«Sport has the power to change the world. It has the power to inspire. It has the power to unite people in a way that little else does. It speaks to youth in a language they understand.» – Nelson Mandela
Gjennom sin rekkevidde, popularitet og positive verdier er idretten ideelt posisjonert for å bidra til FNs mål for utvikling og fred, og i år handler den internasjonale dagen for idrett, utvikling og fred om å «fremme fredelige og inkluderende samfunn gjennom idrett».
Idrett og bærekraftig utvikling
Tre karakteristiske trekk gjør idrettens bidrag i arbeidet for bærekraftig utvikling unikt. Det første er idrettens brede sosiale og geografiske rekkevidde, som påvirker holdninger og atferd på grasrotnivå. For det andre er idretten en viktig møteplass, med mulighet til å utfordre kulturelle, politiske og sosioøkonomiske barrierer, noe som gjør den til et strategisk verktøy for å fremme fred og sosial inkludering. Og for det tredje er idretten en viktig demokratisk lekeplass (bærekraftsmål 16), hvor barn og unge får muligheten til å vokse i mange ulike lederposisjoner, og idretten er en viktig del av det sivile samfunnet i mange land i verden.
Sosial bærekraft
Faktisk kan idretten bidra til alle tre dimensjonene av bærekraftsmålene – sosiale, økonomiske og miljømessige. I den sosiale dimensjonen fremmer idretten inkludering av vanskeligstilte grupper, inkludert kvinner, flyktninger og personer med nedsatt funksjonsevne (bærekraftsmål 5 og 10). Norges idrettsforbund har nå sammen med nasjonale judoforbund startet judoprosjekter i fem flyktningleirer i Zambia, Zimbabwe og Malawi. Dette for å gi muligheter til barn og unge på flukt, som ønsker seg et positivt og inkluderende fritidstilbud, mulighet til å lære gode verdier og selvforsvar og dra nytte av positive ringvirkninger av idretten som bedre helse og mulighet til å ta del i uformell læring.
Idretten bidrar dessuten til å gjøre det mulig å få tilgang til og fortsette det formelle utdannings- og læringsløpet (bærekraftsmål 4). Denne typen idrettsprosjekter for jenter i flyktningleirer blir brukt som et insentiv for å holde dem på skolen.
Økonomisk bærekraft
Idretten bidrar også til de økonomiske dimensjonene til bærekraftsmålene. Det er ventet at den globale sportsindustrien vil være verdt over 700 milliarder dollar innen 2026. Brukt riktig, kan den ekspanderende industrien gi muligheter for inkluderende og anstendig sysselsetting og økonomisk vekst (bærekraftsmål 8), oppmuntre til innovasjon og robust infrastruktur (bærekraftsmål 9) og bidra til å bekjempe fattigdom (bærekraftsmål 1). Idrett har også blitt brukt til å utvikle ferdigheter som kan ansettes, og dermed bidra til økonomisk styrking av enkeltpersoner og lokalsamfunn. Idrettsforbundet jobber sammen med lokale partnere i Zambia for å utvikle prosjekter knyttet til læring av håndarbeid, matproduksjon og småskala landbruk (bærekraftsmål 2).
Prejoice Sikayuni viser fram avlingen sin. Prejoice har vært delaktig i Response Networks idrettsprogram og deres småskala landbruksprogram for unge jenter. Foto: Norad
På den globale arenaen kan integrering av bærekraftstandarder i industrien ha ringvirkninger, og bidra til bærekraftige produksjons- og forbruksstandarder i andre bransjer (bærekraftsmål 12). Her har idretten et særskilt ansvar for å gjøre gode aktsomhetsvurderinger og respektere de internasjonale retningslinjene for et ansvarlig næringsliv som foreligger.
Klima og miljø
Idrett kan også spille en viktig rolle i å støtte miljødimensjonen til bærekraftsmålene gjennom sin brede sosiale plattform ved å øke bevisstheten og påvirke holdninger til miljøspørsmål (bærekraftsmål 13, 14 og 15). Prosjekter viser hvordan fans er mottakelige for miljøtiltak, justerer atferden ikke bare under sportsbegivenheter, men i hverdagen og blir talspersoner i egne lokalsamfunn. Dette er et av hovedelementene i det nye prosjektet Football for the goals, hvor Norges Fotballforbund sammen med andre partnere har en nøkkelrolle både nasjonalt, men og i det globale Sør.
På den andre siden vet vi at idretten også bidrar til miljøutfordringer, inkludert klimaendringer. Slike utfordringer må håndteres for å unngå risikoen for å undergrave tilliten til idretten som en viktig aktør i implementeringen av 2030-agendaen. Dette krever reell handling fra idretten selv, vilje og forpliktelse fra regjeringer og andre samarbeidspartnere til å jobbe sammen med idretten for å fremme grønn og bærekraftig utvikling og fred (bærekraftsmål 17).
«Sport has the power to change the world. It has the power to inspire. It has the power to unite people in a way that little else does. It speaks to youth in a language they understand», sa Nelson Mandela under en tale i 2020. Gjennom partnerskap med blant andre Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), Sparebankstiftelsen DNB og FN-systemet jobber norsk idrett på mange arenaer både nasjonalt og globalt. Bærekraftig utvikling handler om hele spennet fra det lokale til det globale. Skal idretten utnytte potensialet Nelson Mandela skisserte, så er partnerskap den viktigste byggesteinen og nøkkelen til suksess.