Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Tok opp det høye kostnadsnivået - fikk beskjed om å droppe ferien

fotball_ntbscanpix_612.jpg
Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix

Da Toril Berg Rønning tok opp det høyde kostnadsnivået i idrettslaget – fikk hun beskjed om å droppe ferien.

 

- Jeg har to sønner som spiller fotball og begge måtte ut med 7000 kroner i treningsavgift pr år. Da jeg tok opp dette med de andre foreldrene i klubben fikk jeg ikke noe gehør for mine synspunkter. De skjønte rett og slett ikke problemet. Jeg ikke heller beskjed om å droppe ferien, forteller Toril Berg Rønning, som mener at det er noe fundamentalt galt når det koster like mye å ha en 12 år gammel sønn på et fotballag – som det gjør å være medlem av et treningssenter i ett år.

Det fortalte Berg Rønning under Norges idrettsforbunds utviklingsseminar "Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse" på Ullevaal Stadion. 
- Jeg har jobbet som helsesøster i Bydel Frogner i mange år, og har selv blitt kjent med idretten gjennom mine barn og jeg har selv vært lagleder. Det som bekymrer meg mest er den stadig økende klasseskillet i barne- og ungdomsidretten gjennom at det stadig blir dyrere å delta i idretten, forteller Berg Rønning.

Tidligere i år skrev hun en kronikk om temaet hvor hun blant annet tok opp at det var hjerteskjærende å høre alle unnskyldningene fra barn som ikke kunne være med. 
- Som helsesøster fikk jeg til slutt vanskeligheter med å hjelpe familier til å la barna begynne med aktivitet når jeg samtidig visste at familien hadde dårlig råd, forteller hun.

Frykter for folkehelsa
Berg Rønning mener utviklingen er skremmende sett i et folkehelseperspektiv.
- Det høye kostnadsnivået bidrar til at flere og flere barn og unge i familier med dårlig økonomi blir sittende hjemme – istedenfor å delta på aktiviteter med vennene sine. Derfor må det en holdningsendring til i idretten, og en bevisstgjøring blant foreldre som gjør at prisnivået ikke eskalerer.
- Jeg er mer redd for at prisnivået blir så høyt at barn og unge ikke skal ha mulighet til å delta – enn at barna ikke skal ha råd til det dyreste utstyret. Jeg ser også for meg at samarbeidet mellom skole, helsetjenesten og NAV må bli bedre, sier Berg Rønning.

84.000 under fattigdomsgrensa
Kristina Rickfelt, seniorrådgiver oppvekst i Røde Kors, sier det lever 84.000 barn under fattigdomsgrensa i Norge i dag.
- At det er så mange barn og unge som lever under fattigdomsgrensa er meget alvorlig. Det har vært et mål for de tre siste regjeringene å avskaffe fattigdom i landet, men det eneste som har skjedd er at det blir stadig flere som vokser opp i familier med svak økonomi, sier Kristina Rickfelt, som ser med bekymring på utviklingen med økt ulikhet og nye klasseskiller.
- Barn definerer seg selv gjennom hva andre har. Det å være den eneste som ikke får være med oppleves som veldig vondt, og det kan medføre at de faller helt ut av et miljø. Konsekvensene blir også at barna demper sine egne forventninger. Mange kan begynne å tro at andre ikke liker dem fordi de selv ikke har det samme. Dette forplanter seg videre til hvordan barna klarer seg på skolen, mener Rickfelt.

Sak fortsetter under bildet.

Kristina Rickfelt i Røde Kors (fra v.) og Toril Berg Rønning, helsesøster i bydel Frogner i Oslo, satte stor pris på at Idrettsforbundet inviterte til Utviklingsforum med "økonomi som barriere for idrettsdeltakelse" som tema. Foto: Geir Owe Fredheim

Mange unnskyldninger
Rickfelt er i kontakt med mange barn i forbindelse med «Ferie for alle» hvor Røde Kors tilbyr gratis ferieopphold for ressurssvake familier.
- Når jeg spør barna hva de gjør etter skolen er det mange som svarer at de sitter mye hjemme, går turer alene med hunden. Når jeg spør om de deltar på noen fritidsaktiviteter får jeg som regel svar som at de bor for langt unna eller at de ikke er så glad i å spille fotball. Det kommer dessverre mange unnskyldninger for at de ikke har råd. 
- Hva slags tiltak ser Røde Kors for seg kan fungere for å endre denne utviklingen?
- Det vi må gjøre er å gjøre de frivillige bevisst på disse utfordringene. De må observere hvem som er med og hvem som ikke er med. De må stille seg spørsmålet; hvordan kan vi legge til rette for at de også får et tilbud. Kanskje idrettslaget kan gjøre noe ekstra for å invitere de som står utenfor, sier Rickfelt. 

Undersøkte prisnivået 
Norges Svømmeforbund har tatt kostnadsproblematikken på alvor og jobber nå for å finne løsninger som kan redusere prisnivået. På sensommeren gjennomførte Svømmeforbundet en undersøkelse blant sine klubber hvor det kommer frem at det i snitt koster 8000 kroner i året for en 9-åring å være med i en svømmeklubb, opp mot 13.000 kroner for 10-12-åringer, nærmere 22.000 for 16-åringer og hele 40.000 kroner for 17-19-åringer.
- Det vi erfarer er at det er altfor få svømmeklubber som opplyser om hvor mye det koster å ha med barn i svømming. Mange ser dessverre ikke regningen før den dukker opp i posten, sier Jan Kjensli i Norges Svømmeforbund.
- Vi vet at svømming kan være dyrt, men samtidig at det kan være store forskjeller mellom klubbene. Det vi spesielt er bekymret for er de meget dyre svømmedraktene som mange barn har. De koster opp mot 4000 kroner pr stykk. Det mange ikke vet er at disse draktene ikke utgjør så stor forskjell. Derfor har vi egne retningslinjer på at barn under 13 år ikke får konkurrere i slike drakter. Der har vi en jobb å gjøre med å fortelle klubber og trenere med at slikt utstyr ikke er nødvendig, sier Kjendsli avslutningsvis. 

Les også: Kronikk: For dyrt for mange å drive idrett

Resolusjon fra Idrettstinget 2015:
Idrettsglede for alle - ikke bare for dem som har råd!