Hovedbudskapet til idrettspresident Zaineb-Al Samarai var tydelig. Det må være mulig å kombinere høyere utdanning med et liv som toppidrettsutøver. Med på møte var også toppidrettssjef Tore Øvrebø, president i Norges friidrettsforbund Anne Farseth, leder av utøverkomiteen Magnus Nedregotten og Jørgen Sundt fra Norges idrettsforbund.
Olympiatoppen har i dag samarbeidsavtaler med 20 universiteter og høyskoler. Likevel er det mange idrettsutøvere som har utfordringer med å kombinere høyere utdanning og idrett.
- Spesielt i utdanningsløp med krav til obligatoriske aktiviteter og praksis blir det vanskelig for de som satser på toppidrett. Det er store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene og mellom fakultetene på samme utdanningsinstitusjon, og hvor flinke de er til å tilrettelegge for eksempel praksis, kunne toppidrettssjef Tore Øvrebø fortelle statsråden.
Mange toppidrettsutøvere er avhengig av å studere, eller jobbe for å finansiere sin aktive idrettskarriere. Nedregotten poengterte at manglende fleksibilitet i realiteten gir utøverne to alternativer. Enten droppe å studere og jobbe ved siden av idretten, eller slutte med idrett.
- Vi ønsker at utøverne som ønsker det, skal kunne ta utdanning. Det gir de noe å falle tilbake på når karrieren er over. Det er bra for den enkelte utøver, og bra for staten, poengterte Nedregotten.
Viktige saker
Siden Borch har en sentral rolle i regjeringen og Senterpartiet, tok idrettspresidenten også opp andre viktige saker for idretten som regelstyrt momskompensasjon og justering for pris og lønnsvekst.
- Noe av det viktigste politikere og myndigheter kan gjøre, er å bidra til økonomisk forutsigbarhet for idrett og frivillighet. Rettighetsfesting av momskompensasjonen er et viktig tiltak som vil ha stor betydning for idretten, fordi det bidrar til trygge rammer og lavere kostnader for idrettslagene, understreket idrettspresident Zaineb Al-Samarai, før hun fortsetter
- Mange idrettslag har ikke økt avgiftene sine de tre siste årene, men som resten av samfunnet merker vi de økte prisene. Dersom idretten og frivilligheten ikke blir kompensert for pris- og lønnsvekst, har vi i realiteten to valg: Redusere driften og dermed også aktivitetstilbudet, eller prøve å hente inn de tapte inntektene ved å øke deltakeravgiften. Det er løsninger vi ikke ønsker, mener Al-Samarai.
Barrierer, utfordringer og løsninger
Anne Farseth fra friidrettsforbundet tok opp at det finnes flere barrierer for idrettsdeltakelse i dag som økonomi, frivillige som må bruke tiden på å skrive søknader og rapportere, og manglende aktivitetshjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelser over 26 år.
- Men den største er mangelen på anlegg. Uten nok anlegg kan ikke alle være med. Så vi ønsker at idrettslagene og kommunene får bedre rammevilkår til å bygge anlegg, også skal vi i idretten fylle anleggene med aktivitet, sa Farseth.
På vegne av studentidrettsforbundet (NSI) tok NIF også opp at studentidrettslag over hele landet må si nei til å ta inn flere medlemmer på grunn av mangel på anlegg. Mange nye campusprosjekter mangler idrettsanlegg, eller er underdimensjonert for studentmassen.