idretten bør jobbe med inkludering av mennesker med innvandrerbakgrunn og lav betalingsevne.

 Fordeler for idrettslag er at de kan få:

• Flere medlemmer og engasjerte enkeltmennesker.
• Flere ressurser slik at fylling av verv og videre drift sikres. 
• Fornying og videreutvikling av aktiviteter som følger med i tiden. 
• Utvikle både medlemmene og organisasjonen.
• Nye perspektiver, ny tenkning, ny kunnskap og framdrift. 
• En åpnere organisasjonskultur.
• Mer innflytelse i samfunnet.
• Større forståelse for ulike kulturer. 
• Bidra til et godt lokalmiljø. Deltakelse i idrettslag er givende for den enkelte og samlende for lokalsamfunnet. 
• Et godt rykte som igjen kan generere flere medlemmer, troverdighet og økte inntekter. 

Idrettslag har mange utfordringer med å rekruttere og ivareta barn og ungdom som har ingen eller liten deltakelse i idretten i utgangspunktet. Det er også utfordrende å få involvert deres foreldre som kanskje ikke har egne erfaringer med idrett, eller med idretten i Norge. Det er utfordrende: 

• Å nå ut med informasjon til, og å kommunisere med målgruppen pga. språkutfordringer, tilgjengelighet og tid overfor foreldre.
• At enkelte skoler ikke åpner opp for å sende ut informasjon til elevene.
• At familiene har mangel på økonomi og utstyr, eller tror at de har det, for å kunne delta i et fullverdig tilbud. 
• At enkelte idrettslag kan ha en kultur som ikke passer for mennesker med innvandrerbakgrunn, som kode for bekledning, oppmøtetid, dugnadsinnsats, interesser og holdninger.
• At enkelte foreldre kan ha manglende oppfølging og involvering av barnas idrettsaktiviteter.  
• At enkelte ungdommer ikke har drevet med idrett i yngre alder.
• Med manglende tilgang til transport.
• Med mangel på halltid. 

Å endre organisasjonskulturen er avgjørende for inkluderingsarbeidet. Organisasjonskultur er holdninger, erfaringer, oppfatninger, verdier og praksis som organisasjoner har samlet og utviklet over tid. Organisasjonskulturen er det usagte, det man tar for gitt – måtene man gjør ting på i organisasjonen. Den viser seg for eksempel i medlemmenes samhandling med hverandre og hvordan man oppfører seg.Vi må utfordre oss selv og organisasjonen. Når en organisasjon har eksistert over lang tid, utvikler det seg en uformell struktur som danner grunnlaget for de som deltar, men også for hvem som deltar. 

Av og til kan organisasjonskultur og gamle tradisjoner stå i veien for fornyelse og utvikling. Ting er som de alltid har vært, og sånn er det bare. Hvis man skal lykkes med inkluderingsarbeidet i organisasjonen, må man våge å ta tak i og endre fastgrodde oppfatninger og verdier.

Ofte kan det være vanskelig å endre disse uformelle strukturene nettopp fordi de er uskrevne eller usagte. Når vi jobber med inkludering, jobber vi også med å endre organisasjonskulturen. For at vi skal kunne fornye oss og være en organisasjon som medlemmene trives i, må vi derfor først våge å endre organisasjonskulturen.

Kilde: Frivillghet Norges veiledningshefte til workshop om inkludering

Norsk idrett har som mål å speile samfunnet. Dette innebærer at idrettsaktivitet skal være like tilgjengelig for alle uavhengig av en persons økonomi, om personens foreldre er født i Norge eller i utlandet eller andre faktorer.

Vi må derfor jobbe målrettet mot enkelte grupper og personer, samtidig som vi må jobbe med å senke økonomiske og kulturelle barrierer. Dersom vi klarer å senke økonomiske og kulturelle barrierer for deltakelse i idretten, så får vi med oss flere barn, ungdom og voksne. 

Mange gjør en fantastisk innsats for å inkludere og skape mangfold i dag, men samlet sett har norsk idrett fortsatt en vei å gå for å speile mangfoldet blant utøvere, tillitsvalgte og ansatte i norsk idrett - i alle ledd, på alle nivå. Særlig lite representert er jenter og kvinner med innvandrerbakgrunn.

Dette vet vi om status på inkludering i dag: 

• Når det gjelder aktiv deltagelse i idrett blant barn og unge med minoritetsbakgrunn, så er dette noe vi har kunnskap om blant annet fra Ungdata / Ung i Oslo-undersøkelsene. Vi vet blant annet at minoritetsgutter ville deltatt like mye som majoritetsgutter dersom faktoren økonomi var fjernet. Det finnes flere barrierer og faktorer som spiller inn på minoritetsjentenes aktive deltagelse i idrett. 
• Rapporten «Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse - kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten» (2020) kartla kostnadene for 9 og 15-åringer i 13 ulike idretter: Idrettslagene og det offentlige gjør allerede mye for å legge til rette for bred deltagelse. Mange idrettslag har egne målrettede ordninger for barn fra familier med dårlig økonomi, og disse ordningene er i mange tilfeller et samarbeid med kommune eller NAV. Det er likevel slik at idretten og andre fortsatt bør arbeide for å redusere kostnadsnivået for barne- og ungdomsidretten, for å hindre at økonomi er en barriere.
• Når det gjelder deltakelse av personer med minoritetsbakgrunn i ledelse, verv og ansvarsfunksjoner i idretten, så har vi i dag lite sikker kunnskap om dette. De beste data vi kjenner til er fra Lokallagsundersøkelsene 2009 og 2019 i regi av Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor. Denne sier at det i 2019 var 8 prosent av idrettslag som hadde styremedlem(er) med etnisk minoritetsbakgrunn, mot 5 prosent i 2009.
• I tillegg viser rapporten "Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme" (2021) at norsk idrett har spesilet lite mangfold blant personer med tillits- og ansvarsroller i idretten. 

NIF har som visjon «idrettsglede for alle». Dette innebærer at idrettsaktivitet skal være like tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi eller om en er født i Norge eller i et anndet land.

I idrettens langtidsplan for 2019-2023, Idretten Vil, står følgende mål under satsningsområdet "livslang idrett":

Idretten vil arbeide for et mangfoldig idrettstilbud til alle aldersgrupper og alle idrettslige nivåer.

Idretten vil tilby idrettsaktivitet av god kvalitet, basert på våre verdier.

Idretten vil skape et idrettstilbud som inkluderer og er tilrettelagt for alle.

Disse punktene er veiledende for idrettens inkluderingsarbeid. 

Videre i langtidsplanen står det beskrevet fire veivalg som skal prege idrettens arbeid de nærmeste årene. En av dem er "Inkluderende". 

Inkluderende betyr en organisasjon som ser alle, skaper trygghet og tar vare på alle. Idretten skal sørge for trivsel, gode fellesskap og at alle kan delta og prestere på eget nivå og etter eget ønske. Inkluderende handler om vår foreningsdrevne virksomhet, der alles stemme er like mye verdt. Det betyr at Norges idrettsforbund har som mål å ta vare på mangfoldet i samfunnet inn i idretten, slik at norsk idrett speiler det samfunnet vi er en del av og der ingen skal ekskluderes. En inkluderende idrett er samlende for lokalsamfunn og storsamfunn.

For at idretten skal speile samfunnet må vi jobbe målrettet mot enkelte grupper og personer som er en del av lokalsamfunnet, og som vil, men ikke har funnet seg en plass i idretten.