Norges idrettsforbund frykter at mange anlegg vil bli stengt som en følge av de høye strømprisene.
Norges idrettsforbund frykter at mange anlegg vil bli stengt som en følge av de høye strømprisene. Foto: NTB

Sterkt behov for en styrket strømstøtteordning

Norges idrettsforbund er svært bekymret for at den foreslåtte strømstøtteordningen ikke er tilstrekkelig for å holde idrettsaktiviteten i gang fremover – og peker hovedsakelig på tre forhold.

I dag har Norges idrettsforbund, ved idrettspresident Berit Kjøll og generalsekretær Nils Einar Aas, sendt et nytt brev til regjeringen og Stortinget. Her ber Idrettsforbundet om en ytterligere styrket strømstøtteordning. Bakgrunnen er at strømstøtteordningen viser seg ikke å være tilstrekkelig for at alle idrettsanlegg kan holde driften i gang.

Les hele brevet her.

NIF frykter at mange anlegg vil bli stengt, og enkelte idretter kan bli rammet svært hardt. Det er tre hovedårsaker til dette:

  • Ordningen gir ikke full merverdiavgiftskompensasjon for frivillighetens strømkostnader. Ordningen kompenserer kun en del av merverdiavgiften.
  • Idretten har et avvikende forbruksmønster sammenliknet med beregningen som ligger til grunn for strømstøtteordningen. Mange idrettsanlegg, som for eksempel lysløyper, bruker strøm kun i de deler av døgnet hvor prisen generelt er høyest.
  • Utformingen av ordningen fører til store likviditetsutfordringer for idrettslagene fordi strømstøtten utbetales kvartalsvis, flere måneder etter at strømregningene har forfalt.

– Det ligger an til at frivilligheten vil få en vesentlig dårligere ordning enn husholdningene, og en langt mindre effektiv ordning enn de som har virket ved lavere strømpriser. Dette skyldes at kompensasjonen for merverdiavgift beregnes forskjellig i de to ordningene. Ved priser opp til rundt 2,00 kr/kWt er forskjellene relativt små, men med dagens høye priser blir forskjellene svært store, sier generalsekretær Nils Einar Aas.

Avvikende forbruksmønster
Vista Analyse har på vegne av NIF beregnet frivillighetens og husholdningenes kostnader ved et forbruk på 5 000 kWt og en strømpris (eks. mva.) på henholdsvis 3,00 kroner/kWt, 4,00 kroner/kWt og 5,00 kroner/kWt. Beregningene viser at idrettens kostnader er henholdsvis 19, 27 og 33 prosent høyere enn husholdningenes.

– Det betyr i praksis at ved et strømforbruk på for eksempel 100 000 kWt og en strømpris på 5,00 kroner/kWt vil frivillighetens kostnader være 46 750 kroner høyere enn de ville vært dersom vi hadde hatt samme merverdiavgiftskompensasjon som husholdningene. Dette er neppe en tilsiktet effekt, og bør endres nå når reglene skal justeres, sier Aas.

Han legger til at strømforbruket på idrettsanleggene varier en del fra et gjennomsnittlig forbruksmønster.

– Mye av aktiviteten foregår om ettermiddagen og kvelden. Eksempelvis er lyset i lysløypene gjerne på når strømprisen er på sitt høyeste. En annen viktig forskjell fra husholdningenes ordning er at husholdningens kompensasjon trekkes fra på aktuell strømregning, mens frivilligheten må søke om kompensasjon kvartalsvis og i ettertid. Dette gir frivilligheten en stor likviditetsutfordring. Mange lag og foreninger har nå etter ett år med uvanlig høye strømpriser små reserver som kan brukes til dette, sier Aas og legger til at gass også må inn i kompensasjonsordningen.