
Fakta
Her finner du forskningsrapporter, fagrapporter, nettsider, nyhetsartikler og foredrag om og relatert til inkludering.
- Hvordan går det med inkludering i Norge, 2023
- Hva vet vi om mangfold og integrering i idretten, 2023
- Kunnskapsoppsummering: Sivilsamfunn og integrering, 2021
- Rapport Idrettsglede for alle, Arbeid for mangfold og mot rasisme, 2021
- Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, 2021
- Rapport Økonomi som barriere for idrettsdeltagelse - kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten, 2020
- Erfaringsrapport om Coop-dugnaden 2018-2020: Nå kan også jeg bli best i verden!
- Sivilsamfunnsdeltakelse blant innvandrere i Norge, 2020
- Sivilsamfunnsdeltakelse blant innvandrere i Norge, 2020, kortversjon
- Inkludering av flyktninger i fotballklubben, 2019
- Inkludering av barn og unge fra lavinntektsfamilier, 2019
- Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid, 2016. Se spesielt s. 52-53.
- Kom igjen jenter! Jenter med minoritetsbakgrunn og deltagelse i organisert idrett, 2014
- Deltagelse i frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2012. Se spesielt s. 19-24
- Foreldredeltakelse i Groruddalen, 2012
Statistikk på barnefattigdom:
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har laget en nettside som viser statistikk på barnefattigdom fordelt på kommuner/bydeler. Nettsiden gir deg mulighet til å sammenligne kommuner og å se utvikling over tid. Les mer her.
Statistikk på integrering:
Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har en nettside som viser statistikk på integrering i Norge. Det er mulig å søke opp fylker, kommuner og bydeler. Les mer her.
Veileder tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom:
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet en veileder med faktakunnskap om barnefattigdom, praktisk arbeid, tilskudd (spesielt til kommuner) og eksempler på hvordan en kan samarbeide for å få med barn som lever i fattigdom. Se veilederen her.
ALLEMED inspirasjonsbank:
ALLEMED har laget noen hovedgrupper der du kan gå inn for å bli inspirert av andres metoder for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter. Se mer i ALLEMED sin inspirasjonsbank her.
Frivillighet Norge:
Frivillghet Norge har en nettside med ulike verktøy for inkludering i frivillige organisasjoner. Se her.
Frivillig.no
Frivillig.no er en digital oppslagstavle for frivillige oppdrag.
Integration of Refugees through Sport:
Integration of Refugees throug Sport, IRTS, har samlet en rekke tips og triks for å inkludere flyktninger til idrett. Se her.
Council of Europe:
Concil of Europe har samlet flere utenlanske publikasjoner om idrett og inkludering. Se her. De har også en nettside der aktører som har prosjektet for inkludering av flyktinger i idretten kan dele informason. Se her.
Nyhetssaker og blogginnlegg:
- Sørsia Basketballklubb skaper samtale gjennom spennende mat
- Lekse Idrett Mat for barn i Bergen
- Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først
- Slik rekrutterer idrettslaget flere med minoritetsbakgrunn til dugnad: - Det handler om å spørre
- Hå Kommune - Denne kommunen har funnet integreringsnøkkelen
- ALLEMED-stafett
- Ledermøtet tok ALLEMED-utfordringen på strak arm
- «For dyrt for mange å drive idrett»
- «Minske ulikhet – øke deltagelse i idretten»
- De vanskelige spørsmålene som idrettslagene må kunne svare på om høyt kostnadsnivå
- «Når familieøkonomien stopper idrettsgleden – hva kan idrettslaget gjøre?»
- «Idrettsglede bør ikke være avhengig av familieøkonomi»
- «Idrett kan forandre liv!»
- «Tok opp det høye kostnadsnivået. Fikk beskjed om å droppe ferien»
- Sportsklubben Stearling - mer enn bare et idrettslag
- Furuset IF - personlig historie
- Ny gratis utstyrsordning for barn og unge
- Slik lykkes idrettslaget med å etablere en BUA-ordning
- Nyhetssak om Fritidserklæringen
Webinar for alle org.ledd i ordningen Inkludering i idrettslag. 17. nov 2022. Om inkluderingsarbeidet i Tromsø idrettsråd og Utleira Idrettslag.
Idrettens nasjonale konferanse om inkludering, 18.nov 2021
Presentasjoner fra idrettens nasjonale konferanse om inkludering, 18. nov 2021
Inkluderingsseminar Idrettsrådet i Trondheim, april 2021.
Hvordan kan flere unge være med på organiserte fritidsaktiviteter 17. feb 2021, Institutt for samfunnsforskning: Lansering av to nye rapporter som ser på sosiale forskjeller i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, og hva som kan gjøres for å gi alle muligheten til å være med.
Opptak om "økonomi som barriere" under idrettens Ledermøte 26. mai 2018: Se opptak som starter fra 01:43:30 her.
Opptak fra "Fritidserklæringen - konferanse om barn og unges deltagelse" 7. nov 2016: Se spesielt innlegget til NIFs spesialrådgiver i verdiarbeid, Håvard Øvregård: «Korleis kan idretten bidra til fritidsaktivitet for alle?»
Opptak fra konferansen "Kom igjen, jenter!" 24. okt 2014: Temaet for konferansen var hvordan øke minoritetsjenters deltakelse i norsk idrett. Hør blant andre Oslo-ordfører Fabian Stand, Loveleen Brenna og Ezinne Okparaebo.
- Brosjyrene og filmene "Bli med"
- ALLE MED-verktøyet
- ALLEMED-filmene
- https://prosperastiftelsen.no/veikart-for-inkluderende-idrett/
- Frivillig.no
- Frivillighet Norge- Knekk inkluderingskoden
- https://inkluderingskoden.no/inkludering-p-topp-arbeidsverktøy
- Aktivitetsguiden.no
- Video om aktivitetsguide i Trondheim
- Universitetet i Tromsø, kort film om integrering gjennom idrett
- Fotballforbundets folder for å inkludere flyktninger
- Fotballforbundets folder for å inkludere lavinntektsfamilier
- https://www.bua.io/
- https://byttehelgen.no/klubber-og-arrangement/
- Trenerattesten
- Grasrottrenerkurs/Aktivtetslederkurs
- Aktive lokalsamfunn
- Den ene av UNICEF
- MOT
- Mitt valg
- Kunnskapsvideo.no med korte læringsvideoer
- Fritidserklæringen
- Sosialtjenesteloven
- Tolketjenesten i Oslo
- Barnefattigdom statistikk
- SSB- statistikk for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
- Støtterordninger
Ord og begreper knyttet til innvandring:
Innvandrer: En person med to utenlandskfødte foreldre som selv er innvandret til Norge. (Personer født i Norge av utenlandskfødte foreldre er etterkommere av innvandrere).
Asylsøker: Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning har asylsøkerstatus inntil søknad er behandlet og vedtak fattet i saken. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Asylsøkerstatus gir juridiske rettigheter og plikter, blant annet lovlig opphold og rett til offentlige helsetjenester.
En flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe.
Flyktning: I juridisk forstand – en person som oppfyller vilkårene for å bli ansett som flyktning etter FNs flyktningkonvensjon eller norsk lov. I Norge får en flyktning asyl, og dermed endret oppholdsstatus fra asylsøker til flyktning. I dagligtale brukt om personer som er, eller har vært, på flukt.
Flyktninger er de som ifølge Utlendingsdirektoratets flyktning register har flyktningstatus og har fått oppholdstillatelse i Norge.
Personer som flytter fra et land til et annet betegnes som utvandrere fra landet de har forlatt og som innvandrere i det landet de har kommet til.
Førstegenerasjonsinnvandrere: Utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre (og fire utenlandsfødte besteforeldre).
Etterkommere: Norskfødte personer med to utenlandsfødte foreldre (og fire utenlandsfødte besteforeldre).
Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Norskfødte som har én utenlandsk og én norskfødt forelder regnes ikke blant norskfødte med innvandrerforeldre.
Den øvrige befolkningen er personer bosatt i Norge som ikke har to utenlandsfødte foreldre.
Landbakgrunn. For innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland - og hvis det er forskjellig, mors fødeland.
Innvandring (immigrasjon) betegner det å «dra til og bosette seg i et fremmed land».
Innvandring er en del av fenomenet folkevandring (migrasjon), som betegner bevegelse av folk mellom land.
Asylmottak:
- Transittmottak er for perioden fra ankomst og registrering til første gangshelseundersøkelse og asylintervju er foretatt.
- Ordinære mottak er for perioden under søknadsbehandlingen og fram til bosetting eller frivillig retur/uttransportering.
- Ventemottak bosted i perioden fra endelig avslag er gitt og til vedtaket (om uttransportering) kan iverksettes.
- Avdeling for enslige mindreårige: Eget omsorgstilbud for ungdom mellom 15 og 18 år, som regel en del av et ordinært mottak.
Innvandrerbefolkningen: Personer med to utenlandskfødte foreldre, både de som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre (etterkommere).
Ikke-vestlige innvandrere: Betegnelse om personer med innvandrerbakgrunn/innvandrere fra Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa.
Bosetting: Brukes i denne veilederen om styrt bosetting der tidligere asylsøkere og overføringsflyktninger blir tildelt plass i en kommune. Bosettingen skjer i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i et samarbeid med kommunene, med Utlendingsdirektoratet (Udi) som ansvarlig.
Introduksjonsprogrammet skal forberede nyankomne innvandrere til å delta i arbeids- og samfunnslivet, og hjelpe dem til å bli økonomisk selvstendige. Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som forbereder til videre utdanning eller arbeid. Det er kommunene som har ansvar for å gjennomføre programmet. Hvorvidt man har rett og plikt til introduksjonsprogram, avhenger av hva slags oppholdstillatelse man har. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har veilednings- og oppfølgingsansvar overfor kommunene og deres arbeid med introduksjonsprogrammet.
Enslig mindreårig asylsøker (EMA): Person under 18 år som ankommer Norge uten foreldre eller andre foresatte.
Familiegjenforening: Midlertidig eller permanent oppholdstillatelse som kan gis til nære familiemedlemmer av personer med lovlig opphold i Norge, i hovedsak ektefelle/ samboer og barn under 18 år.
Opphold på humanitært grunnlag: Samlebegrep på flere typer tillatelse til å oppholde seg i Norge, som gis etter en individuell vurdering til personer som ikke fyller kravene for å få asyl. Opphold på humanitært grunnlag gis til personer som har behov for internasjonal beskyttelse eller når andre sterke menneskelige hensyn gjør at de får lovlig opphold.
Overføringsflyktning: Flyktninger som får komme til Norge gjennom et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag fra regjeringen fastsetter Stortinget årlige kvoter for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot. Overføringsflyktninger bosettes direkte i kommune, uten opphold på mottak.
Vertskommune: Kommune med asylmottak og ansvarlig for lovpålagte oppgaver i forhold til mottakets beboere.
Vestlig innvandrerbakgrunn: Betegnelse om personer med innvandrerbakgrunn fra Norden, Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania (Australia og øyer i Stillehavet).
Ref. www.ssb.no, www.fhi.no, https://no.wikipedia.org/wiki/Innvandring og www.imdi.no