Når snøen uteblir fordi klimaet endrer seg, da sliter idretten. Men idretten har også noe klimasaken trenger: mange folk som kan gjøre en forskjell. Og vi kan begynne med energismarte idrettsanlegg.
Anleggene skal vi komme tilbake til. Men først: Snart kommer vinteren! Fra grasrot til topp, vi er mange som gleder oss til vinteridrettens små og store eventyr. Noen skal på barneskirenn og skitrening i det lokale idrettslaget. Noen trener til eller skal være tilskuere på Holmenkollstafett og internasjonale konkurranser. Andre igjen skal ut i skiløypa og i utforbakken som støtteapparat og frivillig.
Norske utøvere er uslåelige i skisporet, og det er én viktig forklaring på det: breddeidretten. Når så mange kan bli så gode, er det uløselig knyttet sammen med mulighetene så mange barn og unge har til vinterlek der de bor.
Men mange lurer på det samme nå. Kommer snøen i tide? Blir det nok snø i år? Må det lokale skianlegget lage snø, og må skirennet flyttes? År for år har vintrene krympet. Stadig oftere må små og store idrettslag avlyse arrangementer eller kjøre snø til arrangementer med lastebil fordi den ikke har kommet av seg selv.
Klimaendringene har skylda. Hvis klimagassutslippene fortsetter slik som i dag, må vi forvente betydelig kortere vintre fremover, ifølge klimaforskerne. Vinteren har allerede blitt kortere de siste 30 årene. Oslo har mistet 21 vinterdager, Tromsø har mistet 17, Bergen 7 og Trondheim har mistet 15 vinterdager, definert som dager med temperaturer under null grader. I 2050 må vi forvente enda mindre snø og enda fattigere vintre. Hvis ikke vi klarer å snu.
Vi vet hva vi må gjøre. Klimarapportene som dokumenterer alvoret og beskriver løsningene, er mange nok til å følge hele femmila, minst. De sier det samme: Det er alvorlig nå, men det er fortsatt mulig å snu utviklingen.
Klimaløsningene finnes. Vi må bort fra fossil energi, over på fornybar. Biler, busser og lastebiler må gå på strøm, og gradvis må skip og fly også bort fra forbrenningsmotor. Vi må gjenbruke og resirkulere materialer, og bygge og restaurere på helt andre måter. Vi må verne om natur og ta mye bedre vare på naturens egne karbonlagre, på biologisk mangfold og på matjord. Men selv om vi vet hva vi burde foreta oss, gjør vi alle fortsatt altfor lite.
Idretten rammes av klimaproblemet, men idretten står også selv for en betydelig miljøpåvirkning som vi må ta innover oss. Men det nytter lite å peke på enkeltutøverne, på frivilligheten og på idrettslag med svak økonomi, og kreve at de skal løse klimakrisen hver for seg. Selvsagt må vi alle bidra der vi kan. Velge kortere og utslippsfrie reiser. Gjenbruke mer, velge miljøvennlig i hver sving. Men vi trenger mer. Heldigvis har idretten en større kraft. Og det er nå vi kommer til energismarte idrettsanlegg. For hvis vi skal klare å kutte utslipp, trenger vi mer fornybar strøm. Da må vi bruke den vi har smartere, og produsere mer.
Norges Idrettsforbund og Miljøstiftelsen ZERO samarbeider nå om et prosjekt som skal skape klimahandling i små og store idrettslag over hele landet. Og den gode nyheten er dette: Det som er bra for klima, er ofte bra for klubbenes økonomi også. Smarte energiløsninger med solceller på tak, lagring og effektivisering av energibruken, kan få ned strømkostnadene i hardt pressede klubber. Skal vi klare det, trenger vi både å vite hvilke løsninger som trengs, noen som leverer dem, og finansiering av nye investeringer som vil lønne seg over tid. Derfor skal vi ha både myndigheter, kraftselskaper og finansinstitusjoner med på laget.
I Enovas ordninger er det en stor barriere for idrettslag å både måtte ha energimerking før de kan søke om støtte til et tiltak, og ha gjort større kartlegginger. I tillegg vet ikke idrettslagene hvor stor potten i dagens ordninger er, eller hvor lenge de vil vare. Frivilligheten har helt andre forutsetninger enn profesjonelle aktører og bør derfor ha en egen målrettet ordning.
Det handler ikke om å drive mindre idrett eller å betale mer. Tvert imot. Det handler om å gjøre ting på nye måter, ofte mye bedre. Men det krever at vi tenker nytt, og at flere løfter sammen.
Energismarte idrettsanlegg er bra i seg selv. Men det er bare begynnelsen. Med dette prosjektet håper vi å vise frem kraften av de mange. Over hele landet er nesten to millioner mennesker registrert som medlemmer i et idrettslag. Det er mennesker som brenner for fellesskap, som jobber timevis på dugnad og som aldri gir seg. Det er to millioner gode krefter klimasaken trenger.
Kronikken er publisert i VG i dag.