Spillmonopolet må styrkes

Norsk idrett vil styrke enerettsmodellen for spill og rammevilkårene for Norsk Tipping. I en europeisk sammenheng har den norske modellen vært en suksess både når det gjelder å skape overskudd til gode formål og som beskyttelse mot spillavhengighet. 100 prosent av overskuddet går til gode, uegennyttige formål.

Kulturdepartementet har i dag mottatt en grundig rapport fra konsulentselskapet Rambøll om mulige økonomiske konsekvenser ved innføring av en dansk lisensmodell i Norge.  Norges idrettsforbund konstaterer at en innføring av en slik modell ikke innebærer noen økonomiske gevinster. De økte skatteinntektene fra nye lisenshavere kan ikke veie opp for et mindre overskudd for Norsk Tipping, og økte kostnader for tilsynsmyndigheten som følge av liberaliseringen.

Idrettspresident Børre Rognlien har vektlagt den positive utviklingen til Norsk Tipping det siste året. Onsdag i denne uken la Norsk Tipping frem tidenes resultat, noe som også har gitt tidenes økonomiske pengeoverføring fra Kulturdepartementet til norsk idrett. Dette har Børre Rognlien uttrykt med stor glede. 

Innføring av nye lotterier vil med sikkerhet gå på bekostning av overskuddet fra Norsk Tippings lotteridel. Rapporten dokumenterer at en åpning av lotterimarkedet vil få dramatiske konsekvenser for tilskudd til gode formål.  En avvikling av eneretten til lotterier er det samme som en oppsplitting av spillmonopolet. Det utfordrer EØS-reglementet og EFTA-domstolen. Norge kan ikke risikere at en meget velfungerende enerettsmodell avskaffes og tapes for alltid. 

I en modell hvor sportsspill lisensieres etter dansk mønster, vil det først og fremst være de utenlandske eierne i skatteparadisene som sitter igjen med store deler av de milliardene som til nå helt og holdent har gått tilbake til frivilligheten i Norge. I dag gir Norsk Tipping syv ganger så mye tilbake til norsk frivillighet per spilte krone som i den danske modellen.

Når det gjelder ansvarlighet konkluderer Rambøll-rapporten med at en lisensmodell ikke kan levere på samme høye nivå på forbrukerbeskyttelse som det Norsk Tipping har i dag. For de eventuelt nye aktørene er det uinteressant å komme inn under en modell med samme forbrukerbeskyttelse som i dag. Dessuten vurderer Rambøll det slik at dagens styringsmodell ikke vil være mulig å kopiere over i en lisensmodell.

«Dersom de uregulerte pengespillaktørene skal forholde seg til et helt sammenfallende ansvarlighetsregime som Norsk Tipping, er det Rambølls vurdering at dette vil ha så stor påvirkning på potensielle inntekter at de ikke vil finne markedet interessant, og dermed velge å stå utenfor det regulerte markedet. Det er dessuten ikke praktisk mulig med det samme styrings- og kontrollregimet overfor private, kommersielle aktører som overfor en 100 prosent statlig eid virksomhet. Enerettsmodellen gir myndighetene flere styringsvirkemidler enn bare regelverk/lovstyring. Den norske modellen gir altså en rekke styringsmuligheter inn i pengespillmarkedet (tilsyn, finansiering, vedtekter, målstyring, styreoppnevnelser m.m.), som innebærer at Norsk Tipping ikke bare styres av direkte regulering ved eksternt regelverk.»

Når Rambøll sier at de internasjonale aktørene ikke vil finne markedet interessant dersom de må forholde seg et sammenfallende ansvarlighetsregime som Norsk Tipping, betyr dette i realiteten at de vil foretrekke å videreføre sin uansvarlige virksomhet utenfor det regulerte markedet. Derfor må den norske stat i stedet forsterke og beskytte det norske spillmonopolet. Det må etableres politisk vilje og kontrollorganer med handlingsrom til å regulere markedsføring fra utlandet og til å stenge for trafikk til uautoriserte nettsteder. Norsk Tipping må få friere rammer til å utvikle ansvarlige alternativer til de uansvarlige internasjonale aktørene. Det norske markedet må gjøres vanskelig og ulønnsomt for utenlandske spillselskaper. 
I følge Dansk Ludomaniforening har det vært en eksplosjonsartet utvikling av antall spillavhengige i Danmark. Dette står i sterkt kontrast til den ansvarligheten og det forbrukerhensynet som ligger til grunn for pengespill i Norge. 

– Stortinget klarte heldigvis, med aktiv støtte fra norsk idrett, å få slutt på spillautomater i Norge fra 2007. Resultatet var en dramatisk reduksjon i antall norske spillavhengige, fremhever generalsekretær Inge Andersen. 
– Det er ikke uvesentlig for Norges største barne- og ungdomsorganisasjon hvordan virksomheten finansieres. Vedrørende ideene om lisensiering vil jeg nå bli overrasket om regjeringen går videre med disse, avslutter Inge Andersen. 

Staten og frivilligheten må sammen stå for en ansvarlig spillpolitikk til beste for det norske samfunnet. Derfor vil det være naturlig at regjeringen vurderer helheten i den norske spillpolitikken før man forfølger enkeltelementer.