Malin Øiseth, tidligere styremedlem i Norges Fotballforbund, fronter #GNIST-kampanjen i norsk idrett. Nå viser tall fra norsk idrett at andelen kvinner i lederposisjoner øker kraftig.
Malin Øiseth, tidligere styremedlem i Norges Fotballforbund, fronter #GNIST-kampanjen i norsk idrett. Nå viser tall fra norsk idrett at andelen kvinner i lederposisjoner øker kraftig.

Historisk høy kvinneandel i norsk idrett

Andelen kvinnelige presidenter i særforbundene og kretsledere er nær tredoblet de tre siste årene.

Høsten 2020 vedtok idrettsstyret at andelen kvinnelige ledere i norsk idrett må økes betraktelig fra 13 til 40 prosent innen idrettstinget 2023.

Sterk vekst
En rekke tiltak er satt i gang av Idrettsforbundet, og det har gitt resultater og en historisk høy kvinneandel. I 2019 var det ingen kvinnelige kretsledere her i landet. I dag er fire av 11 kretsledere kvinner, og idrettskretsene har gått fra null til 36 prosent.

Antall kvinnelige presidenter er doblet fra sju i 2019 til 14 i år, en økning fra drøyt 12 til 25 prosent.

Totalt har kretsene og særforbundene en andel på 27 prosent kvinnelige ledere. Det er nær en tredobling på tre år og dermed er norsk idrett på god vei mot målet om 40 prosent kvinneandel.

- Vi trenger kjønnsbalanse i idretten for å skape best mulig aktivitet, trygghet og idrettsglede for alle. Det er veldig gledelig å se en markant økning av kvinnelige ledere i idretten fordi dette har vært en hovedambisjon for idrettsstyret. Vi er ikke i mål, og sammen med idrettslag, særforbund og idrettskretser skal vi fortsette arbeidet for å øke andelen, sier idrettspresident Berit Kjøll.

#GNIST i hele landet
Historisk sett har kvinneandelen i lederposisjoner i norsk idrett vært lav, men målrettet arbeid fra Idrettsforbundet og særforbundene har gitt resultater.
Innlandet idrettskrets står bak prosjektet #GNIST. Idrettsforbundet har, i samarbeid med Norsk Tipping, rullet ut #GNIST i hele Idretts-Norge med mål om å rekruttere flere kvinner i leder- og trenerposisjoner.

- Det er umoderne å ikke tenke på kjønnsbalanse i idretten, og vi merker en større bevissthet etter å ha innført en rekke tiltak for å bidra til flere kvinnelige ledere, sier Dagfrid Forberg, leder for breddeidrett, organisasjon og utvikling i Norges idrettsforbund.
Det er laget en egen verktøykasse som inneholder nyttige redskap og anbefalinger for idrettslag som skal rekruttere kvinner inn i leder- og trenerverv.

Les mer om #GNIST her!

Mange tiltak
Idrettsforbundet har avholdt møter med valgkomiteene og bevisstgjort valgkomitélederne om viktigheten av å nominere flere kvinner til ledende styreverv i idrettens sentrale organisasjoner.
En egen arbeidsgruppe under ledelse av idrettsstyremedlem Elisabeth Faret har jobbet målbevisst og systematisk med temaet ut mot særforbund og idrettskretser.

Det er også avholdt en rekke fagseminarer, og Idrettsforbundet er sammen med flere særforbund med i prosjektet «Like Muligheter» som jobber for likestilling i idretten.

Her er tallene som viser antall kvinnelige presidenter i særforbundene og kvinnelige styreledere i idrettskretsene fra 2019 og fram til i dag:

2019
IK: 0 kvinner, 11 menn
SF: 7 kvinner (12,7 prosent), 48 menn (87,3 prosent)
Total kvinneandel: 10,6 prosent

2020
IK: 2 kvinner (18,2 prosent), 9 menn (81,8 prosent)
SF: 8 kvinner (14,5 prosent), 47 menn (85,5 prosent)
Total kvinneandel: 15,2 prosent

2021
IK: 2 kvinner (18,2 prosent), 9 menn (81,8 prosent)
SF: 11 kvinner (20 prosent), 44 menn (80 prosent)
Total kvinneandel: 19,7 prosent

2022 (per 30.6)
IK: 4 kvinner (36,3 prosent), 7 menn (63,7 prosent)
SF: 14 kvinner (25,5 prosent), 41 menn (74,5 prosent)
Total kvinneandel: 27,2 prosent