– Dersom et slikt møte, et møte med presidenter og generalsekretærer fra hele Norden, skal ha sin misjon og sin betydning, må møtet være villig til å ta strategiske diskusjoner og strategiske valg, sa formannen i Riksidrottsförbundet, Björn Eriksson, etter to intense dager på Gotland. – Det var gode emner, men vi må bruke vårt felles ståsted og vi må sammen i Norden bli enda mer strategiske, mente den tidligere Rikspolitisjefen som nå leder det svenske idrettsforbundet.
Det er på denne bakgrunnen man må se de to fellesuttalelsene fra møtet. De er uttrykk for et tydelig ståsted og et ønske om å være tydelige overfor myndigheter og allmennheten om idrettens plass i samfunnet, og som viser ønsket om å løfte paraidrett høyere på den nordiske agendaen.
Se uttalelsene lengst ned i saken.
Nye verdier skal prege paraidrettens fremtid i Norden
Parallelt med Det nordiske idrettsmøtet på Gotland holdt de nordiske paralympiske komiteene sitt årlige styremøte i samarbeidet som kalles Nord-HIF (De nordiske handicapidrettsforbundene). Nord-HIF diskuterte blant annet verdigrunnlag, misjon og visjon for det nordiske parasamarbeidets fremtid.
Fair Play, menneskerettigheter og fellesskap med utøverne i sentrum. Det er verdiene som skal prege arbeidet på tvers i Norden når det gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er verdier som spiller godt sammen med Norges idrettsforbunds verdier, og som kan bidra til en enda tettere relasjon mellom paraidrett og den øvrige idretten i hele Norden.
Paraidretten diskuterte også det EU-støttede prosjektet All-In og hadde en gjensidig oppdatering på landenes individuelle ansvarsområder. Norges ansvar er å jobbe med klassifisering, mer spesifikt å sørge for at paraidretten i Norden har tilstrekkelig antall personer som kan drive med klassifisering, med den nødvendige kompetansen på plass. Antall «klassifisører» er en utfordring for paraidretten og arbeidet tar sikte på å forbedre denne situasjonen.
Nordisk internasjonal skolering
Møtet vedtok å forlenge den fellesnordiske internasjonale skoleringen for ledere (NILE) med en ny to-årsperiode og beholde antallet deltakere fra de fire største landene i Norden på fem fra hver, samtidig som Island ønsket seg inn i ordningen. Den nye syklusen starter i 2019.
Møtet ga sin tilslutning til å inngå bilaterale avtaler mellom de nordiske landene for å sikre felles håndhevelse av sanksjoner mot kampfiksing. Lovgivningen i de nordiske landene er såpass ulik på enkelte punkter, at det er mer formålstjenlig å inngå avtaler to og to land av gangen for å oppnå det samme som en fellesavtale ville gjort.
– Jeg var godt fornøyd med møtet, sa idrettspresident Tom Tvedt som hadde med seg generalsekretær Karen Kvalevåg til hennes første Nordiske idrettsmøte. – Skal møtet få enda sterkere betydning og tyngde, tror jeg vi må evne å kombinere diskusjonene mellom faglige temaer og politisk viktige temaer. På Gotland ble vi enige om å løfte enkelte saker tydeligere og bedre til neste år, da på Island, avslutter Tvedt.
Se uttalelsene fra møtet lengst ned i saken.
Presidenter f.v: Björn Eriksson, Sverige, Niels Nygaard, Danmark, Sigridur Jonsdottir, Island, Tom Tvedt, Elin Joensen, Færøyene og Nuka Kleeman, Grønland