Berit Kjøll under åpningstalen til Ledersamlingen på Gardermoen. Foto: Geir Owe Fredheim
Berit Kjøll under åpningstalen til Ledersamlingen på Gardermoen. Foto: Geir Owe Fredheim

Idrettspresidentens tale til Ledersamlingen

Norges idrettsforbund avholder Ledersamling for særforbund og idrettskretser på Gardermoen 18. og 19. november. Idrettspresident Berit Kjøll holdt en åpningstale som kan leses i sin helhet her.

Kjære alle idrettsvenner

Vi møtes her i dag med et bakteppe av et spesielt alvor. I går var jeg i begravelse for Dag Kaas, en person som har betydd svært mye for svært mange – meg inkludert – og som tilknyttet Olympiatoppen og flere deler av idretten, har påvirket norsk toppidrett i stort monn. – Vi må være en trenende organisasjon, sa han.

Hans brå bortgang preger meg og helt sikkert mange med meg. Jeg vil lyse fred over hans minne.

I disse dagene skal vi diskutere norsk idrett inn i fremtiden.  Det er det aller viktigste vi gjør. I tillegg er det en stor glede å være samlet her igjen.

Innimellom føler jeg at de siste årene har gitt i overkant mange akutte utfordringer, som har preget arbeidet vårt og tatt vel mye av oppmerksomheten og ressursene våre – ressurser og oppmerksomhet som vi aller helst skulle brukt på å skape enda mer aktivitet.

Pandemi og strømpriser

Jobben med å sikre kompensasjonsordninger og stimuleringsordninger, strømstøtte-tiltak og jobben med å overbevise myndigheter om viktigheten av idrett, og av å holde idretten åpen så mye som mulig, og så godt som mulig innenfor smittevernhensyn, har virkelig tatt mye tid. Det har også tatt tid vekk fra å tenke langt fremover.  

Vi har også naturligvis arbeidet godt med de lengre perspektivene gjennom de siste årene. Prioriteringene gitt i Idretten vil er blitt fulgt opp, og det samme er gjort for alt som skal leveres til Idrettstinget i 2023.

Men nå skal vi sette søkelyset på fremtiden, på de lange linjene. Vi kommer ikke dit vi vil, om vi ikke vet hvor vi står nå, og fra hvilket ståsted vi skal lage planene fremover sammen.

Og, dere, det er et dystrere bakteppe enn jeg hadde håpet på. En kombinasjon av vanskeligere tider og effektene av koronapandemien som aldri ser ut til å ta slutt, gjør at det er nødvendig å stoppe opp litt.

På vei tilbake- men det går sent!

Men det er som noen sier, det er bare den som har begge beina på jorda som står stille, så vi nøyer oss med én fot i bakken.

  • Medlemstall og aktivitetstall er heldigvis på vei tilbake etter nedstengningen, men vi trenger fortsatt å beholde et sterkt og skarpt søkelys på selve idrettsaktiviteten og spesielt på deltakelsen i idrett blant ungdom.
  • Frivilligheten tar seg også gradvis opp igjen, men det virker som om det er færre som har lyst til å ta på seg oppgaver som ikke er tydelig tidsavgrenset eller direkte opp mot selve idretten. Det kan, med andre ord, se ut som om det blir færre ildsjeler, færre kasserere og færre sekretærer samtidig som vi klarer å ha frivillige rundt idrettsaktivitetene. Jeg vet at mange gode krefter i og utenfor idretten nå jobber for å understøtte frivillighet på en best mulig måte. Og det kan trengs, for uten at vi klarer å få med oss frivillige i hele idretten – endrer selve forutsetningene våre seg også.  Dette er veldig alvorlig.
  • Norsk idrett med sine 1,9 millioner medlemskap og 9500 idrettslag i hver krik og krok i hele landet, har en unik mulighet til å lede utviklingen i å bekjempe sosial ulikhet, jobbe for mangfoldig deltakelse både når det gjelder personer med funksjonsnedsettelser og personer med minoritetsbakgrunn, og på kjønnsbalanse i alle funksjoner. Vi vil ha én idrett – like muligheter.
  • Det er dessverre et faktum at levekostnadene øker for alle; bolig, strøm og mat er dyrere. Forskjellene mellom fattig og rik øker. Det blir relativt sett dyrere å være med i idrettslagene.

Visjonen «idrettsglede for alle» forplikter

Vår visjon, Idrettsglede for alle, forplikter! Vi må snu hver stein, se på alle muligheter for å redusere kostnadene ved idrettsdeltakelse.  Vi har som idrettsorganisasjon, en åpenbar forpliktelse for å se på de kostnadene vi påfører familier. Vi må samtidig fortsette å arbeide for at rammevilkårene for idrettslagene blir best mulig. Myndighetene må også legge til rette for på best mulig måte, å understøtte både våre organisasjonsledd og personer som trenger særskilt støtte for å kunne delta i idrett.

Gleden hos meg var stor, da jeg for to uker siden hørte statsråd Anette Trettebergstuen si at hun jobber hardt inn mot kommunalministeren for å få på plass en ordning med ett kjent og kommunisert kontaktpunkt i hver kommune og en sum penger gjort tilgjengelig for umiddelbart å fange opp behovene som frivillige organisasjoner har når det gjelder å hindre at noen barn og unge faller utenfor av økonomiske årsaker. En slik ordning er noe vi har tatt til orde for i lengre tid. Dette var positivt.

Fritidserklæringen – Mer enn bare ord?

Det er viktig hele tiden å minne myndighetene på Fritidserklæringen som slår fast at alle barn og ungdom skal ha rett til gratis å delta på minst én fritidsaktivitet. Den er nå blitt fornyet. Seks ministre og statsministeren har skrevet under – det forplikter både dem og oss.  Det forplikter oss alle.

Jeg skal nå ha et nytt møte med barne- og familieministeren og ønsker å høre om hvordan vi sammen kan levere på dette. Vi må gå enda høyere på banen for å sikre en enda tyngre reell handling bak ordene i Fritidserklæringen.

Jeg opplever at bevisstheten om å hindre at økonomi skal bli en barriere for deltakelse, og om nødvendigheten av å styrke rammebetingelsene for idrettslagene er blitt forsterket både i idretten og hos myndighetene, men også hos våre samarbeidspartnere og i næringsliv og organisasjonsliv ellers. Vi har et godt grunnlag for å kunne samarbeide om noen større, felles mål.

Ja, dere, selv om krise kanskje er blitt den nye normalen og selv om det er noen store utfordringer, vet vi at vi er på rett vei.

  • Kompensasjonsordningene hjalp oss gjennom pandemien.
  • Vi vet at strømstøtten kanskje ikke er perfekt – men vi har sammen fått til endringer, og vi jobber fortsatt med å forbedre ordningen.
  • Medlemmene er sakte på vei tilbake.
  • Vi har fått på plass et felles varslingssystem for hele norsk idrett og vår egen håndtering av politiattestordningen er i ferd med å lande som heldigital. Begge deler er viktige skritt mot en enda bedre og enda tryggere idrett for alle.
  • Paraidrettssenteret i Trøndelag fungerer, toppidrettsutøverne våre presterer stadig i verdenstoppen og alle dere organisasjoner presterer og leverer bedre og mer idrett, enn noensinne.

 

Idrettens betydning for samfunnet er anerkjent

Og det er derfor vi er her – alle sammen – fordi vi liker idrett og tror på den. Vi tror på verdien idretten har for oss alle i Norge. Vi tror på samspillet mellom samfunnet og idretten. Vi vet at idrett spiller en stor rolle i mange menneskers liv, og derfor i å bygge gode samfunn.

Jeg tror at myndighetene etter pandemien har fått en økt forståelse for viktigheten av idrett, og av å anerkjenne idretten som en autonom og sterk folkebevegelse – ikke bare som et instrument for myndighetene. Dette får jeg stadig bekreftet i mine hyppige møter med politikere både nasjonalt og lokalt.

Det er vår organisasjon som skaper forutsetninger for et liv i idretten, for gleden ved idrett, for idrettens fellesskap og for grunnlaget for livslang idrettsglede.  Av det blir det folkehelse, av det blir det aktive lokalsamfunn, av det blir det en fortsatt levedyktig og vital idrettsbevegelse.

Viktige saker til diskusjon på ledersamlingen

I det lange løp skal vi på denne samlingen få være med på å diskutere og prioritere innholdet i Idretten vil mot 2027– idrettens program for de neste årene.  Samtidig skal vi snakke om hva vi vil skal prege idretten fremover ved å diskutere verdier – verdier som kan oversettes til konkret handling og som vil være med på å gjøre oss til den organisasjonen vi ønsker å være.

Men før det er det lokalvalg om bare 300 dager.  Der har idrettsstyret gått inn for at vi skal konsentrere oss om å løfte frem tre hovedområder; idrettsaktiviteten, organisasjonen og frivilligheten. 

Jeg skal trekke frem noen saker som jeg tror blir helt vesentlige for oss – og for myndighetene – å løse i de nærmeste årene.

  1. Vi må finne, beholde og utvikle utøvere – alle utøvere.
  2. Vi må finne ut hvorfor ungdom faller fra idretten i større grad enn før, og hva vi skal gjøre med det.
  3. Idretten i Norge skal være tilgjengelig for absolutt alle og absolutt alle bør få et bredere og bedre tilbud. Vi må oppfylle vår egen forpliktelse og skape én idrett – like muligheter.
  4. Vi aksepterer ikke, vi kan ikke, la foresattes eller egen lommebok avgjøre idrettsdeltakelsen noe sted i norsk idrett.
  5. Vi ønsker toppidrett. Hvis Norge ønsker det samme, må rammevilkårene for toppidrettsutøvere som ikke er finansiert gjennom samarbeid med næringslivet, bli mye bedre.
  6. Myndighetene må understøtte frivillighet – og de frivillige organisasjonene – på en enda bedre måte.
  7. Det må bygges flere og bedre anlegg, og anleggene må være tilgjengelige, i stand og kunne brukes i langt større grad enn nå.
  8. Jeg ser frem imot resultatet av den landsomfattende runden som departementet nå gjennomfører for å kartlegge idrettens anleggsbehov i et lengre perspektiv. Takk til dere som har bidratt til å legge til rette for disse besøkene. Jeg er sikker på at de kommer til å være nyttige – for flere enn oss.

Jeg har store forventninger til denne samlingen og husker med glede tilbake på tilsvarende samling i fjor. Grunnlaget for utvikling legges i nettverket vi har her og andre steder i norsk idrett. Derfor er disse samlingene viktige. 

Vi vet jo alle at mennesker som kjenner hverandre og er trygge på hverandre, har et bedre grunnlag for samarbeid enn om man er fremmede for hverandre.

Husk, dette er en ledersamling og kommer til å kreve deltakelse, engasjement og samarbeid. Jeg er overbevist om at idretten over hele landet blir påvirket av det vi her får til her.

I idretten gjelder det å sette tydelige mål og å trene målrettet for å nå dem.

Jeg ønsker dere en god og utbytterik samling – alle sammen.