friidrett-diskos.jpg

Målet er flere anlegg, middelet er systematisk påvirkningsarbeid

På denne siden har vi samlet våre beste tips til hvordan idrettsråd kan jobbe for å få kommunene til å bygge flere anlegg og for å få gjennomslag i anleggsarbeidet.

Anlegg er den viktigste rammebetingelsen for idretten, både lokalt og nasjonalt. Ingen anlegg, ingen aktivitet. Mangel på idrettsanlegg gjør at flere idrettslag opererer med ventelister for deltagelse i enkelte idretter. Hvis vi skal skape idrettsglede for alle, trenger vi flere og bedre anlegg.

Mange idrettslag eier egne anlegg, men de fleste idrettsanlegg er eid av kommunen. Derfor er samspillet mellom idretten og kommunen avgjørende for at vi skal få nok og riktige anlegg.
Det er enkelt å si at alt man trenger for å få realisert nye anlegg og få flere i aktivitet er et godt samarbeid med kommunen. Men hva kan vi gjøre i praksis?


Det tar ofte lang tid fra et anleggsbehov oppstår og til et anlegg blir bygget. Vi snakker ofte om fire suksessfaktorer:

• Troverdighet
• Kompetanse
• Involvering
• Langsiktighet


For å få gjennomslag for egne synspunkter er troverdighet viktig. Troverdighet og tillit bygges over tid. Kompetanse på området og gode behovsvurderinger er en forutsetning, og det er viktig å kunne vise til gode involveringsprosesser der alle idrettslag har vært invitert til å komme med synspunkter før idrettens anleggsmål vedtas og kommuniseres. En viktig forutsetning for å få gjennomslag for vedtatte mål er at idrettslagene har eierskap til, og står bak målene som lanseres, selv om ikke alle nødvendigvis er enige i alle prioriteringer. Et slikt eierskap oppnås gjennom involvering i utarbeidelsen av målene. Etter at målene er fastsatt er det ofte et langsiktig arbeid over år som realiserer dem. Det er viktig at en ikke endrer mål og prioriteringer for ofte. Langsiktighet, kompetanse, involvering og troverdighet er viktige suksesskriterier for anleggsarbeidet.

 

Fem viktige punkter til idrettsråd

 

Et godt forarbeid er alfa og omega hvis dere skal få gjennomslag for en sak. Sørg for at dere kjenner saken godt før dere går offentlig ut med den. Det kan skade troverdigheten hvis dere blir tatt på åpenbare faktafeil i media, av politikere eller andre beslutningstakere. Definer hvem som berøres av saken, om det er flere som jobber mot det samme målet og om dere kan samarbeide med hverandre. Det vil hjelpe saken hvis dere ser behovene i hele kommunen. Sørg for involvering og eierskap hos idrettslagene slik at de står samlet bak saken.
Få oversikt over hva partiene mener om saken. Er de uenig, ikke vær redd for å gå i dialog. Er de enige, finn ut hvordan dere kan samarbeide. Hvis de ikke mener noe, få de til å bli med på ditt lag. Hjelp politikerne med å løse problemer de ønsker å løse.

Finn ut av hvor saken deres skal avgjøres. Er det en administrativ eller politisk beslutning? Tas avgjørelsen på kommunalt eller regionalt nivå? Saker som berører budsjett, reguleringer, kommunale planer, forskrifter og lignende besluttes av politikere. Politikerne får alltid råd og anbefalinger fra administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen. Flere saker blir sendt på høring der idrettsråd kan få mulighet til å uttale seg. Høringer åpner som regel for skriftlige innspill, men i noen tilfeller avholdes det også muntlige høringer. I saker, som kan føre til store endringer og som berører mange, inviteres det ofte til åpne møter der idrettsråd kan uttrykke sin mening. 

Etter at målene i saken er fastsatt er det ofte langsiktig arbeid som realiserer dem. Det er viktig å være relevant for de som påvirker rammebetingelsene på deres område. Lag en overordnet kommunikasjonsplan der dere kan se til at de viktigste beslutningstakerne på deres område blir kjent med dere og de sakene dere vil ha gjennomslag for. En god plan vil gjøre dere mindre sårbare hvis det skulle oppstå en kritisk situasjon eller hvis det skjer utskiftinger blant de hos dere som arbeider med saken. Jo flere aktører som har eierskap til saken deres, jo bedre.

Politikere og administrasjon:
Kommunestyremedlemmer eller fylkestingsmedlemmer. På kommunen eller fylkeskommunens hjemmesider finner man oversikt over hvem som representere de ulike partiene og hvem som sitter i den komiteen, eller det utvalget, som skal behandle deres sak. Kontaktinformasjon skal også være tilgjengelig på nettsidene.
Administrasjonen finner dere også oversikt over på kommunen eller fylkeskommunens hjemmesider. Identifiser hvem som jobber med deres sak og ta kontakt.


Media:
Media kan være en viktig aktør for å få gjennomslag for, og oppmerksomhet rundt en sak. Vurder i hvilken fase av arbeidet media skal kobles på. Ta kontakt med både lokale og regionale media. Det verste som kan skje ved en mediehenvendelse er at dere får nei.


Samarbeidspartnere:
Er det andre aktører som ønsker det samme som dere? Andre idrettsråd i samme region? Andre frivillige organisasjoner? Ta kontakt og finn ut hvordan dere kan jobbe sammen.

Har ditt idrettslag, idrettsråd eller idrettskrets fått til noe bra på anlegg? Del det med andre. Vi i idretten vet godt at vi er best når vi jobber sammen og lærer av hverandres erfaringer. Mye er ulikt rundt omkring i landet vårt, men mye er også veldig likt. Det er lov til å rekke opp hånda og si «hei, vi har prøvd noe nytt og det gikk veldig bra, kanskje det kan fungere også hos dere?».

 

I tillegg til arbeid med konkrete anleggssaker er det også viktig å jobbe for rammevilkårene til de som skal bygge idrettsanlegg. Kommunal lånegaranti, forskuttering av spillemidler og gratis leie av kommunale bygg.

 

Mange idrettslag må låne penger for å finansiere bygging eller rehabilitering av egne idrettsanlegg. Et lån til markedsrente er dyrt og medfører unødvendig høye finansieringskostnader for idrettslaget. En løsning på dette problemet er å få kommunen til å gi idrettslaget en kommunal lånegaranti. Med kommunen som garantist for lånet vil idrettslaget få gunstige lånebetingelser og lavere renter på lånet.

Spillemidler er en av de viktigste finansieringskildene for idrettsanlegg i Norge i dag. Dagens ordning gir idrettslagene penger etter at idrettsanlegget står ferdig. Mellomfinansieringen er det idrettslaget som står for. Det gjør det dyrere for idrettslag og enkeltmedlemmer. Dersom kommunen står for mellomfinansieringen ved å forskuttere spillemidlene går kostnadene for idrettsdeltakelse ned. Dette kan hjelpe være et av flere tiltak for å bedre: inkludering i kommunen, skape trygge sosiale møteplasser, bidra til et attraktivt fritidstilbud for barn og unge – slik at voksne vil flytte dit etc.. Finn den vinklingen som passer best.

De aller fleste idrettslagene driver sin aktivitet i anlegg eid av kommunen. Gratis leie av anlegg og andre kommunale bygg til organisert idrett barn og unge er noe flere burde jobbe for. Det vil bidra til en drastisk kostnadsreduksjon for idrettslagene, noe som vil gjøre det rimeligere for de som i dag er med og det vil tilgjengeliggjøre idretten for enda flere. Slik kan vi skape idrettsglede for alle!