IOC har fullstendig endret måten de tildeler fremtidige OL og Paralympics på. Bærekraft, gjenbruk, mindre kostnader for søkerbyene er målet til IOC . Foto: IOC
IOC har fullstendig endret måten de tildeler fremtidige OL og Paralympics på. Bærekraft, gjenbruk, mindre kostnader for søkerbyene er målet til IOC . Foto: IOC

Uforpliktende å gå i dialog med IOC om et fremtidig OL og Paralympics

Den olympiske reformprosessen «Agenda 2020» har snudd opp ned på hele prosessen for hvordan land får tildelt OL og Paralympics. - I dag er det både uforpliktende og kostnadsfritt å gå i dialog med IOC om mulighetene for å arrangere et OL, sier IOC-medlem Kristin Kloster Aasen.

Under Norges idrettsforbund ledersamling på Gardermoen 15. oktober fortalte Kloster Aasen om det olympiske reformprogrammet til et samlet lederkorps i norsk idrett. Bakgrunnen er at norsk idrett på Idrettstinget i 2019 vedtok å utrede om det er vilje, i første omgang internt i idretten, til å arrangere OL og Paralympics på norsk jord. Skulle denne viljen være til stede, vil neste steg være å gjøre en sondering med det politiske Norge.

- Skal lederne i norsk idrett vurdere et fremtidig OL og Paralympics så er det svært viktig at de kjenner til de nye tildelingsprosessene. For alt er fullstendig endret, til det bedre, sammenlignet med hvordan det var for 10 år siden, sier Kloster Aasen.

- Hva kan du si om måten OL ble tildelt på tidligere?
- Denne gamle søknadsprosessen om å få tildelt OL skapte mange tapere og det kostet veldig mye penger. Det ga Den olympiske bevegelsen og IOC en betydelig omdømmeutfordring. Vi kunne rett og slett ikke fortsette på denne måten i en tid hvor kravet til bærekraft og reduserte kostnader ble stadig sterkere, forteller Kristin Kloster Aasen, som inntil nylig også ledet IOCs Future Host Commission for Summer Olympic Games.

Kommisjonen er ansvarlig for å utrede og anbefale kandidater som ønsker fremtidig vertskapsansvar for sommer-OL/PL.

Krevende og kostbart
Det som tidligere har gjort OL-prosessen krevende og kostbart, også for Norge som søkte om vinter-OL i både 2014, 2018 og 2022, var blant annet en svært kostnadskrevende søknadsprosess. Da Norge søkte om OL i Oslo 2022 var mange kritiske til at det var brukt betydelige offentlige midler, blant annet på konsulentbruk, i konkurransen om å få tildelt lekene. Idretten satt også igjen med en stor regning etter at Høyres stortingsgruppe anbefalte regjeringen å ikke gå videre med den norske OL-søknaden.

Flere andre land i Europa, gjennom ulike folkeavstemninger, valgte også å takke nei til å arrangere OL. Særlig i søknadsprosessen opp mot OL i 2022 var det mange nasjoner som takket nei.

Tiden for nytekning i IOC var høyaktuell.

Agenda 2020
Løsningen ble «Olympic Agenda 2020» og ikke minst «New Norm 2018» som beskriver IOCs nye anbefalinger om hvordan tildelinger av OL og Paralympics skal foregå. IOCs mål var å utforme søknadsprosessen som en invitasjon, redusere søknadskostnadene og gjennomføringskostnadene og inkludere bærekraftshensyn i all planlegging og gjennomføring.

I 2019 ble det nedsatt to kommisjoner i IOC, én for vinter-OL og én for sommer-OL, som er ansvarlig for dialogen med nasjoner som er interessert i å arrangere OL. Førende elementer i dialogen med interessenter er fleksibilitet i konseptutviklingen, effektivitet, bærekraft og etterbruk.

- Vi ønsker maksimal utnyttelse av eksisterende anlegg og er åpen for geografisk spredning. For å sikre fornuftig etterbruk er det ingen minimumskapasitet på anleggene. Flere idretter kan også utnytte mulighetene for å anvende samme anlegg under lekene, forteller Kloster Aasen.

Saken fortsetter under bildet.
KristinKlosterAasen_foto_Pernille Ingebrigtsen.jpg
IOC-medlem Kristin Kloster Aasen redegjør for tildelingsprosessen for OL og Paralympics på NIFs ledersamling på Gardermoen 15. oktober 2021. Foto: Pernille Ingebrigtsen

Allerede nå ser IOC effekten av nye krav. I OL i Paris 2024 vil 95 prosent av anleggene være eksisterende eller midlertidige. For Milan/Cortina 2026 er tallet 93 prosent, mens det for lekene i Los Angeles i 2028 er hele 100 prosent.

Sterkt reduserte kostnader
Tall fra IOC viser at budsjettene for kandidaturarbeidet nå er over 75 prosent lavere enn de gjennomsnittlige budsjettene for 2018- og 2022-kandidatene.

- Tidligere var det svært begrenset adgang til kontakt med IOC med tanke på utforming av søknadene. Søkerbyene var henvist til å bruke kostnadskrevende konsulenter som hadde varierende innsikt og kompetanse. Nå stiller IOC med over 20 eksperter som bistår konstandsfritt i konseptutviklingen. Dette betyr at IOC bringer erfaringer fra tidligere utredningsprosesser inn i nye prosesser, noe som vil ta ned risikoen for blant annet feilbudsjetteringer på et tidlig tidspunkt.

Syvårs-regelen er borte
Også den såkalte syvårs-regelen er bortfalt. Brisbane, Australia, som skal arrangere sommer-OL i 2032 ble tildelt lekene i juli 2021, hele 11 år før de skal gjennomføre lekene.

- Vi ønsker at arrangørene skal ha den tiden de trenger til å skru sammen konsepter som er tidsriktige for dem det gjelder. Og kommisjonens mandat handler om å ha et helhetlig perspektiv og utnytte de mulighetene som byr seg i en omskiftelig verden.

Arrangørland vil også bli ytterligere målt
Mandatet til de to Future Host kommisjonene inneholder også at man skal vurdere geografiske, klimatiske, økonomiske og sosiale forhold. Fremtidige søkerland blir derfor målt på hvordan de følger opp ulike konvensjonsforpliktelser innen menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, fattigdom, likestilling, klima og miljø.

- Hva er det som skal til for at et arrangørland starter en dialog med IOC om et fremtidig OL?
- Nå er det opp til et lands olympiske komité å starte en dialog med IOC om mulighetene for å arrangere OL. Viktigst av alt er at første del av samtalene både er uforpliktende og tilnærmet kostnadsfri utover det arbeidet som nedlegges fra arrangørinteressenten. Man trenger heller ikke diskutere hvilket år man eventuelt ønsker å arrangere OL, og man kan når som helst trekke seg fra dialogen dersom man ikke ønsker å gå videre.

- Og hva tenker du om et OL i Norge?
- Et mulig OL og Paralympics i Norge må også for oss passe inn i våre strategier og utviklingsplaner. Det vil de sonderinger som skal starte i idretten som oppfølgning av vedtaket på Idrettstinget i 2019 gjøre rede for. Jeg lar det være med det i denne omgang, sier Kristin Kloster Aasen avslutningsvis.