mod612.jpg

Norsk idrett vil ha tydelige mål, økt digitalisering og organisatoriske endringer

270 deltakere fra alle organisasjonsledd i norsk idrett har diskutert tre alternative modeller til organisering av norsk idrett og samtidig sett nærmere på behovet for å ha tydeligere mål, klarere ansvar og roller samt økt bruk av fellestjenester. Nå skal «Moderniseringsprosjektet – fremtidig organisering av norsk idrett» ut på høring til hele idrettsorganisasjonen.

Generalsekretær i NIF, Karen Kvalevåg, sier tilbakemeldingene fra de 270 deltakerne fra 12 ulike samråd har vært nyttige og tydelige.

- Tilbakemeldingene gir en klar støtte for tydeliggjøring av mål og prioriteringer på tvers av organisasjonsledd. Samrådene ønsket også å styrke fellestjenestene med en tydelig rangering av hvilke fellestjenester som er viktigst. Sist men ikke minst ga samrådene innspill til organisatoriske endringer som kan bidra til å gjøre den mer effektiv. Dette inkluderer økt bruk av teamorganisering. Innspillene er hensyntatt i høringsgrunnlaget, sier Kvalevåg.

Om organisering

Idrettsråd:
Samrådene ønsker å styrke rollen til idrettsrådene, men uten at dette svekker relasjonene til kommunen. I høringsnotatet ligger det et forslag til ny modell som fremmer samarbeid og som samtidig sikrer den lokale forankringen til idrettsrådene.

Fellesidrettslige regioner:
Samrådene ga klar støtte til å forbedre tjenestene til idrettslagene og endre dagens uklare styringslinjer gjennom styret og NIF uten at dette medfører en svekket påvirkningskraft på fylkeskommunalt nivå. Høringsnotatet åpner for en modell hvor regionene rapporterer direkte til NIF, og hvor tillitsvalgte ansvarliggjøres i påvirknings- og finansieringsarbeidet regionalt. Det foreslås her å etablere et politiske utvalg som er frikoblet styringsmessig fra regionene, men som skal bidra i påvirkningsarbeidet.

Særforbund:
Samrådene støttet tiltak som kan bidra til et tettere administrativt samarbeid gjennom særforbundsallianser. Det foreslås å etablere et utvalg under ledelse av NIF og med representasjon fra organisasjonen for å utrede kriterier og incentiver for tettere samarbeid. Det forventes at særforbundene selv tar initiativ til formell sammenslåing der forbundene ser at dette kan styrke virksomheten på drift, kompetanse, styring og effektivitet.   

Særkrets:
Samrådene støttet forslaget om antall særkretser som maksimalt kan følge antallet fellesidrettslige regioner. Særkretsene skal ikke ha egne politiske styrer, men rapporterer direkte til særforbundene. De kan opprette utvalg etter behov for å sikre operativ kraft og gjennomføre idrettsaktivitet lokalt. Det forventes at ny organisering er på plass i løpet av 2020.

Fellestiltak som foreslås implementert uten tingvedtak.

Kvalevåg forteller at samrådene var enige om å styrke flere fellestiltak. Disse foreslås igangsatt uten tingvedtak og kan oppsummeres som følger:

1. Tydeliggjøring av mål, prioriteringer og oppfølging på tvers av idretten. Det foreslås etablert et styringssystem med utgangspunkt i Idrettspolitisk dokument, og som fordeler ansvar og måloppnåelse til ulike deler av organisasjonen.

2. Tydeliggjøring av ansvar og hovedoppgaver innenfor ulike organisasjonsledd, både på politisk og administrativt nivå. Det foreslås å nedsette en arbeidsgruppe bestående av både særforbund, fellesidrettslige regioner og NIF sentralt for å jobbe videre med forslaget.

3. Økt bruk og styrking av fellestjenester for utvalgte og prioriterte områder.

Fellestjenester innenfor utvalgte områder vil prioriteres. Dette omhandler blant annet digitale fellestjenester, økonomiforvaltning, anlegg, medlems- og idrettslagsstøtte, juridisk støtte og HR-tjenester.  Målet er at disse fellestjenestene er styrket allerede i løpet av 2019.

4. Økt bruk av teamorganisering og styrking av prioriterte kompetanseområder som er nyttige for idrettslagene. Det foreslås at det igangsettes et arbeid med å utvikle prinsipper og modeller for teamarbeid/ teamorganisering og at det gjennomføres piloter knyttet til dette i løpet av første halvår 2019.

Høring
Nå skal «Moderniseringsprosjektet - Fremtidig organisering av norsk idrett» ut på høring i hele idrettsorganisasjonen med svarfrist 9. desember.

- Vi ser frem til den videre dialogen med øvrige organisasjonsledd i høringsprosessen. Jeg opplever en genuin vilje fra idretten selv som virkelig ønsker endring med den hensikt å frigjøre mest mulig ressurser til aktivitet gjennom en medlemsstyrt, effektiv og endringsdyktig organisasjon, sier Kvalevåg og avslutter med:

- Den beste måten å påvirke egen fremtid er å skape den selv. Og det skal vi klare å få til sammen med alle involverte i norsk idrett.

Les også: https://www.idrettsforbundet.no/Nyhet/rapport-forslag-til-tre-alternative-modeller-for-fremtidig-organisering-av-norsk-idrett/