- Navn: Mohammad Hafezi
- Bosted: Oslo
- Idrett: Fotball
- Klubb: Reinsvoll IF
Mohammad startet som de fleste andre, som fotballspiller. Da han ga seg som 19-åring fikk han spørsmål om han ville prøve seg som dommer. Det ville han, og angrer ikke på det i dag. Her er Mohammads tanker om dommerrollen, egen utvikling og betydningen av tålmodighet.
Som dommer blir du satt på prøve. Du må kunne ta avgjørelser under press og være selvstendig. Samtidig skal du fungere som en viktig lagspiller; strukturert, nøyaktig og løsningsorientert. Hele tiden må jeg være proaktiv og i stand til å håndtere konfliktene som kommer.
Det å kunne utvikle disse ferdighetene og hele tiden bli en bedre versjon av meg selv, har gjort at jeg fortsatt holder på med dømming, og fortsatt synes det er gøy. Det får jeg igjen for både i arbeidslivet og i livet generelt.
Å behandle alle «likt» er noe av det viktigste og vanskeligste i dommerrollen. Å være en dommer er generelt en utfordrende oppgave. I fotballen er det få situasjoner som er svart-hvite, og det er heller ikke spillerne. Alle kamper og situasjoner er veldig forskjellige. Som dommer skal jeg være rettferdig, men også kunne tilpasse meg situasjonen, atmosfæren og de ulike mennesketypene. Nettopp dette er det mest utfordrende. At vi må håndheve regelverket og behandle alle "likt" eller «ulikt», fordi vi er så forskjellige.
Gjensidig respekt er avgjørende. Jeg er opptatt av å gjøre mitt beste i hver kamp. Det betyr ikke at det blir like bra hver gang, men det handler om å prøve å være den beste utgaven av seg selv. Jeg mener at vi må ha en gjensidig respekt og ikke minst en forståelse for hverandres roller. Som dommer prøver jeg å respektere spillerne og trenere, og forstå deres situasjon. Samtidig vil jeg at de også skal respektere dommerrollen, og vite hvilken situasjon og utfordringer jeg står over for. Som dommer ønsker du aldri å gjøre feil, men det skjer. I hver kamp. Akkurat som med spillerne. Når jeg går på banen vil jeg det beste for fotballen, og gjør alt for å dømme en rettferdig fotballkamp.
Det tar tid å bli god, uansett hva du skal bli god i. Vær tålmodig, gi deg selv tid og vit at du blir bedre for hver gang du dømmer. Ha mot og stå for avgjørelsene dine, og samtidig vær ydmyk og lærevillig. Hør på tilbakemeldingene du får, men fra de riktige menneskene. Ha fokus på din utvikling, forbedre dine svakheter og styrk dine positive egenskaper. Dommeren vil som alle andre alltid oppleve oppturer og nedturer. Når du klarer å stå i det, gjør det deg til en bedre dommer. For meg har det vært viktig å vite at det alltid er noen som fanger meg opp og bryr seg. I dommerfamilien har du alltid noen du kan dele tanker, og snakke med hvis du har behov for det. Vi er her for hverandre.
Og til slutt – et tips til foreldre:
Den forståelsen og tålmodigheten du viser overfor ditt eget barn, og muligheten du gir dem til å prøve og feile, bør du også vise overfor andres barn.
Mohammad oppfordrer flere til å prøve seg som dommer, og til å ta Dommerattesten!