Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Tidligere frivillige forteller

vilde612.jpg

Les mer om hva tidligere frivillige gjør nå og hvordan Idrettens fredskorps har påvirket dem:

 

    Hvem er du?
    Svein Helge Liknes, 30 år og bor i Oslo. Idrettsfrivillig i 2017/2018 i Mzuzu, Malawi. 

    Hva holder du på med nå?
    Jeg jobber som prosjektleder i Stiftelsen Vålerenga Fotball Samfunn. Her er jeg blant annet trener for klubbens gatelag, har hovedansvar for arbeidsrettet oppfølging av personer med rusbakgrunn, er veileder for ungdom i arbeidstrening, prosjektleder for Community Champions League, som er samarbeid med vårt europeiske nettverk (EFDN), og prosjektleder for et forbildeprosjekt i samarbeid med ulike skoler i bydel Gamle Oslo. I tillegg er jeg ansvarlig for samarbeidet vi har med Idrettens fredskorps og utvekslingen av frivillige her i Vålerenga.

    Hva er det viktigste du lærte i ditt år som frivillig?
    Det er et spørsmål som er veldig vanskelig å svare på. Jeg tror kanskje det aller viktigste jeg lærte går på kulturforståelse. Alt av opplevelser og historier man møter gjennom året har gitt meg langt større forståelse for folks bakgrunn, kultur og handlinger. Kunnskapsnivået rundt bistandsarbeid og hvilke utfordringer som finnes her er også noe jeg gjorde meg en del erfaringer rundt. I tillegg har jeg lyst å nevne at man lærer mye om seg selv under et slikt opphold. Det å trives i eget selskap, være tålmodig, håndtere frustrasjon og krevende situasjoner er også egenskaper man har fått trenet og utviklet seg på.

    Hva var din største utfordring i året som frivillig?
    Min største utfordring som frivillig var nok alt av inntrykk man gjør seg gjennom et slikt opphold. Som idrettsfrivillig vil man oppleve utrolig mye glede blant barn, unge og voksne. Samtidig med dette vil man også få oppleve en verden som er så ulik den verden man er født og oppvokst i, hvor de fleste har et langt mer krevende liv enn hjemme i Norge. Det er mange skjebner og historier man får ta del i, der mange har behov for hjelp. Det å ikke kunne hjelpe alle man etter hvert blir glad i, er en stor utfordring. Samtidig er det vanskelig å finne ut hvordan man kan hjelpe flest mulig best mulig. 

    Har du et råd til de som vil søke seg til Idrettens fredskorps?
    Vurderer du å søke, så søk! Et år som idrettsfrivillig vil jeg påstå vil være blant de årene i livet som vil utvikle deg som menneske mest, og på en måte lite annet vil gjøre. Dersom du har lyst og ønsker å styrke dine muligheter for å bli en del av Idrettens fredskorps, er mitt råd å engasjere seg og bidra lokalt i ditt idrettslag! Her kan du lære mye, få mange muligheter og utvikle gode forutsetninger for å gjøre en god jobb som idrettsfrivillig.

     

    Intervjuet: September 2020

    Hvem er du?
    Vilde Larssen Amundsen 29 år, bor i Oslo. Jeg var frivillig i 2016-2017 og var utplassert i Livingstone, Zambia.

    Hva holder du på med nå?
    Jeg er kontaktlærer for 1. klasse ved Bjørnsletta skole.

    Hva var det viktigste du lærte i ditt år som frivillig?
    I grunn et vanskelig spørsmål å svare på, fordi jeg lærte så mye. Blant annet hvordan idrett kan samle mennesker på tvers av kulturer og samfunnslag. Jeg var heldig å bli kjent med utrolig mange flotte mennesker gjennom året som frivillig. Inspirerende kvinner fra lokalsamfunnet i Livingstone, men også 7 fantastiske frivillige som jeg dro sammen med fra Norge. Jeg kommer alltid til å være takknemlig for året i Zambia.

    Hva var din største utfordring i året som frivillig?
    Største utfordring var å være langt borte fra familie og venner.

    Har du et råd til de som vil søke seg til Idrettens fredskorps?
    Bare gjør det! Det er en opplevelse og erfaring for livet som du alltid kommer til å huske.

     

    Intervjuet: September 2020

    Foto: Kristine Folland, Norec

    Hvem er du?
    Jon Eivind Sivertsen, 33 år gammel og jobber for Norec i Førde. Var utplassert i Zambia i 2014-15.

    Hva holder du på med nå?
    Jeg jobber som programrådgiver i Norec. Vi bevilger penger til utvekslingsprogrammer, slik som Idrettens fredskorps. Min jobb går ut på å veilede og støtte mottakerbedrifter, -virksomheter og -organisasjoner slik at de kan gjennomføre gode og effektive utviklingsprosjekter med pengene Norec tildeler.

    Hva var det viktigste du lærte i ditt år som frivillig?
    Viktigheten av at noen står på for å levere det vi ser på som selvsagte deler av et samfunn. Slik som fotballtrening for både barn, unge og voksne, vedlikehold av turstier, korps, politiske organisasjoner. Friheten vi har til å bruke krefter og penger på disse aktivitetene i Norge er helt utrolig. Vi må ikke glemme at disse tingene koster noens tid og engasjement. Det tar meg over i dagens utbrudd: Støtt ditt lokale idrettslag! Gå på kamp, oppfør deg skikkelig mot dommeren, kjøp en ekstra vaffel, ta et verv, betal en kontingent, stem på et parti som ser verdien av alt som gjøres der ute.

    Hva var din største utfordring i året som frivillig?
    Å finne min plass i en organisasjon jeg visste lite om hvordan fungerte. Det er alltid utfordrende å finne ut av hvordan en arbeidsplass fungerer, selv hjemme i Norge. Det tok lang tid å forstå at løsningene på lokale utfordringer er langt mer kompliserte enn man ser ved første øyekast. Men med tålmodighet, kommunikasjon og planlegging, nytter det å få til endringer. Man må starte i det små og prøve å skape endring og engasjement på klubbnivå, og kanskje til og med enda lenger ned, gjennom uformell idrett og andre møteplasser.

    Har du et råd til de som vurderer å søke seg til Idrettens fredskorps?
     1. Gjør det! Søk med en gang.
     2. Vær nysgjerrig.
     3. Prøv å ha noen små lokale prosjekter som du forplikter deg til å gjennomføre, og lek deg med idéene til de store prosjektene. Det kan skje!

     

    Intervjuet: September 2020