– Det er først og fremst veldig fint, og vi må huske på hvem vi gjør det for: barna våre og de barna som kommer inn i klubben etter oss.
Det forteller Ida Skavdal Høgstad. Hun ble frivillig for seks år siden fordi sønnen hennes var aktiv i ulike idretter i Tromsdalen. Nå er sønnen 6.-klassing og driver med ski og fotball i Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag (TUIL), og Ida bruker flere timer hvert år for å stille opp for laget og utøverne i de to idrettene.
– Det er veldig lett å investere tid for oss i Tromsdalen, og vi nyter også godt av alle timene med frivillighet som har blitt gjort av andre før oss. At vi tilrettelegger for barna på denne måten har veldig mye å si for oppvekstmiljøet her, sier Ida.
Alle må bidra
Tromsdalen UIL har rundt 2000 medlemmer fordelt på fotball, ski, friidrett, dans og turn. Ida er involvert som frivillig gjennom sønnens aktiviteter på fotballaget og i skiklubben. De siste seks årene har hun vært kafeansvarlig, vaffelsteker eller i sekretariatet på ulike turneringer, treninger og konkurranser.
Hos TUIL Fotball har Ida 10 timer med frivillighet som fordeles gjennom sesongen, mens TUIL Ski er en mindre gruppe enn fotballgruppa, så her må foreldrene trå til i større grad enn hos de større klubbene.
– Alle foreldrene rullerer på å ha kveldsmat-vakt der vi fikser felles kveldsmat til alle utøverne når de er ferdig på skitrening. Vi har funnet ut at det er en veldig god måte å få alle til å samle seg, selv om ski er en individuell idrett, forteller hun.
Hvor begynner man?
– Det er et veldig fint sted å få seg et nettverk, både for barn og voksne. Det er fint for oss foreldre å bli kjent med hverandre, og ikke minst bli kjent med vennene til barna, sier Ida.
Som foreldrefrivillig er Ida og de andre en viktig del av barnas oppvekstmiljø, og det har blitt populært for andre ungdommer å stille opp på arrangementer som frivillig arbeidskraft.
– Hvis man tar kontakt med lokale klubber, og er den som sier ja til å bake boller eller være kafévakt, eller ta en vakt i sekretariatet, vil du lett bli involvert og få både venner og nettverk i miljøet, sier Ida.
– Hvis man ikke gjør det, så blir det jo heller ingen skirenn, avslutter hun.