- Det er kanskje ikke alltid helt riktig å snakke om én idrett, men når det gjelder rammebetingelser og når det gjelder det vi virkelig trenger fra myndighetene – da er vi svært enige og svært samlet, sa idrettspresident Berit Kjøll, som understreket at idrettsbevegelsen og lokalpolitikerne stort sett har sammenfallende interesser.
- Vis meg den politikeren som ikke vil at samfunnet skal være fritt for diskriminering og utelukkelse – og vis meg den politikeren som ikke vil juble høyt for gode fellesskap som motvirker ensomhet og som gir god og livslang folkehelse gjennom livslang idrett. Vi kan snakke til politikerne, fordi vi snakker samme språk, understreket Kjøll.
- Alle ønsker gode lokalsamfunn, et organisasjonsliv som samler, og lokalmiljø der det er godt å leve og trygt å være, sa hun.
Idrettspresidenten viste til den betydelige mobiliseringskraften som representerte idrettsorganisasjonen med sine 55 særforbund, 11 idrettskretser, idrettsråd i nærsagt alle kommuner og ca 9500 idrettslag.
Idrettsstyret har prioritert de viktigste valgkampsakene frem til kommunestyre- og fylkestingvalget i 2023.
Anlegg
Kjøll var tydelig på at det må bygges flere og bedre anlegg og at anlegg ikke bare skal være en lekeplass for aktiv idrett. Anlegg er like mye en møteplass for et aktivt lokalsamfunn og de må jevnlig oppgraderes og rehabiliteres og gjøres tilgjengelige for alle.
Aktivitet
For å stimulere til mer aktivitet handler det både om å finne, beholde og utvikle utøvere. Det gjelder utøvere som er med i idrett for å leke og treffe venner, det gjelder utøvere som er med i idrett for å holde seg i form, det gjelder utøvere med funksjonsnedsettelser eller utviklingshemming og det gjelder utøvere som er i idretten med mål om å bli aller best i verden, fortalte Kjøll.
Idrettspresidenten benyttet anledningen til å slå et ekstra slag for ungdommen.
- Vi må klare å beholde ungdom i idretten bare litt lenger. Barn og ungdom som er idrettsaktive, forblir aktive lenger og ofte hele livet. For en samfunnsgevinst det ville vært om idrettslagene greide å beholde ungdommene bare ett år lengre før de ble borte – og det må da være mulig, sa Kjøll.
Bedre rammebetingelser for å kunne satse på idretter som ikke er like markedsmessig interessant ble også understreket.
- Vi må jobbe for ordninger som gjør at det er mulig å kunne realisere drømmen din uavhengig av idrett. Drømmen om OL-gull er lik om den eies av en roer eller en langrennsløper. Hvis Norge vil toppidrett, må vi tenke livsforutsetninger individuelt og i organisasjonen også for de økonomisk mindre interessante idrettene, sa Kjøll.
Frivillighet
For idrettsaktivitet og for medlemskap – og for frivillighet – har koronapandemien gjort det vanskeligere for idrettslagene. Når det gjelder å rekruttere og beholde frivillige er norsk idrett opptatt av at myndighetene må understøtte selve frivilligheten og de frivillige organisasjonene på en enda bedre måte enn tidligere. Det inkluderer muligheten til å ansette flere og som bidra til å legge bedre til rette for å skape enda mer frivillighet.
- Vi må jobbe for at det ikke skal være tykkelsen på lommeboka som avgjør om det blir deltakelse i idrett eller ikke. Da er frivilligheten i idrettslagene viktig. I tillegg gir du som frivillig av din tid – ikke din lommebok. Derfor er understøttelse av frivillighet med på å jevne ut sosiale forskjeller og med på å skape aktive, inkluderende lokalsamfunn, påpekte idrettspresidenten.
- Vi tror på samspillet mellom samfunnet og idretten. Idretten må ha trygge og forutsigbare rammer slik at vi kan rekruttere aktive, flere medlemmer og flere frivillige til lagene. Da bygger vi gode samfunn, og da skaper vi idrettsglede for alle, avsluttet hun.
Etter idrettspresidentens innledning holdt generalsekretær Nils Einar Aas en presentasjon av den nasjonale anleggsutviklingen. Det ble også en god diskusjon i grupper hvor delegatene diskurte hva de selv kunne bidra med for å løfte frem idrettens valgkampsaker i året som kommer.