2. mai hadde Aftenposten en leder med en oppfordring om å gjøre mer på dette området. Det skal vi, og det gjør vi. Det er gledelig at 93 prosent av alle barn og unge er med i idretten i løpet av livet. Det betyr at idretten speiler samfunnet, men dessverre betyr det at noen får det vanskelig med å være med på grunn av økonomi. Økte kostnader og dårligere privatøkonomi forsterker økonomi som barriere for idrettsdeltakelse. Det utfordrer vår visjon om å skape idrettsglede for alle.
Nettopp derfor jobber vi hardt for å holde kostnadene nede. Det er idrettens egen, alvorlige utfordring. Det er ingen som kjenner mer på konsekvensene av at barn uteblir fra idretten enn barna, foresatte og idretten selv.
Men politikerne må også erkjenne at det finnes kostnadsdriverne som idrettslagene ikke kan gjøre noe med. Leie, drift eller bygging av idrettsanlegg, koster mye for idrettslagene. Økende kostnader i samfunnet er ikke et problem idretten kan løse. Vi har spilt inn til myndighetene hvordan de kan gjøre det enklere og billigere for idrettslagene, slik at inngangsbilletten til idretten blir lavere.
Spillemidlene til idrett går først og fremst til å stimulere anleggsbygging og til å skape idrettsaktivitet i 9500 idrettslag. Idrettskretsene og idrettsrådene veileder idrettslag, driver utdanningstiltak, og bidrar til å bedre rammebetingelsene for idretten lokalt og regionalt. Særforbundene tar på sin side et enormt ansvar for utvikling av egen idrett både i topp og bredde.
NIF sentralt samordner en rekke oppgaver på vegne av særforbundene og idrettskretsene. Kontakt med statlige organer og politikere på nasjonalt nivå er avgjørende for å skape bedre rammebetingelser.
På den måten kan idrettslagene bruke sine ressurser på å skape aktivitet. Sammen kan vi sørge for at økonomi ikke blir en barriere for idrettsdeltakelse – ikke for noen.
I den nyeste episoden av podcasten for hele norsk idrett, «Idretten vil» snakker forbrukerøkonom Silje Sandmæl om økonomiske barrierer i idretten.